De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste kunngjøringer i samlingen: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/1990-12-21-1028 · 📜 Opphevet — arkivert tekst: Lovdata
I forskrift av 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
I forskrift av 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
Vedlegg 7, 8, 9 og 10 skal lyde:
Vedlegg 7. Utenriksstasjoner med viseringsmyndighet
Norske utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om besøksvisum (avgjørelsesmyndighet) pr. 25. mars 2001, jf. § 110 tredje ledd:
Ambassader:
Ambassaden i Washington D.C., USA
Ambassaden i Tirana, Albania
Ambassaden i Luanda, Angola
Ambassaden i Buenos Aires, Argentina
Ambassaden i Baku, Aserbajdsjan
Ambassaden i Canberra, Australia
Ambassaden i Dhaka, Bangladesh
Ambassaden i Brussel, Belgia
Ambassaden i Sarajevo, Bosnia-Hercegovina
Ambassaden i Brasilia, Brasil
Ambassaden i Ottawa, Canada
Ambassaden i Santiago de Chile, Chile
Ambassaden i København, Danmark
Ambassaden i Abu Dhabi, De forente Arabiske Emirater
Ambassaden i Cairo, Egypt
Ambassaden i Abidjan, Elfenbenskysten
Ambassaden i Tallinn, Estland
Ambassaden i Addis Abeba, Etiopia
Ambassaden i Manila, Filippinene
Ambassaden i Helsingfors, Finland
Ambassaden i Paris, Frankrike
Ambassaden i Guatemala, Guatemala
Ambassaden i Athen, Hellas
Ambassaden i New Delhi, India
Ambassaden i Jakarta, Indonesia
Ambassaden i Teheran, Iran
Ambassaden i Dublin, Irland
Ambassaden i Reykjavik, Island
Ambassaden i Tel Aviv, Israel
Ambassaden i Roma, Italia
Ambassaden i Tokyo, Japan
Ambassaden i Amman, Jordan
Ambassaden i Beograd, Jugoslavia
Ambassaden i Nairobi, Kenya
Ambassaden i Beijing, Kina
Ambassaden i Zagreb, Kroatia
Ambassaden i Riga, Latvia
Ambassaden i Vilnius, Litauen
Ambassaden i Skopje, Makedonia
Ambassaden i Lilongwe, Malawi
Ambassaden i Kuala Lumpur, Malaysia
Ambassaden i Rabat, Marokko
Ambassaden i Mexico D.F., Mexico
Ambassaden i Maputo, Mosambik
Ambassaden i Haag, Nederland
Ambassaden i Kathmandu, Nepal
Ambassaden i Managua, Nicaragua
Ambassaden i Lagos, Nigeria
Ambassaden i Islamabad, Pakistan
Ambassaden i Warszawa, Polen
Ambassaden i Lisboa, Portugal
Ambassaden i Bucuresti, Romania
Ambassaden i Moskva, Russland
Ambassaden i Riyadh, Saudi-Arabia
Ambassaden i Singapore, Singapore
Ambassaden i Madrid, Spania
Ambassaden i Colombo, Sri Lanka
Ambassaden i London, Storbritannia
Ambassaden i Bern, Sveits
Ambassaden i Stockholm, Sverige
Ambassaden i Damaskus, Syria
Ambassaden i Pretoria, Sør-Afrika
Ambassaden i Seoul, Sør-Korea
Ambassaden i Dar es Salaam, Tanzania
Ambassaden i Bangkok, Thailand
Ambassaden i Praha, Den Tsjekkiske Republikk
Ambassaden i Tunisia, Tunis
Ambassaden i Ankara, Tyrkia
Ambassaden i Berlin, Tyskland
Ambassaden i Kampala, Uganda
Ambassaden i Kiev, Ukraina
Ambassaden i Budapest, Ungarn
Ambassaden i Caracas, Venezuela
Ambassaden i Hanoi, Vietnam
Ambassaden i Lusaka, Zambia
Ambassaden i Harare, Zimbabwe
Ambassaden i Wien, Østerrike
Generalkonsulater:
Generalkonsulatet i Houston, USA
Generalkonsulatet i Miami, USA
Generalkonsulatet i Minneapolis, USA
Generalkonsulatet i New York, USA
Generalkonsulatet i San Fransisco, USA
Generalkonsulatet i Rio de Janeiro, Brasil
Generalkonsulatet i Hong Kong, Kina
Generalkonsulatet i Shanghai, Kina
Generalkonsulatet i Rotterdam, Nederland
Generalkonsulatet i Murmansk, Russland
Generalkonsulatet i St. Petersburg, Russland
Generalkonsulatet i Edinburgh, Storbritannia
Generalkonsulatet i Hamburg, Tyskland
Vedlegg 8. Andre Schengen-lands utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge visum
Andre Schengen-lands utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge søknader om visum (innvilgelsesmyndighet) pr. 25. mars 2001, jf. § 110 tredje ledd annet punktum.
Norge blir representert av:
Danmark i:
Algerie
Alger
Australia
Sydney
Benin
Cotonou
Bolivia
La Paz
Brasil
Sao Paulo
Burkina Faso
Ouagadougou
Eritrea
Asmara
Ghana
Accra
Kina
Kanton
Taiwan
Taipei
Vietnam
Saigon
Sverige i:
Botswana
Gaborone
Bulgaria
Sofia
Colombia
Bogota
Congo DR
Kinshasa
Cuba
Havana
Laos
Vientiane
Libanon
Beirut
Senegal
Dakar
Slovenia
Ljubljana
Finland i:
Canada
Toronto Vancouver
Kuwait
Kuwait City
Namibia
Windhoek
Libya
Tripoli
Peru
Lima
Tyskland i:
Bahrain
Manama
Brunei
Bandar Seri Begawan
Haiti
Port au Prince
Kirgistan
Bisjkek
Kypros
Nicosia
Myanmar
Yangon
Tadsjikistan
Dusjanbe
Turkmenistan
Asjkabad
Italia i:
India
Calcutta
Nederland i:
Jamaica
Kingston
Kasakhstan
Almaty
New Zealand
Wellington
Surinam
Paramaribo
Trinidad og Tobago
Port of Spain
Frankrike i:
Fiji
Suva
Kambodsja
Phnom Penh
Mauritius
Port Louis
Papua Ny Guinea
Port Moresby
f.o.m. 1. mai 2001
Georgia
Tbilisi
Vedlegg 9. Stater hvis borgere må ha lufthavntransittvisum
Borgere av følgende stater må pr. 25. mars 2001 ha lufthavntransittvisum, jf. § 113a første ledd:
Afghanistan
Bangladesh
Kongo (Den demokratiske republikk)
Eritrea
Etiopia
Ghana
Irak
Iran
Nigeria
Pakistan
Somalia
Sri Lanka
Krav om lufthavnstransittvisum gjelder ikke for borgere av ovennevnte stater som har oppholdstillatelse i en EØS-stat, se vedlegg 10 del I, eller en oppholdstillatelse for Andorra, Japan, Canada, Monaco, San Marino, Sveits eller USA som nevnt i vedlegg 10 del II.
