De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/1999-10-01-1069 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
§ 14, § 15 og § 16 oppheves.
Nåværende § 17 og § 18 blir § 14 og § 15 og skal lyde:
§ 14.Dispensasjon
Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
§ 15.Straff
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbart i henhold til matloven § 28.
Nåværende § 19 blir § 16.
Nåværende § 11 – § 16 blir § 9 – § 14.
Rettsakt 2010/46/EU, som endrer direktiv 2003/90/EF og direktiv 2003/91/EF, ble 2. juli 2010 innlemmet i EØS-avtalen vedlegg I kap. III del 1 nr. 14 og 15 med ikrafttredelse 1. mai 2011. EØS-henvisningsfeltet i forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter skal lyde:
Rettsakt 2010/46/EU, som endrer direktiv 2003/90/EF og direktiv 2003/91/EF, ble 2. juli 2010 innlemmet i EØS-avtalen vedlegg I kap. III del 1 nr. 14 og 15 med ikrafttredelse 1. mai 2011. EØS-henvisningsfeltet i forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter skal lyde:
EØS-henvisninger:
EØS-avtalen vedlegg I kap. III del 1 nr. 10 (direktiv 2002/53/EF), nr. 12 (direktiv 2002/55/EF), nr. 14 og 15 (direktiv 2003/90/EF og direktiv 2003/91/EF begge som sist endret ved direktiv 2010/46/EU), og del 2 nr. 18 (forordning (EF) nr. 637/2009) og nr. 52 (direktiv 2008/62/EF).
I forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter gjøres følgende tilføyelser i EØS-henvisningsfeltet:
I forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter gjøres følgende tilføyelser i EØS-henvisningsfeltet:
EØS-henvisningsfeltet skal lyde:
EØS-henvisninger:
EØS-avtalen vedlegg I kap. III del 1 nr. 10 (direktiv 2002/53/EF), nr. 12 (direktiv 2002/55/EF), nr. 14 (direktiv 2003/90/EF som sist endret ved direktiv (EU) 2022/905), nr. 15 (direktiv 2003/91/EF som sist endret ved direktiv (EU) 2022/905) og del 2 nr. 18 (forordning (EF) nr. 637/2009 som sist endret ved forordning (EF) nr. 763/2013), nr. 52 (direktiv 2008/62/EF), nr. 55 (direktiv 2009/145/EF).
I forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter gjøres følgende tilføyelser i EØS-henvisningsfeltet:
I forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter gjøres følgende tilføyelser i EØS-henvisningsfeltet:
EØS-henvisningsfeltet skal lyde:
EØS-henvisninger:
EØS-avtalen vedlegg I kap. III del 1 nr. 10 (direktiv 2002/53/EF), nr. 12 (direktiv 2002/55/EF), nr. 14 (direktiv 2003/90/EF som sist endret ved direktiv (EU) 2023/1438), nr. 15 (direktiv 2003/91/EF som sist endret ved direktiv (EU) 2023/1438) og del 2 nr. 52 (direktiv 2008/62/EF), nr. 55 (direktiv 2009/145/EF) og nr. 18 (forordning (EU) 2021/384).
Endringen trer i kraft straks.
Nåværende § 4b flyttes til § 4c og skal lyde som følger:
§ 4c.Oppføring av plantesorter på offisiell norsk sortsliste
Plantesorter som er godkjent etter § 4, § 4a eller § 4b kan oppføres på offisiell norsk sortsliste dersom sorten har godkjent navn, jf. § 2a, og en ansvarlig vedlikeholder.
Det skal framgå av sortslista:om det er en bevaringsverdig sortom det er en genmodifisert sort jf. definisjonen av genmodifisert organisme i lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. (genteknologiloven)hvilken kategori en grønnsakssort er godkjent i jf. § 4 fjerde ledd eller om det er en tradisjonssort av grønnsaker. For tradisjonssorter skal det framgå at såvarer av sorten bare kontrolleres som standardfrø.
