De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/1996-07-02-1447 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
I forskrift av 2. juli 1996 nr. 1447 om settepoteter gjøres følgende endringer:
I forskrift av 2. juli 1996 nr. 1447 om settepoteter gjøres følgende endringer:
Forskriftens hjemmelsfelt skal lyde:
Fastsatt av Landbruksdepartementet 2. juli 1996 med hjemmel i lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 33 første ledd, jf. § 36 andre ledd, jf. delegeringsvedtak av 19. desember 2003 nr. 1790.
Del I nytt sjette strekpunkt skal lyde:
Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak i henhold til lov om mattrygghet og matproduksjon.
Del III skal lyde:
Forskriften kan fås ved henvendelse til Mattilsynet.
Endringene trer i kraft straks.
Nåværende § 4 oppheves.
Nåværende § 5 blir ny § 4.
Nåværende § 15 – § 18 blir § 17 – § 20.
Vedlegg 1 – Kvalitetskrav skal lyde:
Det innmeldte settepotetareal skal oppfylle følgende krav:Følgende planteskadegjørere skal ikke være påvist på driftsenheten:Lys potetringråte (Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus)Mørk potetringråte (Ralstonia solanacearum)Potetkreft (Synchytrium endobioticum)Hvit potetcystenematode (Globodera pallida(Stone) Mul. et Stone)Gul potetcystenematode (Globodera rostochiensis(Woll.) Mul. et Stone)Potetråte nematode (Ditylenchus destructor)Koloradobille (Leptinotarsa decemlineata)PotetbladrullevirusPotato spindle tuber viroidEtter sanering og godkjenning av Mattilsynet kan driftsenheter der det er blitt påvist lys ringråte tas inn i settepotetavlen.Krav i prosent for de ulike klasser ved vekstkontroll:Prebasis-materialeBasis-materialeSertifisert materialeFremmed sort/avvikende type0,00,050,1Virus:Synlige sjukdommer0,050,52,0Herav sterkere virussjukdommer0,050,20,5Stengelråte0,51,01,5
Krav i prosent for de ulike klasser ved kontrolldyrking og laboratoriekontrollTestSkadegjørerPrebasis-materialeBasis-materialeSertifisert materialeKontrolldyrkingSterkere virussjukdommer0,51,02,0*BladtestVirus S1,0––Andre virus0,0––KnolltestPotetringråte0,00,00,0Jordboende virus00,51,5JordtestPotetcystenematode0,00,00,0
Settepoteter skal ha minst mulig av sjukdommer og skadegjørere som kan forringe deres verdi som settepoteter.
Knollstørrelse:
Tillatt størrelse er settepoteter som kan passere et sold med maskevidde 55 mm i kvadratiske masker, men stanser på et tilsvarende sold med maskevidde 30 mm.
Største tillatte forskjell i størrelse innenfor en pakning er 15 mm.
En pakning skal ikke inneholde mer enn 3 vektprosent med knoller som er større enn merkingen tilsier. En pakning skal ikke inneholde mer enn 3 vektprosent med knoller som er mindre enn merkingen tilsier.
Grenser for knollstørrelse gjelder når det ikke er annen avtale mellom selger og kjøper.
For mandelpotet er tillatt størrelse på settepotet 25 – 75 g.
Settepotetene i partiet skal:være fri for frost- og varmeskadervære tørre og fri for kondensvannvære faste og ikke uttørket og skrumpnevære fri for lange groervære sortert og pakket slik at de er av ensartet kvalitet
Settepotetene kan maksimalt ha 1 vektprosent vedhengende jord.
Ved pakking skal partiet tilfredsstille følgende krav i vektprosent:Betegnelse på sjukdom eller skaderMaks. vekt%Vurderingsgrunnlaga. Bløte råterb. Tørre råter1Tydelig angrep av bløt råteTydelig angrep av potettørråte, fomaråte, fusariumråte eller annen tørr råtec. Sterke mekaniske skaderd. Svake mekaniske skadere. Misformede knoller3Sår, åpne sprekker, indre knusing eller lignende som er dypere enn 10% av knollens lengde. Åpne sår som dekker mer enn 10% av knollens overflateSår, åpne sprekker eller lignende som er dypere enn 2 mm, men grunnere enn 10% av potetens lengdeKnoller som avviker vesentlig fra sortens typiske form slik at bruksverdien reduseres, og vekstsprekker dypere enn 5 mm.f. Skurv5Angrep av flatskurv, vorteskurv, blæreskurv og svartskurv som dekker mer enn 20% av knollens overflateg. Indre defekter2Rustflekker som skyldes jordboende virus.
Sum av a-f kan maksimalt være 6%.
I forskrift 2. juli 1996 nr. 1447 om settepoteter gjøres følgende endringer:
I forskrift 2. juli 1996 nr. 1447 om settepoteter gjøres følgende endringer:
Vedlegg I B skal lyde:
B. Krav ved laboratoriekontroll
Krav i prosent for de ulike klasser ved laboratoriekontroll:
Skadegjører
Test
Prebasismatr.
