Endringshistorikk: forskrift/1997-06-27-653

Endringshistorikk: forskrift/1997-06-27-653

(annet)

Registrert dato: 2003-01-01 — forskrift/2002-12-20-1618

Nytt kapittel 9 skal lyde:

Kapittel 9. Adgang til oppstrøms gassrørledningsnett

§ 59.Prinsipper for adgang til oppstrøms gassrørledningsnett

Naturgassforetak og kvalifiserte kunder som har et behørig begrunnet rimelig behov for transport og/eller behandling av naturgass skal på objektive og ikke-diskriminerende vilkår ha rett til adgang til oppstrøms gassrørledningsnett, herunder anlegg som yter tilknyttede tekniske tjenester i forbindelse med slik adgang, i samsvar med reglene i dette kapittel.

Operatør, eier og den med rett til bruk av oppstrøms gassrørledningsnett skal ved mottak av forespørsler fra naturgassforetak og kvalifiserte kunder om adgang til bruk av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett sørge for at slike forespørsler behandles innen rimelig tid.

Det er et vilkår for rett til bruk av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett at naturgass for transport og/eller behandling har spesifikasjoner som med rimelighet er forenlige med tekniske krav for og hensynet til effektiv drift av oppstrøms gassrørledningsnett, herunder tilstrekkelig trykk ved inngangen til at slik naturgass kan nå utgangen.

Operatøren fastsetter de nærmere vilkår og prosedyrer for anvendelse av denne bestemmelsen etter konsultasjon med eier og brukere av oppstrøms gassrørledningsnett. Operatøren kan nekte adgang når vilkårene for rett til bruk etter denne bestemmelsen ikke er oppfylt.

§ 60.Definisjoner

Med eier forstås i dette kapittel både interessentskap og selskap som eier oppstrøms gassrørledningsnett, og deltakere i slike interessentskap og selskap.

Med ledig kapasitet forstås i dette kapittel den kapasitet som er fysisk tilgjengelig til enhver tid, unntatt den kapasitet som er nødvendig for å oppfylle eksisterende avtaler om transport av naturgass og rett til bruk av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett og for å sikre god drift av oppstrøms gassrørledningsnett.

Med avtale i førstehåndsmarkedet forstås i dette kapittel avtale om rett til bruk av ledig kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett som naturgassforetak eller kvalifiserte kunder inngår med eier av oppstrøms gassrørledningsnett i egenskap av eier, eller med operatøren på vegne av eier i egenskap av eier.

Med avtale i annenhåndsmarkedet forstås i dette kapittel annen avtale om overføring av rett til bruk av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett enn den som omfattes av avtale i førstehåndsmarkedet.

Med tariff forstås i dette kapittel betaling for rett til bruk av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett.

§ 61.Inngåelse av avtale i førstehåndsmarkedet

Eier skal gjøre ledig kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett i førstehåndsmarkedet tilgjengelig for operatøren som skal gjøre denne tilgjengelig samlet. Ledig kapasitet skal kun gjøres tilgjengelig for naturgassforetak og kvalifiserte kunder. Avtale i førstehåndsmarkedet inngås med operatøren på vegne av eieren.

Operatøren skal fremlegge en innstilling til eier om hva som skal anses som fysisk tilgjengelig kapasitet. Før operatøren legger innstillingen til grunn ved fastsettelse av ledig kapasitet, må eier ha godkjent innstillingen. Fysisk tilgjengelig kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett skal under hensyn til effektiv drift fastsettes høyest mulig.

Operatøren skal til kunngjorte tidspunkter åpne for at naturgassforetak og kvalifiserte kunder kan reservere rett til bruk av ledig kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett for gitte tidsrom. Operatøren fastsetter på bakgrunn av reglene i, og i medhold av dette kapittel hvilken kapasitet som til enhver tid er ledig. Det skal settes frist for slik reservasjon. Det skal åpnes for reservasjon av ledig kapasitet på kortsiktig og langsiktig basis.

Dersom summen av etterspurte reservasjoner som nevnt i tredje ledd ved fristens utløp ikke overstiger den kapasitet som det er åpnet for reservasjon av, skal naturgassforetak og kvalifiserte kunder tildeles rett til bruk av ledig kapasitet i henhold til sine reservasjoner. Etter slik tildeling skal øvrig ledig kapasitet som etterspørres, og som det er åpnet for reservasjon av i henhold til tredje ledd, tildeles naturgassforetak og kvalifiserte kunder fortløpende.

Rett til bruk av ledig kapasitet på langsiktig basis skal tildeles før rett til bruk av ledig kapasitet på kortsiktig basis. Før tildeling av rett til bruk av ledig kapasitet på langsiktig basis kan operatøren fastsette en andel av ledig kapasitet som skal tilbakeholdes for tildeling på kortsiktig basis på et senere tidspunkt.

Dersom summen av etterspurte reservasjoner overstiger den ledige kapasitet som det er åpnet for reservasjon av i henhold til tredje ledd, skal naturgassforetak og kvalifiserte kunder tildeles rett til bruk av ledig kapasitet i henhold til en fordelingsnøkkel. Fordelingsnøkkelen skal fastsettes for bestemte tidsrom av operatøren, basert på det enkelte naturgassforetak og kvalifiserte kunde sin produksjon, salg, lån eller kjøp av naturgass som medfører behov for transport og/eller behandling i oppstrøms gassrørledningsnett, korrigert for dennes eksisterende rett til bruk.

Ved fordeling av rett til bruk av ledig kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett skal det likevel først tas hensyn til eierens behørig begrunnede rimelige behov, oppad begrenset til det dobbelte av dennes eierandel i det aktuelle oppstrøms gassrørledningsnett. Dersom summen av etterspurt reservasjon fra eierne etter første punktum overstiger den kapasitet som det er åpnet for reservasjon av, skal det tildeles rett til bruk blant eierne basert på fordelingsnøkkelen i sjette ledd.

§ 62.Fordeling av ny kapasitet som følge av utvidelser

Ved fordeling av rett til bruk av økt ledig kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett, skal det først tas hensyn til behørig begrunnet rimelig behov til den som bekoster slik kapasitet, oppad begrenset til dennes andel av investeringen. Departementet kan bestemme at begrensningen oppad til den enkeltes andel av investeringen etter første punktum ikke skal gjelde, herunder fastsette en annen begrensning.

§ 63.Tariff ved avtale i førstehåndsmarkedet

Tariff ved avtale i førstehåndsmarkedet skal være i overensstemmelse med bestemmelsene fastsatt i og i medhold av dette kapittel.

Tariff skal betales for den rett bruker har til kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett uavhengig av om denne kapasiteten faktisk benyttes.

Tariffen består av et kapitalelement og et driftselement.

Kapitalelementet fastsettes av departementet. Ved fastsettelse skal det tas hensyn til at best mulig ressursforvaltning fremmes. Kapitalelementet skal videre fastsettes slik at eier kan forvente en rimelig avkastning på investert kapital. Det kan også tas hensyn til andre særlige forhold.

Driftselementet skal være slik at verken eier eller operatøren har tap eller fortjeneste ved driften av oppstrøms gassrørledningsnett ut over den avkastning som er fastsatt i medhold av fjerde ledd. Departementet kan fastsette hvilke kostnader det skal tas hensyn til ved beregning av driftselementet. Dersom hensynet til effektiv drift tilsier det, kan departementet samtykke i at prinsippet som nevnt i første punktum fravikes.

Departementet fastsetter hvordan kostnader knyttet til forpliktelser ved fremtidig disponering av innretninger for transport av naturgass skal dekkes.

§ 64.Overføring av rett til bruk av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett – annenhåndsmarkedet

Rett til bruk av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett kan overføres ved avtale i annenhåndsmarkedet. Slik avtale kan kun inngås med naturgassforetak og kvalifiserte kunder som har et behørig begrunnet rimelig behov for transport og/eller behandling av naturgass som samsvarer med de krav som gjelder for det relevante oppstrøms gassrørledningsnettet, jf. § 59 tredje ledd. Operatøren skal før slik avtale inngås eller så snart som mulig etter slik avtale er inngått ta stilling til om vilkårene for rett til adgang er oppfylt og således om det skal gis rett til adgang i henhold til avtalen.

Når den som har rett til bruk av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett ikke lenger selv har behørig begrunnet rimelig behov for hele eller deler av denne, skal naturgassforetak og kvalifiserte kunder som oppfyller vilkårene i første ledd, ha rett til adgang til denne kapasiteten.

Operatøren skal gis opplysninger om forhold som nevnt i annet ledd og skal underrettes når det er inngått avtale i annenhåndsmarkedet.

Operatøren skal tilrettelegge og drive en markedsplass for overføring av rett til bruk av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett. Operatøren skal utarbeide regler for markedsplassen som skal godkjennes av departementet. Andre enn operatøren kan ikke drive markedsplass for overføring av rett til bruk av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett som de ikke selv disponerer, uten etter samtykke fra departementet. Departementet kan bestemme at all overføring av rett til bruk i annenhåndsmarkedet skal skje gjennom markedsplassen.

§ 65.Departementets behandling av avtaler om bruk

Den enkelte avtale om bruk av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett inngått med naturgassforetak og kvalifiserte kunder skal ikke fremsendes departementet for godkjennelse, med mindre departementet bestemmer dette.

Avtaler i førstehåndsmarkedet skal inngås i henhold til standardavtale utarbeidet av operatøren og godkjent av departementet. Ved utarbeidelse av standardavtalen skal operatøren konsultere eier og brukere av det relevante oppstrøms gassrørledningsnett og ta rimelig hensyn til deres interesser.

Departementet kan bestemme at avtale om bruk av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett og vilkårene for overføring av rett til bruk som nevnt i annenhåndsmarkedet, skal meddeles departementet eller den departementet utpeker.

§ 66.Systemansvar

Operatøren skal forestå driften av oppstrøms gassrørledningsnett, herunder forestå vedlikehold og vedlikeholdsplanlegging, på en god og forsvarlig måte. Operatøren skal opptre nøytralt og ikke-diskriminerende. Operatøren skal koordinere vedlikeholdsplanlegging for tilknyttede felt. Operatøren skal videre samordne prosessene for videreutvikling av oppstrøms gassrørledningsnett, samt selv vurdere behovet for å utføre slik videreutvikling.

Operatøren skal samordne nominasjoner av gasskvalitet ved inngang og utgang av oppstrøms gassrørledningsnett.

Operatøren kan ved uforutsette hendelser kreve at brukere for et kortere tidsrom tilpasser sine leveranser av naturgass ved inngangen til oppstrøms gassrørledningsnett, for å sikre at produsert naturgass ikke skaper vesentlige driftsmessige forstyrrelser eller forringelse av gasskvalitet slik at spesifikasjonskravene ved utgangen av oppstrøms gassrørledningsnett ikke blir møtt. I særlige tilfeller kan operatøren også kreve at rettighetshaver til utvinningstillatelse hvor det utvinnes petroleum for et kort tidsrom tilpasser sin virksomhet i utvinningstillatelsen for å imøtekomme hensynene etter første punktum. Operatøren skal i samråd med berørte parter utarbeide prosedyrer for anvendelse av bestemmelsen. Tilpasninger utover kortere tidsrom kan kun kreves etter samtykke fra departementet i det enkelte tilfellet.

Operatøren skal gjøre tilgjengelig opplysninger om ledig kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett samt om kapasitet som nevnt i § 64 tredje ledd til naturgassforetak og kvalifiserte kunder som ber om slike opplysninger. Operatøren plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til forretningshemmeligheter operatøren får vite om i henhold til denne forskrift, med mindre denne har krav på slike opplysninger i henhold til lov eller forskrift.

Eier av oppstrøms gassrørledningsnett kan ikke instruere operatøren i utførelsen av oppgaver som er tillagt operatøren i eller i medhold av dette kapittelet, med mindre annet er særskilt bestemt i denne forskrift.

§ 67.Pålegg

Dersom naturgassforetak og kvalifiserte kunder ikke gis adgang til oppstrøms gassrørledningsnett i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel kan departementet, direkte eller gjennom operatøren, gi eier eller den som har rett til bruk av oppstrøms gassrørledningsnett pålegg om å gi disse rett til bruk av kapasitet.

Departementet kan gi pålegg om fordeling og refordeling av kapasitet dersom departementet finner at kapasiteten ikke er fordelt eller fordeles på en måte som sikrer en best mulig ressursforvaltning, herunder forsyningsregularitet og produksjonsregularitet. Departementet kan også gi pålegg om fordeling og refordeling av kapasitet for å unngå vanskeligheter i oppstrøms gassrørledningsnett som ikke med rimelighet kan overvinnes, og som kan svekke effektiv eksisterende og planlagt produksjon av petroleum, herunder i forekomster med begrenset økonomisk levedyktighet.

Naturgassforetak og kvalifiserte kunder som fratas kapasitet i medhold av bestemmelsene i første eller annet ledd, skal gis kompensasjon som tar hensyn til deres kostnader ved anskaffelse av slik kapasitet.

§ 68.Tvister

Uenighet om adgang til oppstrøms gassrørledningsnett kan bringes inn for departementet eller den departementet bemyndiger for endelig avgjørelse. Slik avgjørelse skal fattes uten ugrunnet opphold etter at saken er brakt inn. Departementet eller den departementet bemyndiger kan, som tvisteløsningsorgan, kreve at eier av slike innretninger må avgi separat regnskap for transport i oppstrøms gassrørledningsnett, samt øvrige opplysninger for løsning av tvisten.

§ 69.Virkeområdet for enkelte bestemmelser i dette kapittel

Reglene i § 59 fjerde ledd, § 61 unntatt sjuende ledd første punktum, § 63, § 64 tredje og fjerde ledd, § 65 og § 66 første ledd tredje og fjerde punktum, annet, tredje, fjerde og femte ledd får kun anvendelse for oppstrøms gassrørledningsnett som omfattes av forskrift om fastsettelse av tariffer.

Departementet kan bestemme at også tilknyttede anlegg til oppstrøms gassrørledningsnett, så som behandlingsanlegg, terminal og endelig mottaksterminal, samt innretninger for transport og behandling av kondensat, skal omfattes av reglene om oppstrøms gassrørledningsnett gitt i og i medhold av denne forskrift.

Departementet skal senest innen 1. januar 2008 vurdere om ordningen med fortrinnsrett for eierne som beskrevet i § 61 sjuende ledd skal videreføres.

§ 70.Avsluttende bestemmelser

Departementet fastsetter utfyllende bestemmelser til reglene i dette kapittelet ved forskrift eller enkeltvedtak.

Departementet kan fastsette at en eller flere av bestemmelsene i dette kapittel med unntak av § 59 ikke skal gjelde i forhold til nærmere bestemte avtaler om transport av naturgass i oppstrøms gassrørledningsnett godkjent i medhold av lovens § 4-8 før denne forskriftens ikrafttredelse.

Registrert dato: 2003-01-01 — forskrift/2002-12-20-1618

Nåværende kapittel 9 blir nytt kapittel 10, og nåværende § 59 – § 76 blir nye § 71 – § 88 under kapittel 10.

Registrert dato: 2003-01-01 — forskrift/2002-12-20-1618

Generelle merknader til kapittel 9 i petroleumsforskriften

Bestemmelsene i utkast til nytt kapittel 9 i petroleumsforskriften regulerer transport av naturgass i rørledninger fra norsk kontinentalsokkel og behandling i tilknyttede anlegg. Bestemmelsene i kapittel 9 er utformet innenfor rammen av gassmarkedsdirektivet (direktiv 98/30/EF om felles regler for det indre marked for naturgass). Bestemmelsene skal sammen med petroleumsloven § 4-8 første ledd nytt annet og tredje punktum, oppfylle Norges forpliktelser om gjennomføring av direktivets regler om oppstrøms gassrørledningsnett. Forpliktelsene etter gassmarkedsdirektivet er å sikre at naturgassforetak og kvalifiserte kunder, slik disse er definert i direktivets artikkel 18, gis rett til adgang til oppstrøms gassrørledningsnett, herunder anlegg som yter tilknyttede tekniske tjenester i forbindelse med slik adgang, i samsvar med direktivets artikkel 23. Unntatt fra denne retten til adgang er de deler av slike oppstrøms gassrørledningsnett og anlegg som brukes til lokal produksjonsvirksomhet ved den forekomst der naturgassen produseres.

Departementet ser nå behov for å forskriftsfeste regler om adgang til oppstrøms gassrørledningsnett, bl.a. ved at tariffene for rett til bruk fastsettes av departementet i en egen forskrift. Dette gjelder særlig hvor oppstrøms gassrørledningsnett brukes av andre enn eier. Dette vil være tilfellet for det nye interessentskapet Gassled, som etablerer en ny enhetlig eierstruktur for de fleste norske gassrørledningene og tilknyttede behandlingsanlegg. Det statlig eide selskapet Gassco vil være operatør for Gassled. De foreslåtte reglene vil bidra til å sikre at naturgassforetak og kvalifiserte kunder gis adgang til tilgjengelig kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett på objektive og ikke-diskriminerende vilkår.

I kapittel 9 legges det opp til et skille mellom oppstrøms gassrørledningsnett hvor departementet fastsetter tariffer i en egen forskrift (Gassled), og oppstrøms gassrørledningsnett hvor aktørene selv har anledning til å fremforhandle kommersielle avtaler om rett til bruk som tidligere. Videre vil avtaler om bruk av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett hvor departementet fastsetter tariffer, måtte inngås i tråd med standardavtaler utarbeidet av operatøren etter konsultasjon med eierne og brukerne og godkjent av departementet. I øvrige oppstrøms gassrørledningsnett skal avtaler om rett til bruk godkjennes av departementet etter petroleumsloven § 4-8 på samme måte som tidligere. Adgangen for departementet til å fastsette tariffer er likevel ikke begrenset til de tilfeller som er nevnt over.

Departementsfastsatte tariffer vil bidra til god forutberegnelighet og gjennomsiktighet for potensielle brukere av oppstrøms gassrørledningsnett, – i praksis Gassled – og således bidra til å sikre naturgassforetak og kvalifiserte kunder adgang til disse. Fastsatte og på forhånd kjente tariffer vil dessuten legge til rette for en god ressursforvaltning, samtidig som det vil kunne forenkle eksisterende komplekse kommersielle arrangementer.

Skillet mellom oppstrøms gassrørledningsnett hvor departementet fastsetter tariffer (Gassled) og øvrige, fremkommer ved at ikke alle bestemmelsene i kapittel 9 gjøres gjeldende for samtlige oppstrøms gassrørledningsnett på eller fra norsk kontinentalsokkel. Etter § 69 første ledd skal enkelte bestemmelser kun få anvendelse for oppstrøms gassrørledningsnett og innretninger for øvrig som omfattes av en egen forskrift om fastsettelse av tariffer (Gassled).

Merknader til den enkelte bestemmelse i forskriften

Til § 59

§ 59 første ledd:

Hovedregelen i kapittel 9 fremgår av § 59 første ledd, hvoretter naturgassforetak og kvalifiserte kunder skal ha rett til adgang til oppstrøms gassrørledningsnett, herunder til anlegg som yter tilknyttede tekniske tjenester i forbindelse med slik adgang. Bestemmelsen reflekterer hovedregelen i gassmarkedsdirektivet artikkel 23 nr. 1. Rett til adgang innebærer at eier av oppstrøms gassrørledningsnett, eller operatør på vegne av eier, ikke kan opptre på en måte som hindrer naturgassforetak og kvalifiserte kunder å få adgang til oppstrøms gassrørledningsnett på en måte som er i strid med reglene i forskriften. Videre innebærer retten til adgang bl.a. at eier av oppstrøms gassrørledningsnett, eller operatøren, på forespørsel fra naturgassforetak og kvalifiserte kunder om rett til bruk av kapasitet, vil få en plikt til å la disse få rett til bruk av tilgjengelig kapasitet i det aktuelle oppstrøms gassrørledningsnett på objektive og ikke-diskriminerende vilkår, såfremt øvrige vilkår for slik bruk etter dette kapittel er oppfylt. Naturgassforetak og kvalifiserte kunder skal ha rett til adgang til oppstrøms gassrørledningsnett når det er ledig kapasitet og når den som i utgangspunktet har rett til bruk av kapasiteten ikke selv lenger har behørig begrunnet rimelig behov for denne kapasiteten, jf. § 64 annet ledd.

«Naturgassforetak»og«kvalifisert kunde»er definert i petroleumsloven § 1-6 hhv. bokstav n og o.«Eier»defineres i § 60 første ledd. Ledig kapasitet defineres nærmere i § 60 annet ledd.

Reglene i kapittel 9 gjelder for oppstrøms gassrørledningsnett, herunder anlegg som yter tilknyttede tekniske tjenester i forbindelse med slik adgang.«Oppstrøms gassrørledningsnett»er definert i petroleumsloven § 1-6 bokstav m. Anlegg som yter tilknyttede tekniske tjenester i forbindelse med slik adgang vil også anses som del av oppstrøms gassrørledningsnett. Dette vil blant annet omfatte innretninger hvor gassen klargjøres for videre transport i en oppstrømsrørledning, eksempelvis Draupner E og S, hvor gasstrømmer blandes for å sikre rett kvalitet. Det er et vilkår for adgang til slike tilknyttede tekniske tjenester at adgangen kreves i forbindelse med adgang til oppstrøms gassrørledningsnett. Det er med andre ord ikke tale om en selvstendig rett til adgang til slike tekniske tjenester.