Nytt vedlegg skal lyde:
I forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter gjøres følgende tilføyelser i EØS-henvisningsfeltet:
I forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter gjøres følgende tilføyelser i EØS-henvisningsfeltet:
EØS-henvisningsfeltet skal lyde:
EØS-henvisninger:
EØS-avtalen vedlegg I kap. III del 1 nr. 10 (direktiv 2002/53/EF), nr. 12 (direktiv 2002/55/EF), nr. 14 (direktiv 2003/90/EF som sist endret ved direktiv (EU) 2025/1079), nr. 15 (direktiv 2003/91/EF som sist endret ved direktiv (EU) 2025/1079) og del 2 nr. 52 (direktiv 2008/62/EF), nr. 55 (direktiv 2009/145/EF) og nr. 18 (forordning (EU) 2021/384).
Endringen trer i kraft straks.
I forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter gjøres følgende tilføyelse i EØS-henvisningsfeltet:
I forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter gjøres følgende tilføyelse i EØS-henvisningsfeltet:
EØS-henvisningsfeltet skal lyde:
EØS-henvisninger:
EØS-avtalen vedlegg I kap. III del 1 nr. 10 (direktiv 2002/53/EF), nr. 12 (direktiv 2002/55/EF), nr. 14 (direktiv 2003/90/EF som sist endret ved direktiv (EU) 2025/2449), nr. 15 (direktiv 2003/91/EF som sist endret ved direktiv (EU) 2025/2449) og del 2 nr. 52 (direktiv 2008/62/EF), nr. 55 (direktiv 2009/145/EF) og nr. 18 (forordning (EU) 2021/384).
Endringen trer i kraft straks.
§ 1 skal lyde:
§ 1.Formål
Formålet med denne forskriften er å bidra til at sorter som markedsføres i Norge er best mulig tilpasset norske forhold.
Forskriften skal videre bidra til in-situ bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser.
§ 10 annet punktum skal lyde:
Frist for innmelding framgår av retningslinjer Mattilsynet utgir for gjennomføring av verdiprøving innen hver av vekstgruppene.
§ 11 skal lyde:
Mattilsynet avgjør, blant de vekstgrupper der det er krav om verdiprøving (jf. § 4), hvilke arter det kan tilbys verdiprøving av, og hvilke arter som skal stå på norsk offisiell sortsliste.
Mattilsynet avgjør i samarbeid med prøveinstitusjonen hvilke arter det skal startes verdiprøving av det enkelte år. Mattilsynet sender orienteringsbrev til alle innmeldere om hvilke arter og sorter som er tatt med i prøving.
§ 12 annet ledd første punktum skal lyde:
Sorter med egenskaper som gjør at de ikke vil kunne bli godkjent, kan Mattilsynet ta ut av prøving etter en eller flere sesonger i prøving.
§ 13 annet punktum skal lyde:
Mattilsynet oversender resultatene til sortseier.
Ny § 2a skal lyde:
§ 2a.Egnethet av sortsbetegnelser
EØS-avtalen vedlegg I kapittel III del 2 nr. 18 (forordning (EF) nr. 930/2000 som endret ved forordning (EF) nr. 920/2007) om fastsetjing av gjennomføringsreglar med omsyn til kor eigna sortsnamna til planteartar til jordbruksføremål og grønsakartar er gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel III, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2a skal lyde:
§ 2a.Egnethet av sortsbetegnelser
EØS-avtalen vedlegg I kapittel III del 2 nr. 18 (forordning (EF) nr. 637/2009) om fastsettelse av gjennomføringsregler med hensyn til hvor egnet sortsnavn for jordbruksvekster og grønnsakarter er gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel III, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2a skal lyde:
§ 2a.Egnethet av sortsbetegnelser
EØS-avtalen vedlegg I kapittel III del 2 nr. 18 (forordning (EU) 2021/384) om fastsettelse av gjennomføringsregler med hensyn til hvor egnet sortsnavn for jordbruksvekster og grønnsaksarter er, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel III, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2a nytt andre ledd skal lyde:
For bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker som var kjent før 25. mai 2000, kan Mattilsynet tillate unntak fra kravet i første ledd under forutsetning av at det ikke går utover en tredjepart som har en eldre rettighet til et varemerke identisk med eller som ligner forslaget til sortsnavn. Det kan aksepteres mer enn ett navn på bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker hvis disse navnene er historisk kjente.