Basismateriale
Sertifisert materiale
P2, P3
P4
B1
B2
B3
Potetringråte
På knoll
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Virus A og virus Y
Virus X
Virus S og M
På knoll eller plante (Vintertest)
0,0
0,0
1,0
0,5
0,0
3,0
1,0
–
–
2,0
–
–
4,0
–
–
10,0
–
–
Potetcyste-nematode
På jord
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Vedlegg I C pkt. 5 skal lyde:
Ved pakking skal partiet tilfredsstille følgende krav i vektprosent:
Betegnelse på sjukdom eller skader
Maks. vekt %
Vurderingsgrunnlag
a. Bløte råter
b. Tørre råter
Tydelig angrep av bløt råte.
Tydelig angrep av potettørråte, fomaråte, fusariumråte eller annen tørr råte.
c. Mekaniske skader
d. Misformede knoller
Sår, åpne sprekker, indre knusing eller lignende som er dypere enn 10 % av knollens lengde. Åpne sår som dekker mer enn 10 % av knollens overflate.
Knoller som avviker vesentlig fra sortens typiske form slik at bruksverdien reduseres, og vekstsprekker dypere enn 5 mm.
e. Skurv (unntatt sølvskurv)
Angrep av flatskurv som dekker mer enn 20 % av knollens overflate. Angrep av vorteskurv, blæreskurv og svartskurv som dekker mer enn 10 % av knollens overflate.
f. Sølvskurv
Angrep av sølvskurv som dekker mer enn 30 % av knollens overflate.
g. Indre defekter
P3, P4:
B1, B2,
B3, C:
Rustflekker som skyldes jordboende
virus.
Sum av a–e kan maksimalt være 6 vekt-%.
Vedlegg II, pkt. 2.9 skal lyde:
2.9.
Avstandsisolering
Avstand til partier av sertifiserte settepoteter og ukontrollerte poteter.
Klasser
Minimumskrav i meter mellom ulike klasser
Prebasis
*
Basis
Sertifisert
Ukontrollert
Prebasis
*
1,5
**
Basis
1,5
**
Sertifisert
1,5
**
*
Gjelder ikke mellom prebasispartier i veksthus.
**
To rader. Ved vendeteiger skal avstanden være minimum 5 meter.
Vedlegg IV, pkt. 3 skal lyde:
Jordprøver for undersøkelse av potetcystenematode
Mattilsynet er ansvarlig for uttak av jordprøver til undersøkelse av potetcystenematode. Fra alle arealer med sertifisert produksjon av settepoteter skal det tas ut en prøve på 0,5 l jord pr. 5 daa. Prøven tas med 50 stikk eller skjeer. Stikkene tas langs parallelle linjer med 10 meters avstand, og 10 meters innbyrdes mellomrom.
Prøvene tas ut etter høsting og før pløying, og sendes samlet til analyse dit Mattilsynet bestemmer. Det skal fylles ut eget skjema som følger prøvene.
Endringene trer i kraft straks.
I forskrift 2. juli 1996 nr. 1447 om settepoteter gjøres følgende endringer:
I forskrift 2. juli 1996 nr. 1447 om settepoteter gjøres følgende endringer:
Vedlegg IV punkt 1 annet ledd oppheves.
Vedlegg IV punkt 3 skal lyde:
Krav til jordprøver for undersøkelse av potetcystenematode
Settepotetforretningene er ansvarlige for uttak av jordprøver til undersøkelse av potetcystenematode. Avleren selv kan ikke foreta uttak av jordprøver på egne arealer. Prøvene skal sendes til analyse dit Mattilsynet bestemmer.
Jordprøveuttak hos nye avlere og nye arealer hos eksisterende avlere, jf. vedlegg II punkt 1.1:
Det skal tas ut en prøve på minst 1,5 liter jord pr. 10 daa i løpet av foregående vekstsesong før oppstart av settepotetavl på nye arealer. Dersom det dyrkes poteter på hele eller deler av disse arealene den foregående vekstsesongen, skal prøvene tas ut etter høsting der det er dyrket poteter.
En prøve skal bestå av minst 100 prøvestikk. Stikkene tas langs parallelle linjer med 10 meters avstand og 10 meters innbyrdes mellomrom.
Jordprøveuttak i forbindelse med sertifisering av settepoteter, jf. § 11:
Etter høsting og før pløying skal det tas ut en prøve på minst 0,5 liter jord pr. 10 daa. En prøve skal bestå av minst 100 prøvestikk. Stikkene tas langs parallelle linjer med 10 meters avstand og 10 meters innbyrdes mellomrom.
Endringene trer i kraft straks.