Vedlegg 10. Stater med avtale om unntak fra krav om lufthavntransittvisum
Stater hvis oppholdstillatelse pr. 25. mars 2001 unntar fra plikten til å ha lufthavntransittvisum, jf. 113a annet ledd bokstav b.
Del I:
Følgende oppholdstillatelser i EØS-stater, unntar fra kravet om lufthavntransittvisum i vedlegg 9:
Irland:
«Residence permit» sammen med et «re-entry visa»
Liechtenstein:
Livret pour étranger B
Livret pour étranger C
Storbritannia:
Leave to remain in the United Kingdom for an indefinite period
Certificate of entitlement to the right of abode
Del II:
Følgende oppholdstillatelser med ubegrenset returadgang, unntar fra kravet om lufthavntransittvisum i vedlegg 9:
Andorra:
Tarjeta provisional de estancia y de trabajo
Tarjeta de estancia y de trabajo
Tarjeta de estancia
Tarjeta temporal de residencia
Tarjeta ordinaria de residencia
Tarjeta privilegiada de residencia
Autorización de residencia
Autorización temporal de residencia y de trabajo
Autorización ordinaria de residencia y de trabajo
Autorización privilegiada de residencia y de trabajo
Canada:
Returning Resident Permit
Japan:
Re-entry permit to Japan
Monaco:
Carte de séjour de résident temporaire de Monaco
Carte de séjour de résident ordinaire de Monaco
Carte de séjour de résident privilégié
Carte de séjour de conjoint de ressortissant monégasque
San Marino:
Permesso di soggiorno ordinario (validità illimitata)
Permesso di soggiorno continuativo speciale (validità illimitata)
Carta d'identità de San Marino (validità illimitata)
Sveits:
Livret pour étranger B
Livret pour étranger C
USA:
Form I-551 permanent resident card
Form I-551 Alien registration receipt card (2-10 år)
Form I-551 Alien registration receipt card (ingen tidsbegrensning)
Form I-327 Re-entry document
Resident alien card
Permit to re-enter
Valid temporary residence stamp in a valid passport
Endringene trer i kraft 25. mars 2001.
I forskrift av 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
I forskrift av 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
Vedlegg 3 og 11 skal lyde:
Vedlegg 3. Stater med visumfrihetsavtale
Visumfrie stater ved innreise til Norge pr. 10. april 2001, jf. § 105 bokstav a:
Amerikas Forente Stater
Andorra
Argentina
Australia
Belgia
Bermuda
*
Bolivia
Brasil
Brunei
Bulgaria
Canada
Chile
Costa Rica
Danmark
Ecuador
El Salvador
Estland
Finland
Frankrike
Guatemala
Hellas
Honduras
Hong Kong
**
Irland
Island
Israel
Italia
Japan
Korea, Republikken
Kroatia
Kypros
Latvia
Liechtenstein
Litauen
Luxembourg
Macao
Malaysia
Malta
Mexico
Monaco
Nederland
New Zealand
Nicaragua
Panama
Paraguay
Polen
Portugal
San Marino
Singapore
Slovakia
Slovenia
Spania
Storbritannia
Sveits
Sverige
Tsjekkiske Republikk
Tyskland
Ungarn
Uruguay
Vatikanstaten
Venezuela
Østerrike
*
Gjelder kun innehavere av BDTC- (Bermuda) pass.
**
Gjelder innehavere av Hong Kong-SAR-pass.
Gjelder innehavere av Macao-SAR-pass.
Vedlegg 11. Visumfrihet – diplomat-/tjeneste-/spesialpass
Innehavere av følgende diplomat-, tjeneste- og spesialpass er unntatt fra visumplikt pr. 10. april 2001, jf. § 149 første ledd:
Albansk diplomatpass (gjelder kun akkreditert ambassadør til Norge og dennes ektefelle og barn)
Filippinsk diplomat-, tjeneste- og spesialpass
Makedonsk diplomat- og tjenestepass
Marokkansk diplomat-, tjeneste- og spesialpass
Pakistansk diplomat- og tjenestepass
Rumensk diplomat- og tjenestepass
Russisk diplomatpass (gjelder kun akkreditert ambassadør til Norge og dennes ektefelle og barn)
Sør-Afrikansk diplomat- og tjenestepass
Thailandsk diplomat- og tjenestepass
Tyrkisk diplomat-, tjeneste- og spesialpass
Endringene trer i kraft 10. april 2001.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
Vedlegg 3 første kolon skal lyde:
Visumfrie stater ved innreise til Norge pr. 27. desember 2001, jf. § 105 bokstav a:
I vedlegg 3 tilføyes følgende i alfabetisk orden:
Romania.
Endringene trer i kraft 27. desember 2001.