Departementet kan etter § 69 annet ledd særskilt bestemme at reglene i kapittel 9 om oppstrøms gassrørledningsnett også skal gjelde for andre tilknyttede anlegg til oppstrøms gassrørledningsnett. Dette gjelder selv om disse ikke yter tilknyttede tekniske tjenester i forbindelse med adgang til oppstrøms gassrørledningsnett, jf. i denne forbindelse merknadene til § 69 annet ledd.

For at naturgassforetak og kvalifiserte kunder skal ha rett til adgang til tilgjengelig kapasitet må disse ha et«behørig begrunnet rimelig behov for transport og/eller behandling av naturgass». Dette er i samsvar med gassmarkedsdirektivet artikkel 23 nr. 2 c). Regelen innebærer at naturgassforetak og kvalifiserte kunder for å få rett til adgang til oppstrøms gassrørledningsnett etter bestemmelsene i dette kapittel, må sannsynliggjøre at de har behov for denne kapasiteten. Naturgassforetak og kvalifiserte kunder har ikke rett til adgang til slik kapasitet utover det behovet de har for transport av naturgass.

Rimelig behov for kapasitet har naturgassforetak og kvalifiserte kunder som har eller vil få egen produksjon eller som har kjøpt, lånt, byttet eller skal kjøpe, låne eller bytte naturgass, og den aktuelle naturgassen kan, og det er sannsynlig at den skal, leveres gjennom det aktuelle oppstrøms gassrørledningsnettet. I slike tilfeller kan naturgassforetak og kvalifiserte kunder reservere kapasitet som står i forhold til det behovet disse har og som gir en rimelig fleksibilitet i forhold til aktuelle leveranser av naturgass. I de oppstrøms gassrørledningsnett hvor departementet fastsetter tariffer (Gassled) vil det være operatøren som tar stilling til hvorvidt det foreligger et behørig begrunnet rimelig behov, jf. § 59 siste ledd og § 66 siste ledd.

Et eksempel på slikt«rimelig behov»er forpliktelser gasselger har overfor en gasskjøper som kan ha rett til å avta varierende volumer innenfor gitte minimums- og maksimumsgrenser (ofte gitt både på daglig og årlig basis). Kjøper kan således gi sine bestillinger på daglig basis. Selger er forpliktet til å levere i samsvar med bestillingene, og må kunne levere maksimalt volum alle dager med mindre avtalen selv gir anvisning på noe annet. Noen avtaler åpner også for at bestillinger kan endres innenfor visse grenser. Dette innebærer at i situasjoner hvor kjøper bestiller mindre enn maksimumsgrensene, må selger likevel være forberedt på å levere maksimum. I enkelte tilfeller er det også knyttet geografisk fleksibilitet til kjøpers rettighet, slik at kjøper kan endre leveringspunkt på kort varsel. Selgers behov for kapasitet vil da endre seg tilsvarende. Selgers behov for å beholde kapasitet for å kunne imøtekomme slike maksimale leveranseforpliktelser anses å være et rimelig behov i forhold til bestemmelsen. Et rimelig behov for kapasitet vil man også kunne ha for å ha mulighet til å operere i et kortsiktig marked.

Andre eksempler på slikt behov kan være reservoarhensyn. Usikkerhet med hensyn til fremtidig reservoarutvikling, behov for kortsiktig eller langsiktig gassinjeksjon og andre lignende hensyn kan være grunnlag for å få tildelt ledig kapasitet. Det samme gjelder produksjonshensyn. Dette vil kunne omfatte behov for å ta høyde for variert avtak av gassproduksjonen i assosierte gassfelt.

Et behørig begrunnet rimelig behov for kapasitet kan også foreligge i situasjoner hvor et felt ikke er kommet i produksjon, men plan for utbygging og drift er godkjent, eller slik plan er under utarbeidelse.

Statoil vil som følge av den instruks Statoils generalforsamling fastsatte i mai 2001 som pålegger Statoil å avsette statens olje og gass sammen med sin egen, disponere Petoros rett til reservasjon av kapasitet på vegne av staten etter bestemmelsene i denne forskriften.

Uttrykket«transport og/eller behandling»er inntatt for å understreke at enkelte oppstrøms gassrørledningsnett som omfattes av reglene i kapittel 9 kun tilbyr transport, andre kun behandlingstjenester, mens atter andre tilbyr begge deler. Alt etter hvilke oppstrøms gassrørledningsnett et naturgassforetak eller en kvalifisert kunde ønsker adgang til, vil disse ha rett til adgang såfremt de har eller vil få et behov for enten transport eller behandling eller begge deler.

Den som ønsker å få adgang til bruk av kapasitet må selv ta initiativ for å skaffe seg slik adgang. At naturgassforetak og kvalifiserte kunder skal ha rett til adgang til oppstrøms gassrørledningsnett betyr videre ikke at tilgjengelig kapasitet skal stilles til disposisjon for disse uten betingelser. Det kan kreves betaling for å få adgang til slik kapasitet, og det kan stilles andre saklige, ikke-diskriminerende og objektive vilkår, eksempelvis krav om betalingssikkerhet. For de oppstrøms gassrørledningsnett hvor departementet fastsetter tariffene vil det, i den grad dette ikke er regulert i standardavtalen, jf. § 65 annet ledd, være operatøren som avgjør hva som er øvrige vilkår som kan stilles. Generelle utfyllende vilkår og prosedyrer for anvendelse av bestemmelsen utarbeides av operatøren etter konsultasjon med eier og brukere av oppstrøms gassrørledningsnett, jf. § 59 siste ledd og § 66 siste ledd.

§ 59 annet ledd:

I annet ledd fastslås det at eier av oppstrøms gassrørledningsnett og den som har rett til bruk av dette, eller operatøren på vegne av disse, plikter å motta og sørge for at forespørsler om adgang til bruk av kapasitet behandles innen rimelig tid. På dette grunnlag vil den som har behov for transport av naturgass til enhver tid vite hvor han kan henvende seg for å få behandlet en forespørsel om adgang til bruk av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett. Hva som er rimelig tid vil variere og kan ikke fastslås konkret. Dersom det dreier seg om små volumer innen kort tid må henvendelsen behandles deretter, slik at behandlingen av forespørselen ikke blokkerer for retten til adgang. Er det derimot tale om et større volum lenger frem i tid, vil det kunne brukes noe mer tid.

§ 59 tredje ledd:

Første punktum fastsetter at visse tekniske og operasjonelle vilkår må være oppfylt for at naturgassforetak og kvalifiserte kunder skal ha rett til bruk av oppstrøms gassrørledningsnett. For det første er det et vilkår at den aktuelle naturgassen har:«spesifikasjoner som med rimelighet er forenlige med tekniske krav for og hensynet til effektiv drift av oppstrøms gassrørledningsnettet». Bakgrunnen for at det stilles krav om at den aktuelle naturgass skal ha bestemte spesifikasjoner er blant annet at det kan være store variasjoner i sammensetning av denne i de forskjellige oppstrømsrørledningene. Dette både fordi det er stor forskjell på gass fra de enkelte feltene og fordi ulike oppstrømsrørledninger transporterer både prosessert og uprosessert gass. Spesifikasjonene kan være uforenlige på grunn av forhold ved selve gassen eller ved infrastrukturen. Et hovedskille når det gjelder forhold ved gassen går mellom rikgass og tørrgass. Rikgass er stort sett ikke prosessert og inneholder våte komponenter (våtgass), mens i tørrgass er våtgassen skilt ut.

Dersom den gassen som ønskes transportert er levert fra de samme feltene som øvrig naturgass i rørledningen, vil spesifikasjonene normalt ikke være uforenlige. Problemstillingen knyttet til uforenlige tekniske spesifikasjoner antas å være særlig aktuell dersom det ønskes levert naturgass fra et felt med spesielle karakteristika, eller dersom det ønskes brukt en spesiell transportrute for naturgassen.

Spesifikasjonskravene i oppstrøms gassrørledningsnett vil bl.a. reflektere allerede inngåtte salgsforpliktelser. Sammensetningen av naturgass i tørrgassrørledningene fra norsk kontinentalsokkel er tilpasset spesifikasjonskrav i gassalgsavtalene, eksempelvis krav om CO2-innhold eller brennverdi. Et vilkår for adgang er at den naturgassen som ønskes transportert sammen med øvrig naturgass som transporteres i røret, kan tilpasses disse kravene. En slik tilpasning av kravene kan skje dersom det finnes egnede prosesseringsfasiliteter med tilstrekkelig kapasitet, eller dersom naturgassen eksempelvis i henhold til avtale kan blandes med andres naturgass.

Vilkåret for rett til bruk av oppstrøms gassrørledningsnett er at spesifikasjonene for den aktuelle naturgassen«med rimelighet»vil være forenlige med tekniske krav og hensynet til effektiv drift. Det betyr at naturgassforetak og kvalifiserte kunder har rett til bruk av kapasitet selv om spesifikasjonene i utgangspunktet ikke er forenlige, dersom dette kan løses«med rimelighet», det vil si at det kan løses rimelig enkelt. Dette kriteriet stiller ikke strenge krav til eier eller operatøren. Ved vurderingen av hva som kan skje«med rimelighet»må det ses hen til de følgene tilpasningen gir i form av tekniske problemer og praktiske og økonomiske følger, eksempelvis som følge av økt arbeidsmengde, endret tidsbruk og innarbeiding av nye rutiner. Det vil ikke være grunnlag for å nekte adgang etter denne bestemmelsen dersom eier og operatør fullt ut kompenseres for eventuelle økonomiske følger ved slik tilpasning.

De tekniske kravene omfatter også at den aktuelle naturgass må leveres med«tilstrekkelig trykk ved inngangen til at slik naturgass kan nå utgangen». Dette kravet er begrunnet i at det er en absolutt forutsetning for transport av naturgass i rørledninger at det finnes tilstrekkelig trykk til å transportere den til utgangen av den aktuelle rørledningen. Den som ønsker å bruke kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett må således være i stand til å levere naturgass med tilstrekkelig trykk.

§ 59 fjerde ledd

I henhold til fjerde ledd første punktum skal operatøren for oppstrøms gassrørledningsnett hvor departementet fastsetter tariffer fastsette utfyllende vilkår og prosedyrer for anvendelse av bestemmelsen etter konsultasjon med eier og bruker.

Etter fjerde ledd annet punktum kan «operatøren»nekte adgang når vilkårene for rett til bruk etter bestemmelsen ikke er oppfylt. Det betyr at operatøren tar stilling til hvorvidt naturgassforetak og kvalifiserte kunder i det enkelte tilfelle har et behørig begrunnet rimelig behov for transport og/eller behandling av naturgass, og til hvorvidt naturgass for transport og/eller behandling har spesifikasjoner som med rimelighet er forenlig med tekniske krav for oppstrøms gassrørledningsnett og hensynet til effektiv drift. For de oppstrøms gassrørledningsnett som omfattes av Gassled er Gassco operatør. Ved utførelsen av disse oppgavene kan operatøren ikke under noen omstendighet instrueres av eier av det aktuelle oppstrøms gassrørledningsnett, jf. § 66 siste ledd.

Til § 60

Bestemmelsen gir enkelte definisjoner for dette kapittel og bestemmelser gitt i medhold av dette kapittel.

§ 60 første ledd:

Første ledd er en definisjon av eier. Eier er i dette kapittel både interessentskap og selskap som eier oppstrøms gassrørledningsnett, og den enkelte deltaker i slike interessentskap eller selskap. Hvorvidt en bestemmelse som bruker uttrykket«eier»i det konkrete tilfelle kun retter seg mot interessentskapet/selskapet eller kun den enkelte deltaker, eller begge deler, vil kunne variere. Det må foretas en fortolkning i det enkelte tilfelle for å avgjøre dette.

§ 60 annet ledd:

Annet ledd er en definisjon av ledig kapasitet. Ledig kapasitet i dette kapittelet er den kapasitet som er fysisk tilgjengelig når en har tatt hensyn til den kapasitet som er nødvendig for å oppfylle eksisterende forpliktelser til bruk av det aktuelle oppstrøms gassrørledningsnett, og når en har tatt hensyn til at en effektiv drift ikke alltid tilsier at det er hensiktsmessig å utnytte all fysisk tilgjengelig kapasitet i alle rørledninger. Det kan, av hensyn til en best mulig utnyttelse av flere rør samlet, eller av hensyn til vedlikehold, eller for å opprettholde et riktig trykk, være nødvendig å ikke benytte fysisk kapasitet fullt ut i enkelte rørledninger. Det er kun den kapasitet som er ledig etter at en har tatt hensyn til de nevnte forhold som er ledig kapasitet i denne forskriftens forstand.

Den vesentlige begrensning i definisjonen i annet ledd av hva som er ledig kapasitet, følger av henvisningen til at ledig kapasitet ikke omfatter den kapasitet som er nødvendig for å oppfylle forpliktelser i forhold til de som allerede har en rett til bruk av oppstrøms gassrørledningsnett. Slik rett til bruk kan skrive seg fra avtaler inngått før ikrafttredelsen av denne forskriften og fra senere inngåtte avtaler. Dersom det finnes en rett til bruk av kapasiteten er denne kapasiteten som et utgangspunkt ikke ledig.

§ 60 tredje ledd:

Tredje ledd definerer avtale i førstehåndsmarkedet. Slik avtale er avtale inngått med eier som sådan, det vil si med eier i egenskap av eier. I et interessentskap vil det være interessentskapet som vil kunne opptre som eier i egenskap av eier. Avtale om bruk av oppstrøms gassrørledningsnett inngått med andre enn eier i denne betydning, er avtale i annenhåndsmarkedet, jf. fjerde ledd.

§ 60 fjerde ledd:

Fjerde ledd definerer avtale i annenhåndsmarkedet. Avtale i annenhåndsmarkedet er annen overføring av rett til bruk av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett enn den som skjer ved avtale i førstehåndsmarkedet. Overføring av rett til bruk av kapasitet ved avtale i annenhåndsmarkedet vil alltid skje avledet av en rett til bruk av kapasitet ervervet ved avtale i førstehåndsmarkedet. En rett til bruk av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett kan ved avtale i annenhåndsmarkedet overdras i flere ledd hvorav alle vil være avtale i annenhåndsmarkedet.

§ 60 femte ledd:

Femte ledd definerer tariff i forhold til kapittel 9. Tariff er betaling for rett til bruk av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett. For oppstrøms gassrørledningsnett hvor departementet fastsetter tariffer vil ledig kapasitet fordeles i førstehåndsmarkedet etter reglene fastsatt i § 61. Rett til bruk av kapasitet som omsettes i annenhåndsmarkedet vil ikke være undergitt regulerte tariffer – her vil tariffer i utgangspunktet bli fremforhandlet mellom partene i den aktuelle avtale i annenhåndsmarkedet eller omsatt på markedsplassen, jf. § 64 fjerde ledd.

Til § 61

§ 61 første ledd:

§ 61 unntatt sjuende ledd første punktum gjelder kun for oppstrøms gassrørledningsnett hvor departementet fastsetter tariffer, jf. § 69 første ledd. Dette vil i praksis omfatte de rørledninger som inngår i Gassled. For disse oppstrøms gassrørledningsnett følger det av § 61 første ledd at all ledig kapasitet i førstehåndsmarkedet skal gjøres tilgjengelig samlet gjennom operatøren. Videre skal avtale om bruk i førstehåndsmarkedet inngås med operatøren på vegne av eier. I annet punktum fastslås det at det ikke kan inngås avtale om bruk av ledig kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett med andre enn naturgassforetak og kvalifiserte kunder.

Begrunnelsen for at den ledige kapasiteten i disse oppstrøms gassrørledningsnettene skal tilbys samlet gjennom operatøren er todelt. For det første vil det i slike oppstrøms gassrørledningsnett kunne være et stort antall eiere. For å få adgang til bruk av oppstrøms gassrørledningsnett hvor departementet fastsetter tariffer, skal det således ikke være nødvendig for en potensiell bruker å henvende seg til hver enkelt eier for å få oversikt over ledig kapasitet. For det andre vil eierne av slike oppstrøms gassrørledningsnett ikke ha kommersiell frihet med hensyn til å forhandle med potensielle brukere om vilkårene for adgang til bruk av ledig kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnettet. Dette fordi tariffen i førstehåndsmarkedet er fastsatt av departementet og det i førstehåndsmarkedet skal benyttes standardavtale utarbeidet av operatøren og godkjent av departementet, jf. § 65 annet ledd.

Bestemmelsen innebærer videre at også den enkelte eier i det aktuelle oppstrøms gassrørledningsnett må henvende seg til operatøren for å få adgang til bruk av ledig kapasitet i dette. I den forbindelse vises det likevel til § 61 siste ledd hvoretter eier er gitt førsteprioritet ved fordeling av ledig kapasitet i førstehåndsmarkedet.

§ 61 annet, tredje, fjerde og femte ledd:

Bestemmelsene inneholder regler om hvordan ledig kapasitet skal gjøres tilgjengelig i oppstrøms gassrørledningsnett hvor departementet har fastsatt tariffene (Gassled). Operatøren er ansvarlig for praktiseringen av disse reglene, for Gassled vil det si Gassco. Det er kun hovedreglene som fastsettes i tredje, fjerde og femte ledd. Operatøren vil innenfor rammen av bestemmelsene selv måtte fastsette de nærmere prosedyrer for reservering av kapasitet i førstehåndsmarkedet. Departementet forutsetter at operatøren vil konsultere brukerne før slike nærmere prosedyrer fastsettes, men understreker at selve fastsettelsen av prosedyrene tilligger operatøren.

Når det gjelder fastsettelse av hva som er fysisk tilgjengelig kapasitet kreves det godkjennelse også fra interessentskapet, fattet i samsvar med den alminnelige stemmeregel, jf. § 61 annet ledd. Bestemmelsen presiserer at fysisk tilgjengelig kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett under hensyn til effektiv drift skal fastsettes høyest mulig. Fysisk tilgjengelig kapasitet er utgangspunktet for fastsettelse av ledig kapasitet, jf. definisjonen i § 60 annet ledd. Naturgassforetak og kvalifiserte kunder kan reservere kapasitet for den tidsperiode de har et behørig begrunnet rimelig behov for kapasiteten.

Som følge av den avsetningsinstruks Statoils generalforsamling fastsatte i mai 2001, som pålegger Statoil å avsette statens olje og gass sammen med sin egen, vil Statoil disponere Petoros rett til reservasjon av kapasitet på vegne av staten etter § 61, jf. kommentarene til § 59 første ledd. Dette vil videre få betydning for fastsettelsen av fordelingsnøkkelen i medhold av sjette ledd.

§ 61 sjette ledd:

Sjette ledd gir regler for prioritering dersom etterspurt kapasitet overstiger den ledige kapasitet som er tilgjengelig. For prioritering i slike tilfeller skal det fastsettes en fordelingsnøkkel. Fordelingsnøkkelen skal fastsettes av operatøren og skal gjelde for et gitt tidsrom. I Gassled er det som nevnt Gassco som er operatør. Det vises i denne forbindelse til § 66 femte ledd hvoretter eier av det aktuelle oppstrøms gassrørledningsnett ikke vil ha innflytelse på fastsettelsen av denne fordelingsnøkkelen. Departementet antar at fordelingsnøkkelen i hovedsak vil fastsettes på årlig basis, men bestemmelsen åpner for at den kan fastsettes for andre tidsrom. Det kan også fastsettes en ny fordelingsnøkkel innenfor et allerede fastsatt tidsrom.

Ved fastsettelse av fordelingsnøkkelen skal det tas utgangspunkt i det behov den enkelte har for transport og/eller behandling av naturgass, enten som følge av egen produksjon eller kjøp, salg, lån av naturgass eller en kombinasjon av disse. Dersom et selskap eksempelvis har en produksjon på 100, men allerede har solgt 10 på plattform som dette selskapet således ikke har behov for transport av, vil dette selskap sin fordelingsnøkkel fastsettes på bakgrunn av 90. Fordelingsnøkkelen fastsetter en proratarisk fordeling. For at produksjon, kjøp, salg og lån av naturgass skal kunne inngå i fordelingsnøkkelen må aktuell naturgass oppfylle vilkårene i § 59 tredje ledd.