I forskrift 2. juli 1996 nr. 1447 om settepoteter gjøres følgende endringer:
I forskrift 2. juli 1996 nr. 1447 om settepoteter gjøres følgende endringer:
Vedlegg I bokstav A og B skal lyde:
A. Krav ved vekstkontroll
Det innmeldte settepotetareal skal oppfylle følgende krav:
Følgende planteskadegjørere skal ikke være påvist på driftsenheten:
Lys potetringråte (
Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus
)
Mørk potetringråte (
Ralstonia solanacearum
)
Potetkreft (
Synchytrium endobioticum
)
Hvit potetcystenematode (
Globodera pallida
)
Gul potetcystenematode (
Globodera rostochiensis
)
Potetråte nematode (
Ditylenchus destructor
)
Koloradobille (
Leptinotarsa decemlineata
)
Potetbladrullevirus
Potato spindle tuber viroid
Rotgallnematode (
Meloidogyne chitwoodii
og
Meloidogyne fallax
)
Dickeya
spp.
Etter eventuell sanering og godkjenning av Mattilsynet, kan driftsenheter der disse skadegjørerne er blitt påvist tas inn igjen i settepotetavlen.
Krav i prosent for de ulike klasser ved vekstkontroll:
Prebasis
Basis
Sertifisert
P3
P4
B1
B2
B3
Fremmed sort/avvikende type
0,0
0,0
0,05
0,05
0,05
0,1
Synlige virussjukdommer
0,05
0,05
0,2
0,2
0,5
1,0
Stengelråte
0,2
0,2
0,5
0,5
0,5
1,0
B. Krav ved laboratoriekontroll
Krav i prosent for de ulike klasser ved laboratoriekontroll:
Skadegjører
Test
Prebasis
Basis
Sertifisert
P2, P3
P4
B1
B2
B3
Potetringråte
På knoll
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
PVA
*
og PVY
PVX
PVS og PVM
På knoll eller plante (Vintertest)
0,0
0,0
1,0
0,5
0,0
3,0
1,0
–
–
2,0
–
–
4,0
–
–
10,0
–
–
Potetcyste-nematode
På jord
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
*
På særlig motstandsdyktige sorter, fastsatt av Mattilsynet, utføres ikke testing for A-virus.
Vedlegg II punkt 2.9 skal lyde:
2.9.
Avstandsisolering
Avstand til partier av sertifiserte settepoteter og ukontrollerte poteter.
Klasser
Minimumskrav i meter mellom ulike klasser
Prebasis
*
Basis
Sertifisert
Ukontrollert
Prebasis
*
1,5
**
Basis
1,5
**
1,5
**
Sertifisert
1,5
**
*
Gjelder ikke mellom prebasispartier i veksthus.
**
To rader. Ved vendeteiger skal avstanden være minimum 5 meter.
Vedlegg V punkt 1 skal lyde:
Meristemskjæring
1.1
Morknollen skal være testet etter internasjonalt anerkjente metoder, og funnet fri for lys potetringråte (
Clavibacter michiganensis
ssp.
sepedonicus
), mørk potetringråte (
Ralstonia solanacearum
) og
Dickeya
spp.
1.2
Hver meristemplante som skal brukes til videre in vitro-formering skal være testet og funnet fri for virus. Dette skal testes ved at en meristemstikling dyrkes i jord i 3–5 uker. Denne planten skal være testet etter internasjonalt anerkjente metoder, og funnet fri for PVY, PVA, PVS, PVM, PVX og PLRV. I tillegg skal det utføres test på følgende testplanter:
Capsicum annuum
Chenopodium quinoa
Willd.
Nicotiana debneyi
Domin
Nicotiana benthamiana
Domin
Nicotiana occidentalis
P1 H.-M.Wheeler.
1.3
Hver meristemplante som skal brukes til videre in vitro-formering, skal være testet etter internasjonalt anerkjente metoder, og funnet fri for lys potetringråte (
Clavibacter michiganensis
ssp.
sepedonicus
), mørk potetringråte (
Ralstonia solanacearum
),
Dickeya
spp. og
Pectobacterium
spp.
Vedlegg V punkt 3.2.1 skal lyde:
3.2.1
Generasjon P2 skal dyrkes klonvis på friland. Klonene skal avles med så stort mellomrom at planter fra ulike kloner ikke berører hverandre. Plantene innen hver klon skal ha så stor innbyrdes avstand at de kan bedømmes enkeltvis. Klonene skal være testet etter internasjonalt anerkjente metoder, og funnet fri for PVA, PVM, PVS, PVX og PVY.
Kloner der det kan påvises virus skal vrakes.
Endringene trer i kraft 1. oktober 2018.
§ 1 nytt annet ledd skal lyde:
Forskriften skal videre bidra til in-situ bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser.