I forskrift av 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift av 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Nye vedlegg 12 og 13 skal lyde:
Vedlegg 12. Utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge spesialistarbeidstillatelse
Norske utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om arbeidstillatelse (avgjørelsesmyndighet) pr. 1. januar 2002, jf. utlendingsforskriftens § 13 tredje og fjerde ledd, jf. utlendingslovens § 6 åttende ledd siste punktum:
Utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge søknader om arbeidstillatelse etter utlendingsforskriftens § 3 annet ledd bokstav a:
Ambassaden i Manila, Filippinene
Ambassaden i Moskva, Russland
Ambassaden i Ottawa, Canada
Ambassaden i Riga, Latvia
Ambassaden i Tallin, Estland
Ambassaden i Vilnius, Litauen
Generalkonsulatet i Houston, USA
Vedlegg 13. Utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge tillatelse til arbeidsferie
Norske utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om arbeidstillatelse (avgjørelsesmyndighet) pr. 1. januar 2002, jf. utlendingsforskriftens § 13 tredje og fjerde ledd, jf. utlendingslovens § 6 åttende ledd siste punktum:
Utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge søknad om arbeidstillatelse etter utlendingsforskriftens § 4a annet ledd bokstav e:
Ambassaden i Canberra, Australia
Endringene trer i kraft 1. januar 2002.
Overskriften før § 181 skal lyde:
Fortsatt opphold etter avsluttet yrkesaktivitet i Norge, jf. lovens § 53, EØS-avtalens vedlegg V nr. 4 (forordning (EØF) nr. 1251/70) og EFTA-konvensjonens vedlegg K, tillegg 1 artikkel 4
Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir nye femte, sjette og sjuende ledd.
Ny overskrift til nye § 132a til § 132g skal lyde:
Nye § 132a til § 132g skal lyde:
§ 132a.Overføring av opplysninger
Fingeravtrykk skal tas av utlending som har fylt 14 år, som ikke er borger av et EU-land eller et land som deltar i Eurodac-samarbeidet og som:søker asyl elleruten å bli bortvist, blir anholdt i forbindelse med ulovlig passering av grensen mellom Norge og et land som ikke er et EU-land eller deltar i Eurodac-samarbeidet.
Fingeravtrykkene skal overføres til en sentralenhet for fingeravtrykksopplysninger og lagres i den sentrale databasen (Eurodac) sammen med opplysninger om:hvilket land som overfører opplysningene,kjønn,referansenummer brukt av landet,dato for den dag fingeravtrykkene ble tatt ogdato for overføring av opplysningene.
For utlending som nevnt i første ledd bokstav a skal det i tillegg overføres og lagres opplysninger om sted og dato for fremleggelse av asylsøknad. For utlending som nevnt i første ledd bokstav b skal det i tillegg til opplysningene nevnt i annet ledd overføres og lagres opplysninger om sted og dato for anholdelsen.
Fingeravtrykk kan tas av utlending som har fylt 14 år, som ikke er borger av et EU-land eller land som deltar i Eurodac-samarbeidet og som oppholder seg ulovlig i riket. Fingeravtrykkene kan overføres til sentralenheten for fingeravtrykksopplysninger sammen med referansenummer.
Opplysninger registrert i Eurodac skal ikke anvendes i strid med Eurodacs formål. Kriminalpolitisentralen har det tekniske og administrative ansvaret for Eurodac nasjonalt. Datatilsynet er nasjonal tilsynsmyndighet.
§ 132b.Lagring i Eurodac
Opplysninger om utlending som nevnt i § 132a første ledd bokstav a skal slettes i Eurodac etter ti år og før dette dersom utlendingen oppnår statsborgerskap i et land som deltar i Eurodac-samarbeidet.
Opplysninger om utlending som nevnt i § 132a første ledd bokstav b skal slettes i Eurodac etter to år og før dette dersom utlendingen:har fått oppholdstillatelse,har forlatt territoriet til landene som deltar i Eurodac-samarbeidet ellerhar oppnådd statsborgerskap i et slikt land.
Opplysninger om utlending som nevnt i § 132a fjerde ledd skal slettes så snart resultatene fra sammenlikningen av fingeravtrykkene er overført.
Utlendingsdirektoratet skal straks underrette Kriminalpolitisentralen dersom direktoratet kjenner til at vilkårene for sletting før utløpet av tidsperiodene i første og annet ledd er oppfylt.
§ 132c.Sperring
Opplysninger om utlending som søker asyl, jf. § 132a annet ledd og tredje ledd første punktum, skal sperres i Eurodac dersom utlendingen har blitt anerkjent og fått innreisetillatelse som flyktning i et land som deltar i Eurodac-samarbeidet.
Utlendingsdirektoratet skal straks underrette Kriminalpolitisentralen dersom direktoratet kjenner til at vilkårene for sperring er oppfylt.
§ 132d.Informasjon
Når fingeravtrykk tas av utlending som nevnt i § 132a første ledd, skal det opplyses om:at Kriminalpolitisentralen har det tekniske og administrative ansvaret for Eurodac nasjonalt,formålet med behandlingen av opplysningene,hvem som mottar opplysningene,plikten til å avgi fingeravtrykk ogrett til innsyn, retting og sletting.
Slik informasjon skal også gis utlending som nevnt i § 132a fjerde ledd, med mindre det ikke er praktisk mulig eller innebærer uforholdsmessig mye arbeid. Informasjonen skal gis senest på det tidspunkt opplysningene overføres til sentralenheten for fingeravtrykksopplysninger.
§ 132e.Innsyn, retting og sletting
Den registrerte har rett til å få innsyn i hvilke opplysninger om vedkommende som er registrert i Eurodac, og til å få vite hvilken stat som har overført opplysningene.
Dersom det er overført opplysninger som er uriktige eller som det ikke er adgang til å registrere, skal opplysningene rettes eller slettes uten opphold. Dersom opplysningene er overført av en annen stat, skal Kriminalpolitisentralen underrette denne staten slik at staten kan kontrollere at opplysningene er korrekte og at de er overført og registrert på lovlig måte.
Dersom begjæring om retting eller sletting avslås, skal den registrerte uten unødig opphold gis skriftlig begrunnelse. Det skal også opplyses om klageadgang o.l.
Begjæring om innsyn, retting eller sletting avgjøres av Kriminalpolitisentralen.
§ 132f.Erstatning
Enhver person har krav på erstatning for skade som er påført som følge av ulovlig behandling av opplysningene eller annen handling i strid med forordning (EF) nr. 2725/2000 av 11. desember 2000 om Eurodac.
Krav om erstatning avgjøres av Kriminalpolitisentralen.