§ 3 Definisjon bokstav c:
§ 3 bokstav b skal lyde:
Verdiprøving: prøving som gjennomføres med sikte på å kartlegge om sorten har tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi. Prøvingen gjennomføres etter retningslinjer utarbeidet av Mattilsynet.
§ 3 bokstav d og e skal lyde:
Offisiell norsk sortsliste: liste utgitt av Mattilsynet over sorter som er godkjent i henhold til denne forskriften.
Prøveinstitusjon: den institusjon som gjennomfører verdiprøvingsforsøkene for Mattilsynet.
§ 3 bokstav a og b skal lyde:
Nyhetsprøving (DUS-test (distinctness, uniformity and stability tests)): Prøving som gjennomføres for å vise at en sort er skillbar fra andre plantesorter, ensartet og stabil.
Verdiprøving (VCU (value for cultivation and use)): Prøving som gjennomføres med sikte på å kartlegge om sorten har tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi.
§ 3 nye bokstaver g-j skal lyde:
Landsort: En samling av populasjoner eller kloner av en art som er naturlig tilpasset miljøforholdene i regionen der de vokser.
Genetisk erosjon: Tap av genetisk mangfold mellom og innenfor sorter/populasjoner av en art over tid, eller reduksjon av det genetiske mangfoldet innenfor en art som følge av miljøforandringer eller menneskelig aktivitet.
Bevaringsverdig sort: En landsort/sort som er naturlig tilpasset til lokale eller regionale forhold, og som er truet av genetisk erosjon.
In-situ bevaring: Bevaring av genetisk materiale i dets naturlige omgivelser og, for kulturplanter i jordbrukslandskapet hvor de har utviklet sine bestemte egenskaper.
§ 3 ny bokstav k skal lyde:
Tradisjonssort av grønnsaker: En grønnsakssort utviklet for dyrking under særlige klimatiske, jordbunnsmessige eller dyrkingstekniske forhold.
§ 3 bokstav c skal oppheves.
§ 4 første ledd skal lyde:
En plantesort kan bare oppføres på offisiell norsk sortsliste dersom den har bestått nyhetsprøving og gjennomført verdiprøving slik at den anses å ha en tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi i Norge. For sorter av arter som i forskrift om såvarer er definert i gruppen hagebruksfrø, med unntak for sorter av rotsikori, gjelder ikke kravet om verdiprøving. Krav om verdiprøving gjelder heller ikke ved:godkjenning av sorter av gras som ikke er beregnet til bruk som fôrvekstgodkjenning av sorter dersom frøet skal omsettes i en annet land i EØS-området der sorten allerede er verdiprøvd og godkjentgodkjenning av sorter (innavlede linjer, hybrider) som kun skal benyttes som komponenter for hybridsorter.
§ 4 andre og tredje ledd oppheves.
§ 4 skal lyde:
§ 4.Godkjenning av plantesorter
En plantesort kan godkjennes dersom den har fått godkjent nyhetsprøving og det er gjennomført verdiprøving med det resultat at sorten anses å ha en tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi i Norge. Nyhetsprøven skal gjennomføres i samsvar med tekniske retningslinjer fastsatt av det europeiske plantesortsbyrået CPVO. Dersom CPVO ikke har fastsatt retningslinjer for arten, skal prøven gjennomføres i samsvar med den internasjonale konvensjonen for beskyttelse av plantenyheter (UPOV).