For å kunne oppstille en prognose for produksjon på kort sikt vil operatøren måtte ta utgangspunkt i produksjonstillatelsene. Produksjonstillatelsene fastsetter den maksimale årlige mengde petroleum som kan tas ut fra det enkelte felt. I tillegg gis det innenfor rammen av en produksjonstillatelse rett til å ta ut volumer som ikke er tatt ut innenfor tidligere års produksjonstillatelser. Produksjonstillatelser for naturgass gis for tidsperioder av ulik lengde, og vil således ikke alltid kunne danne grunnlag for fordeling av ledig kapasitet lenger frem i tid. For en prognose av hvilken produksjon et naturgassforetak eller kvalifisert kunde vil ha frem i tid, er det derimot naturlig å ta utgangspunkt i produksjonsforløpet godkjent i medhold av petroleumsloven § 4-4 første ledd. Godkjent produksjonsforløp må likevel justeres for eventuell kunnskap som er fremkommet etter tidspunktet for slik godkjennelse, dersom slik kunnskap sannsynliggjør at faktisk produksjon vil avvike fra dette. Det er naturlig at operatøren i slike spørsmål søker informasjon for å få et best mulig estimat for fremtidig produksjon. For felt på norsk kontinentalsokkel vil slik informasjon innhentes fra Oljedirektoratet.

Det kan videre tas hensyn til planlagt produksjon fra felt hvor det ennå ikke er godkjent produksjonsforløp i medhold av § 4-4 første ledd, det vil si for felt som ennå ikke har fått godkjent PUD etter petroleumsloven § 4-2. Rettighetshaver vil i slike tilfeller måtte foreta et anslag for fremtidig produksjon. Det er naturlig for operatøren å ta utgangspunkt i dette anslaget og søke annen relevant informasjon for å få fastslått godheten i dette før operatøren fastsetter hvilket anslag som skal legges til grunn for reservasjonen. I den grad det for disse feltene i ettertid forekommer avvik mellom det som anslås som grunnlag for reservasjonen og den senere godkjennelsen etter § 4-4 første ledd, kan reservasjonen i ettertid justeres av operatøren på grunnlag av det godkjente produksjonsforløpet og den med rett til bruk av kapasitet har rett til å endre sin reservasjon tilsvarende. Dersom det ikke godkjennes et produksjonsforløp i medhold av § 4-4 første ledd for det aktuelle feltet, det vil si at en PUD-godkjennelse etter § 4-2 ikke gis, kan operatøren etter konsultasjon med den som har gjort reservasjonen bestemme at reservasjonen som er gjort på dette grunnlag skal bortfalle i sin helhet. Videre kan den som har gjort reservasjonen i slike tilfeller selv bestemme at denne skal bortfalle.

§ 61 sjuende ledd:

Av bestemmelsen fremgår det at det ved fordeling av ledig kapasitet først skal tas hensyn til eierens behørig begrunnede rimelige behov for bruk av kapasiteten. Dersom eier selv har et«behørig begrunnet rimelig behov»for kapasiteten, vil andre naturgassforetak og kvalifisert kunder således ikke ha rett til bruk av denne kapasiteten. Fortrinnsretten for eier etter denne bestemmelsen skal i rimelig grad ivareta hensynet til beskyttelse av foretatte investeringer og sikre produksjon av naturgass fra tilknyttede felt som eier av oppstrøms gassrørledningsnett er rettighetshaver til. I tilfeller hvor et selskap som er rettighetshaver til utvinningstillatelser har organisert eierskapet i oppstrøms gassrørledningsnett i eksempelvis et søsterselskap til selskapet som er rettighetshaver til utvinningstillatelsene, men under samme endelige morselskap, vil fortrinnsretten etter bestemmelsen her også kunne gjelde i forhold til søsterselskapet som er rettighetshaver til utvinningstillatelsene. Dette vil gjelde tilsvarende i forhold til fortrinnsretten etter § 62.

Eierens fortrinnsrett etter § 61 sjuende ledd er oppad begrenset til det dobbelte av dennes eierandel i det aktuelle oppstrøms gassrørledningsnettet. Det vil si at om et selskap eier 10 prosent av et oppstrøms gassrørledningsnett, vil det kunne ha krav på førsteprioritet for sitt behørig begrunnede rimelige behov for kapasitet for inntil 20 prosent av kapasiteten. Til dekning av sitt behørig begrunnede rimelige behov for kapasitet utover det dobbelte av sin forholdsmessige eierandel, må et selskap som er eier i det aktuelle oppstrøms gassrørledningsnett derimot konkurrere på objektive og ikke-diskriminerende vilkår og på lik linje med andre naturgassforetak og kvalifiserte kunder om rett til bruk av denne ledige kapasiteten. Departementet antar at en begrensing til det dobbelte av eierandelen i rimelig grad vil ivareta eierens behov, samtidig som de som ikke er eiere også vil kunne sikres adgang til oppstrøms gassrørledningsnett når eier selv ikke har et behørig begrunnet rimelig behov for den ledige kapasiteten.

I og med at eier er gitt en førsteprioritet som overstiger dennes prosentvise eierandel, er det behov for en regel for fordeling også blant eierne. Dersom etterspurt kapasitet blant eierne overstiger den ledige kapasitet som er tilgjengelig, skal det foretas en fordeling av kapasiteten blant eierne på bakgrunn av fordelingsnøkkelen som er fastsatt i medhold av sjette ledd.

Statoil vil som følge av den avsetningsinstruks Statoils generalforsamling fastsatte i mai 2001, som pålegger Statoil å avsette statens olje og gass sammen med sin egen, disponere Petoros førsteprioritet på vegne av staten etter denne bestemmelsen.

Til § 62

Denne bestemmelsen er en særbestemmelse for rett til bruk av ny kapasitet som blir tilgjengelig som følge av investering i utvidelser av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett. Bestemmelsen gir førsteprioritet til den som bekoster utvidelsen, i utgangspunktet oppad begrenset til den forholdsmessige andelen av investeringene den aktuelle bruker har bekostet. Departementet kan derimot bestemme at denne begrensningen ikke skal gjelde eller fastsette en annen begrensning. Departementet vil kunne treffe slik beslutning dersom det er ubalanse mellom den enkeltes andel av investeringen og det volum som den enkelte forventes å ville ha behov for å transportere i det aktuelle oppstrøms gassrørledningsnett. Bestemmelsen er en naturlig videreføring av § 61 sjuende ledd om prioritet for eier av innretning ved fordeling av rett til bruk av ledig kapasitet. Den er videre begrunnet i behovet for å sikre investeringsvillighet i nye prosjekter, balansert mot hensynet til potensielle brukere av den nye kapasiteten som ikke deltar i investeringen. I hvilken grad departementet vil bestemme et avvik fra utgangspunktet i bestemmelsens annet punktum, det vil si fastsette en høyere eller lavere andel som førsteprioritet, vil kunne avklares med departementet før endelig investeringsbeslutning fattes.

Som følge av den avsetningsinstruks Statoils generalforsamling fastsatte i mai 2001, som pålegger Statoil å avsette statens olje og gass sammen med sin egen, vil Statoil disponere Petoros førsteprioritet på vegne av staten etter denne bestemmelsen, på samme måte som etter § 61 sjuende ledd.

Til § 63

§ 63 første ledd:

I første ledd fremgår det at eier av oppstrøms gassrørledningsnett hvor departementet fastsetter tariffer, ikke kan kreve betaling for rett til bruk ut over det som fremgår av bestemmelsene fastsatt i og i medhold av kapittel 9. I praksis innebærer dette at tariff i førstehåndsmarkedet for bruk av kapasitet i Gassled vil være regulert i en egen forskrift fastsatt av departementet. Bestemmelsen innebærer videre at naturgassforetak som er eier i det aktuelle oppstrøms gassrørledningsnettet og som ønsker å få rett til bruk av kapasitet i dette oppstrøms gassrørledningsnettet, må betale samme tariff som et naturgassforetak eller en kvalifisert kunde som ikke er eier. De fastsatte tariffene gjelder kun ved avtale i førstehåndsmarkedet.

Departementet legger til grunn at ingen som ved forskriftens ikrafttredelse har avtaler om rett til bruk av oppstrøms gassrørledningsnett godkjent av departementet i medhold av petroleumsloven § 4-8, vil få økte økonomiske byrder eller for øvrig bli dårligere stilt samlet sett ved de nye tariffene som vil fastsettes av departementet i medhold av bestemmelsen. Fastsettelsen av nye tariffer med virkning for allerede godkjente avtaler vil på denne bakgrunn være innenfor rammen av den ulovfestede omgjøringslæren. Dersom det likevel skulle vise seg at et naturgassforetak samlet sett for samtlige fastsatte tariffer kommer i en dårligere økonomisk stilling i henhold til de nye forskriftene enn tilfellet var samlet sett da det ble betalt i henhold til godkjente avtaler, vil det kunne være anledning til å søke departementet om å opprettholde enkelte eksisterende avtaler, eller enkelte deler av en slik avtale, slik at denne brukeren samlet blir stilt omtrent likt under de fastsatte tariffene som tidligere. I den grad enkelte eksisterende avtaler, eller enkelte avtalevilkår i slike avtaler, skulle bli opprettholdt i henhold til ovenstående vil de eksisterende vilkår som opprettholdes i en slik avtale gjelde fullt ut for disse volumene istedenfor de nye bestemmelsene som fastsettes i og i medhold av dette kapittel.

§ 63 annet ledd:

I annet ledd fastslås det at for oppstrøms gassrørledningsnett hvor departementet fastsetter tariffene, skal det betales for reservert kapasitet uten hensyn til om denne benyttes eller ikke. Dette vil bidra til mer effektiv utnyttelse av kapasiteten.

§ 63 tredje ledd:

Tredje ledd fastslår at tariffen består av to hovedelementer, et kapitalelement og et driftselement. Hva som inngår i de to hovedelementene fremgår av fjerde og femte ledd i bestemmelsen.

§ 63 fjerde ledd:

Fjerde ledd gir regler for fastsettelse av kapitalelementet. Kapitalelementet fastsettes av departementet. Av annet punktum fremgår det at departementet ved fastsettelsen av kapitalelementet skal ta hensyn til at best mulig ressursforvaltning fremmes. Videre følger det av tredje punktum at kapitalelementet skal fastsettes slik at eierne kan forvente en rimelig avkastning på investert kapital. Tariffer i nyere rørledninger er fastsatt slik at eierne kan forvente en realavkastning på syv prosent før skatt på totalkapitalen, med mulighet for mindre tilleggsinntekter for å stimulere til økt utnyttelse og kostnadseffektiv drift. Avkastningsfastsettelsen for rørledninger og tilknyttede anlegg bygger blant annet på forutsetningen om at overskudd i hovedsak skal tas ut på feltet. Siste punktum i bestemmelsen fremholder at det også kan tas hensyn til«andre særlige forhold». Som et slikt særlig forhold kan nevnes allerede inngåtte kontrakter om bruk av oppstrøms gassrørledningsnett, samt hensynet til at tariffnivået ikke må hindre en effektiv utnyttelse av oppstrøms gassrørledningsnett ved at tariffnivået medvirker til en kunstig eller unaturlig valg av transportvei for gasstrømmen.

§ 63 femte ledd:

Femte ledd inneholder regler om tariffens driftselement. I tillegg til kapitalelementet som fastsettes av departementet, kan det for oppstrøms gassrørledningsnett hvor departementet fastsetter tariffer kreves et driftselement. Driftselementet kreves av eier av oppstrøms gassrørledningsnett eller operatør på vegne av eier, og må utmåles i henhold til det som fremgår av bestemmelsen her. Det vil si at driftselementet skal kreves slik at verken eier eller operatør av oppstrøms gassrørledningsnett har overskudd eller underskudd ved driften av dette, utover det som er fastsatt i medhold av fjerde ledd. For å sikre at driftselementet kreves slik som bestemt i første punktum, kan departementet bestemme hvilke kostnader det skal tas hensyn til ved beregning av driftselementet, herunder også hvilke kostnader det ikke kan tas hensyn til. Av siste punktum fremgår det at departementet kan samtykke i at driftselementet kreves på en annen måte enn etter prinsippet i første punktum, for å gi incitament til effektiv drift.

§ 63 sjette ledd:

Departementet har igangsatt et arbeid for å fastsette hvordan kostnadene knyttet til forpliktelser ved fremtidig disponering av innretninger for transport av naturgass skal dekkes.

Til § 64

§ 64 første ledd:

§ 64 åpner for et annenhåndsmarked for rett til bruk av oppstrøms gassrørledningsnett. Overføring av rett til bruk av kapasitet i annenhåndsmarkedet kan skje ved at det inngås bilaterale avtaler mellom den som har rett til kapasitet i første- eller annenhåndsmarkedet og et naturgassforetak eller en kvalifisert kunde, eller ved at det inngås slike avtaler via den markedsplassen for omsetting av bruksrettigheter som er opprettet etter § 64 fjerde ledd. En slik avtale kan enten fastsette at den som retten overføres til overtar alle rettigheter og plikter i henhold til den opprinnelige avtalen, eller i form av at rettighetene og pliktene fortsatt påligger den opprinnelige avtaleparten, det vil si en form for fremleie av retten til bruk av den aktuelle kapasiteten.

Det er et vilkår for å kunne inngå avtale i annenhåndsmarkedet at det aktuelle naturgassforetak eller kvalifiserte kunde som ønsker å få rett til bruk av kapasitet, har et behørig begrunnet rimelig behov for transport av naturgass. Denne gassen må tilfredsstille de spesifikasjonskrav som gjelder for det relevante oppstrøms gassrørledningsnett. Disse kravene er nærmere definert over, jf. merknadene til § 59. Operatøren tar stilling til om disse vilkårene er oppfylt, enten før eller etter at avtale er inngått. Videre er det ved avtale i annenhåndsmarkedet kun anledning til å overføre rett til bruk av kapasitet til et naturgassforetak eller en kvalifisert kunde. For de oppstrøms gassrørledningsnett hvor departementet fastsetter tariffer i egen forskrift (Gassled), vil de fastsatte tariffene ikke gjelde i annenhåndsmarkedet. Den pris som avtales i annenhåndsmarkedet vil således kunne avvike fra tariffen i førstehåndsmarkedet. Departementet har likevel anledning etter § 67 første ledd til å gi pålegg om at naturgassforetak og kvalifiserte kunder skal gis rett til bruk av kapasitet i det enkelte tilfelle, herunder fastsette til hvilken tariff og øvrige vilkår overføring av rett til bruk i annenhåndsmarkedet skal skje.

§ 64 annet ledd:

Annet ledd gir regler for når en som i utgangspunktet har rett til bruk av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett, plikter å frigjøre sin rett til bruk av denne kapasiteten for andre. Bestemmelsen er hjemlet i petroleumsloven § 4-8 første ledd første punktum som sier at departementet kan bestemme at innretninger kan benyttes av andre, annet punktum som sier at naturgassforetak og kvalifiserte kunder skal ha rett til adgang til oppstrøms gassrørledningsnett, samt tredje punktum som sier at departementet gir nærmere regler, fastsetter vilkår og gir pålegg for slik adgang, jf. Ot.prp.nr.81 (2001–2002).

For at den retten naturgassforetak og kvalifiserte kunder har til adgang til oppstrøms gassrørledningsnett etter petroleumsloven § 4-8 første ledd annet punktum skal fungere etter hensikten, må en bruker som ikke har behov for hele eller deler av sin rett til bruk av kapasitet, ikke til urimelig fortrengsel for andre sitte på denne kapasiteten. På denne bakgrunn vil en bruker som ikke har et behørig begrunnet rimelig behov for hele eller deler av kapasiteten måtte gi andre mulighet til å få adgang til denne. Plikten til å gi andre adgang til denne kapasiteten innebærer at kapasiteten må gjøres tilgjengelig på forespørsel, og på forretningsmessige vilkår. Den som har fått tildelt kapasitet i førstehåndsmarkedet eller som har ervervet kapasitet i annenhåndsmarkedet, kan imidlertid ikke kreve et urimelig høyt vederlag for å gi andre adgang til kapasitet han ikke selv har et behørig begrunnet rimelig behov for.

Hva som er et«behørig begrunnet rimelig behov»kan ikke fastslås generelt, men må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet. Eksempelvis vil en bruker kunne ha et rimelig behov for å ha tilgang til kapasitet han for øyeblikket ikke bruker, dersom dette er nødvendig for i fremtiden å kunne oppfylle eksisterende kontraktsforpliktelser i forhold til kjøper av naturgass. En som har inngått avtale om rett til bruk av kapasitet, vil også kunne ha et rimelig behov for denne i et kortsiktig marked for å kunne avsette gass på en hensiktsmessig måte i dette markedet. Det vises for øvrig i denne forbindelse til merknadene til § 59 første ledd og § 61 sjette ledd, hvor det også omtales hva som nærmere anses å ligge i vilkåret«behørig begrunnet rimelig behov».

§ 64 tredje ledd:

I tredje ledd første punktum pålegges den som har rett til bruk av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett en informasjonsplikt til operatøren. Operatøren skal for det første gis informasjon om forhold som nevnt i annet ledd. Det vil si at dersom en med rett til kapasitet ikke har behov for kapasitet i fremtiden, skal han informere operatøren om dette. Videre skal operatøren underrettes om avtaler i annenhåndsmarkedet.

Bestemmelsen sikrer operatøren oversikt over hvem som til enhver tid har rett til bruk av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett. Informasjonsplikten er fastsatt for at operatøren skal kunne oppfylle sitt ansvar for driften av oppstrøms gassrørledningsnett, og av hensyn til at tredjeparter som ønsker adgang til bruk av oppstrøms gassrørledningsnett skal kunne få informasjon om ledig kapasitet og kapasitet som ikke benyttes, jf. § 66 fjerde ledd. Operatøren plikter å hindre at andre, herunder eiere av oppstrøms gassrørledningsnett og andre brukere, får kjennskap til forretningshemmeligheter operatøren får vite om på bakgrunn av første punktum, jf. § 66 fjerde ledd.

§ 64 fjerde ledd:

I denne bestemmelsen pålegges operatøren, det vil for de oppstrøms gassrørledningsnett som omfattes av Gassled si Gassco, å tilrettelegge og drive en markedsplass for overføring av rett til bruk av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett i annenhåndsmarkedet. De reglene operatøren fastsetter for markedsplassen skal godkjennes av departementet. Det legges til grunn at operatøren vil konsultere brukerne før slike regler forelegges departementet for godkjennelse. Det er i utgangspunktet frivillig om aktørene velger å inngå avtaler i annenhåndsmarkedet på bilateralt grunnlag eller gjennom markedsplassen. Andre enn operatøren kan ikke drive en slik markedsplass uten etter samtykke fra departementet. Reglene om at det kreves samtykke til å drive markedsplass forhindrer derimot ikke den enkelte fra å markedsføre sin egen rett til bruk av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett. I henhold til siste punktum kan likevel departementet bestemme at all overføring av rett til bruk i annenhåndsmarkedet skal skje gjennom markedsplassen. Det vil kunne være aktuelt å treffe en slik beslutning dersom departementet på bakgrunn av erfaringer med det nye systemet finner at dette vil bidra til å sikre en bedre utnyttelse av oppstrøms gassrørledningsnett.

Til § 65:

Etter petroleumsloven § 4-8, første ledd skal avtale om andres bruk av innretning som omfattes av petroleumsloven § 4-2 og § 4-3 forelegges departementet for godkjennelse. Et oppstrøms gassrørledningsnett vil være en slik innretning i petroleumslovens forstand. Plikten til å forelegge avtaler som nevnt for departementet til godkjennelse etter nevnte bestemmelse, vil også gjelde for overdragelse av rett til bruk av oppstrøms gassrørledningsnett i et annenhåndsmarked.

I henhold til § 65 skal likevel den enkelte avtale om bruk av oppstrøms gassrørledningsnett hvor departementet har fastsatt tariffer i førstehåndsmarkedet i egen forskrift (Gassled), i utgangspunktet ikke forelegges departementet for godkjennelse. Departementet kan likevel bestemme for alle eller for enkelte avtaler eller typer av avtaler at disse skal forelegges for godkjennelse på vanlig måte etter reglene i petroleumsloven § 4-8.

I henhold til annet ledd skal avtaler i førstehåndsmarkedet inngås i henhold til standardavtaler utformet av operatøren. Ved utarbeidelsen av standardavtalen skal operatøren konsultere eier og bruker av oppstrøms gassrørledningsnett. Standardavtalen skal utformes slik at den bidrar til å sikre tredjepartsadgang samtidig som det tas tilbørlig hensyn til eierens og brukerens interesser. Det er i denne forbindelse viktig at operatøren bl.a. sikrer at standardavtalen tar hensyn til ansvar og rettigheter ved mislighold av avtalen, og til partenes behov for sikkerhet for oppfyllelse av forpliktelsene i henhold til avtalen sett i forhold til partenes økonomiske eksponering som følge av avtalen. Operatøren må etablere vilkår som er akseptable for både eier og bruker. Standardavtalen skal oversendes departementet for godkjennelse.

Siste ledd gir departementet mulighet til å følge utviklingen av pris og øvrige vilkår for rett til bruk i annenhåndsmarkedet, enten selv eller ved å utpeke en annen til å gjøre dette, eksempelvis operatøren av det aktuelle oppstrøms gassrørledningsnett.