§ 132g.Klageadgang
Den registrerte kan påklage avgjørelse om innsyn, retting, sletting eller erstatning til Politidirektoratet.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
Vedlegg 3 første kolon skal lyde:
Visumfrie stater ved innreise til Norge pr. 1. juni 2003, jf. § 105 bokstav a:
I vedlegg 3 fjernes følgende:
Ecuador.
Endringene trer i kraft 1. juni 2003.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 12 annet ledd skal lyde:
Utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge søknader om arbeidstillatelse etter utlendingsforskriften § 3 annet ledd bokstav a:
Ambassaden i Baku, Aserbajdsjan
Ambassaden i Beijing, Kina
Ambassaden i Budapest, Ungarn
Ambassaden i Canberra, Australia
Ambassaden i Kiev, Ukraina
Ambassaden i Manila, Filippinene
Ambassaden i Moskva, Russland
Ambassaden i Ottawa, Canada
Ambassaden i Praha, Tsjekkia
Ambassaden i Riga, Latvia
Ambassaden i Tallin, Estland
Ambassaden i Vilnius, Litauen
Ambassaden i Warszawa, Polen
Generalkonsulatet i Houston, USA
Generalkonsulatet i Murmansk, Russland
Generalkonsulatet i St. Petersburg, Russland.
Endringen trer i kraft straks.
Kapittel 3 første underoverskrift skal lyde:
Saksbehandlingsregler i asylsaker, jf. lovens § 59
§ 54, ny § 54a, § 55, § 55a og § 56 under første underoverskrift skal lyde:
§ 54.Registrering av søknad om asyl
Søknad om asyl etter lovens § 17 settes frem skriftlig eller muntlig overfor politiet. Søknaden skal registreres på fastsatt skjema. Søknad om asyl omfatter også søknad om reisebevis eller utlendingspass, jf. § 74.
Pass eller annet reisedokument søkeren er i besittelse av, må innleveres sammen med søknad om asyl, jf. lovens § 17 fjerde ledd. Det samme gjelder for søkerens ektefelle eller samboer og barn, jf. § 23 annet ledd, som søker tillatelse etter innreise i medhold av lovens § 9 og § 17 tredje ledd, jf. § 22 og § 23 første ledd bokstav a, b, c og e.
Den som registrerer søknaden, skal gi søkeren veiledning om de rettigheter som følger av lovens § 34, og om nødvendig sørge for at tolk blir tilkalt, jf. lovens § 33.
Utlending som søker asyl, skal registreres individuelt. Medfølgende barn som søker samtidig med en eller begge foreldre, kan registreres i en av foreldrenes sak. Det skal bringes på det rene om eventuell medfølgende ektefelle eller samboer og barn søker asyl.
Det skal bringes på det rene om søkeren samtykker i at opplysninger om vedkommende innhentes fra andre myndigheter, herunder fra myndigheter i andre land enn hjemlandet, dersom det er av betydning for avgjørelsen av søknaden.
§ 54a.Registreringsbevis
Asylsøker og familiemedlemmer som nevnt i § 54 annet ledd skal snarest mulig etter ankomst til riket utstyres med registreringsbevis for asylsøker, med mindre bortvisning etter lovens § 27 er under vurdering eller andre særlige grunner taler mot det.
Søkerens ektefelle eller samboer og barn som søker tillatelse etter innreise i medhold av lovens § 9, men ikke avledet status jf. lovens § 17 tredje ledd, skal utstyres med registreringsbevis dersom de ikke er i besittelse av reisedokument.
Registreringsbeviset gis gyldighet for et bestemt tidsrom av inntil seks måneders varighet. Registreringsbeviset inndras når utlendingen får utstedt reisebevis for flyktning eller utlendingspass, skal forlate riket eller for øvrig får tilbake sitt hjemlands pass. Politiet skal påse at dette blir gjort.
Registreringsbeviset er ikke å anse som dokumentasjon på at de angitte personalopplysninger er korrekte. Det gjelder ikke som reisedokument.
Registreringsbeviset utstedes av politiet. Politiet skal informere om de begrensninger som fremgår av fjerde ledd.
§ 55.Asylintervju
Med mindre søkeren blir bortvist til et første asylland eller land som deltar i samarbeidet i henhold til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, skal asylintervju foretas snarest mulig. Asylsøkere over 18 år skal intervjues atskilt. Søkerens ektefelle eller samboer bør som regel intervjues personlig, selv om vedkommende ikke søker asyl.
Intervjuet skal tilrettelegges på en måte som sikrer at saken blir best mulig opplyst. Utlendingsdirektoratet skal klarlegge om søkeren i kraft av sitt asylgrunnlag eller ut fra sin livssituasjon har særlige behov under intervjusituasjonen. Kvinner skal spørres om de ønsker at intervjuer og/eller tolk skal være kvinne. Slike ønsker og andre særskilte behov skal etterkommes så langt det er praktisk mulig.
Med mindre søkeren og den som skal foreta intervjuet, kan kommunisere forsvarlig på et felles språk, skal tolk tilkalles. Søkeren skal opplyses om at tolken har taushetsplikt etter forvaltningslovens § 13 flg., og at overtredelse av taushetsplikten kan medføre straffansvar etter straffelovens § 121.
Før intervjuet tar til, skal søkeren oppfordres til å forklare seg sannferdig og fullstendig og orienteres om at uriktige opplysninger eller fortielse av forhold av vesentlig betydning vil bli tillagt vekt ved avgjørelsen. Det skal videre opplyses om at det er forbundet med straffansvar å gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger, jf. lovens § 47 første ledd bokstav b. Søkeren skal gjøres kjent med at de opplysninger som gis under intervjuet vil danne grunnlag for avgjørelsen av søknaden, sammen med opplysninger gitt ved registreringen av asylsøknaden og i eventuell egenerklæring.
Søkeren skal gis anledning til å forklare seg med egne ord. Intervjueren skal så langt det er mulig avklare motstridende opplysninger.
§ 55a.Særskilt om intervju av barn
Barn har uavhengig av asylgrunnlag og livssituasjon særlige behov under intervjusituasjonen.
Søker under 18 år som er kommet til riket uten foreldre eller andre som utøver foreldreansvar over søkeren, skal alltid ha hjelpeverge eller fullmektig til stede under intervjuet. Intervjuet skal så vidt mulig foretas innen 14 dager etter at søknad er fremsatt.