§ 10 første ledd skal lyde:
Mattilsynet er ansvarlig for gjennomføring av vekstkontroll av de settepotetarealer som er innmeldt til kontroll, og er ansvarlig for gjennomføring av laboratoriekontroll, for å påse at partiene fyller vilkårene for godkjenning.
§ 11 skal lyde:
§ 11.Sertifisering
Mattilsynet sertifiserer settepotetpartiene etter kvalitetskravene i vedlegg 1 på grunnlag av resultatene fra vekstkontrollen, kontrolldyrkingen og laboratoriekontrollen.
Mattilsynet skal skriftlig underrette forretningen om resultatet av kontrollen.
Settepoteter kan sertifiseres for eksport dersom de tilfredsstiller mottakerlandets krav.
§ 11 første ledd skal lyde:
Mattilsynet sertifiserer settepotetpartiene etter kvalitetskravene i vedlegg I på grunnlag av resultatene fra vekstkontrollen og laboratoriekontrollen.
§ 13 skal lyde:
§ 13.Pakking, lukking og merking
Pakking, lukking og merking av emballasje skal oppfylle kravene i vedlegg III.
Unntatt fra kravene etter første ledd erleveranse mellom avler og kjøper som foregår i bulk etter avtale mellom registrert settepotetforretning og kjøper. Transportmidler for bulkleveranse skal være rengjort og desinfisert. Bulkleveransen kan bestå av flere partinummer av samme sort.småsalg av settepoteter etter § 4 andre ledd bokstav b.
I vedlegg III gjøres følgende endringer:
Punkt 1 skal lyde:Pakningsenheter og leveranserSom pakningsenheter gjelder:Over 50 kg netto (storsekk, kasser)10–50 kg (sekk)Under 10 kg (småpakke).Alle pakningsenheter skal være nye.Hver pakningsenhet skal bare inneholde settepoteter av samme sort og partinummer.
Punkt 2 skal lyde:LukkingAlle pakningsenheter skal være lukket på en slik måte at de ikke kan åpnes og lukkes på nytt uten at det er godt synlig.
§ 14 første og nytt annet ledd skal lyde:
Bare godkjente settepotetforretninger kan importere settepoteter. Import av settepoteter må skje i henhold til kravene i forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere, og gjeldende karantenebestemmelser.
Import av settepoteter av genmodifisert sort er kun tillatt dersom sorten er godkjent i Norge etter lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. (genteknologiloven).
§ 14 nåværende annet og tredje ledd blir tredje og fjerde ledd.
§ 14 skal lyde:
Bare settepotetforretninger kan importere settepoteter. Import av settepoteter må skje i henhold til kravene i forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere, og gjeldende karantenebestemmelser.
Import av settepoteter av genmodifisert sort er kun tillatt dersom sorten er godkjent i Norge etter lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. (genteknologiloven).
Til utsæd kan bare meristemplanter på næringssubstrat eller knoller (P1) produsert i netthus/veksthus importeres. Dette materialet må være produsert og dokumentert i samsvar med de krav som Mattilsynet fastsetter for norsk produksjon av tilsvarende materiale (vedlegg V). I tillegg til settepotetforretninger kan slikt materiale importeres av sortseieren/sortseierens norske representant. Videre avl kan kun utføres av prebasissentre og forretninger (jf. § 3a).
Importtillatelse kan gis av Mattilsynet.
Vedlegg 1 til 4 blir vedlegg I til IV og skal lyde:
Det innmeldte settepotetareal skal oppfylle følgende krav:Følgende planteskadegjørere skal ikke være påvist på driftsenheten:Lys potetringråte (Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus)Mørk potetringråte (Ralstonia solanacearum)Potetkreft (Synchytrium endobioticum)Hvit potetcystenematode (Globodera pallida)Gul potetcystenematode (Globodera rostochiensis)Potetråte nematode (Ditylenchus destructor)Koloradobille (Leptinotarsa decemlineata)PotetbladrullevirusPotato spindle tuber viroidRotgallnematode (Meloidogyne chitwoodiiogMeloidogyne fallax) .Etter eventuell sanering og godkjenning av Mattilsynet, kan driftsenheter der disse skadegjørerne er blitt påvist tas inn igjen i settepotetavlen.Krav i prosent for de ulike klasser ved vekstkontroll:Prebasismatr.BasismaterialeSertifisert materialeP3P4B1B2B3Fremmed sort/avvikende type0,00,00,050,050,050,1Synlige virussjukdommer0,050,050,20,20,51,0Stengelråte0,20,20,50,50,51,0
Krav i prosent for de ulike klasser ved laboratoriekontroll:SkadegjørerTestPrebasismatr.BasismaterialeSertifisert materialeP2, P3P4B1B2B3PotetringråtePå knoll0,00,00,00,00,00,0Virus A og virus YVirus XVirus S og MPå knoll eller plante (Vintertest)0,00,01,00,50,01,01,0––2,0––4,0––10,0––Jordboende virus*På knoll0,00,00,50,50,52,0**Potetcyste-nematodePå jord0,00,00,00,00,00,0
For å drive avl av settepoteter i klasse prebasis skal avler og driftsenhet ha deltatt i sertifisert avl av settepoteter i minst tre år med gode resultater.