Til § 66:

§ 66 regulerer operatørens ansvar for driften av oppstrøms gassrørledningsnett. Operatøren for oppstrøms gassrørledningsnett har en viktig oppgave i å bidra til en samlet god utnyttelse av ressursene på norsk kontinentalsokkel. Gjennom de restruktureringer som har skjedd den siste tiden, særlig vedrørende gassforvaltningen, har det aktualisert seg et behov for nærmere regulering av operatørens ansvar for driften av oppstrøms gassrørledningsnett.

Gjennom Gassforhandlingsutvalget (GFU) ble det solgt kildenøytral gass der kontraktene etter inngåelse ble allokert til felt i samsvar med samfunnsøkonomiske kriterier. GFU er permanent avviklet med virkning fra 1. januar 2002. Mens situasjonen tidligere var at gassalgskontrakter ble inngått for det enkelte felt, men likevel av den enkelte eier av gassen på den ene side og kjøper på den annen side, er situasjonen nå at det enkelte selskap selv er ansvarlig for å selge sin forholdsmessige andel av gassen fra det enkelte felt på individuell basis. Når hvert selskap selger sin gass på individuelt grunnlag, vil utfordringene for operatøren med hensyn til å sikre en effektiv drift av oppstrøms gassrørledningsnett være større. Oppfyllelse av den enkelte salgskontrakt kan i større grad en tidligere tenkes å komme i konflikt med en samlet god utnyttelse av oppstrøms gassrørledningsnett.

Driften av oppstrøms gassrørledningsnett ble tidligere utført av en av eierne av det enkelte oppstrøms gassrørledningsnett, ved at denne ble gitt rollen som operatør. Det rettslige grunnlaget for operatørens virksomhet var i stor grad regulert i eieravtalen, og i transportavtaler mellom eierne og brukere av rørledningene. Transportavtalene inneholdt prosedyrer, rutiner mv. i forbindelse med operatørens planlegging, overvåking, koordinering og styring av gasstransporten fra feltene hvor naturgass produseres og til landingspunktet. Disse avtalene ga samlet sett et grunnlag for operatøren til drift av oppstrøms gassrørledningsnett.

Effektiv drift av oppstrøms gassrørledningsnett forutsetter bl.a. at operatøren er i stand til å pålegge brukerne av oppstrøms gassrørledningsnett og rettighetshavere til produserende felt å tilpasse sin virksomhet. Slik tilpasning vil i enkelte tilfeller være nødvendig for å sikre en samlet god utnyttelse av ressursene på norsk kontinentalsokkel. Operatøren må nå som selskapsbaserte salg er innført, forholde seg til hvert selskap som eier den naturgassen som skal transporteres. I den grad flere selskaper har ønsker i forbindelse med bruk av oppstrøms gassrørledningsnett som ikke kan forenes, må operatøren sikres en rett til å drive virksomheten på en hensiktsmessig måte. Departementet ser på denne bakgrunn behov for en nærmere regulering av operatørens særlige driftsansvar gjennom forskrift.

I § 66 første ledd fastslås det at operatøren skal forestå driften av oppstrøms gassrørledningsnett herunder vedlikehold og vedlikeholdsplanlegging, på en god og forsvarlig måte. Gassco, som er operatør for Gassled, har også ansvaret for koordineringen av vedlikeholdsplanlegging til felt som er knyttet til Gassled. Ved utførelsen av disse oppgavene skal operatøren opptre nøytralt og ikke-diskriminerende.

Operatøren, det vil her si Gassco, skal videre samordne prosessene for og vurdere behovet for videreutvikling av oppstrøms gassrørledningsnett. Dette vil være et omfattende arbeid som stiller store krav til faglig kompetanse. Det er viktig at disse prosessene koordineres, og det er derfor hensiktsmessig at operatøren har ansvar for nevnte samordning. I forbindelse med samordningsansvaret plikter operatøren å utarbeide og holde oppdatert en overordnet transportplan for oppstrøms gassrørledningsnett og tilknyttede anlegg. Det understrekes for ordens skyld at dette ikke betyr at operatøren har enekompetanse med hensyn til videreutvikling av systemet. Operatøren har heller ikke beslutningsmyndighet som sådan med hensyn til videreutvikling av oppstrøms gassrørledningsnett. Det vil eksempelvis være opp til dem som finansierer et prosjekt om etablering av nytt eller videreutvikling av eksisterende oppstrøms gassrørledningsnett å treffe beslutning om innsendelse av en eventuell plan for anlegg og drift på vanlig måte.

Første ledd tredje og fjerde punktum, annet, tredje, fjerde og femte ledd får anvendelse for oppstrøms gassrørledningsnett som omfattes av forskrift om fastsettelse av tariffer. I praksis vil dette si de rørledninger som omfattes av Gassled hvor Gassco er operatør.

I § 66 annet ledd reguleres det samordningsansvaret som operatøren har i forbindelse med nominasjon av gasskvalitet.

§ 66 tredje ledd gir operatøren rett til i visse tilfeller å kreve at brukere av oppstrøms gassrørledningsnett og rettighetshavere til produserende felt for et kortere tidsrom tilpasser sin virksomhet, for å sikre en forsvarlig ressursforvaltning og en effektiv drift av det aktuelle oppstrøms gassrørledningsnett. Slike tilpasninger kan eksempelvis gå ut på at disse plikter å produsere mer eller mindre petroleum enn planlagt.

Operatøren kan i utgangspunktet kun kreve tilpasninger som nevnt for et kortere tidsrom. Dette reflekterer også dagens praksis hvor tilpasningene begrenses til inneværende og neste gassdøgn. En rett til å kreve tilpasninger for slike korte tidsrom må anses tilstrekkelig ettersom utgangspunktet er at det enkelte selskap selv sørger for å ha en sikring ved uforutsette hendelser, for eksempel «back-up-avtaler» med andre selskaper.

Retten for operatøren til å kreve tilpasninger i aktiviteten inntrer ved «uforutsette hendelser» som kan føre til «vesentlige» driftsmessige forstyrrelser eller at spesifikasjonskravene ved utgangen ikke nås. Kun i «særlig tilfeller» kan operatøren kreve at en produsent av naturgass som ikke er bruker av det aktuelle oppstrøms gassrørledningsnett tilpasser sine aktiviteter. «Særlige tilfeller» må bl.a. antas å foreligge hvor det ikke er mulig å unngå vesentlige driftsmessige forstyrrelser ved å kreve tilpasninger fra eksisterende brukere.

Et eksempel på en «uforutsett hendelse» kan være at et felt som leverer naturgass som er nødvendig for sammensetningen av gassen i oppstrøms gassrørledningsnett, må stenge ned utenom planlagte nedstengninger eller ved driftsmessige avbrudd som ikke med rimelighet kan forventes. Planlagte nedstengninger og forventede driftsmessige avbrudd er ikke en uforutsett hendelse og må tas høyde for ved planleggingen av aktiviteten. I slike tilfeller gis ikke operatøren myndighet til å gi pålegg etter denne bestemmelsen.

Hva som er vesentlige problemer kan ikke fastslås generelt, men må avgjøres i det konkrete tilfellet. Operatøren avgjør hva som er vesentlig i det enkelte tilfellet. Ved utøvelsen av kompetansen etter tredje ledd må operatøren foreta en helhetsvurdering og herunder ta hensyn til væskeproduksjon. Det forutsettes at operatøren har dialog med Oljedirektoratet i den utstrekning dette er nødvendig for å treffe en beslutning.

Operatøren skal i samråd med berørte parter utarbeide nærmere prosedyrer for anvendelse av bestemmelsen. I prosedyrene vil det bl.a. være naturlig å innta en nærmere definisjon av vilkårene og begrensningene i operatørens myndighet etter bestemmelsen. Berørte parter vil være eierne og brukerne av det relevante oppstrøms gassrørledningsnett og rettighetshaverne til tilknyttede felt.

I utgangspunktet er operatøren som nevnt ikke tillagt myndighet til å kreve tilpasninger utover et kortere tidsrom. I unntakstilfeller kan departementet derimot i det enkelte tilfellet, for å sikre en forsvarlig ressursforvalting samtykke i at operatøren kan kreve tilpasninger utover et tidsrom som nevnt, jf. siste punktum i tredje ledd. Departementet vil ikke gi slikt samtykke hvor situasjonen som danner grunnlag for å vurdere et pålegg er oppstått fordi et selskap ikke i rimelig grad har sikret seg mot uforutsette hendelser. Bestemmelsen hjemler uansett ikke langvarige pålegg som er ment å kompensere permanente endringer.

I § 66 fjerde ledd reguleres hvilke opplysninger om oppstrøms gassrørledningsnett som skal gjøres tilgjengelig av operatøren. Hensynet bak bestemmelsen er å sikre eksisterende og potensielle brukere informasjon om tilgjengelig kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett. Operatøren har plikt til å sikre at det ikke gis opplysninger om forretningshemmeligheter, for eksempel opplysninger om hvilken kapasitet en bestemt bruker har i oppstrøms gassrørledningsnett.

I § 66 femte ledd reguleres forholdet mellom operatøren, Gassco og eierne i oppstrøms gassrørledningsnett hvor departementet fastsetter tariffer ved forskrift, Gassled. Slike oppstrøms gassrørledningsnett vil som nevnt over kjennetegnes av tredjepartsbruk og av at flere oppstrøms gassrørledningsnett er samlet i en eierstruktur. For å bidra til å sikre naturgassforetak og kvalifiserte kunder adgang på objektive og ikke-diskriminerende vilkår her, er det særlig viktig med en nøytral operatør. Dette ivaretas ved at operatøren ikke kan instrueres generelt eller konkret av eierne av det aktuelle oppstrøms gassrørledningsnett når det gjelder oppgaver som er tillagt ham i dette kapittel eller i medhold av dette kapittel. Dette vil eksempelvis gjelde avgjørelser om hvorvidt det i det enkelte tilfellet foreligger et behørig begrunnet rimelig behov for transport og/eller behandling av naturgass, og hva som finnes av ledig kapasitet. Bestemmelsen her påvirker likevel ikke eiers rett til bl.a., som eier, selv å fastsette budsjett og arbeidsprogram knyttet til budsjettet for de relevante oppstrøms gassrørledningsnett, eller selv å inngå avtaler om anskaffelser. Videre vil eier kunne kreve at operatøren oppfyller sine forpliktelser overfor eier i henhold til gjeldende operatøravtale for å sikre en god operasjonell drift av oppstrøms gassrørledningsnett. På den annen side vil eksempelvis spørsmål om vedlikeholdsprogram fastsettes av operatøren etter konsultasjon med rettighetshaverne til tilknyttede felt, alle brukerne av systemet og eier. I én bestemmelse er operatørens beslutning eksplisitt betinget av eierens godkjennelse, jf. § 61 annet ledd om hva som skal anses som fysisk tilgjengelig kapasitet.

Til § 67:

Bestemmelsen gir departementet rett til å gi pålegg i tilknytning til oppstrøms gassrørledningsnett i to forskjellige typer tilfelle. Etter første ledd kan departementet gi pålegg for å sikre at naturgassforetak og kvalifiserte kunder gis rett til bruk av oppstrøms gassrørledningsnett i medhold av bestemmelsene i dette kapittel. Slikt pålegg kan eksempelvis gis hvor eier uten grunn unnlater å gjøre kapasitet han ikke selv har et behørig begrunnet rimelig behov for tilgjengelig for andre. Videre kan pålegg som nevnt tenkes gitt hvor en som har fått rett til bruk av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett og som ikke selv lenger har et behørig begrunnet rimelig behov for denne, uten grunn unnlater å gjøre kapasiteten tilgjengelig i tråd med § 64 annet ledd.

Etter annet ledd kan departementet også gi pålegg om en annen fordeling av kapasitet enn den som følger av reglene i dette kapittel, dersom hensynet til best mulig ressursforvaltning, herunder forsyningsregularitet og produksjonsregularitet, tilsier det. Departementet kan på samme måte gi pålegg om fordeling og refordeling av kapasitet av hensyn til effektiv eksisterende og fremtidig produksjon. Hensynet til effektiv produksjon av felt med marginal økonomisk lønnsomhet kan også begrunne et pålegg som nevnt. Dette reflekterer bestemmelsen i gassmarkedsdirektivets artikkel 23 nr. 2 b).

Departementet kan gi pålegg direkte eller gjennom operatøren. Pålegget rettes til eier eller den med rett til bruk av oppstrøms gassrørledningsnett og vil gå ut på å gi et bestemt naturgassforetak eller kvalifisert kunde, eller en gruppe av slike, adgang til oppstrøms gassrørledningsnett for et bestemt tidsrom, for en bestemt mengde naturgass, for all naturgass fra et bestemt felt eller lignende. I slike tilfeller kan departementet fastsette pris og andre vilkår for bruken. Den pris som fastsettes må baseres på de kostnader den som fratas kapasitet har hatt ved anskaffelsen av kapasiteten, jf. tredje ledd.

Til § 68

Bestemmelsen gir regler om en tvisteløsningsmekanisme. Bestemmelsen i § 68 er fastsatt som ledd i gjennomføringen av gassmarkedsdirektivets artikkel 23 nr. 3 i norsk lovgivning. Departementet kan selv være tvisteløsningsorgan eller oppnevne et slikt særskilt. Det vil være opp til departementet å bestemme om et eget tvisteløsningsorgan eventuelt skal etableres på permanent basis eller oppnevnes for å tre sammen i aktuelle tilfeller. Partene i en slik tvist vil normalt kunne være det enkelte naturgassforetak eller kvalifiserte kunde som ønsker adgang til bruk av kapasitet på den ene side, og operatøren som forestår driften av oppstrøms gassrørledningsnett eller eier av dette på den annen. Eier kan i forbindelse med løsning av en uenighet om adgang til oppstrøms gassrørledningsnett bl.a. avkreves et separat regnskap for transport i oppstrøms gassrørledningsnett i tråd med gassmarkedsdirektivet artikkel 23 nr. 3 jf. artikkel 12.

Det presiseres for ordens skyld at § 68 ikke påvirker partenes adgang til å få en sak prøvd for de alminnelige domstoler etter tvistemålsloven.

Til § 69

§ 69 første ledd:

Første ledd angir et begrenset virkeområde for enkelte av bestemmelsene i kapittel 9. For oppstrøms gassrørledningsnett som ikke er omfattet av egen forskrift om fastsettelse av tariffer, det vil per i dag si oppstrøms gassrørledningsnett som ikke er omfattet av Gassled, vil kun enkelte av bestemmelsene i kapittel 9 få anvendelse. Det vises til de generelle kommentarene og kommentarene til § 59 over for en nærmere begrunnelse for dette skillet.

§ 69 annet ledd:

Annet ledd gir departementet adgang til å bestemme at også tilknyttede anlegg til oppstrøms gassrørledningsnett skal omfattes av reglene som gjelder for oppstrøms gassrørledningsnett fastsatt i og i medhold av dette kapittel. Det vil kunne være aktuelt å fastsette dette for tilknyttede anlegg for å sikre en helhetlig regulering av flere innretninger for transport og behandling av petroleum. Det kan således være behov for tilsvarende regulering som for et oppstrøms gassrørledningsnett selv om en innretning i et gitt tilfelle ikke faller inn under definisjonen av et oppstrøms gassrørledningsnett, samt for tilknyttede innretninger for transport og behandling av kondensat. Dette vil eksempelvis kunne være tilfelle for mottaksterminalene på kontinentet, som i henhold til gassmarkedsdirektivet ikke vil være å anse som oppstrøms gassrørledningsnett.

§ 69 tredje ledd:

Bestemmelsen pålegger departementet å innen 1. januar 2008 vurdere ordningen i § 61 sjuende ledd som gir fortrinnsrett for eier ved fordeling av ledig kapasitet i førstehåndsmarkedet og å foreta nødvendige tiltak på bakgrunn av vurderingene. Bakgrunnen for at bestemmelsen tas inn er bl.a. uttalelser fra flere av høringsinstansene hvor det ble argumentert både for og imot denne fortrinnsretten for eier. En finner at det på nåværende tidspunkt er riktig å ha en fortrinnsrett for eier, men at ordningen må følges særlig nøye.

Til § 70

I medhold av første ledd vil departementet kunne fastsette utfyllende bestemmelser ved forskrift eller ved enkeltvedtak. Forskriften om fastsettelse av tariffer for bruk av oppstrøms gassrørledningsnett vil bl.a. bli fastsatt i medhold av denne regelen.

I henhold til annet ledd vil departementet kunne etablere særlige regler om unntak for visse eksisterende transportavtaler. Hensikten vil være å sikre etterlevelse av prinsippene som kommer til uttrykk i merknadene til § 63 første ledd. Dersom det skulle vise seg at et naturgassforetak samlet sett for samtlige fastsatte tariffer kommer i en dårligere økonomisk stilling i henhold til de nye forskriftene enn tilfellet var samlet sett da det ble betalt i henhold til avtaler godkjent i medhold av petroleumsloven § 4-8, vil det kunne være anledning til å søke departementet om å opprettholde enkelte eksisterende avtaler i en slik utstrekning at denne brukeren samlet blir stilt omtrent likt under de fastsatte tariffene som tidligere. I den grad enkelte eksisterende avtaler, eller enkelte rettigheter og forpliktelser etter en slik avtale, skulle bli opprettholdt i henhold til ovenstående vil de opprettholdte bestemmelsene i en slik avtale gjelde fullt ut for disse volumene istedenfor de nye bestemmelsene som fastsettes i og i medhold av dette kapittel.

Registrert dato: 2006-01-20 — forskrift/2006-01-20-49

Nytt kapittel 2a skal lyde:

§ 6a.Ansvarlig myndighet og formål

Departementet er ansvarlig for konsekvensutredning forut for åpning av nye områder for petroleumsvirksomhet i medhold av lovens § 3-1. Konsekvensutredningen skal bidra til å belyse de ulike interessene som gjør seg gjeldende på det aktuelle området. Konsekvensutredningen skal belyse virkningene åpning av et område for petroleumsvirksomhet kan ha for nærings- og miljømessige forhold, herunder mulige farer for forurensning, samt antatte økonomiske og sosiale virkninger. Konsekvensutredningen skal skje i tråd med bestemmelsene i § 6b og § 6c, og i samsvar med eventuelle utfyllende bestemmelser departementet fastsetter.

Bestemmelsene i § 22c gjelder tilsvarende så langt de passer. Avgjørelser etter § 6b og § 6c er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Bestemmelsene i dette kapittelet skal gjelde tilsvarende for andre typer overordnede utredninger, så langt bestemmelsene passer.

§ 6b.Konsekvensutredningsprogram

Det skal utarbeides et forslag til utredningsprogram. Programmet skal klargjøre hvilke forhold som det skal gjøres rede for i konsekvensutredningen, herunder hvilke utredninger som er nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Forslag til utredningsprogram skal gi en beskrivelse av den planlagte beslutningen om åpning av område for petroleumsaktivitet, forskjellige mulige alternativer for fremtidig petroleumsvirksomhet i området og antatte problemstillinger som vil bli belyst. Forslag til utredningsprogram skal inneholde kart over området.

Departementet sender forslag til program på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner, samt gjør forslaget tilgjengelig for offentligheten på Internett. Det skal settes rimelig frist for uttalelser. Fristen bør ikke settes kortere enn seks uker. Departementet fastsetter utredningsprogrammet på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette. Det skal redegjøres for innkomne uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i fastsatt program. Kopi av fastsatt program skal sendes til dem som har avgitt uttalelse til forslaget til program.

§ 6c.Konsekvensutredningen

Konsekvensutredningen skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt program, jf. § 6b annet ledd, og skal i innhold, omfang og detaljgrad tilpasses den konkrete saken og, så langt som mulig, basere seg på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Konsekvensutredningen skal beskrive antatte virkninger av åpning av området for petroleumsvirksomhet, forskjellige mulige alternativer for fremtidig petroleumsvirksomhet i området og virkningen av disse og i nødvendig grad inneholde blant annet følgende:beskrivelse av de områder som planlegges åpnet for petroleumsvirksomhet.redegjørelse for forholdet til nasjonale planer som er relevante i forhold til området som planlegges åpnet for petroleumsvirksomhet, samt for relevante miljømål fastsatt gjennom rikspolitiske retningslinjer, nasjonale miljømål, stortingsmeldinger eller lignende, og hvordan disse er tatt hensyn til.beskrivelse av antatte virkninger for sysselsetting og næringsvirksomhet, samt antatte økonomiske og sosiale virkninger av petroleumsvirksomheten.beskrivelse av viktige miljøforhold og naturressurser, herunder en oversikt over gjennomførte kartleggingstiltak.beskrivelse av virkningene av åpning av området for petroleumsvirksomhet for bl.a. dyre- og planteliv, havbunn, vann, luft, klima, landskap, beredskap og ulykkesrisiko og samvirket mellom disse.kort redegjørelse for datagrunnlaget og metoder som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene.beskrivelse i samsvar med bokstav d) ovenfor av konsekvenser for annen stat som kan bli berørt av tiltaket.vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen.vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, undersøkelser og tiltak med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av planen og eventuelle tiltak for å begrense og avbøte negative virkninger av vesentlig betydning.en redegjørelse for hva som kan gjøres for å forhindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper.

Konsekvensutredningen skal inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale, samt et sammendrag.