Den totale livssituasjonen til medfølgende barn skal klarlegges under intervjuet av foreldrene. I den forbindelse skal det avholdes en samtale med barnet med mindre det anses åpenbart unødvendig eller foreldrene motsetter seg dette. Minst en av foreldrene må være til stede under samtalen.
For øvrig gjelder bestemmelsene i § 55 så langt de passer.
§ 56.Vedtak og vedtaksmyndighet
Utlendingsdirektoratet avgjør søknad om asyl etter lovens § 17, jf. lovens § 21 første ledd. Utlendingsdirektoratet skal påse at asylsøknaden er så godt opplyst som mulig før avgjørelse treffes.
Når søknaden innvilges, skal flyktningen skriftlig gjøres kjent med virkningen av asyl og med at innvilget asyl kan tilbakekalles, jf. § 63 og § 64.
Er vilkårene for asyl ikke oppfylt, skal Utlendingsdirektoratet vurdere om utlendingen skal eller bør gis tillatelse etter lovens § 8 annet ledd, jf. § 21 første til fjerde ledd.
Gis utlendingen ikke tillatelse til opphold i riket, skal Utlendingsdirektoratet treffe vedtak om bortvisning etter § 119 når vilkårene er oppfylt.
Finner Utlendingsdirektoratet det i en asylsak åpenbart at vilkårene i lovens § 15 første ledd ikke er oppfylt, eller har utlendingen søknad om asyl til behandling i et annet land eller har fått avslag på slik søknad der, skal det settes en kortere frist enn tre uker for innlevering av eventuell anmodning om utsatt iverksetting. Ved fastsettelse av fristen tas det hensyn til behovet for rask iverksetting.
Underoverskriften «Registreringsbevis for asylsøker m.v., jfr. lovens § 59» oppheves.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 8 skal lyde:
Vedlegg 8. Andre Schengen-lands utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge visum
Andre Schengen-lands utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge søknader om visum (innvilgelsesmyndighet) pr. 1. april 2004, jf. § 110 tredje ledd annet punktum.
Norge blir representert av
Danmark i:
Algerie
Alger
Australia
Sydney
Benin
Cotonou
Bolivia
La Paz
Brasil
Sao Paulo
Burkina Faso
Ouagadougou
Ghana
Accra
Kina
Kanton
Taiwan
Teipei
Sverige i:
Botswana
Gaborone
Congo DR
Kinshasa
Laos
Vientiane
Senegal
Dakar
Finland i:
Canada
Toronto
Kina
Hongkong
Namibia
Windhoek
Peru
Lima
Tyskland i:
Brunei
Bandar Seri Bagawan
India
Chennai
Kirgistan
Bisjkek
Kuwait
Kuwait
Kypros
Nicosia
Libya
Tripoli
Myanmar
Yangon
Qatar
Doha
Tadsjikistan
Dusjanbe
Turkmenistan
Asjkabad
Italia i:
India
Calcutta
Uzbekistan
Tasjkent
Nederland i:
Den dominikanske republikk
Santo Domingo
Eritrea
Asmara
Jemen
Sana'a
Kasakhstan
Almaty
New Zealand
Wellington
Oman
Muscat
Surinam
Paramaribo
Trinidad og Tobago
Port of Spain
Uruguay
Montevideo
Frankrike i:
Armenia
Jerevan
Fiji
Suva
Georgia
Tbilisi
Haiti
Port-au-Prince
Hviterussland/Belarus
Minsk
Kambodsja
Phnom Penh
Madagaskar
Antanarivo
Diego Suarez
Majunga
Toamasina
Mauritius
Port Louis
Papua Ny-Guinea
Port Moresby
Seychellene
Victoria
Portugal i:
Øst-Timor
Dili
Belgia i:
Kamerun
Yaounde
Endringen trer i kraft straks.
Overskriften mellom § 171 og § 172 skal lyde:
Overskriften mellom § 173 og § 174 skal lyde:
Overskriften mellom § 189a og § 190 skal lyde:
Overskriften mellom § 191 og § 192 skal lyde:
Overskriften mellom § 193 og § 194 skal lyde:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
§ 197a første ledd lyde:
For behandling av søknad om oppholdstillatelse, arbeidstillatelse eller bosettingstillatelse eller fornyelse av slik tillatelse betales et gebyr på 800 kr senest samtidig med innlevering av søknaden. Ved søknad om gruppearbeidstillatelse, jf. § 26, betales et gebyr på 800 kr pr. arbeidstaker.
Endringen trer i kraft 14. juni 2004.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 2 skal lyde:
Følgende identitetsdokumenter er pr. 16. juli 2004 godkjent som reisedokumenter, jf. utlendingsforskriftens § 102 første ledd:
«Carte d'Identité» («Identiteitskaart», «Identity Card», «Personalausweis») utstedt av kompetent myndighet i Belgia til belgisk statsborger.
«Certificat d'identité» utstedt av kompetent myndighet i Belgia til belgisk barn under 12 år når barnet reiser sammen med en eller begge foreldre som må være i besittelse av gyldig reisedokument.
«Carte Nationale d'Identité» utstedt av kompetent myndighet i Frankrike til fransk statsborger.
«Identiteitskaart B (Toeristenkaart)» utstedt av kompetent myndighet i Nederland før 1. januar 1995 til nederlandsk statsborger.
«Europese identiteitskaart» («European Identity Card», «Carte d'Identité Européenne») utstedt av kompetent myndighet i Nederland etter 31. desember 1994 til nederlandsk borger.
«Carta d'Identità» utstedt av kompetent myndighet i Italia til italiensk statsborger.
«Certificate to expatriate» utstedt av kompetent myndighet i Italia til italiensk barn under 15 år. Det må fremgå av dokumentet hvem som er foreldre, eller at dette på annen måte dokumenteres og barnet må reise sammen med en eller begge foreldre som må være i besittelse av gyldig reisedokument.
«Identitätskarte» («Carte d'Identité», «Carta d'Identità») utstedt av kompetent myndighet i fyrstedømmet Liechtenstein til liechtensteinsk statsborger.