Avl av settepoteter skal legges til driftsenheter som er lite utsatt for smittespredning av vektoroverførte virus eller smittepress fra potetcystenematoder.
Avlere skal enten ha eget tilfredsstillende lager og utstyr for sortering, pakking og lukking, eller ha samarbeid med andre avlere om tilsvarende. Prebasisavlere kan bare ha slikt samarbeid med andre prebasisavlere.
For leid areal skal det foreligge en skriftlig leieavtale på minimum 5 år. Det må ikke foregå annen potetproduksjon enn sertifisert settepotetproduksjon på driftsenheten som leier ut jord.
Nye avlere og nye arealer hos eksisterende avlere skal i samsvar med bestemmelsene om prøvetaking i vedlegg IV oppfylle følgende krav:Alt dyrket areal på driftsenheten skal være undersøkt for potetcystenematode.Eventuelle poteter av siste års avl skal være undersøkt for lys ringråte.
Mattilsynet kan nekte videre sertifisert produksjon av settepoteter på en driftsenhet, dersom det ikke oppnås tilfredsstillende resultat i settepotetavlen.
Settepotetforretningene skal innen 15. mai hvert år sende melding om sine kontraktarealer til Mattilsynet.
Ved innmelding skal følgende opplyses:avlerens navn og adressesort og klassekontraktarealavler/partinummer og klasse for innkjøpte settepoteter.
For nye avlere skal det ved innmeldingen følge et kart over driftsenheten.
Mattilsynet skal innen 15. september gi beskjed til avler og settepotetforretning om antall knoller som skal sendes til laboratorietest, og frist for innsending av prøven.
Avlerens plikter
Kontraktarealene skal plasseres på jord som er egnet for settepotetavl. Avleren skal gjennomføre produksjonen på en slik måte at det oppnås settepoteter av høy kvalitet.
Ved vekstkontrollen skal avleren selv eller ved stedfortreder vise hvor kontraktarealene ligger, eller han kan levere en kartskisse over driftsenheten med de nødvendige opplysninger om arealene og tidligere plantevekst.
Avleren må ikke sprøyte ned riset eller høste avlingen før kontroll er utført. Kontrolløren skal gi beskjed når kontroll er utført.
Det må ikke være dyrket poteter på arealer for settepotetdyrking de tre foregående år. I Nord-Norge kan det, forutsatt samme sort, dyrkes to år etter hverandre ut av totalt seks år.
På samme driftsenhet kan det avles flere sorter og flere klasser av samme sort.
Det er ikke tillatt å dyrke ukontrollerte poteter på driftsenheter der det foregår sertifisert produksjon av settepoteter.
Bruk av kløyvde settepoteter er ikke tillatt.
Ugras, sjukdommer og skadedyr skal bekjempes slik at det kan gjennomføres en sikker vekstkontroll, og at det kan oppnås tilfredsstillende avling og kvalitet.
Behandling med kjemiske midler, feil gjødsling, dårlig kultur e.l. som vanskeliggjør kontrollen kan føre til at partiet blir avvist.
Avleren skal kontrollere åkeren i veksttida. Sjuke planter, planter av fremmed sort eller avvikende type og knollene fra slike planter skal lukes og fjernes fra åkeren tidligst mulig.
Potetsetter, radrenser, høstemaskin osv. som brukes direkte i settepotet produksjonen, skal bare nyttes på arealer der det foregår sertifisert produksjon av settepoteter. Jordarbeidingsredskaper som er nyttet på andre driftsenheter, skal vaskes grundig, og deretter desinfiseres før de kan nyttes på driftsenheter der det foregår sertifisert produksjon av settepoteter.
Avstand til partier av sertifiserte settepoteter og ukontrollerte poteter.KlasserMinimumskrav i meter mellom ulike klasserPrebasisBasisSertifisertUkontrollertPrebasis52525100Basis52550Sertifisert525
Utføres bare én kontroll, skal denne foregå i løpet av de to første ukene etter begynnende blomstring. Vanligvis er dette mellom 20. juli og 10. august i store deler av landet. Avleren skal om mulig få forhåndsmelding om når kontrollen skal finne sted.
Kontrolløren skal undersøke om dyrkingsreglene er fulgt og foreta en grundig inspeksjon av de arealer som er innmeldt til kontraktdyrking. Er avleren ny, skal det kontrolleres at lager og utstyr er tilfredsstillende.