Departementet skal sende konsekvensutredningen på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner, samt gjøre forslaget tilgjengelig for offentligheten på Internett og skal samtidig kunngjøre i Norsk Lysingsblad at konsekvensutredningen er sendt på høring. Det skal settes en rimelig frist for uttalelse til konsekvensutredningen. Fristen skal normalt være 3 måneder, og ikke mindre enn 6 uker. Relevante bakgrunnsdokumenter og fagrapporter skal være tilgjengelig hos departementet. I den grad det er praktisk mulig skal departementet gjøre relevante fagrapporter og andre relevante dokumenter tilgjengelig på Internett.

Departementet skal, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon om bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal sendes på høring til dem som har avgitt uttalelse i saken. Fristen for uttalelse bør ikke settes kortere enn to uker.

§ 6d.Saksfremlegget

Åpning av nytt område for petroleumsvirksomhet etter loven § 3-1 forelegges for Stortinget. I saksfremlegget skal det gjøres rede for hvordan virkningene av åpning av nytt område for petroleumsvirksomhet og innkomne høringsuttalelser er vurdert, samt hvilken betydning disse er tillagt. Det skal vurderes i saksfremlegget om det bør stilles krav til undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre faktiske virkninger av petroleumsvirksomheten. Det skal i saksfremlegget også vurderes om det bør stilles vilkår med sikte på å begrense og avbøte negative virkninger av vesentlig betydning.

Registrert dato: 2012-07-02 — forskrift/2012-07-02-729

Overskriften til kapittel 6 skal lyde:

Registrert dato: 2012-07-02 — forskrift/2012-07-02-729

I kapittel 6 skal ny § 45a lyde:

§ 45a.Subsidiært ansvar for disponering

Med «innretninger, herunder brønner, som eksisterte» som nevnt i lovens § 5-3 tredje ledd menes innretninger, herunder brønner, som eksisterte fysisk på overdragelsestidspunktet og som er plassert på bestemmelsesstedet. Ansvaret omfatter også påbegynte innretninger, herunder brønner, som er under plassering innenfor området for utvinningstillatelsen.

Med «overdragelsestidspunktet» som nevnt i lovens § 5-3 tredje ledd menes den dag overdragelsen er registrert i henhold til forskrift 19. juni 1997 nr. 618 om petroleumsregisteret § 4-2 andre ledd.

Med subsidiært økonomisk ansvarlig menes i lovens § 5-3 tredje ledd et ansvar som inntrer når en rettighetshaver etter påkrav har misligholdt sin betalingsforpliktelse for kostnadene ved gjennomføringen av vedtak om disponering og avtalen mellom partene i utvinningstillatelsen ikke gir muligheter for dekning av kravet. Dersom en andel er overdratt flere ganger må de øvrige rettighetshavere alltid rette påkrav mot de overdragende selskaper i en suksessiv rekke slik at krav først rettes mot det selskap som sist har overdratt andelen, og deretter mot neste selskap når det forrige har misligholdt sin betalingsforpliktelse. Rettighetshaver og overdragende selskaper anses å ha misligholdt sin forpliktelse hvis de ikke har dekket sitt ansvar senest innen tre måneder etter at påkrav er mottatt.

Registrert dato: 2014-12-05 — forskrift/2014-12-05-1518

Nytt kapittel 4a skal lyde:

§ 30c.Lagring av CO2

Dette kapittel kommer til anvendelse på fangst, transport og lagring av CO2i petroleumsvirksomheten, som iverksettes i henhold til plan for utbygging og drift godkjent i medhold av loven § 4-2 første ledd etter denne forskriftens ikrafttredelse.

§ 30d.Utvelgelse av en lagringslokalitet

Et undersjøisk reservoars egnethet som lagringslokalitet skal bestemmes gjennom en karakterisering og vurdering av en potensiell lagringslokalitet og omkringliggende område i henhold til kriteriene angitt i vedlegg 1.

Et undersjøisk reservoar skal bare velges som lagringslokalitet dersom det under de forhold som foreslås for slik bruk ikke er vesentlig risiko for lekkasje, og det heller ikke anses å foreligge noen fare for helse- eller miljøskade av betydning.

§ 30e.Samtykke til injeksjon og lagring av CO2

Før oppstart av injeksjon og lagring av CO2i undersjøisk reservoar, må rettighetshaver ha samtykke til injeksjon og lagring av CO2. Et samtykke til injeksjon og lagring av CO2gis av departementet eller den det bemyndiger og av Arbeids- og sosialdepartementet eller den det bemyndiger, jf. forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg, med endringer.

Samtykket til injeksjon og lagring av CO2skal være kompatibelt med lagringstillatelse gitt av forurensningsmyndigheten i medhold av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 35. Det samme gjelder enhver senere endring av, unntak fra eller tillegg til slikt samtykke.

Søknad om samtykke til injeksjon og lagring av CO2skal inneholde:lagringslokalitetens og lagringskompleksets område og avgrensning, samt informasjon om det undersjøiske geologiske reservoar, herunder den hydrauliske enhet som samtykket til injeksjon og lagring skal gjelde for,injeksjonsoperasjonen, den mengde CO2som kan injiseres, grenseverdier for reservoartrykket og grenseverdier for injeksjonsrater og -trykk,volumer og grenseverdier for trykkoppbygging,operatørens overvåkningsplan jf. vedlegg II til denne forskrift,måling av CO2-injeksjonsrater,planer for eventuelle korrigerende tiltak,plan for nedstenging og etterdrift.

Olje- og energidepartementet eller den det bemyndiger skal underrettes ved lekkasje eller vesentlige uregelmessigheter.

§ 30f.Vilkår for samtykke til injeksjon og lagring av CO2

Et samtykke til injeksjon og lagring av CO2er betinget av at følgende vilkår er oppfylt:alle relevante krav i denne forskrift er oppfylt,rettighetshaver har den finansielle styrke, tekniske kompetanse og pålitelighet som anses påkrevet for å operere og kontrollere lagringslokaliteten, og alle kvalitetskrav til rettighetshaver og hans organisasjon er oppfylt,potensielle gjensidige trykkpåvirkninger mellom lagringslokaliteter i samme hydrauliske enhet er av en slik karakter at denne forskriftens krav kan oppfylles for begge lokaliteter samtidig.

§ 30g.Overvåkning

Operatøren skal overvåke injeksjonsanleggene og lagringskomplekset, inklusive CO2-utbredelsen for å:sammenligne den faktiske og modellerte oppførselen til CO2og formasjonsvannet i lagringslokaliteten,identifisere vesentlige uregelmessigheter,følge migrasjon av CO2,oppdage lekkasje av CO2fra lagringskomplekset,oppdatere vurderingen av lagringskompleksets sikkerhet og integritet på kort og lang sikt, herunder om den lagrede CO2vil forblir sikkert lagret.

Overvåkningen skal foretas på grunnlag av en overvåkningsplan utarbeidet av operatøren i samsvar med kravene i vedlegg II til denne forskrift, og som departementet har samtykket til i medhold av § 30e.

Planen skal oppdateres i samsvar med kravene i vedlegg II til denne forskrift, og under enhver omstendighet hvert femte år. Dette for å ivareta eventuelle endringer i risikovurderingen knyttet til lekkasje og for miljøet, menneskers helse, ny vitenskapelig kunnskap eller teknologiske forbedringer. Oppdaterte planer er betinget av departementets samtykke i medhold av § 30e.

§ 30h.Tilsyn

Departementet eller den det bemyndiger skal føre tilsyn med lagringslokaliteten minst en gang i året inntil tre år etter nedstengning, og deretter hvert femte år inntil ansvaret er overdratt til staten v/Olje- og energidepartementet. Ved tilsynet skal departementet eller den det bemyndiger undersøke relevante injeksjons- og overvåkningsanlegg, reservoarforhold, og eventuelle virkninger av lagringskomplekset på miljøet. Tilsynet skal så vidt mulig samordnes med tilsyn fra forurensningsmyndigheten i medhold av forurensningsforskriften (forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning) § 35-11.

Etter hvert tilsyn skal departementet eller den det bemyndiger utarbeide en rapport om tilsynsresultatene. I rapporten vurderes det hvorvidt bestemmelsene i denne forskrift er overholdt, og om ytterligere tiltak er nødvendig. Rapporten skal oversendes operatøren og gjøres tilgjengelig for offentligheten senest to måneder etter gjennomført tilsyn.

§ 30i.Tiltak i tilfelle vesentlige uregelmessigheter eller lekkasje

Ved fare for lekkasje eller vesentlige uregelmessigheter skal operatøren straks underrette departementet eller den det bemyndiger og treffe de nødvendige utbedrende tiltak.

Utbedrende tiltak skal iverksettes i henhold til den plan for utbedrende tiltak som er utformet og godkjent i medhold av § 21 annet ledd bokstav n). Departementet eller den det bemyndiger kan til enhver tid pålegge operatøren å iverksette nødvendige utbedrende tiltak og tiltak for å beskytte menneskelig helse. Slike tiltak kan være i tillegg til, eller forskjellig fra de tiltak som er beskrevet i planen for utbedrende tiltak. Departementet eller den det bemyndiger kan også på ethvert tidspunkt selv iverksette utbedrende tiltak eller kreve injeksjonen stanset.

Hvis operatøren ikke iverksetter de nødvendige utbedrende tiltak, skal departementet eller den det bemyndiger selv iverksette disse og inndrive utgiftene hos rettighetshaver.

§ 30j.Nedstengning og etterdrift

En lagringslokalitet skal nedstenges dersom:betingelsene som oppstilles for nedstengning i lagringstillatelsen gitt av forurensningsmyndigheten i medhold av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 35 og i samtykket til injeksjon og lagring er oppfylt,Kongen samtykker i nedstengning på grunnlag av søknad fra operatøren.

Etter nedstengning av en lagringslokalitet i medhold av første ledd bokstav a) eller b) og frem til ansvaret for lagringslokaliteten overdras til staten v/Olje- og energidepartementet i medhold av § 30k første og sjette ledd, er operatøren fortsatt ansvarlig for overvåkning, rapportering og iverksettelse av utbedrende tiltak i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift. Operatøren er også ansvarlig for å forsegle lagringslokaliteten og fjerne injeksjonsanleggene.

Forpliktelsene i annet ledd oppfylles på grunnlag av en etterdriftsplan som er utarbeidet av operatøren basert på beste praksis på området, og i overensstemmelse med vedlegg II til denne forskrift. En foreløpig etterdriftsplan skal forelegges departementet eller den det bemyndiger for godkjennelse i medhold av § 21 annet ledd bokstav n).

Før nedstengning av en lagringslokalitet i medhold av første ledd bokstav a) og b), skal den foreløpige etterdriftsplanen om nødvendig oppdateres i henhold til risikoanalyse, beste praksis og teknologiske forbedringer og deretter forelegges departementet eller den et bemyndiger for godkjennelse som den endelige etterdriftsplanen.

§ 30k.Ansvarsoverføring

Etter nedstengning av en lagringslokalitet i medhold av § 30 j første ledd bokstav a) eller b), skal alle forpliktelser vedrørende overvåkning og utbedrende tiltak i medhold av denne forskrift overføres til staten v/Olje- og energidepartementet eller den det bemyndiger, enten på eget initiativ eller etter søknad fra operatøren, såfremt følgende vilkår er oppfylt:alle tilgjengelige opplysninger peker i retning av at den lagrede CO2vil forbli fullstendig og permanent innesluttet. Operatøren må blant annet kunne dokumentere at den faktiske oppførsel av injisert CO2stemmer overens med den modellerte oppførsel, at det ikke kan påvises lekkasje og at lagringslokaliteten utvikler seg mot en tilstand av varig stabilitet,en minimumsperiode fastsatt av departementet eller den det bemyndiger er utløpt. Denne minimumsperioden skal ikke være kortere enn 20 år, med mindre departementet eller den det bemyndiger etter søknad fra operatøren før eller på dette tidspunkt er overbevist om at kravet i bokstav a) er oppfylt før utløpet av denne perioden,de finansielle krav nevnt i § 30 m er oppfylt,lagringslokaliteten er forsvarlig forlatt og injeksjonsanleggene fjernet.

Operatøren skal utarbeide en rapport som dokumenterer at vilkåret i første ledd bokstav a) er oppfylt og fremlegge denne for departementet eller den det bemyndiger. Rapporten skal minst viseat den injiserte CO2faktisk oppfører seg i samsvar med den modellerte oppførselen,at ingen lekkasje kan påvises,at lagringsstedet utvikles i retning av en tilstand av langsiktig stabilitet.

Senest en måned etter at operatørens rapport er mottatt, skal departementet eller den det bemyndiger sende rapporten til EFTAs overvåkningsorgan.

Hvis departementet eller den det bemyndiger finner at vilkårene i første ledd ikke er oppfylt, skal søknaden om ansvarsoverføring avslås. Avslaget skal begrunnes.

Hvis departementet eller den det bemyndiger finner at vilkårene i første ledd er oppfylt, skal et utkast til godkjennelse utformes. Utkastet skal spesifisere hvilken metode som er anvendt for å sikre at vilkårene i første ledd bokstav d) er oppfylt, samt eventuelle oppdaterte krav til forsegling av lagringslokaliteten og fjerning av injeksjonsanleggene. Departementet sender utkastet til godkjennelse av ansvarsoverføring til EFTAs overvåkningsorgan, som innen fire måneder kan avgi uttalelse.

Dersom EFTAs overvåkningsorgan beslutter å ikke avgi uttalelse, skal departementet innen en måned etter at utkastet til godkjennelse er mottatt informeres om dette og begrunnelsen for beslutningen om ikke å avgi uttalelse. Når departementet eller den det bemyndiger har forsikret seg om at vilkårene i første ledd bokstav a) til d) er oppfylt, skal ansvarsoverføringen godkjennes og operatøren informeres om dette. Godkjennelsen skal også notifiseres til EFTAs overvåkningsorgan, med begrunnelse for hvorfor eventuelle merknader fra EFTAs overvåkningsorgan ikke er tatt til følge.

Etter ansvarsoverføringen innstilles det rutinemessige tilsyn i medhold av § 30h første ledd, og overvåkningen kan begrenses til et nivå som sikrer at lekkasje eller vesentlige uregelmessigheter påvises. Dersom lekkasje eller vesentlige uregelmessigheter påvises, skal overvåkningen intensiveres så langt det er nødvendig for å kunne vurdere omfanget av problemet og effektiviteten av de utbedrende tiltak.

Dersom operatøren uaktsomt eller forsettlig har begått feil, herunder levert mangelfulle data eller fortiet relevante opplysninger, skal staten v/Olje- og energidepartementet inndrive de kostnader som er påløpt etter ansvarsoverføringen hos den tidligere operatør. Med mindre den finansielle mekanisme nevnt i § 30m kommer til anvendelse, skal ytterligere kostnader ikke inndrives etter ansvarsoverføringen.

§ 30l.Finansiell sikkerhetsstillelse

Ved søknad om tillatelse til injisering og lagring av CO2i medhold av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 35 skal operatøren på grunnlag av nærmere bestemmelser fastsatt av Miljødirektoratet, dokumentere at det kan foretas egnede disposisjoner i form av sikkerhetsstillelse eller tilsvarende for å sikre at alle forpliktelser som følger av nevnte forskrift kan oppfylles. Den finansielle sikkerhetsstillelsen skal være gyldig og effektiv innen injeksjonen starter. Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet vil i fellesskap ta stilling til den finansielle sikkerhetstillelse.

§ 30m.Finansiell mekanisme

Før ansvarsoverføring finner sted i medhold av § 30i skal operatøren stille et finansielt bidrag til rådighet for staten v/Olje- og energidepartementet etter departementets nærmere bestemmelse. Rettighetshavers bidrag skal ta hensyn til de kriterier som er nevnt i vedlegg I, og til elementer som vedrører den historiske lagring av CO2av relevans for fastsettelse av forpliktelsene etter overføringen. Det finansielle bidraget skal i det minste dekke forventede overvåkningsomkostninger i en periode på 30 år. Bidraget kan anvendes til å dekke statens omkostninger etter ansvarsoverføringen til sikring av at CO2er sikkert lagret etter ansvarsoverføringen.

Nytt vedlegg I skal lyde:

Beskrivelse og vurdering av den aktuelle lagringslokaliteten og omkringliggende områder nevnt i § 30d i denne forskrift skal foretas i tre trinn i samsvar med beste praksis på tidspunktet for vurderingen og basert på kriteriene nedenfor. Departementet kan tillate avvik fra ett eller flere av disse kriteriene, forutsatt at rettighetshaver har vist at dette ikke påvirker beskrivelsens og vurderingens egnethet som grunnlag for å treffe en beslutning i henhold til § 30d.

Trinn 1:Datainnsamling

Tilstrekkelige data skal samles inn for å etablere en volumetrisk og tredimensjonal statisk (3D) geologisk modell av lagringslokaliteten og lagringskomplekset, inkludert takbergarter og de omkringliggende områder – også hydraulisk tilknyttede områder.

Disse data skal omfatte minst følgende iboende karakteristikker av lagringskomplekset:Geologiske og geofysiske data,Reservoarberegninger (herunder volumetriske beregninger av porevolum for CO2-injeksjon og maksimal lagringskapasitet),Geokjemiske data (oppløsningshastighet, mineraliseringshastighet).Geomekaniske data (permeabilitet, oppsprekkingstrykk),Jordskjelvhyppighet,Nærvær og tilstand av naturlige og menneskeskapte strømningsveier for CO2, herunder brønner og borehull som kan danne lekkasjeveier.

Følgende karakteristikker av lagringskompleksets omgivelser skal være dokumentert:Områder som omgir lagringskomplekset og som kan bli påvirket av lagringen av CO2– på lagringslokaliteten,Nærhet til verdifulle naturressurser,Aktiviteter rundt lagringskomplekset og mulige interaksjoner med disse aktivitetene (for eksempel undersøkelse etter, produksjon og lagring av hydrokarboner, geotermisk bruk av akviferer og bruk av undergrunnsvannreservoarer),Nærhet til den potensielle CO2-kilden eller CO2-kildene (herunder estimater av den totale mengde CO2som er økonomisk tilgjengelig for lagring) samt egnede transportmuligheter,

Trinn 2:Etablering av tredimensjonal geologisk modell (for injeksjon)Ved å bruke dataene samlet inn i trinn 1 skal det ved hjelp av reservoarsimuleringsverktøy etableres en tredimensjonal geologisk modell, eller et sett av slike modeller av det foreslåtte lagringskomplekset, herunder takbergarter og hydraulisk tilknyttede områder og væsker.

Den statiske geologiske modellen eller modellene skal karakterisere komplekset med hensyn til:Geologisk struktur av den fysiske fellen,Geomekaniske, geokjemiske og strømningsegenskaper av reservoarets overliggende lag (takbergarter, forseglinger, porøse og permeable lag) og omliggende formasjoner,Karakterisering av sprekker og forkastninger og nærvær av naturlige og menneskeskapte strømningsveier,Lagringskompleksets areal og vertikale utstrekning,Porevolum (herunder fordeling av porøsitet),Opprinnelig væskefordeling,Andre relevante karakteristikker.

Usikkerheten forbundet med hver av parametrene som er brukt til å bygge modellen skal være vurdert ved å utvikle en rekke scenarier for hver parameter og beregne tilhørende konfidensgrenser. Enhver usikkerhet forbundet med modellen i seg selv skal også vurderes.

Trinn 3:Karakterisering av lagringens dynamiske utvikling, følsomhet og risikovurdering

Karakteriseringene og vurderingene skal være basert på dynamiske modeller som omfatter tidssimuleringer av CO2-injeksjoner i lagringslokaliteten ved å bruke tredimensjonal geologisk regnemodell som er etablert for lagringskomplekset iht. trinn 2.

Trinn 3.1:Karakterisering av dynamiske forhold i lagringslokaliteten

Som et minimum skal følgende faktorer vurderes:Mulige injeksjonsrater og CO2-strømmens egenskaper,Effekten av koplede prosessmodelleringer (dvs. hvordan forskjellige enkeltvise effekter i regnemodellen virker sammen),Reaktive prosesser (dvs. hvordan reaksjoner mellom injisert CO2og de tilstedeværende komponentene (substansene) gir tilbakekopling i modellen),Reservoarsimuleringsmodellen som er benyttet (flere simuleringer kan være påkrevet for å validere visse funn),Kort- og langtidssimuleringer (for å etablere hva som skjer med den injiserte CO2og utvikling over årtier og årtusener, herunder oppløsningshastighet av CO2i vann),

Den dynamiske modelleringen skal gi innsikt i:Trykk og temperatur i lagringsformasjonen som en funksjon av injeksjonshastighet og akkumulert injisert mengde over tid,Areal og vertikal utbredelse av CO2over tid,CO2-strømmen i reservoaret, herunder fasene den opptrer i,CO2-felle mekanismer og hastigheter (herunder overfyllingspunktet) og laterale og vertikale forseglinger,Sekundære innesluttingssystemer for hele lagringskomplekset,Lagringskapasitet og trykkgradienter for lagringslokaliteten,Risiko for sprekkdannelser i lagringsformasjonene og takbergartene,Risiko for CO2-inntrengning i takbergartene,Risiko for lekkasje fra lagringslokaliteten (f.eks. gjennom forlatte eller utilstrekkelig forseglede brønner),Migrasjonshastighet (i ikke-innelukkede reservoarer),Sprekkforseglingshastighet,Forandringer i formasjonenes væskekjemi og påfølgende reaksjoner (f.eks. pH-endringer, mineraldannelse) og anvendelse av modellering av reaksjoner for å vurdere konsekvensene,Erstatning av formasjonsvæsker,Økt seismisitet og overflateheving.