En sort kan godkjennes som bevaringsverdig dersom den er av interesse for bevaring av plantegenetiske ressurser. Videre må sortens opprinnelsesområde identifiseres. Vedlikehold av sorten skal foregå i sortens opprinnelsesområde.
En plantesort kan godkjennes som tradisjonssort av grønnsaker dersom den ikke har særlig kommersiell produksjonsverdi.
Sorter av grønnsaker, med unntak av tradisjonssorter, kan søkes godkjent i en av følgende to kategorier:såvare av sorten skal sertifiseres eller kontrolleres som standardfrøsåvare av sorten skal kontrolleres som standardfrø.
En sort kan ikke godkjennes som bevaringsverdig sort eller tradisjonssort hvis den er eller har vært oppført på en offisiell sortsliste i den siste toårsperioden før godkjenningssøknaden ble fremmet. Dersom det er innvilget en utvidet omsetningsperiode, kan en tidligere godkjent sort heller ikke godkjennes som bevaringsverdig eller tradisjonssort, før det har gått to år etter at omsetningsperioden er utløpt. Det samme gjelder dersom sorten er søkt, eller allerede er beskyttet av planteforedlerrett.
§ 4 skal lyde som følger:
§ 4.Godkjenning av plantesorter
En plantesort kan godkjennes dersom den har fått godkjent nyhetsprøving og det er gjennomført verdiprøving med det resultat at sorten anses å ha en tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi i Norge. For godkjenning av bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker gjelder § 4a, og for godkjenning av økologiske plantesorter gjelder § 4b.
Nyhetsprøven skal gjennomføres i samsvar med tekniske retningslinjer fastsatt av det europeiske plantesortsbyrået CPVO. Dersom CPVO ikke har fastsatt retningslinjer for arten, skal prøven gjennomføres i samsvar med den internasjonale konvensjonen for beskyttelse av plantenyheter (UPOV).
En sort skal anses for å ha tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi når den, sammenlignet med andre godkjente sorter, har egenskaper som sett under ett, klart forbedrer enten dyrkingen av sorten eller utnyttelsen av avlingen eller produkter av den, i hvert fall når det gjelder produksjonen i en landsdel. Særlige gunstige egenskaper kan veie opp for enkelte andre ugunstige egenskaper.
Sorter av grønnsaker søkes godkjent i en av følgende to kategorier:såvarer av sorten skal sertifiseres eller kontrolleres som standardfrøsåvarer av sorten skal kontrolleres som standardfrø.
Følgende sorter kan godkjennes uten verdiprøving:sorter av arter som i forskrift om såvarer er definert i gruppen hagebruksfrø, med unntak av sorter av rotsikori,sorter av gras som ikke er beregnet til bruk som fôrvekst,sorter der frøet skal omsettes i et annet land i EØS-området der sorten allerede er verdiprøvd og godkjent ogsorter, herunder innavlede linjer og hybrider, som kun skal benyttes som komponenter for hybridsorter.
Ny § 4a skal lyde:
§ 4a.Krav ved oppføring av bevaringsverdige sorter
For at en sort skal kunne godkjennes som bevaringsverdig må sorten være av interesse for bevaring av plantegenetiske ressurser. Videre må sortens opprinnelsesområde identifiseres. Vedlikehold av sorten skal foregå i sortens opprinnelsesområde.
Det er ikke krav om nyhetsprøving eller verdiprøving ved godkjenning av bevaringsverdige sorter under forutsetning av at det ved søknad foreligger tilfredsstillende:betegnelse på sortenbeskrivelse av sortenresultater fra uoffisielle forsøkdokumentasjon fra søker om erfaring fra praktiske forsøk med dyrking, oppformering og bruk.
En sort kan ikke godkjennes som en bevaringsverdig sort hvis den allerede står oppført på en offisiell sortsliste eller er blitt fjernet fra lista i løpet av siste toårsperiode. Dersom det er innvilget en utvidet omsetningsperiode, kan en tidligere godkjent sort heller ikke godkjennes som bevaringsverdig, før det har gått to år etter at omsetningsperioden er utløpt. En sort kan ikke godkjennes som en bevaringsverdig sort dersom den er søkt, eller allerede er beskyttet av planteforedlerrett.