Resultatene av inspeksjonen skal beregnes i prosent etter telling av sjuke planter, sortsinnblandinger e.l. i forhold til totalt antall planter som er inspisert. Alle resultater skal føres inn på et eget vekstkontrollskjema for hvert parti. Det skal noteres på skjemaet hva slags synlige virus og eventuelt sortsinnblanding som er påvist. På skjemaet skal også påføres om det er foretatt luking av sjuke planter og innblandinger før kontrollen, sprang i plantebestand og helhetsinntrykk.
Det bør kontrolleres minst 3000 planter, vanligvis 5000-6000 planter pr. parti. Når arealet er over 50 daa og eller resultatene er nær til grensene for nedklassifisering av partiet, bør det kontrolleres 10 000-15 000 planter.
Forretningen skal sørge for at alle partier som pakkes for omsetning blir varekvalitetskontrollert etter kravene i vedlegg I og IV.
Vedlegg 5 overskriften skal lyde:
Vedlegg 5 pkt. 3.2.1 skal lyde:
Generasjon P2 skal dyrkes klonvis på friland. Klonene skal avles med så stort mellomrom at planter fra ulike kloner ikke berører hverandre. Plantene innen hver klon skal ha så stor innbyrdes avstand at de kan bedømmes enkeltvis. Klonene skal testes for A-, M-, S-, X- og Y-virus med ELISA-test.
Kloner der det kan påvises virus skal vrakes.
Vedlegg 6 til 8 blir vedlegg VI til VIII og skal lyde:
Ny § 15 og § 16 skal lyde:
§ 15.Plikt til internkontroll
Virksomheter som omfattes av denne forskriften skal innføre og utøve internkontroll. Den ansvarlige for virksomheten skal sørge for at plikten til internkontroll overholdes.
§ 16.Innholdet i internkontrollen
Internkontroll innebærer at virksomheten skal:ha oversikt over organisering og ansvarsforhold,kartlegge risiko for overtredelse av settepotetregelverket ut fra virksomhetens aktiviteter, og iverksette tiltak for å redusere risikoen,ha rutiner for å avdekke, rette opp og hindre gjentakelse av overtredelser ogforeta systematisk gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.
Punkt a-d skal dokumenteres skriftlig i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for Mattilsynet.
Mattilsynet kan gi pålegg om iverksetting av tiltak om ytterligere dokumentasjon dersom internkontrollen er utilstrekkelig for overholdelse av settepotetregelverket.
§ 2 skal lyde:
Denne forskriften gir bestemmelser om vilkårene for produksjon, kontroll, sertifisering og omsetning av settepoteter.
§ 3 bokstav h og i skal lyde:
Klasse: Settepoteter inndelt etter definerte krav til oppformering og kvalitet. I denne forskriften er settepotetene inndelt i følgende klasser: Prebasis 1 (P1), Prebasis 2 (P2), Prebasis 3 (P3), Prebasis 4 (P4), Basis 1 (B1), Basis 2 (B2), Basis 3 (B3) og Sertifisert (C).
Generasjon: Videre inndeling innen klassene prebasis og basis basert på antall dyrkingsår. Generasjonsbetegnelsen er angitt med et tall som en del av klassebetegnelsen. Den automatiske nedklassifisering fra generasjon til generasjon vil bli overstyrt av klassifisering etter kvalitetskravene, jf. vedlegg IA og IB, dersom disse overskrides.
§ 3 bokstav k og l skal lyde:
Basismateriale: Settepotetmateriale som stammer fra prebasismateriale og som i hovedsak er produsert med sikte på produksjon av sertifisert materiale. Basismateriale er: B1 Avlet på utsæd av P2, P3 eller P4. B2 Avlet på utsæd av P2, P3, P4 eller B1. B3 Avlet på utsæd av P2, P3, P4, B1 eller B2. Basismateriale kontrolleres av Mattilsynet og godkjennes dersom det tilfredsstiller kvalitetskravene i vedlegg I.
Sertifisert materiale: Settepotetmateriale som stammer fra prebasis eller basis, og som i hovedsak er produsert med sikte på produksjon av mat-, industripotet e.l. Sertifisert materiale er: C Avlet på utsæd av P2, P3, P4, B1, B2 eller B3. Sertifisert materiale kontrolleres av Mattilsynet og godkjennes dersom det tilfredsstiller kvalitetskravene i vedlegg I.
§ 3 bokstav r oppheves.
§ 3 nåværende bokstav s-u blir bokstav r-t.
§ 3 bokstav t skal lyde:
Synlige virussjukdommer: Virussmitte som gir planter med unormal bladfarge/bladform (mosaikk), deformerte planter og/eller planter som er tydelig redusert i størrelse. Potetvirus A, potetvirus Y og jordboende virus skal alltid regnes som synlige virussjukdommer.
§ 3 bokstav v oppheves.
§ 3 nye bokstaver u-y skal lyde:
Landsort: En samling av populasjoner av en art som er naturlig tilpasset miljøforholdene i regionen der de vokser.