Trinn 3.2:Følsomhetskarakteristikk

Flere simuleringer skal utføres for å identifisere følsomhet av vurderingene av valgte forutsetninger for særskilte parametre. Simuleringene skal baseres på ulike parametre i den/de geologiske modellen(e), og på skiftende hastighetsfunksjoner og forutsetninger i den dynamiske modelleringen. Enhver vesentlig følsomhet skal tas i betraktning i risikovurderingen.

Trinn 3.3:Risikovurdering

Risikovurderingen skal blant annet omfatte følgende:

3.3.1.Farekarakteristikk

Farekarakteristikk skal gjennomføres ved karakterisering av potensialet for lekkasje fra lagringskomplekset, som etablert gjennom dynamisk modellering og sikkerhetskarakteristikk som beskrevet over. Dette skal omfatte betraktninger som blant annet:Potensielle lekkasjeveier,Potensiell størrelse på lekkasje fra identifiserte lekkasjeveier (flukshastigheter),Kritiske parametre som påvirker potensiell lekkasje (f.eks. maksimum reservoartrykk, maksimum injeksjonsrate, temperatur, sensitivitet for varierende antakelser i den eller de geologiske modellene etc.),Sekundæreffekter av lagringen, herunder fortrengt formasjonsvæske og nye substanser dannet ved lagring av CO2,Enhver annen faktor som kan innebære risiko for helse eller miljø (f.eks. fysiske strukturer assosiert med prosjektet).

Farekarakteristikken skal omfatte hele spekteret av potensielle operasjonsbetingelser for å teste lagringskompleksets sikkerhet.

3.3.2.Eksponeringsvurdering

Denne skal være basert på karakteristikk av miljøet og aktiviteter over lagringskomplekset, og på den potensielle oppførsel og hva som skjer med CO2som lekker fra de potensielle lekkasjeveier som er identifisert under trinn 3.3.1.

3.3.3.Effektvurderinger

Disse skal baseres på følsomheten hos spesielle arter eller habitater koplet til potensielle lekkasjehendelser identifisert under trinn 3.3.1.

Hvis relevant skal vurderingene omfatte effekter av eksponering for forhøyede CO2-konsentrasjoner i biosfæren (herunder jord, sedimenter i sjøvann og bentisk vann (oksygenmangel, forhøyet CO2-innhold i blodet) og redusert pH i disse miljøene som følge av utlekket CO2). Den skal også omfatte en vurdering av effekter av andre substanser som kan være tilstede i utlekket CO2(enten som urenheter tilstede i injeksjonsstrømmen eller nye substanser dannet gjennom lagring av CO2). Disse effektene skal vurderes for forskjellig varighet og arealomfang og koples til lekkasjer av forskjellig størrelsesorden.

3.3.4.Risikokarakterisering

Denne skal omfatte en vurdering av sikkerhet og integritet av lagringslokaliteten på kort og lang sikt, herunder en vurdering av risiko for lekkasje under de foreslåtte bruksbetingelser, og som verst-tenkelige miljø- og helsekonsekvenser.

Risikokarakteriseringen skal utføres basert på fare-, eksponerings- og effektvurderinger. Den skal omfatte en vurdering av kildene for usikkerhet som er identifisert gjennom trinnene i karakteriseringen og av lagringslokaliteten og, når det er mulig, en beskrivelse av mulighetene til å redusere usikkerhet.

Nytt vedlegg II skal lyde:

1. Etablering og oppdatering av overvåkingsplan

Overvåkingsplanen nevnt i § 30g annet ledd skal utarbeides i samsvar med risikovurderingsanalysen som er foretatt i trinn 3 i vedlegg I. Overvåkningsplanen skal oppdateres for å møte kravene fastsatt i § 30g første ledd i samsvar med følgende kriterier:

1.1.Etablere planen

Overvåkingsplanen skal inneholde detaljer om overvåkingsprogrammet som vil bli gjennomført på alle hovedtrinn i prosjektet, herunder grunnlagsdata, operasjonell fase og i etterdriftsfasen.

Følgende skal spesifiseres for hver fase:De parametre som skal overvåkes,De overvåkingsteknikker som skal anvendes og begrunnelse for valg av overvåkningsteknikker,Overvåkingslokasjoner og begrunnelse for valgte prøvetakingssteder,Prøvetakingsfrekvens og begrunnelse for denne.

De parametre som skal overvåkes skal være utvalgt slik at de kan oppfylle formålet med overvåkingen. Planen skal likevel i ethvert tilfelle omfatte kontinuerlig eller periodisk overvåking av følgende forhold:Diffuse utslipp av CO2-utslipp ved injeksjonsinnretningen,CO2volumstrøm ved injeksjonsbrønnhodene,CO2-trykk og -temperatur ved injeksjonsbrønnhodene (for å bestemme massestrøm),Kjemisk analyse av injeksjonsstrømmen,Reservoartemperatur og -trykk (for å bestemme CO2-fasenes oppførsel og tilstand).

Valget av overvåkingsteknikker skal baseres på beste praksis som er tilgjengelig på designtidspunktet. Følgende alternativer skal vurderes og anvendes om mulig:Teknologier som kan detektere nærvær, sted og migreringsvei for CO2i undergrunnen og på overflaten,Teknologier som kan gi informasjon om utviklingen av trykk og volum og areal/vertikal metning av CO2-skyen (plumen) for å forbedre numeriske 3D-simuleringer relatert til 3D geologiske modeller av lagringsformasjonen etablert i henhold til denne forskriftens § 30d og vedlegg I,Teknologier som kan dekke et vidt areal for å hente informasjon om tidligere uoppdagede potensielle lekkasjeveier over arealdimensjonene av hele lagringskomplekset og over, i tilfelle vesentlige irregulariteter eller migrering av CO2ut av lagringskomplekset.

1.2.Oppdatering av planen

Data som er innhentet fra overvåkingen skal samles og tolkes. De observerte resultatene skal sammenlignes med oppførsel som er forutsagt i den dynamiske simuleringen av 3D-trykkvolum og metningsoppførsel foretatt i forbindelse med sikkerhetskarakteristikk i samsvar med denne forskriftens § 30d og vedlegg I trinn 3.

Ved vesentlige avvik mellom observert og forutsagt oppførsel skal 3D-modellen kalibreres for å reflektere den observerte oppførselen. Kalibreringen skal være basert på dataobservasjoner fra overvåkingsplanen, og der det er nødvendig for å styrke kalibreringsantagelsene skal det samles inn ytterligere data.

Trinn 2 og 3 i vedlegg I skal gjentas ved å bruke den kalibrerte 3D-modellen for å generere nye farescenarier og fluksrater og for å revidere og oppdatere risikovurderingen.

For nye CO2-kilder, lekkasjeveier og fluksrater eller ved observerte vesentlige avvik fra tidligere vurderinger identifisert ved sammenligning med historiske data, tilpasning og kalibrering av modellen, skal overvåkingsplanen oppdateres i samsvar med dette.

2.Overvåking etter nedlukking

Overvåking etter at lagringslokaliteten er nedlukket skal baseres på informasjonen som er samlet og modellert under gjennomføring av overvåkingsplanen i § 30g annet ledd og i ovennevnte nr. 1.2 i dette vedlegg. Den skal særlig tjene til å gi informasjonen som kreves for å treffe en beslutning i samsvar med denne forskriften § 30j første ledd.

Registrert dato: 2025-05-28 — forskrift/2025-05-27-870

I forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet skal § 22c lyde:

§ 22c.Konsekvensutredning ved vesentlige grenseoverskridende miljøvirkninger og ved negative miljøvirkninger i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon

Dersom en utbygging kan få vesentlige grenseoverskridende miljøvirkninger, skal departementet oversende utredningsprogrammet og informasjon om kravet til godkjennelse av plan for utbygging og drift til stater som kan bli berørt, senest samtidig med at utredningsprogrammet blir sendt på høring. Slik informasjon skal også sendes dersom en stat som i betydelig utstrekning kan bli berørt, anmoder om det.

Berørte stater kan delta i konsekvensutredningsprosessen, herunder avgi uttalelse om utredningsprogrammet og konsekvensutredningen til departementet. Departementet sender konsekvensutredningen til rette myndighet i berørte stater samtidig som konsekvensutredningen sendes på høring i Norge. Departementet kan pålegge rettighetshaver å utarbeide dokumentene tilknyttet konsekvensutredningen i de fremmede språk som er nødvendige.

Departementet skal ved godkjennelse av plan for utbygging og drift oversende det i § 20 fjerde ledd nevnte dokument til rette myndighet i berørte stater.

Dersom en utbygging kan forårsake betydelig forurensing av eller vesentlige og skadelige endringer i det marine miljøet i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon, skal departementet sørge for deling av nødvendig informasjon gjennom Mekanismen for informasjonsutveksling, som er opprettet i medhold av Avtale om bevaring og bærekraftig bruk av marint biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon under Havrettskonvensjonen.

Registrert dato: 2026-01-17 — forskrift/2025-12-02-2375

Meddelelse om ikrafttredelse av forskrift 27. mai 2025 nr. 870 om endring i forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet, forskrift 5. desember 2014 nr. 1517 om utnyttelse av undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen til lagring av CO

Meddelelse om ikrafttredelse av forskrift 27. mai 2025 nr. 870 om endring i forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet, forskrift 5. desember 2014 nr. 1517 om utnyttelse av undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen til lagring av CO

og om transport av CO

på kontinentalsokkelen og forskrift 12. juni 2020 nr. 1192 til havenergilova

Avtalen om bevaring og bruk av marint biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon under Havrettskonvensjonen trer i kraft for Norge 17. januar 2026. Forskrift 27. mai 2025 nr. 870 om endring i forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet, forskrift 5. desember 2014 nr. 1517 om utnyttelse av undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen til lagring av CO

og om transport av CO

på kontinentalsokkelen og forskrift 12. juni 2020 nr. 1192 til havenergilova trer dermed i kraft 17. januar 2026, jf. forskriften del IV.

§ 10

Registrert dato: 2017-06-26 — forskrift/2017-06-26-980

§ 10 skal lyde:

§ 10.Kriterier for tildeling av utvinningstillatelser og utøvelse av virksomhet i henhold til utvinningstillatelser mv.

Utvinningstillatelse tildeles på grunnlag av søkerens tekniske kompetanse, finansielle kapasitet og plan for leting og utvinning i det området som søknaden gjelder, slik at den best mulige ressursforvaltning fremmes.

I vurderingen etter første ledd kan det tas hensyn til at søkeren har utvist manglende effektivitet eller manglende ansvarlighet som rettighetshaver. Det kan også legges vekt på kriteriene nevnt i petroleumsloven § 3-5 tredje ledd, dersom disse anvendes på en ikke-diskriminerende måte, og på hensynene nevnt i § 11 annet ledd i denne forskriften. Dersom to eller flere søknader vurderes likt, kan valget mellom dem også skje på bakgrunn av andre relevante objektive og ikke-diskriminerende kriterier.

En beslutning om sammensetning av rettighetshavergruppen og utpeking av operatør skal skje på grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier.

Departementet kan av hensyn til nasjonal sikkerhet nekte adgang til og utøvelse av petroleumsvirksomhet hvis søkeren eller rettighetshaveren faktisk kontrolleres av en stat utenfor EØS eller av statsborgere fra slik stat.

§ 11

Registrert dato: 2017-06-26 — forskrift/2017-06-26-980

§ 11 første ledd skal lyde:

Vilkår og krav for tildeling av en utvinningstillatelse og for utøvelse av petroleumsvirksomhet etter en utvinningstillatelse kan bare begrunnes i behovet for å sikre at petroleumsvirksomheten i området for utvinningstillatelsen gjennomføres på en god måte, og for å ivareta hensyn som nevnt i annet ledd.

§ 15

Registrert dato: 2007-01-01 — forskrift/2006-06-30-791

§ 15 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:

Oljedirektoratet skal normalt gi slikt fritak dersom tilbakelevering skjer for å tilpasse områdets størrelse etter bestemmelsene om fritak for arealavgift i § 39 andre og tredje ledd.

Registrert dato: 2007-01-01 — forskrift/2006-06-30-791

§ 15 tredje ledd nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.

§ 18

Registrert dato: 2006-01-20 — forskrift/2006-01-20-49

§ 18 annet ledd annet punktum skal lyde:

Dersom innretning skal plasseres på land eller sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett sendes også kopi til Petroleumstilsynet.

§ 19

Registrert dato: 2006-01-20 — forskrift/2006-01-20-49

§ 19 skal lyde:

§ 19.Opplysninger om fremtidige leveranser av rik- og tørrgass

Rettighetshaver skal innen 30 dager etter utløpet av hvert kvartal gi departementet opplysninger om rettighetshavers forpliktelser til levering av rik- og tørrgass fra norsk kontinentalsokkel. Opplysningene skal inneholde en overordnet volumprofil for forpliktelser til levering av rik- og tørrgass, og en beskrivelse av hovedvilkårene for forpliktelsene inngått i foregående kvartal. Departementet kan fastsette et annet tidsintervall for rapporteringen basert på gassalgsaktiviteten i det enkelte selskap.

Departementet kan i særlige tilfeller bestemme at rettighetshaver skal gi opplysninger om vilkår i enkeltavtaler.

Registrert dato: 2020-02-01 — forskrift/2020-01-09-28

§ 19 oppheves.

§ 2

Registrert dato: 2014-12-05 — forskrift/2014-12-05-1518

§ 2 første ledd nye bokstaver h), i), j) og k) skal lyde:

CO 2 -strømmer , massestrømmen av CO 2 og eventuelle tilfeldig medfølgende stoffer fra CO 2 -fangstprosesser,

Lagringskompleks , lagringslokalitet og de geologiske omgivelser som kan ha betydning for sikkerheten ved lagringen,

Lagringslokalitet , et bestemt område innenfor en geologisk formasjon som anvendes til geologisk lagring av CO 2 , og tilhørende overflate- og injeksjonsinnretninger,

Undersjøisk reservoar , en geologisk enhet, avgrenset av bergarttyper ved strukturelle eller stratigrafiske grenser, som har inneholdt petroleum og/eller vann i formasjonen, eller en kombinasjon av disse. Departementet bestemmer i tvilstilfelle hva som skal anses å være et undersjøisk reservoar.

§ 20

Registrert dato: 2006-01-20 — forskrift/2006-01-20-49

§ 20 første ledd tredje punktum skal lyde:

Planen skal sendes departementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet med kopi til Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet.

Registrert dato: 2006-01-20 — forskrift/2006-01-20-49

§ 20 første ledd fjerde punktum oppheves.

Registrert dato: 2020-02-01 — forskrift/2020-01-09-28

§ 20 første ledd skal lyde:

Plan for utbygging og drift av en eller flere petroleumsforekomster, jf. loven § 4-2, skal inneholde en beskrivelse av utbyggingen og en konsekvensutredning. Uttalelser til konsekvensutredningen tas med i vurderingen ved godkjennelse av plan for utbygging og drift. Planen skal sendes departementet og Arbeids- og sosialdepartementet med kopi til Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet.

Registrert dato: 2023-01-01 — forskrift/2022-12-23-2503

§ 20 første ledd skal lyde:

Plan for utbygging og drift av en eller flere petroleumsforekomster, jf. loven § 4-2, skal inneholde en beskrivelse av utbyggingen og en konsekvensutredning. Uttalelser til konsekvensutredningen tas med i vurderingen ved godkjennelse av plan for utbygging og drift. Planen skal sendes departementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet med kopi til Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet.

§ 21

Registrert dato: 2014-12-05 — forskrift/2014-12-05-1518

§ 21 annet ledd ny bokstav n) skal lyde:

Hvis utbyggingen omfatter fangst, transport og lagring av CO 2 : en karakterisering av lagringslokaliteten og lagringskomplekset og en vurdering av forventet sikkerhet for lagring, forslag til overvåkningsplan, jf. vedlegg II til denne forskrift, forslag til plan for utbedrende tiltak ved vesentlige uregelmessigheter, jf. § 30g første ledd b), forslag til foreløpig plan for etterdrift, jf. § 30j og vedlegg II til denne forskrift.

en karakterisering av lagringslokaliteten og lagringskomplekset og en vurdering av forventet sikkerhet for lagring,

forslag til overvåkningsplan, jf. vedlegg II til denne forskrift,

forslag til plan for utbedrende tiltak ved vesentlige uregelmessigheter, jf. § 30g første ledd b),

forslag til foreløpig plan for etterdrift, jf. § 30j og vedlegg II til denne forskrift.

§ 22

Registrert dato: 2006-01-20 — forskrift/2006-01-20-49

§ 22 første ledd første punktum skal lyde:

Rettighetshaver skal i god tid før fremleggelse av plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst utarbeide forslag til utredningsprogram.

Registrert dato: 2006-01-20 — forskrift/2006-01-20-49

§ 22 annet og nytt tredje ledd skal lyde:

Forslaget til utredningsprogram bør i nødvendig grad inneholde en beskrivelse av hvordan utredningsarbeidet vil bli gjennomført, særlig med sikte på informasjon og medvirkning i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Forslaget til utredningsprogram skal baseres på rammene for dokumentasjon i § 22a.

Rettighetshaver sender forslaget til utredningsprogram til uttalelse til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Det skal settes en rimelig frist for uttalelser. Fristen bør ikke være kortere enn seks uker. Departementet fastsetter utredningsprogrammet på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette. Det skal redegjøres for innkomne uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i fastsatt program. Kopi av fastsatt program skal sendes til dem som har avgitt uttalelse i saken. Avgjørelser etter denne bestemmelsen er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Departementet kan i særlige tilfeller bestemme at departementet sender forslag til utredningsprogram på høring.

§ 22a

Registrert dato: 2006-01-20 — forskrift/2006-01-20-49

§ 22a fjerde, femte og nye sjette og syvende ledd skal lyde:

Rettighetshaver sender konsekvensutredningen til uttalelse til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og det kunngjøres samtidig i Norsk Lysingsblad at konsekvensutredningen er sendt på høring. Konsekvensutredningen, og så langt som mulig eventuelle relevante bakgrunnsdokumenter, skal gjøres tilgjengelig på Internett. Det skal settes en rimelig frist for uttalelser til konsekvensutredningen. Fristen bør ikke være kortere enn seks uker. Departementet kan i særlige tilfeller bestemme at departementet sender konsekvensutredningen på høring.

Departementet skal, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon om bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal forelegges berørte myndigheter og dem som har avgitt uttalelse til konsekvensutredningen til uttalelse før det fattes vedtak i saken. Fristen for uttalelse bør ikke være kortere enn to uker.

I departementets saksframlegg skal det fremgå hvordan virkningene av utbygningen og innkomne uttalelser er vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. Det skal vurderes i saksfremlegget om vilkår med sikte på å begrense og avbøte negative virkninger av vesentlig betydning skal settes. Departementet kan bestemme at det skal utarbeides et miljøoppfølgingsprogram med sikte på å overvåke og avbøte negative virkninger av vesentlig betydning.

Departementets avgjørelser etter paragrafen her er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

§ 22c

Registrert dato: 2006-01-20 — forskrift/2006-01-20-49

§ 22c annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Departementet kan pålegge rettighetshaver å utarbeide dokumentene tilknyttet konsekvensutredningen i de fremmede språk som er nødvendige.

§ 26

Registrert dato: 2023-01-01 — forskrift/2022-12-23-2503

§ 26 skal lyde:

§ 26.Måling av produsert petroleum

Rettighetshaver skal måle produsert petroleum.

Oljedirektoratet fastsetter nærmere bestemmelser om slik måling, herunder om utstyr og fremgangsmåte og om korrigering av måleresultater.

§ 28

Registrert dato: 2006-01-20 — forskrift/2006-01-20-49

§ 28 og § 29 skal lyde:

§ 28.Tillatelse til anlegg og drift av innretninger

Søknad om tillatelse til anlegg og drift av innretninger som nevnt i loven § 4-3 første ledd skal omfatte en plan som skal inneholde beskrivelse av prosjektet og en konsekvensutredning. Uttalelser til konsekvensutredningen tas med i vurderingen ved godkjennelse av plan for anlegg og drift. Søknaden skal sendes departementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet med kopi til Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet. Dersom en søknad fremmes av andre enn rettighetshaver etter en utvinningstillatelse, kommer bestemmelsene i § 8 til anvendelse så langt de passer.

For tillatelse til anlegg og drift av innretninger som nevnt i loven § 4-3 første ledd kan departementet sette vilkår, bl.a. vedrørende:eierforholdet til innretningen,rørledningens bestemmelsessted,rørledningens trasé, dimensjon og transportkapasitet.