«Carte d'Identité» («Identitätskarte», «Identity Card») og «Titre d'Identité et de Voyage» («Kinderausweis») utstedt av kompetent myndighet i Luxembourg til luxembourgsk statsborger.
«Carte d'Identité Citoyen Suisse», («Identitätskarte Schweizerbürger», «Carta d'Identità Cittadino Svizzero») utstedt av kompetent myndighet i Sveits til sveitsisk statsborger.
«Identitätskarte» («Carte d'Identité», «Carta d'Identità», «Carta d'Identidad», «Identity Card») utstedt etter 30. juni 1994 av kompetent myndighet i Sveits til sveitsisk borger.
«Personalausweis» og provisorisk «Personalausweis» utstedt av kompetent myndighet i Forbundsrepublikken Tyskland til tysk statsborger. Videre godtas «Kinderausweis» for barn under 16 år, som må være forsynt med fotografi når barnet er fylt 10 år.
«Behelfsmässiger Personalausweis» utstedt av kompetent myndighet i Berlin til tysk statsborger, og «Kinderlichtbildbescheinigung» utstedt av samme myndighet, men bare for barn under 16 år.
«Personalausweis» utstedt av kompetent myndighet i Østerrike til østerriksk statsborger.
«Deltio Taytotitas», utstedt av kompetent myndighet i Hellas til gresk statsborger.
«Bilhete de Identidade de Cidadao Nacional», utstedt av kompetent myndighet i Portugal til portugisisk statsborger.
«Documento Nacional de Identidad», utstedt av kompetent myndighet i Spania til spansk statsborger.
«Eest Varariik Isikutunnistus – Republic of Estonia Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Estland til estiske borgere.
«Lietovus Respublika/Republic of Lithuania, Asmenstapatybés kortelé/Personal Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Litauen til litauiske borgere.
«Republika Slovenija Osebna Izkaznica, Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Slovenia til slovenske borgere.
«Karta TaL-Dentitá» utstedt av kompetent myndighet på Malta til maltesiske borgere.
«Magyar Köstársaság Személyazonosító Igazolvány, Republic of Hungary Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Ungarn til ungarske borgere.
«Ceská Republika – Obcanský Prúkaz, Czeck Republic Identification Card» utstedt av kompetent myndighet i Den Tsjekkiske Republikk til tsjekkiske borgere.
«Slovenská Republika/Slovak Republic, Obciansky preukaz/Identification Card» utstedt av kompetent myndighet i Slovenia til slovenske borgere.
«Rzeczpospolita Polska Dowod Osobisty, Republic of Poland/Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Polen til polske borgere.
Endringen trer i kraft straks.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 1 skal lyde:
Vedlegg 1. Godkjente grenseovergangssteder
Politidistrikt
Grenseovergangssteder
Anløpssteder
Oslo
Oslo
Oslo havn (Lysaker – Bunnefjorden)
Østfold
Fredrikstad
Borge
Fredrikstad
Halden
Halden
Hvaler
Skjærhalden
Moss
Kambo
Moss
Sarpsborg
Greaker
Sarpsborg
Follo
Follo
Fagerstrand
Romerike
Gardermoen
Oslo lufthavn
Vestoppland
Fagernes
Fagernes lufthavn
Nordre Buskerud
Geilo
Geilo lufthavn
Søndre Buskerud
Drammen
Drammen
Sande i Vestfold
Solumstrand
Svelvik
Hurum
Engene
Halvorshavn
Sætre i Buskerud
Tofte
Vestfold
Holmestrand
Holmestrand
Langøya
Horten
Horten
Larvik
Larvik
Sandefjord
Sandefjord
Sandefjord lufthavn
Tønsberg
Slagentangen
Tønsberg
Telemark
Kragerø
Helle
Kragerø
Notodden
Notodden lufthavn
Porsgrunn
Brevik
Herøya
Langesund havn
Porsgrunn
Rafnes
Skien
Skien havn
Skien lufthavn
Agder
Arendal
Arendal
Eydehavn
Farsund
Agnefest
Farsund havn
Flekkefjord
Abelnes
Flekkefjord
Kvinesdal
Grimstad
Grimstad
Lillesand
Kristiansand
Falconbrigde
Fiskå i Kristiansand
Flekkerøy
Høllen vest
Kristiansand lufthavn
Kristiansand S
Mandal
Høllen
Lindesnes
Mandal
Risør
Risør
Rogaland
Egersund
Egersund
Hellvik
Maurholen-Egersund
Gjesdal
Dirdal
Frafjord
Oltesvik
Hå
Sirevåg
Sandnes
Lura i Sandnes
Sandnes
Sokndal
Jøssingfjord
Rekefjord havn
Sola
Sola
Stavanger lufthavn
Tananger
Stavanger
Dusavika
Forsand
Forus
Hillevåg
Hinnavågen
Mekjarvik
Randaberg
Stavanger
Tau
Årdal i Ryfylke
Haugaland og Sunnhordland
Haugesund
Haugesund
Haugesund lufthavn
Husøy
Håvik på Karmøy
Jelsa
Kopervik
Moksheim
Sauda
Storasand
Leirvik
Etne
Rubbestadneset
Stord
Stord lufthavn
Ølen
Tysvær
Espevik-Rogaland
Kårstø
Hordaland
Askøy
Fusa
Mjølkevikvarden
Skarholmen
Vaksdal k
Bergen Indre
Bergen havn (Breiviken – Skålevikneset)
Bergen lufthavn
Lindås
Eikefet
Fedje havn
Fonnes
Mongstad
Sløvåg
Odda
Eidfjord
Husnes
Jondal
Odda
Tyssedal
Ulvik
Ålvik
Sotra
Austevoll
Eide
Knarrevik
Salthella
Steinsland
Storebø
Storesand
Stureterminalen
Ågotnes
Sogn og Fjordane
Florø
Florø
Førde
Kalvåg
Svelgen
Høyanger
Balestrand
Høyanger
Vik i Sogn
Måløy
Bremanger
Kalvneset
Måløy
Olden
Selje
Vågsvåg
Åheim
Årdalstangen
Flåm
Gudvangen