Genetisk erosjon: Tap av genetisk mangfold mellom og innenfor sorter/populasjoner av en art over tid, eller reduksjon av det genetiske mangfoldet innenfor en art som følge av miljøforandringer eller menneskelig aktivitet.
Bevaringsverdig sort: En landsort/sort som er naturlig tilpasset til lokale eller regionale forhold, og som er truet av genetisk erosjon.
In-situ bevaring: Bevaring av genetisk materiale i dets naturlige omgivelser og, for kulturplanter, i jordbrukslandskapet hvor de har utviklet sine bestemte egenskaper.
Genbank og lignende: En virksomhet med en samling av frø eller formeringsmateriale for langtidsbevaring som er tilgjengelig gjennom distribusjon i mindre mengder til foredling, forskning, undervisning og oppformering.
Ny § 3a skal lyde:
§ 3a.Melding om virksomhet
Enhver som vil etablere og drive virksomhet som settepotetforretning, laboratorium for in vitro-formering, prebasissenter eller drive avl av klasse prebasis, skal på forhånd melde fra om dette til Mattilsynet. Meldingen skal gis på den måten Mattilsynet bestemmer og inneholde nødvendige opplysninger om virksomheten, herunder navn, adresse, foretaks- eller personnummer, driftsansvarlig, hvilke aktiviteter virksomheten skal omfatte og andre opplysninger som er nødvendige for å beskrive virksomhetens art og omfang. Endringer i disse opplysningene, herunder opphør av virksomhet, skal meldes til Mattilsynet.
§ 4 og § 5 skal lyde:
§ 4.Settepotetforretninger
Bare settepotetforretninger kan importere, eksportere, omsette eller drive kontraktproduksjon av settepoteter. Krav til settepotetforretninger framgår av vedlegg VIII.
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke for forretninger (detaljister) som utelukkende kjøper og omsetter videre settepoteter som er ferdig pakket her i landet, eller som er innført ferdig pakket av en settepotetforretning.
Settepotetforretninger skal føre statistikk, sammenstille oversikter og avgi de rapporter som Mattilsynet krever.
§ 5.Omsetning
Det er bare tillatt å omsette settepoteter som er sertifisert i henhold til denne forskriften. Kravet til sertifisering gjelder ikke ved omsetning av klasse P1 og P2 mellom virksomheter som inngår i oppformeringen av en sort. Kravet gjelder heller ikke for prebasissenter ved omsetning av miniknoller av en sort som det ikke avles sertifiserte settepoteter av, når disse er produsert i samsvar med kravene til klasse P1.
Det er bare tillatt å omsette settepoteter av sorter som står oppført på norsk offisiell sortsliste. Det er likevel tillatt å omsette sorter som står oppført på EUs felles sortsliste over godkjente plantesorter forutsatt at de etter søknad er registrert for settepotetproduksjon i Norge.
Uten hensyn til annet ledd kan settepoteter omsettes før innlevert søknad om sortsgodkjenning er endelig avgjort, dersom omsetningen er en del av oppformering av sorten under ansvar av sortseier/settepotetforretning. Slik omsetning er kun tillatt mellom virksomheter som inngår i oppformeringen etter avtale med sortseier/settepotetforretning.
Uten hensyn til annet ledd kan settepoteter tillates omsatt for eksport dersom sorten er tillatt brukt i importlandet.
Omsetning av settepoteter av genmodifisert sort er kun tillatt dersom sorten er godkjent i Norge etter lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. (genteknologiloven).
§ 4 nytt siste ledd skal lyde:
Mattilsynet kan på visse vilkår tillate genbanker og lignende å omsette settepoteter.
§ 4 andre ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke for virksomheter som:bare kjøper og omsetter videre settepoteter som er ferdig pakket her i landet, eller som er importert ferdig pakket av en settepotetforretning.bare kjøper settepoteter i ferdig pakkete enheter på opptil 50 kg, og videreselger disse direkte til endelig forbruker i løssalg eller i åpne, mindre enheter (småsalg).
Ny § 5 skal lyde:
§ 5.Omsetning
Det er bare tillatt å omsette settepoteter som er sertifisert i henhold til denne forskriften.
Det er bare tillatt å omsette settepoteter av sorter som står oppført på norsk offisiell sortsliste. Det er likevel tillatt å omsette sorter som står oppført på EUs felles sortsliste over godkjente plantesorter forutsatt at de etter søknad er registrert for settepotetproduksjon i Norge.
Uten hensyn til annet ledd kan settepoteter omsettes før innlevert søknad om sortsgodkjenning er endelig avgjort, dersom omsetningen er en del av oppformering av sorten under ansvar av sortseier/autorisert settepotetforretning. Slik omsetning er kun tillatt mellom virksomheter som inngår i oppformeringen etter avtale med sortseier/autorisert settepotetforretning.
Uten hensyn til annet ledd kan settepoteter tillates omsatt for eksport dersom sorten er tillatt brukt i importlandet.