§ 4a skal lyde:
§ 4a.Unntak fra godkjenningsvilkårene
Følgende sorter kan godkjennes uten verdiprøving etter § 4:Sorter av arter som i forskrift om såvarer er definert i gruppen hagebruksfrø, med unntak av sorter av rotsikori,sorter av gras som ikke er beregnet til bruk som fôrvekst,sorter der frøet skal omsettes i et annet land i EØS-området der sorten allerede er verdiprøvd og godkjent ogsorter, herunder innavlede linjer og hybrider, som kun skal benyttes som komponenter for hybridsorter.
For bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker gjelder ikke kravet om godkjent nyhetsprøving og verdiprøving etter § 4 dersom det ved søknad foreligger tilfredsstillendebetegnelse på sorten,beskrivelse av sorten,resultater fra uoffisielle forsøk ogdokumentasjon fra søker om erfaring fra praktiske forsøk med dyrking, oppformering og bruk.
§ 4a skal lyde som følger:
§ 4a.Godkjenning av bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker
En plantesort kan godkjennes som bevaringsverdig eller tradisjonssort av grønnsaker når det enten foreligger godkjent nyhetsprøving og verdiprøving i henhold til § 4 andre og tredje ledd, eller det foreligger tilfredsstillende:betegnelse på sorten,beskrivelse av sorten,resultater fra uoffisielle forsøk ogdokumentasjon fra søker om erfaring fra praktiske forsøk med dyrking, oppformering og bruk.
For bevaringsverdig sort gjelder i tillegg til kravene i første ledd, at sorten er av interesse for bevaring av plantegenetiske ressurser, at sortens opprinnelsesområde kan identifiseres, og at vedlikehold av sorten skal foregå i sortens opprinnelsesområde.
For tradisjonssorter av grønnsaker gjelder i tillegg til kravene i første ledd, at sorten ikke har særlig kommersiell produksjonsverdi.
En sort kan ikke godkjennes som bevaringsverdig sort eller tradisjonssort hvis den er eller har vært oppført på en offisiell sortsliste i den siste toårsperioden før godkjenningssøknaden ble fremmet. Dersom det er innvilget en utvidet omsetningsperiode, kan en tidligere godkjent sort heller ikke godkjennes som bevaringsverdig eller tradisjonssort, før det har gått to år etter at omsetningsperioden er utløpt. Det samme gjelder dersom sorten er søkt, eller allerede er beskyttet av planteforedlerrett.
Ny § 4b skal lyde:
§ 4b.Navnsetting
Sorten skal ha godkjent navn, jf. § 2a, og en ansvarlig vedlikeholder. Sortsnavnet skal godkjennes på samme måte som angitt i lov og forskrift om planteforedlerrett.
For bevaringsverdige sorter som var kjent før 25. mai 2000 kan Mattilsynet tillate unntak fra kravet i første ledd under forutsetning av at det ikke går utover en tredjepart som har en eldre rettighet til et varemerke identisk med eller som ligner forslaget til sortsnavn. Det kan aksepteres mer enn ett navn på en bevaringsverdig sort hvis disse navnene er historisk kjente.
§ 4b skal lyde:
§ 4b.Oppføring av plantesorter på offisiell norsk sortsliste
Plantesorter som er godkjent etter § 4, kan oppføres på offisiell norsk sortsliste dersom sorten har godkjent navn, jf. § 2a, og en ansvarlig vedlikeholder. Sortsnavnet skal godkjennes på samme måte som angitt i lov og forskrift om planteforedlerrett.
For bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker som var kjent før 25. mai 2000, kan Mattilsynet tillate unntak fra kravet i første ledd under forutsetning av at det ikke går utover en tredjepart som har en eldre rettighet til et varemerke identisk med eller som ligner forslaget til sortsnavn. Det kan aksepteres mer enn ett navn på bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker hvis disse navnene er historisk kjente.
Det skal framgå av sortslistaom det er en bevaringsverdig sortom det er en genmodifisert sort jf. definisjonen av genmodifisert organisme i lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven)hvilken kategori en grønnsakssort er godkjent i jf. § 4 fjerde ledd eller om det er en tradisjonssort av grønnsaker. For tradisjonssorter skal det framgå at såvare av sorten bare kontrolleres som standardfrø.
§ 4b skal lyde som følger:
§ 4b.Godkjenning av økologiske plantesorter
En sort kan godkjennes som økologisk sort når følgende krav er oppfylt:den tilhører en art som er listet i vedlegget del A,den har fått godkjent nyhetsprøving,det er gjennomført verdiprøving med det resultat at sorten anses å ha en tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi i Norge ogden er vurdert å være spesielt godt egnet for økologisk landbruk eller økologisk mat- eller fôrproduksjon.
Nyhetsprøven skal gjennomføres i samsvar med tekniske retningslinjer som angitt i § 4 andre ledd, men de kjennetegnene som står oppført i vedlegget del B, kan vurderes mindre strengt enn for konvensjonelle sorter når det gjelder krav til ensartethet. For disse kjennetegnene skal graden av ensartethet være tilsvarende som for sammenlignbare sorter allment kjent i EØS-området.
En økologisk sort skal anses for å ha tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi når den, sammenlignet med andre godkjente økologiske sorter, har egenskaper som sett under ett, klart forbedrer enten dyrkingen av sorten eller utnyttelsen av avlingen eller produkter av den, i hvert fall når det gjelder produksjonen i en landsdel. Særlige gunstige egenskaper kan veie opp for enkelte andre ugunstige egenskaper, og egenskaper som er særlig fordelaktige i økologisk landbruk, mat- eller fôrproduksjon skal vektlegges.
Unntaket fra kravet om verdiprøving i § 4 femte ledd gjelder tilsvarende for økologiske plantesorter.
§ 4b skal lyde som følger:
§ 4b.Godkjenning av økologiske plantesorter
En sort kan godkjennes som økologisk sort egnet til økologisk produksjon når følgende krav er oppfylt:den er et resultat av økologisk planteforedling jf. økologiforskriften § 2, forordning (EU) 2018/848 artikkel 3 punkt 19den har fått godkjent nyhetsprøving,det er gjennomført verdiprøving med det resultat at sorten anses å ha en tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi i Norge ogden er vurdert å være spesielt godt egnet for økologisk landbruk eller økologisk mat- eller fôrproduksjon.
Nyhetsprøven skal gjennomføres i samsvar med tekniske retningslinjer som angitt i § 4 andre ledd. For artene listet i vedlegget del A, kan de kjennetegnene som står oppført i vedlegget del B vurderes mindre strengt enn for konvensjonelle sorter når det gjelder krav til ensartethet. For disse kjennetegnene skal graden av ensartethet være tilsvarende som for sammenlignbare sorter allment kjent i EØS-området.
En økologisk sort skal anses for å ha tilfredsstillende dyrkings- og bruksverdi når den, sammenlignet med andre godkjente økologiske sorter, har egenskaper som sett under ett, klart forbedrer enten dyrkingen av sorten eller utnyttelsen av avlingen eller produkter av den, i hvert fall når det gjelder produksjonen i en landsdel. Særlige gunstige egenskaper kan veie opp for enkelte andre ugunstige egenskaper, og egenskaper som er særlig fordelaktige i økologisk landbruk, mat- eller fôrproduksjon skal vektlegges.
Unntaket fra kravet om verdiprøving i § 4 femte ledd gjelder tilsvarende for økologiske plantesorter.
Ny § 4c skal lyde:
§ 4c.Merknader i sortslista
Sorter godkjent som bevaringsverdige skal merkes med «bevaringsverdig sort» i norsk offisiell sortsliste.