Lærdal
Årdalstangen
Sunnmøre
Ålesund
Brattvåg
Breivika
Eggesbønes
Ellingsøy
Fiskarstrand
Flemsøy
Fosnavåg
Geiranger
Hareid
Hellesylt
Herøy
Ikornes
Liavågen
Moltustranda
Raubergvika
Ulsteinvik
Veddevika
Vestnes
Ørsta
Ålesund
Ålesund lufthavn
Nordmøre og Romsdal
Kristiansund
Averøy
Eide-Nordmøre
Kristiansund N
Kristiansund lufthavn
Ramsvika
Smøla
Sunndalsøra
Tjeldbergodden
Torvikbukt
Molde
Elnesvågen
Harøysund
Midsund
Molde
Molde lufthavn
Raudsand
Steinshavn
Åndalsnes
Sør-Trøndelag
Hommelvik
Hommelvik
Muruvik
Orkanger
Buvika
Orkanger
Thamhavn
Røros
Røros lufthavn
Trondheim
Trondheim
Ørlandet
Bjugn
Brekstad
Hestvika
Holla
Kyrksæterøra
Sistranda (Frøya)
Valsneset
Ørland lufthavn
Nord-Trøndelag
Namsos
Geisnes
Namsos
Rørvik
Steinkjer
Follafoss
Skogn
Steinkjer
Verdal
Stjørdal
Nord-Statland
Trondheim lufthavn
Helgeland
Mosjøen
Brønnøysund
Mosjøen
Sandnessjøen
Seljelid
Velfjorden i Nordland
Rana
Mo i Rana
Træna
Salten
Bodø
Bodø havn
Bodø lufthavn
Finneid
Glomfjord
Halsa
Hammerfall
Helnessund
Salten Verk
Svartisen
Værøy
Midtre Hålogaland
Harstad
Bolla
Eidet
Harstad
Sjøvegan
Narvik
Ballangen
Evenes lufthavn
Kjøpsvik
Lødingen
Narvik
Narvik lufthavn
Sortland
Andenes
Andøya lufthavn
Kvalnes
Melbu
Myre
Sigerfjord
Sortland
Steinsjøen
Stokmarknes
Svolvær
Gravdal
Leknes
Svolvær
Troms
Balsfjord
Bergeneset
Bardufoss
Bardufoss lufthavn
Finnsnes
Finnsnes
Finnfjordbotn
Kårvikhamn
Sørreisa
Gryllefjord
Gryllefjord
Senjahopen
Torsken
Karlsøy
Hansnes
Dåfjord
Vannavalen
Vannvåg
Lyngen
Nord-Lenangen
Skjervøy
Arnøy
Skjervøy
Tromsø
Kaldfjord
Sommarøy
Tromsø
Tromsø lufthavn
Vestfinnmark
Alta
Alta
Alta lufthavn
Bergsfjord
Hasvik
Stjernøya
Øksfjord
Hammerfest
Forsøl
Hammerfest
Kvalsund
Leirvik-Finnmark
Rypefjord
Havøysund
Havøysund
Måsøy
Snøfjord
Honningsvåg
Gjesvær
Honningsvåg
Kamøyvær
Lakselv
Banak lufthavn
Østfinnmark
Båtsfjord
Berlevåg
Båtsfjord
Gamvik
Mehamn
Kirkenes
Bugøynes
Kirkenes
Kirkenes lufthavn
Kjøllefjord
Dyfjord
Kjøllefjord
Storskog
Storskog
Vadsø
Leirpollen
Nesseby kirkested
Torshop
Vadsø
Vardø
Kiberg
Vardø
Endringen trer i kraft straks.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I vedlegg 11 tilføyes:
Tunisiske diplomatpass
Endringen trer i kraft 1. mars 2005.
Overskriften før § 181 skal lyde:
Ny overskrift til nye § 132a til § 132g skal lyde:
Nye § 132a til § 132g skal lyde:
§ 132a.Overføring av opplysninger
Fingeravtrykk skal tas av utlending som har fylt 14 år, som ikke er borger av et EU-land eller et land som deltar i Eurodac-samarbeidet og som:søker asyl elleruten å bli bortvist, blir anholdt i forbindelse med ulovlig passering av grensen mellom Norge og et land som ikke er et EU-land eller deltar i Eurodac-samarbeidet.
Fingeravtrykkene skal overføres til en sentralenhet for fingeravtrykksopplysninger og lagres i den sentrale databasen (Eurodac) sammen med opplysninger om:hvilket land som overfører opplysningene,kjønn,referansenummer brukt av landet,dato for den dag fingeravtrykkene ble tatt ogdato for overføring av opplysningene.
For utlending som nevnt i første ledd bokstav a skal det i tillegg overføres og lagres opplysninger om sted og dato for fremleggelse av asylsøknad. For utlending som nevnt i første ledd bokstav b skal det i tillegg til opplysningene nevnt i annet ledd overføres og lagres opplysninger om sted og dato for anholdelsen.
Fingeravtrykk kan tas av utlending som har fylt 14 år, som ikke er borger av et EU-land eller land som deltar i Eurodac-samarbeidet og som oppholder seg ulovlig i riket. Fingeravtrykkene kan overføres til sentralenheten for fingeravtrykksopplysninger sammen med referansenummer.
Opplysninger registrert i Eurodac skal ikke anvendes i strid med Eurodacs formål. Kriminalpolitisentralen har det tekniske og administrative ansvaret for Eurodac nasjonalt. Datatilsynet er nasjonal tilsynsmyndighet.
§ 132b.Lagring i Eurodac
Opplysninger om utlending som nevnt i § 132a første ledd bokstav a skal slettes i Eurodac etter ti år og før dette dersom utlendingen oppnår statsborgerskap i et land som deltar i Eurodac-samarbeidet.
Opplysninger om utlending som nevnt i § 132a første ledd bokstav b skal slettes i Eurodac etter to år og før dette dersom utlendingen:har fått oppholdstillatelse,har forlatt territoriet til landene som deltar i Eurodac-samarbeidet ellerhar oppnådd statsborgerskap i et slikt land.
Opplysninger om utlending som nevnt i § 132a fjerde ledd skal slettes så snart resultatene fra sammenlikningen av fingeravtrykkene er overført.
Utlendingsdirektoratet skal straks underrette Kriminalpolitisentralen dersom direktoratet kjenner til at vilkårene for sletting før utløpet av tidsperiodene i første og annet ledd er oppfylt.