Omsetning av settepoteter av genmodifisert sort er kun tillatt dersom sorten er godkjent i Norge etter lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. (genteknologiloven).
§ 5 nytt tredje ledd skal lyde:
Uten hensyn til første ledd kan settepoteter av bevaringsverdige sorter omsettes uten sertifisering under forutsetning av at de er produsert i henhold til denne forskriften og tilfredsstiller samme kvalitetskrav som til klasse «sertifisert» i vedlegg I, med unntak av kravet til sortsrenhet. Sortsrenheten skal være tilfredsstillende.
§ 5 nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir nye fjerde, femte og sjette ledd.
§ 6 skal lyde:
§ 6.Omsetning etter særskilt søknad
Mattilsynet kan etter søknad gi tillatelse til omsetning av ikke sertifiserte settepoteter dersom markedsdekning ikke kan oppnås med sertifiserte settepoteter.
Tillatelse kan gis for enkeltpartier som har vært med i sertifisert produksjon på ordinær måte, men som ikke oppfyller alle krav i vedlegg 1, A2, B og C, eller vedlegg 2 punkt 2. Ved omsetning av slike partier skal forretningen gjøre kjøper oppmerksom på at partiet ikke er sertifisert, og hvilke krav i forskriften som ikke er tilfredsstilt.
§ 7 og § 8 skal lyde:
§ 7.Meristemskjæring – In vitro – Prebasis
All settepotetavl skal ha utgangspunkt i sjukdomsfrie potetmeristemer akseptert av sortseier/sortseierens norske representant. For sorter som ikke har sortseier eller norsk representant, skal meristemene være skåret ved Bioforsk Plantehelse. Alt meristemmateriale og miniknoller (P1) skal være produsert, testet og dokumentert i samsvar med regler fastsatt av Mattilsynet (vedlegg V).
Laboratorier som utfører in vitro-formering, skal oppfylle kravene i vedlegg VI.
Alt prebasismateriale skal dyrkes som atskilte kloner minst ett år på friland (P2). Alt P2-materiale skal produseres og testes etter regler gitt av Mattilsynet (vedlegg V), og av eller på kontrakt med et prebasissenter. Krav til prebasissenter framgår av vedlegg VII.
Produksjon av settepotetgenerasjonene P3 og P4 kan bare foregå på kontrakt med settepotetforretning.
Krav til driftsenhet og avl av prebasismateriale framgår av vedlegg II.
§ 8.Basis og sertifisert
Avl av klassene basis og sertifisert materiale kan bare foregå på grunnlag av skriftlig kontrakt mellom avler og settepotetforretning.
§ 7 nytt fjerde ledd skal lyde:
Avl av settepoteter av bevaringsverdige sorter skal skje på grunnlag av utsæd som er produsert i henhold til en nærmere definert praksis for vedlikehold av sorten.
§ 7 nåværende fjerde og femte ledd blir nye femte og sjette ledd.
§ 8 skal lyde:
§ 8.Basis og sertifisert og avl av bevaringsverdige sorter
Avl av klassene basis og sertifisert og avl av bevaringsverdige sorter kan bare foregå på grunnlag av skriftlig kontrakt mellom avler og settepotetforretning.
§ 9 nytt annet ledd skal lyde:
For sorter som står oppført på EUs felles sortsliste, og som ikke er registrert på norsk sortsliste, er forretningen ansvarlig for å fremskaffe en kopi av en sortsbeskrivelse som er lagt til grunn ved opptak på en nasjonal sortsliste i et EØS-land.
§ 9 første ledd skal lyde:
Settepotetforretningene skal sende melding til Mattilsynet om kontraktfestet arealer som skal vekstkontrolleres (vedlegg II), og påse at det blir innsendt prøver av settepotetpartier slik det blir fastsatt av Mattilsynet (vedlegg IV).
§ 9 ny overskrift skal lyde:
§ 9.Melding om avl
Vedlegg II nummer 1.2.1 Innmelding av kontraktarealer skal lyde:
Settepotetforretningene skal innen 15. mai hvert år sende melding om sine kontraktarealer til Mattilsynet.
Ved innmelding skal følgende opplyses:avlerens navn og adressesort og klasse (ikke klasse for bevaringsverdige sorter)kontraktarealavler/partinummer og klasse for innkjøpte settepoteter (ikke klasse for bevaringsverdige sorter).
For nye avlere skal det ved innmeldingen følge et kart over driftsenheten.
Vedlegg III nytt nummer 7 skal lyde:Varedeklarasjon for bevaringsverdige sorterSort«Bevaringsverdig sort»Sortens opprinnelsesområdeRegionen såvaren er produsert i hvis denne ikke er identisk med opprinnelsesområdetAnsvarlig settepotetforretningDyrker/partinummerVektSorteringsdato/pakkedato.