Departementet kan ved tildeling av tillatelse til anlegg og drift av innretninger som nevnt i loven § 4-3 første ledd og senere:fastsette tariffer for bruk av innretningen for eierens egen og for annen petroleum,gi pålegg om at innretningen skal tilknyttes andre innretninger, at kapasiteten skal økes og at innretningen skal ombygges for å kunne benyttes for andre typer petroleum enn den opprinnelig er bygget for. Pålegg som nevnt må ikke fordyre eller i urimelig grad vanskeliggjøre bruk av innretningen som er sikret etter godkjennelse av departementet. Kostnadene ved gjennomføring av pålegg som nevnt, skal etter departementets nærmere bestemmelse dekkes av den eller de som pålegg er gitt til fordel for eller tas i betraktning ved fastsettelse av tariff,bestemme hvilken petroleum som skal transporteres i rørledning, dog kan det ikke bestemmes at petroleum skal transporteres til fortrengsel for petroleum som er sikret transport i rørledning etter godkjennelse av departementet.

§ 29.Innhold i plan for anlegg og drift av innretninger

Plan for anlegg og drift av innretninger som nevnt i loven § 4-3 første ledd skal redegjøre for økonomiske, ressursmessige, tekniske og miljø- og sikkerhetsmessige forhold ved prosjektet. Dokumentasjon skal tilpasses prosjektets omfang.

Plan for anlegg og drift av innretninger som nevnt i loven § 4-3 første ledd skal i nødvendig utstrekning inneholde:opplysninger om rørledningens bestemmelsessted, trasé, dimensjon og transportkapasitet, samt kriterier for de valg som er gjort,opplysninger om eierforholdet til innretningen,beskrivelse av tekniske løsninger, herunder løsninger for å forebygge og minimalisere miljøskadelige utslipp,opplysninger om styringssystemer, herunder opplysninger om planlegging, organisering og gjennomføring av utbyggingen,opplysninger om drift og vedlikehold,opplysninger om økonomiske forhold,opplysninger om hvilke tillatelser, godkjennelser eller samtykker det er søkt om eller det planlegges søkt om etter ellers gjeldende lovgivning, dersom en innretning skal plasseres på landterritoriet eller sjøgrunn undergitt privat eiendomsrett,opplysninger om hvordan innretningene vil kunne disponeres ved avslutning av petroleumsvirksomheten,beskrivelse av tekniske tiltak for beredskap,opplysninger om andre forhold som er av betydning for ressursforvaltningen,andre opplysninger som kreves etter de til enhver tid gjeldende sikkerhetsforskrifter.

Departementet kan fravike kravet til dokumentasjon etter første ledd, herunder kreve alternative løsninger utredet.

Departementet kan etter søknad fra rettighetshaver gi fritak fra kravet om konsekvensutredning dersom prosjektet ikke gjelder transport av petroleum i rørledninger med en diameter på mer enn 800 mm og en lengde på mer enn 40 km, og den ellers ikke antas å ha vesentlige næringsmessige eller miljømessige virkninger. Bestemmelsene i § 20 fjerde ledd, § 22, § 22b annet ledd og § 22c gjelder tilsvarende. Bestemmelsene i § 22a gjelder tilsvarende så langt de passer.

Loven § 4-2, tredje, fjerde, sjette og syvende ledd gjelder tilsvarende for plan for anlegg og drift.

Registrert dato: 2020-02-01 — forskrift/2020-01-09-28

§ 28 første ledd skal lyde:

Søknad om tillatelse til anlegg og drift av innretninger som nevnt i loven § 4-3 første ledd skal omfatte en plan som skal inneholde beskrivelse av prosjektet og en konsekvensutredning. Uttalelser til konsekvensutredningen tas med i vurderingen ved godkjennelse av plan for anlegg og drift. Søknaden skal sendes departementet og Arbeids- og sosialdepartementet med kopi til Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet. Dersom en søknad fremmes av andre enn rettighetshaver etter en utvinningstillatelse, kommer bestemmelsene i § 8 til anvendelse så langt de passer.

Registrert dato: 2023-01-01 — forskrift/2022-12-23-2503

§ 28 første ledd skal lyde:

Søknad om tillatelse til anlegg og drift av innretninger som nevnt i loven § 4-3 første ledd skal omfatte en plan som skal inneholde beskrivelse av prosjektet og en konsekvensutredning. Uttalelser til konsekvensutredningen tas med i vurderingen ved godkjennelse av plan for anlegg og drift. Søknaden skal sendes departementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet med kopi til Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet. Dersom en søknad fremmes av andre enn rettighetshaver etter en utvinningstillatelse, kommer bestemmelsene i § 8 til anvendelse så langt de passer.

§ 30

Registrert dato: 2009-07-01 — forskrift/2009-06-26-857

§ 30 skal lyde:

§ 30.Traséundersøkelser og andre grunnundersøkelser

Rettighetshaver skal senest fem uker før traséundersøkelser og andre grunnundersøkelser påbegynnes sende følgende opplysninger til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Forsvarsdepartementet:formålet med undersøkelsene,tid, varighet og sted for undersøkelsene,undersøkelsesmetoder,hvilket fartøy som skal benyttes,hvor dypt det eventuelt skal bores.

Fartøy som foretar trasé- og andre grunnundersøkelser skal ha fiskerikyndig person om bord når det er nødvendig av hensyn til fiskerivirksomheten i området. I tvilstilfeller har Oljedirektoratet i samråd med Fiskeridirektoratet avgjørende myndighet. Navn på fiskerikyndig person skal meddeles de nevnte myndigheter snarest, og senest fem dager før aktiviteten påbegynnes.

Mens aktiviteten pågår, skal rettighetshaver ukentlig sende opplysninger til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet og Forsvarsdepartementet om tid, sted for og arten av aktiviteten, undersøkelsesfartøyets bevegelser og anløp av norsk indre farvann.

Dersom aktiviteten ikke påbegynnes til fastsatt tidspunkt, skal rettighetshaver så snart som mulig sende ny melding om oppstartstidspunkt for aktiviteten til myndighetene som angitt i første ledd.

Oljedirektoratet kan gjøre unntak fra fristene i første og annet ledd.

Ved traséundersøkelser og andre grunnundersøkelser kan det ikke bores dypere enn 200 meter under sjøbunnen.

Registrert dato: 2023-01-01 — forskrift/2022-12-23-2503

§ 30 skal lyde:

§ 30.Traséundersøkelser og andre grunnundersøkelser

Rettighetshaver skal senest fem uker før traséundersøkelser og andre grunnundersøkelser påbegynnes sende opplysninger til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Forsvaret om:formålet med undersøkelsene,tid, varighet og sted for undersøkelsene,undersøkelsesmetoder,hvilket fartøy som skal benyttes,hvor dypt det eventuelt skal bores.

Oljedirektoratet fastsetter nærmere bestemmelser om innsending av opplysninger i forbindelse med traséundersøkelser og andre grunnundersøkelser, blant annet om unntak fra fristen i første ledd.

Fartøy som foretar trasé- og andre grunnundersøkelser skal ha fiskerikyndig person om bord når det er nødvendig av hensyn til fiskerivirksomheten i området. I tvilstilfeller har Oljedirektoratet i samråd med Fiskeridirektoratet avgjørende myndighet. Oljedirektoratet fastsetter nærmere bestemmelser om fiskerikyndig person.

Ved traséundersøkelser og andre grunnundersøkelser kan det ikke bores dypere enn 200 meter under sjøbunnen.

§ 30a

Registrert dato: 2006-01-20 — forskrift/2006-01-20-49

Ny § 30a skal lyde:

§ 30a.Samtykke til oppstart og videreføring

Før rettighetshaver kan utøve petroleumsvirksomhet som nevnt i punkt a) til c) nedenfor, kreves samtykke til oppstart eller videreføring fra Olje- og energidepartementet eller den det bemyndiger.

Samtykke som nevnt i første ledd må være innhentet:før en innretning eller deler av den tas i bruk første gang,før en innretning eller deler av den tas i bruk etter gjennomføring av større ombygginger eller modifikasjoner, eller før endring av bruksformål som ikke er omfattet av godkjent plan for utbygging og drift eller tillatelse til anlegg og drift av innretninger eller vedtak om disponering, jf. loven § 4-2 og § 4-3,før bruk av innretning utover den levetiden og de forutsetningene som er lagt til grunn for godkjennelse av plan for utbygging og drift eller tillatelse til anlegg og drift av innretninger eller vedtak om disponering, jf. loven § 4-2, § 4-3 og § 5-3.

§ 30b

Registrert dato: 2012-07-02 — forskrift/2012-07-02-729

Ny § 30b Leie av produksjonsinnretning skal lyde:

§ 30b.Leie av produksjonsinnretning

Rettighetshaver skal ikke leie produksjonsinnretning av tilknyttet selskap, med mindre departementet samtykker til dette. Søknad om slikt samtykke sendes i kopi til Arbeidsdepartementet, Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet.

Departementet avgjør i enkeltsaker om utleier er å anse som et tilknyttet selskap.

Departementet kan i tvilstilfeller bestemme om en innretning skal anses som en produksjonsinnretning.

Registrert dato: 2023-01-01 — forskrift/2022-12-23-2503

§ 30b første ledd skal lyde:

Rettighetshaver skal ikke leie produksjonsinnretning av tilknyttet selskap, med mindre departementet samtykker til dette. Søknad om slikt samtykke sendes i kopi til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet.

§ 30e

Registrert dato: 2023-01-01 — forskrift/2022-12-23-2503

§ 30e første ledd skal lyde:

Før oppstart av injeksjon og lagring av CO2i undersjøisk reservoar, må rettighetshaver ha samtykke til injeksjon og lagring av CO2. Et samtykke til injeksjon og lagring av CO2gis av departementet eller den det bemyndiger og av Arbeids- og inkluderingsdepartementet eller den det bemyndiger, jf. forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg, med endringer.

§ 39

Registrert dato: 2007-01-01 — forskrift/2006-06-30-791

§ 39 første, annet og nytt tredje ledd skal lyde:

Etter utløpet av den periode som er fastsatt etter loven § 3-9 første ledd første punktum skal arealavgiften være slik: Første år er avgiften kr 30.000 pr. km2, andre år er avgiften kr 60.000 pr. km2og avgiften er kr 120.000 pr. km2pr. år i de etterfølgende år. Ved beregning av avgiften avrundes arealet til nærmeste hele km2. Utvinningstillatelser som er stratigrafisk delt skal betale arealavgift for det området som utvinningstillatelsen dekker på havbunnen.

I utvinningstillatelser hvor det er innlevert plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD) etter loven § 4-2, gis det fritak for plikten til å betale arealavgift for det området som avgrenser forekomstene som er inkludert i PUD i perioden fra PUD er innlevert og så lenge det foregår utvinning fra forekomstene. Oljedirektoratet fastsetter avgrensningen av det aktuelle området etter forslag fra rettighetshaverne. Etter endt produksjon vil arealavgiften for dette området eskaleres over tre år som fastsatt i første ledd. Dette fritaket gjelder ikke tillatelser med redusert avgiftssats etter sjette ledd.

Dersom rettighetshaverne i perioden som angitt i loven § 3-9 annet ledd borer en undersøkelsesbrønn gis det, etter søknad, fritak i plikten til å betale arealavgift for området som avgrenser prospektet som bores. Fritak kan også gis for områder innenfor utvinningstillatelsen som avgrenser prospekter som er geologisk avhengig av prospektet som bores. Fritaket gis for to år. Innbetalt arealavgift for det aktuelle området i perioden det gis fritak for refunderes etter endt boring. Oljedirektoratet fastsetter avgrensningen av det aktuelle området etter forslag fra rettighetshaverne. Etter utløpet av denne toårsperioden vil arealavgiften for dette området eskaleres over tre år som fastsatt i første ledd. Dette fritaket gjelder ikke tillatelser med redusert avgiftssats etter sjette ledd.

§ 39 nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.

Registrert dato: 2007-01-01 — forskrift/2006-06-30-791

§ 39 nåværende femte ledd blir sjette ledd og skal lyde:

For utvinningstillatelser gitt i medhold av kgl.res. 9. april 1965 om utforskning og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster, skal rettighetshaver betale en avgift på kr 33.000 pr. km2pr. år. Departementet kan justere avgiften med minst 10 års mellomrom. Rettighetshaverne kan, etter søknad, med endelig virkning velge at de alminnelige reglene om arealavgift skal gjelde for utvinningstillatelsen.

Registrert dato: 2007-01-01 — forskrift/2006-06-30-791

§ 39 nåværende sjette ledd oppheves.

Registrert dato: 2008-01-01 — forskrift/2007-12-18-1538

§ 39 sjette ledd første punktum skal lyde:

For utvinningstillatelser gitt i medhold av kgl.res. 9. april 1965 nr. 4 om utforskning og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster, skal rettighetshaver betale en avgift på kr 40 000 pr. km2pr. år.

Registrert dato: 2014-01-01 — forskrift/2013-10-09-1213

§ 39 første ledd første setning skal lyde:

Etter utløpet av den periode som er fastsatt etter loven § 3-9 første ledd første punktum skal arealavgiften være slik: Første år er avgiften kr 34 000 pr. km2, andre år er avgiften kr 68 000 pr. km2og avgiften er kr 137 000 pr. km2pr. år i de etterfølgende år.

Registrert dato: 2018-01-01 — forskrift/2017-12-07-2281

§ 39 sjette ledd første setning skal lyde:

For utvinningstillatelser gitt i medhold av kgl.res. 9. april 1965 om utforskning og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster, skal rettighetshaver betale en avgift på kr 49 000 pr. km2pr. år.

Registrert dato: 2019-01-01 — forskrift/2018-11-21-1757

§ 39 første ledd første punktum skal lyde:

Etter utløpet av den periode som er fastsatt etter loven § 3-9 første ledd første punktum skal arealavgiften være slik: Første år er avgiften kr 38 000 pr. km2, andre år er avgiften kr 76 000 pr. km2og avgiften er kr 153 000 pr. km2pr. år i de etterfølgende år.

Registrert dato: 2023-01-01 — forskrift/2022-12-23-2503

§ 39 andre og tredje ledd skal lyde:

I utvinningstillatelser hvor det er godkjent plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD) etter loven § 4-2, gir Oljedirektoratet, etter søknad, fritak for plikten til å betale arealavgift for det området som avgrenser forekomstene som er inkludert i PUD i perioden fra PUD er innlevert og så lenge det foregår utvinning fra forekomstene. Tilsvarende gjelder dersom departementet frafaller krav om PUD etter loven § 4-2 sjette ledd eller gir godkjennelse etter loven § 4-2 syvende ledd. Oljedirektoratet fastsetter avgrensningen av det aktuelle området etter forslag fra rettighetshaverne. Etter endt produksjon vil arealavgiften for dette området eskaleres over tre år som fastsatt i første ledd. Dette fritaket gjelder ikke tillatelser med redusert avgiftssats etter sjette ledd.

Dersom rettighetshaverne i perioden som angitt i loven § 3-9 første ledd annet punktum eller annet ledd borer en undersøkelsesbrønn som verken er eller har vært omfattet av arbeidsforpliktelsen, jf. loven § 3-8, gir Oljedirektoratet, etter søknad, fritak i plikten til å betale arealavgift for området som avgrenser prospektet som bores. Oljedirektoratet kan også gi fritak for områder innenfor utvinningstillatelsen som avgrenser prospekter som er geologisk avhengig av prospektet som bores. Fritaket gis for to år. Innbetalt arealavgift for det aktuelle området i perioden det gis fritak for refunderes etter endt boring. Oljedirektoratet fastsetter avgrensningen av det aktuelle området etter forslag fra rettighetshaverne. Etter utløpet av denne toårsperioden vil arealavgiften for dette området eskaleres over tre år som fastsatt i første ledd. Dette fritaket gjelder ikke tillatelser med redusert avgiftssats etter sjette ledd.

Registrert dato: 2024-01-01 — forskrift/2023-10-16-1642

§ 39 første ledd første punktum skal lyde:

Etter utløpet av den periode som er fastsatt etter loven § 3-9 første ledd første punktum skal arealavgiften være slik: Første år er avgiften kr 45 000 pr. km2, andre år er avgiften kr 90 000 pr. km2og avgiften er kr 181 000 pr. km2pr. år i de etterfølgende år.

§ 40

Registrert dato: 2009-07-01 — forskrift/2009-06-26-857

§ 40 første ledd annet punktum skal lyde:

Arealavgiften forfaller til betaling siste virkedag i det foregående år.

§ 41

Registrert dato: 2023-01-01 — forskrift/2022-12-23-2503

§ 41 skal lyde:

§ 41.Refusjon av arealavgift

Dersom en utvinningstillatelse oppgis, jf. loven § 3-15, refunderes den delen av arealavgiften som er betalt for perioden etter at oppgivelsen får virkning. Tilsvarende gjelder dersom en utvinningstillatelse bortfaller eller utløper eller deler av et område som utvinningstillatelsen omfatter tilbakeleveres, jf. loven § 3-14.

§ 43

Registrert dato: 2006-01-20 — forskrift/2006-01-20-49

§ 43 fjerde ledd skal lyde:

Avslutningsplan skal sendes departementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet med kopi til Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet.

Registrert dato: 2020-02-01 — forskrift/2020-01-09-28

§ 43 fjerde ledd skal lyde:

Avslutningsplan skal sendes departementet og Arbeids- og sosialdepartementet med kopi til Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet.

Registrert dato: 2023-01-01 — forskrift/2022-12-23-2503

§ 43 siste ledd skal lyde:

Avslutningsplan skal sendes departementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet med kopi til Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet.

§ 44

Registrert dato: 2006-01-20 — forskrift/2006-01-20-49

§ 44 første ledd ny bokstav h skal lyde:

andre opplysninger som kreves etter de til enhver tid gjeldende sikkerhetsforskrifter.

§ 47

Registrert dato: 2020-02-01 — forskrift/2020-01-09-28

§ 47 første ledd skal lyde:

En årlig statusrapport for felt i produksjon skal sendes Oljedirektoratet innen 15. oktober hvert år. Rapporten skal beskrive aktiviteter og tiltak for å danne grunnlag for myndighetenes vurdering av produksjonsstrategi, miljømessige forhold mv.

§ 49

Registrert dato: 2018-12-17 — forskrift/2018-12-17-2039

§ 49 tredje ledd skal lyde:

Opplysninger pliktes ikke gitt etter denne paragraf i den utstrekning tilsvarende opplysninger gis etter lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. eller lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning og forskrifter gitt i medhold av disse.

§ 5

Registrert dato: 2007-01-01 — forskrift/2006-12-22-1536

§ 5 skal lyde:

For undersøkelsestillatelsen skal det forskuddsvis betales et gebyr til staten ved Oljedirektoratet på kr 60.000 pr. kalenderår.

Undersøkelsestillatelsen bortfaller dersom rettighetshaver innen 31. desember ikke har betalt avgiften for kommende år.

For hver seismiske undersøkelse skal det betales et gebyr til staten ved Oljedirektoratet på kr 30.000. Gebyret skal betales senest samtidig med oppstart av undersøkelsen. Ved forsinket betaling skal det betales rente etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

Departementet kan endre gebyr i denne bestemmelsen i samsvar med endringer i pengeverdien.

Registrert dato: 2010-01-01 — forskrift/2009-12-18-1731

§ 5 første ledd skal lyde:

For undersøkelsestillatelsen skal det forskuddsvis betales et gebyr til staten ved Oljedirektoratet på kr 65 000 pr. kalenderår.

Registrert dato: 2010-01-01 — forskrift/2009-12-18-1731

§ 5 tredje ledd første punktum skal lyde:

For hver seismiske undersøkelse skal det betales et gebyr til staten ved Oljedirektoratet på kr 33 000.

Registrert dato: 2020-02-01 — forskrift/2020-01-09-28

§ 5 tredje ledd skal lyde:

For hver seismiske eller elektromagnetiske undersøkelse skal det betales et gebyr til staten ved Oljedirektoratet på kr 33 000. Gebyret skal betales senest samtidig med oppstart av undersøkelsen. Ved forsinket betaling skal det betales rente etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

§ 50

Registrert dato: 2006-01-20 — forskrift/2006-01-20-49

§ 50 annet ledd skal lyde:

Rettighetshaver plikter å stille til rådighet for departementet og Oljedirektoratet årsberetning og regnskapsdata vedrørende virksomheten. Tilsvarende gjelder for rettighetshavers morselskap og eventuelle filialer registrert i Norge.

§ 50a

Registrert dato: 2006-01-20 — forskrift/2006-01-20-49

Ny § 50a skal lyde:

§ 50a.Rapportering til nasjonalbudsjettprosessen

Rapportering til nasjonalbudsjettprosessen skal sendes departementet og Oljedirektoratet. Rapporteringen skal omfatte økonomiske selskapsdata, prosjekter, ressursvolum og prognoser for produksjon, kostnader og miljøutslipp som nærmere angitt av mottager.