Sorter definert som en genmodifisert organisme i lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven), skal merkes med «genmodifisert» i norsk offisiell sortsliste.
§ 4c oppheves.
§ 5 annet punktum skal lyde:
Representanten skal på sortseierens vegne sende søknad om godkjenning, sørge for innsending av formeringsmateriale etter bestilling, være mottaker av rapporter, innbetale gebyrer mv., dvs. representere sortseieren overfor Mattilsynet/Plantesortsnemnda i alt som har med sortslisteopptaket å gjøre.
§ 5 og § 6 skal lyde:
§ 5.Sortseier og fullmektig
Sortseieren kan utpeke en fullmektig som skal representere sortseieren overfor Mattilsynet/Plantesortsnemnda i alt som har med sortslisteopptaket å gjøre.
§ 6.Søknad
Søknad om godkjenning av en ny sort sendes til Mattilsynet på fastlagt skjema som skal utfylles på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
§ 6 skal lyde:
Søknad om godkjenning av en ny sort sendes til Mattilsynet på fastlagt skjema som skal utfylles på norsk.
§ 6 nytt andre ledd skal lyde:
Søknaden publiseres i kunngjøringen «Offisiell informasjon om planteforedlerrett og nasjonal sortsliste».
§ 7 første ledd skal lyde:
Mattilsynet har ansvaret for at sorten nyhetsprøves og skal godkjenne nyhetsprøven. Det skal innhentes råd fra Plantesortsnemnda i forbindelse med godkjenning av nyhetsprøven. Plantesortsnemnda publiserer søknaden. Mattilsynet besørger verdiprøving av sorten.
§ 7 tredje ledd skal lyde:
Ved sluttbehandling skal Mattilsynet forelegge søknaden og prøveinstitusjonens rapport for Plantesortsnemnda. Plantesortsnemnda behandler søknaden i et møte der prøveinstitusjonen legger fram sin rapport, og sortseieren har møte- og talerett. Plantesortsnemnda diskuterer søknaden i lukket møte, og avgir tilråding overfor Mattilsynet som avgjør søknaden.
§ 7 skal lyde:
§ 7.Behandling av søknaden
Mattilsynet har ansvaret for at sorten nyhetsprøves og verdiprøves. Mattilsynet kan legge til grunn godkjent nyhetsprøving fra et annet land i behandlingen av søknaden.
Før sluttbehandling skal Mattilsynet forelegge søknaden og resultatene fra verdiprøvingen for Plantesortsnemnda. Når det er hensiktsmessig, kan Mattilsynet i tillegg innhente råd om nyhetsprøvingen.
Plantesortsnemnda behandler søknaden i et møte der prøveinstitusjonen for verdiprøving legger fram sine resultater, og sortseieren har møte- og talerett. Plantesortsnemnda diskuterer deretter søknaden i et lukket møte, og gir sin tilråding.
Mattilsynet avgjør søknaden.
§ 8 skal lyde:
§ 8.Godkjenningsperioden
Godkjenningen er gyldig inntil utgangen av det 10. kalenderår etter det året godkjenningen ble gitt.
Godkjenningen kan fornyes for bestemte tidsrom dersom betydningen av å opprettholde dyrkingen tilsier det, og forutsatt at kravene til skillbarhet, ensartethet og stabilitet fortsatt er oppfylt. Søknad om fornyelse skal framlegges senest to år før godkjenningen utløper. Gyldighetsperioden forlenges midlertidig inntil søknaden om fornyelse er avgjort.
I de tilfellene det ikke gis fornyet godkjenning, kan Mattilsynet beslutte en utvidet frist for sertifisering og omsetning av såvarer, inntil senest den 30. juni i det tredje året etter at godkjenningsperioden har utløpt.
Ny § 8a skal lyde:
§ 8a.Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne forskriften.
§ 9 og § 10 oppheves.