§ 50b

Registrert dato: 2018-07-01 — forskrift/2018-06-15-888

Ny § 50b Rapportering av betalinger skal lyde:

Skatteetaten og Oljedirektoratet skal innen 1. august hvert år rapportere til departementet alle innbetalinger de har mottatt fra og utbetalinger til rettighetshaver i foregående kalenderår på grunnlag av de betalingsplikter som fremgår av:lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.,lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen,forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter kapittel 3–19 om avgift på utslipp av NOx,loven § 4-10.

Departementet kan fastsette skjema for rapportering av betalinger i henhold til denne bestemmelsen.

§ 59

Registrert dato: 2011-07-01 — forskrift/2011-06-24-640

§ 59 tredje ledd skal lyde:

Det er et vilkår for rett til bruk av kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett at naturgass for transport og/eller behandling har spesifikasjoner som med rimelighet er forenlige med tekniske krav for og hensynet til effektiv drift av oppstrøms gassrørledningsnett.

§ 6

Registrert dato: 2009-07-01 — forskrift/2009-06-26-857

§ 6 skal lyde:

§ 6.Meddelelse av opplysninger i forbindelse med undersøkelser mv.

Rettighetshaver skal senest fem uker før aktiviteten etter en undersøkelsestillatelse påbegynnes sende opplysninger til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Forsvarsdepartementet om:tid, varighet og nøyaktige opplysninger om området for undersøkelsen med posisjonslinjer,undersøkelsesmetoder som skal anvendes,hvilket fartøy som skal benyttes,i hvilken form resultatene fra undersøkelsen vil foreligge.

Navn på fiskerikyndig person skal meddeles de nevnte myndigheter snarest, og senest fem dager før aktiviteten påbegynnes.

Oljedirektoratet kan gjøre unntak fra fristen i første og annet ledd.

Dersom aktiviteten ikke påbegynnes til fastsatt tidspunkt, skal rettighetshaver så snart som mulig sende ny melding om oppstartstidspunktet for aktiviteten til myndighetene som nevnt i første ledd.

Mens aktiviteten etter en undersøkelsestillatelse pågår, skal rettighetshaver ukentlig sende opplysninger til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet og Forsvarsdepartementet om tid, sted for og arten av aktiviteten, undersøkelsesfartøyets bevegelser og anløp av norsk indre farvann.

Dersom aktiviteten ikke avsluttes til oppgitt tidspunkt, skal rettighetshaver sende ny melding om varighet for aktiviteten til myndighetene som angitt i første ledd.

Oljedirektoratet skal sørge for at det finnes en nettside med oppdatert informasjon om seismiske undersøkelser. Oljedirektoratet skal så lenge Oljedirektoratet anser det nødvendig sende til kunngjøring i «Etterretninger for sjøfarende» opplysninger om nøyaktig tid og sted for aktiviteten, undersøkelsesfartøyets navn og fart, samt lengde på eventuell seismisk kabel.

Så snart som mulig og senest innen tre måneder etter at den enkelte aktiviteten i medhold av en undersøkelsestillatelse er fullført, skal rettighetshaver sende data, registreringer og resultater fra aktiviteten til Oljedirektoratet. Med mindre Oljedirektoratet ønsker oversendelse av rådata, skal data som krever bearbeiding ut over 3 måneder sendes så snart de er bearbeidet. Rettighetshaver skal videre opplyse om resultatene mv. fra undersøkelsen skal være omsettelige.

Fartøy som driver undersøkelse etter petroleum skal ha om bord og bruke satelittsporingsutstyr og ferdskriver. Oljedirektoratet fastsetter nærmere bestemmelser om sporingsutstyr, herunder tilgang til data.

Denne paragrafen gjelder tilsvarende for undersøkelser som foretas etter en utvinningstillatelse.

Registrert dato: 2023-01-01 — forskrift/2022-12-23-2503

§ 6 skal lyde:

§ 6.Meddelelse av opplysninger i forbindelse med undersøkelser mv.

Rettighetshaver skal senest fem uker før aktiviteten etter en undersøkelsestillatelse påbegynnes sende opplysninger til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Forsvaret om:tid, varighet og nøyaktige opplysninger om området for undersøkelsen,undersøkelsesmetoder som skal anvendes,hvilket fartøy som skal benyttes.

Oljedirektoratet fastsetter nærmere bestemmelser om innsending av opplysninger i forbindelse med undersøkelser, blant annet om unntak fra fristen i første ledd.

Fartøy som foretar geofysisk undersøkelse, skal ha fiskerikyndig person om bord når det er nødvendig av hensyn til fiskerivirksomheten i området. I tvilstilfeller har Oljedirektoratet i samråd med Fiskeridirektoratet avgjørende myndighet. Oljedirektoratet fastsetter nærmere bestemmelser om fiskerikyndig person.

Oljedirektoratet skal sørge for at det finnes en nettside med oppdatert informasjon om geofysiske undersøkelser.

Etter at den enkelte aktiviteten i medhold av en undersøkelsestillatelse er fullført, skal rettighetshaver sende data, registreringer og resultater fra aktiviteten til Oljedirektoratet. Rettighetshaver skal videre opplyse om resultatene mv. fra undersøkelsen skal være omsettelige. Oljedirektoratet fastsetter nærmere bestemmelser om innsending av slik data, registreringer og resultater.

Fartøy som utfører geofysisk undersøkelse skal ha om bord og bruke utstyr som overvåker og rapporterer fartøyets posisjon og bevegelser så lenge undersøkelsesaktiviteten pågår. Oljedirektoratet fastsetter nærmere bestemmelser om sporingsutstyr, herunder tilgang til data.

Denne paragrafen gjelder tilsvarende for undersøkelser som foretas etter en utvinningstillatelse.

§ 60

Registrert dato: 2011-07-01 — forskrift/2011-06-24-640

§ 60 tredje ledd skal lyde:

Med avtale i førstehåndsmarkedet forstås i dette kapittel avtale om rett til bruk av ledig kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett, eller avtale om kapasitet som nevnt i § 61 syvende ledd, som naturgassforetak eller kvalifiserte kunder inngår med eier av oppstrøms gassrørledningsnett i egenskap av eier, eller med operatøren på vegne av eier i egenskap av eier.

§ 61

Registrert dato: 2011-07-01 — forskrift/2011-06-24-640

§ 61 syvende ledd oppheves.

Registrert dato: 2011-07-01 — forskrift/2011-06-24-640

§ 61 nytt syvende ledd skal lyde:

Dersom det ikke er ledig kapasitet i oppstrøms gassrørledningsnett og reservert kapasitet ikke benyttes, kan operatøren gjøre den ubenyttede reserverte kapasiteten tilgjengelig for naturgassforetak og kvalifiserte kunder. Operatøren skal til enhver tid kunne avbryte bruken av ubenyttet reservert kapasitet, slik at kapasiteten blir tilgjengelig for den som har reservert den. Dersom summen av etterspurt bruk av ubenyttet reservert kapasitet overstiger ubenyttet reservert kapasitet, skal operatøren fordele denne i henhold til en fordelingsnøkkel fastsatt av operatøren.

§ 66

Registrert dato: 2006-01-20 — forskrift/2006-01-20-49

§ 66 nytt sjette ledd skal lyde:

Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder ikke for operatøren med unntak av saker hvor operatøren treffer enkeltvedtak i medhold av følgende bestemmelser: § 59 fjerde ledd siste punktum, § 61, § 62, § 64 første ledd siste punktum og denne paragraf tredje ledd. Vedtak fattet av operatøren i medhold av denne paragraf tredje ledd er likevel unntatt fra bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel IV-VI og VIII. Departementet er klageinstans for vedtak fattet av operatøren.

Registrert dato: 2009-01-01 — forskrift/2008-12-19-1476

§ 66 første ledd fjerde punktum oppheves.

Registrert dato: 2009-01-01 — forskrift/2008-12-19-1476

§ 66 fjerde ledd annet punktum oppheves.

§ 66A

Registrert dato: 2009-01-01 — forskrift/2008-12-19-1476

Ny § 66A skal lyde:

§ 66A.Videreutvikling av oppstrøms gassrørledningsnett

Operatøren skal som en del av sitt systemansvar etter § 66 vurdere videreutvikling av oppstrøms gassrørledningsnett og tilknyttede anlegg med sikte på å oppnå helhetlige transport- og behandlingsløsninger for petroleumsvirksomheten.

Naturgassforetak og kvalifiserte kunder skal, når det fremtrer som sannsynlig at de vil få behov for kapasitet for transport eller behandling av naturgass, informere operatøren om dette.

Dersom operatøren ber om opplysninger vedrørende petroleumsforekomster, feltutbyggings-, transport- og behandlingsløsninger som er nødvendig for å utføre vurderinger i samsvar med denne bestemmelsen, skal naturgassforetak og kvalifiserte kunder gi slike opplysninger innen en rimelig tidsfrist fastsatt av operatøren.

Operatøren skal i nødvendig utstrekning gi naturgassforetak og kvalifiserte kunder, når det fremtrer som sannsynlig at de vil få behov for ny kapasitet for transport eller behandling av naturgass, tekniske opplysninger om eksisterende oppstrøms gassrørledningsnett som det anses rimelig å be om. Før operatøren gir ut slike opplysninger skal operatøren varsle eier av innretningene som opplysningene gjelder.

Operatøren skal etter samråd med naturgassforetak og kvalifiserte kunder, som har informert operatøren i henhold til annet ledd, fatte beslutning om hvilke mulige løsninger som skal vurderes og påse at vurderingen av disse blir gjennomført.

Operatøren skal søke å identifisere konkrete naturgassforetak og/eller kvalifiserte kunder som har en interesse av vurderinger i samsvar med denne bestemmelse. Operatøren kan rette forespørsler til naturgassforetak og kvalifiserte kunder om deltakelse i videreutvikling av oppstrøms gassrørledningsnett og tilknyttede anlegg.

Når operatøren foretar vurderinger i samsvar med denne bestemmelsen for ett eller flere konkrete naturgassforetak og/eller kvalifiserte kunder, skal kostnadene for slike vurderinger dekkes av disse. Øvrige kostnader for vurderinger som operatøren foretar i samsvar med denne bestemmelsen, skal dekkes av brukerne av oppstrøms gassrørledningsnett i samsvar med tarifforskriften § 4. Før en vesentlig andel av kostnader knyttet til slike vurderinger pådras, skal operatøren samrå seg med disse brukerne.

Operatøren skal forelegge de vurderinger som er gjort i samsvar med denne bestemmelsen for departementet.

§ 68

Registrert dato: 2009-01-01 — forskrift/2008-12-19-1476

§ 68 nytt annet ledd skal lyde:

Uenighet knyttet til § 66A om videreutvikling, kan bringes inn for departementet for avgjørelse. Departementet kan kreve at partene fremlegger nødvendige opplysninger for løsning av tvisten.

§ 68A

Registrert dato: 2009-01-01 — forskrift/2008-12-19-1476

Ny § 68A skal lyde:

§ 68A.Taushetsplikt

Operatøren plikter å hindre at andre får tilgang eller kjennskap til opplysninger som operatøren får i forbindelse med sin virksomhet etter bestemmelsene i dette kapittel 9, og som gjelder tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.

Registrert dato: 2018-12-17 — forskrift/2018-12-17-2039

§ 68A nytt annet ledd skal lyde:

Taushetsplikten etter første ledd gjelder ikke overfor skattemyndighetene ved oversendelse av opplysninger i henhold til lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning § 10-2 første og femte ledd.

§ 69

Registrert dato: 2009-01-01 — forskrift/2008-12-19-1476

§ 69 første ledd skal lyde:

Reglene i § 59 fjerde ledd, § 61 unntatt sjuende ledd første punktum, § 63, § 64 tredje og fjerde ledd, § 65 og § 66 annet, tredje, fjerde og femte ledd får kun anvendelse for oppstrøms gassrørledningsnett som omfattes av forskrift om fastsettelse av tariffer.

Registrert dato: 2011-07-01 — forskrift/2011-06-24-640

§ 69 første ledd skal lyde:

Reglene i § 59 fjerde ledd, § 61, § 63, § 64 tredje og fjerde ledd, § 65 og § 66 annet, tredje, fjerde og femte ledd får kun anvendelse for oppstrøms gassrørledningsnett som omfattes av forskrift om fastsettelse av tariffer.

Registrert dato: 2011-07-01 — forskrift/2011-06-24-640

§ 69 tredje ledd oppheves.

§ 72

Registrert dato: 2017-06-26 — forskrift/2017-06-26-980

§ 72 skal lyde:

§ 72.Overdragelse av tillatelse

Ved søknad om samtykke til overdragelse av tillatelse etter loven § 10-12 første ledd, kommer bestemmelsene i § 8, § 10, § 11, § 28 og § 29 til anvendelse så langt de passer.

§ 73

Registrert dato: 2021-01-01 — forskrift/2020-12-15-2914

§ 73 femte ledd skal lyde:

Rettighetshaver skal ved utgangen av hvert kalenderår underrette Oljedirektoratet med kopi til departementet om gjeldende forsikringsavtaler med angivelse av hovedvilkår. Departementet kan kreve at ytterligere forsikringer tegnes.

§ 74

Registrert dato: 2021-01-01 — forskrift/2020-12-15-2914

§ 74 skal lyde:

I tillatelser med statlig deltakelse der årlige kostnader knyttet til statens deltakerandel er kr 20 millioner eller mer skal operatøren sørge for at årsavregningen for tillatelsen, som er utarbeidet i henhold til tillatelsen, blir revidert av statsautorisert revisor. Revisjonsberetning, i samsvar med ISA 800, skal foreligge senest fire måneder etter regnskapsårets utløp.

Departementet kan endre beløpsgrensen i første ledd i samsvar med endringer i pengeverdien.

§ 79

Registrert dato: 2023-01-01 — forskrift/2022-12-23-2503

§ 79 skal lyde:

§ 79.Navnsetting mv. av petroleumsforekomster

Betegnelser på petroleumsforekomster, faste innretninger og brønner skal godkjennes av Oljedirektoratet.

Oljedirektoratet kan gi nærmere bestemmelser til utfylling av første ledd.

Bruk av egennavn ved navnsetting av felt skal godkjennes av departementet.

§ 79a

Registrert dato: 2006-01-20 — forskrift/2006-01-20-49

Ny § 79a skal lyde:

§ 79a.Varsling og rapportering

Hendelser og andre forhold som medfører nedstengning, reduksjon av utvinning av petroleum eller som påvirker gjennomføring av aktiviteter i tråd med vedtak fattet i medhold av loven og forskriften, skal omgående varsles til Oljedirektoratet. Dette gjelder ikke i tilfeller hvor forholdet allerede er varslet til Petroleumstilsynet. Petroleumstilsynet vil i slike tilfeller omgående varsle Oljedirektoratet. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om varsling og rapportering til Oljedirektoratet.

§ 85

Registrert dato: 2004-01-01 — forskrift/2003-12-12-1504

§ 85 nytt sjuende ledd skal lyde:

Bestemmelsene i denne paragraf skal heller ikke være til hinder for utveksling av informasjon med Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Petroleumstilsynet.

Registrert dato: 2006-01-20 — forskrift/2006-01-20-49

§ 85 syvende ledd skal lyde:

Bestemmelsen i denne paragraf skal heller ikke være til hinder for utveksling av informasjon med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Petroleumstilsynet og operatøren som nevnt i loven § 4-9 og forskriftens § 66.

Registrert dato: 2020-02-01 — forskrift/2020-01-09-28

§ 85 syvende ledd skal lyde:

Bestemmelsen i denne paragraf skal heller ikke være til hinder for utveksling av informasjon med Arbeids- og sosialdepartementet, Petroleumstilsynet og operatøren som nevnt i loven § 4-9 og forskriftens § 66.

Registrert dato: 2021-01-01 — forskrift/2020-12-15-2914

§ 85 fjerde ledd skal lyde:

For data som nevnt i tredje ledd gjelder følgende: For data som er felles eie for rettighetshaverne i en utvinningstillatelse og som stammer fra vedkommende utvinningstillatelse, faller taushetsplikten bort fra det tidspunkt tillatelsen oppgis, bortfaller, utløper eller området hvor dataene stammer fra tilbakeleveres. Tilsvarende gjelder for tolkede data i statusrapporter, jf. ressursforskriften § 27. Opplysning om hvorvidt data skal være omsettelige meddeles Oljedirektoratet etter § 6 åttende ledd. Oljedirektoratet kan fastsette hva som anses som omsettelige data. For tolkede data som ikke omfattes av andre punktum skal taushetsplikten ha en varighet på 20 år. Oljedirektoratet kan etter søknad forkorte taushetsplikten for tolkede data og forlenge eller forkorte taushetsplikten for data som angitt i tredje ledd. Oljedirektoratet kan etter søknad forlenge taushetsplikten for tolkede data som omfattes av andre punktum.

Registrert dato: 2023-01-01 — forskrift/2022-12-23-2503

§ 85 skal lyde:

§ 85.Saksbehandling og taushetsplikt

Reglene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 18 første ledd om en parts rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, kommer ikke til anvendelse ved søknad om utvinningstillatelse.

Opplysninger av enhver art som meddeles myndighetene i forbindelse med søknad om utvinningstillatelse, skal være underlagt taushetsplikt inntil utvinningstillatelsene til de aktuelle områder er tildelt. Deretter skal opplysningene være underlagt taushetsplikt i den utstrekning dette følger av forvaltningsloven i et tidsrom av 20 år, jf. forvaltningsloven § 13c tredje ledd.

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at uvedkommende får adgang til eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om geologiske, reservoartekniske og produksjonstekniske forhold i rapporter eller annet materiale som sendes offentlige myndigheter. For data som er underlagt taushetsplikt etter første punktum, skal taushetsplikten ha følgende varighet regnet fra det tidspunkt dataene ble tilgjengelig for eier av dataene:5 år for tolkede data,10 år for data som har vært omsettelige fra det tidspunkt de ble tilgjengelig for eieren,2 år for øvrige data.

For data som nevnt i tredje ledd bokstav b og c og for tolkede data i statusrapporter, jf. ressursforskriften § 27, som er felles eie for rettighetshaverne i en utvinningstillatelse, faller taushetsplikten bort fra det tidspunkt tillatelsen oppgis, bortfaller, utløper eller området hvor dataene stammer fra tilbakeleveres. For øvrige tolkede data som nevnt i tredje ledd bokstav a, som er felles eie for rettighetshaverne i en utvinningstillatelse, faller taushetsplikten bort ett år etter at tillatelsen oppgis, bortfaller, utløper eller området hvor dataene stammer fra tilbakeleveres. Opplysning om hvorvidt data skal være omsettelige meddeles Oljedirektoratet etter § 6 femte ledd. Oljedirektoratet kan fastsette hva som anses som omsettelige data. Oljedirektoratet kan etter søknad forlenge eller forkorte taushetsplikten for data som angitt i tredje ledd.

For øvrig kommer bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 til § 13f til anvendelse for forvaltningsorganer som mottar eller behandler opplysninger eller materiale om petroleumsvirksomhet, dog slik at taushetsplikt bortfaller etter 20 år, jf. forvaltningsloven § 13c tredje ledd.

Bestemmelsene i denne paragraf skal ikke være til hinder for at departementet gir generelle uttalelser om virksomheten og om mulighetene for å finne petroleumsforekomster, og heller ikke for utveksling av informasjon som forutsatt i lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret og lov 6. juni 1997 nr. 35 om Oppgaveregisteret.

Bestemmelsen i denne paragraf skal heller ikke være til hinder for utveksling av informasjon med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Petroleumstilsynet og operatøren som nevnt i loven § 4-9 og forskriftens § 66.

§ 9

Registrert dato: 2007-01-01 — forskrift/2006-12-22-1536

§ 9 skal lyde:

For behandlingen av hver søknad om utvinningstillatelse skal det betales et gebyr på kr 100.000 som innbetales til staten ved Oljedirektoratet.

Dersom gebyr ikke er innbetalt, anses ikke søknaden for innkommet.

For hver seismiske undersøkelse skal det betales et gebyr til staten ved Oljedirektoratet på kr 30.000. Gebyret skal betales senest samtidig med oppstart av undersøkelsen. Ved forsinket betaling skal det betales rente etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

Departementet kan endre gebyr i denne bestemmelsen i samsvar med endringer i pengeverdien.

Registrert dato: 2010-01-01 — forskrift/2009-12-18-1731

§ 9 første ledd skal lyde:

For behandlingen av hver søknad om utvinningstillatelse skal det betales et gebyr på kr 109 000 som innbetales til staten ved Oljedirektoratet.

Registrert dato: 2010-01-01 — forskrift/2009-12-18-1731

§ 9 tredje ledd første punktum skal lyde:

For hver seismiske undersøkelse skal det betales et gebyr til staten ved Oljedirektoratet på kr 33 000.

Registrert dato: 2020-02-01 — forskrift/2020-01-09-28

§ 9 tredje ledd skal lyde:

For hver seismiske eller elektromagnetiske undersøkelse skal det betales et gebyr til staten ved Oljedirektoratet på kr 33 000. Gebyret skal betales senest samtidig med oppstart av undersøkelsen. Ved forsinket betaling skal det betales rente etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.