§ 132c.Sperring
Opplysninger om utlending som søker asyl, jf. § 132a annet ledd og tredje ledd første punktum, skal sperres i Eurodac dersom utlendingen har blitt anerkjent og fått innreisetillatelse som flyktning i et land som deltar i Eurodac-samarbeidet.
Utlendingsdirektoratet skal straks underrette Kriminalpolitisentralen dersom direktoratet kjenner til at vilkårene for sperring er oppfylt.
§ 132d.Informasjon
Når fingeravtrykk tas av utlending som nevnt i § 132a første ledd, skal det opplyses om:at Kriminalpolitisentralen har det tekniske og administrative ansvaret for Eurodac nasjonalt,formålet med behandlingen av opplysningene,hvem som mottar opplysningene,plikten til å avgi fingeravtrykk ogrett til innsyn, retting og sletting.
Slik informasjon skal også gis utlending som nevnt i § 132a fjerde ledd, med mindre det ikke er praktisk mulig eller innebærer uforholdsmessig mye arbeid. Informasjonen skal gis senest på det tidspunkt opplysningene overføres til sentralenheten for fingeravtrykksopplysninger.
§ 132e.Innsyn, retting og sletting
Den registrerte har rett til å få innsyn i hvilke opplysninger om vedkommende som er registrert i Eurodac, og til å få vite hvilken stat som har overført opplysningene.
Dersom det er overført opplysninger som er uriktige eller som det ikke er adgang til å registrere, skal opplysningene rettes eller slettes uten opphold. Dersom opplysningene er overført av en annen stat, skal Kriminalpolitisentralen underrette denne staten slik at staten kan kontrollere at opplysningene er korrekte og at de er overført og registrert på lovlig måte.
Dersom begjæring om retting eller sletting avslås, skal den registrerte uten unødig opphold gis skriftlig begrunnelse. Det skal også opplyses om klageadgang o.l.
Begjæring om innsyn, retting eller sletting avgjøres av Kriminalpolitisentralen.
§ 132f.Erstatning
Enhver person har krav på erstatning for skade som er påført som følge av ulovlig behandling av opplysningene eller annen handling i strid med forordning (EF) nr. 2725/2000 av 11. desember 2000 om Eurodac.
Krav om erstatning avgjøres av Kriminalpolitisentralen.
§ 132g.Klageadgang
Den registrerte kan påklage avgjørelse om innsyn, retting, sletting eller erstatning til Politidirektoratet.
Overskriften før § 78 § til 81 skal lyde:
Overskriften før § 125 til § 127d skal lyde:
Overskriften før § 132a til § 132g skal lyde:
Overskriften før § 144 skal lyde:
Overskriften før § 171 skal lyde:
Ny kapitteloverskrift før § 172 til § 196 skal lyde:
Overskriften før § 181 til § 189a skal lyde:
Overskriften til § 184 skal lyde:
§ 184.Kommisjonsforordning (EØF) nr. 1251/70 artikkel 4
Ny kapitteloverskrift før § 197 til § 202 skal lyde:
Overskriften før § 197 til § 201 skal lyde:
Overskriften før § 202 skal lyde:
Mellom § 132g og ny § 132h skal ny underoverskrift lyde:
Overprøving av vedtak, jf. lovens § 38
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 2 bokstav x) skal lyde:
«Slovenská Republika/Slovak Republic, Obciansky preukaz/Identification Card» utstedt av kompetent myndighet i Slovakia til borger av Slovakia.
Endringen trer i kraft straks.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
Vedlegg 6 innledningen skal lyde:
Følgende stater er parter i ILO-konvensjonen nr. 108 vedrørende sjømanns identitetskort pr. 20. mars 2006 jf. utlendingsforskriftens § 105 bokstav h:
Følgende land tilføyes i vedlegg 6:
India
Marokko
Moldova
Tyrkia
Slovenia
Endringene trer i kraft straks.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
Vedlegg 7 skal lyde:
Norske utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om besøksvisum (avgjørelsesmyndighet) pr. 15. juni 2006, jf. § 110 tredje ledd:
Ambassader:
Ambassaden i Washington D.C., USA
Ambassaden i Tirana, Albania
Ambassaden i Luanda, Angola
Ambassaden i Buenos Aires, Argentina
Ambassaden i Baku, Aserbajdsjan
Ambassaden i Canberra, Australia
Ambassaden i Dhaka, Bangladesh
Ambassaden i Brussel, Belgia
Ambassaden i Sarajevo, Bosnia-Hercegovina
Ambassaden i Brasilia, Brasil
Ambassaden i Sofia, Bulgaria
Ambassaden i Ottawa, Canada
Ambassaden i Santiago de Chile, Chile
Ambassaden i Havana, Cuba
Ambassaden i København, Danmark
Ambassaden i Abu Dhabi, De forente Arabiske Emirater
Ambassaden i Cairo, Egypt
Ambassaden i Abidjan, Elfenbenskysten
Ambassaden i Asmara, Eritrea
Ambassaden i Tallinn, Estland
Ambassaden i Addis Abeba, Etiopia
Ambassaden i Manila, Filippinene
Ambassaden i Helsingfors, Finland
Ambassaden i Paris, Frankrike
Ambassaden i Guatemala, Guatemala
Ambassaden i Athen, Hellas
Ambassaden i New Delhi, India
Ambassaden i Jakarta, Indonesia
Ambassaden i Teheran, Iran
Ambassaden i Dublin, Irland
Ambassaden i Reykjavik, Island
Ambassaden i Tel Aviv, Israel
Ambassaden i Roma, Italia
Ambassaden i Tokyo, Japan
Ambassaden i Amman, Jordan
Ambassaden i Nairobi, Kenya
Ambassaden i Beijing, Kina
Ambassaden i Zagreb, Kroatia
Ambassaden i Riga, Latvia
Ambassaden i Vilnius, Litauen
Ambassaden i Antananarivo, Madagaskar
Ambassaden i Skopje, Makedonia
Ambassaden i Lilongwe, Malawi
Ambassaden i Kuala Lumpur, Malaysia
Ambassaden i Rabat, Marokko
Ambassaden i Mexico D.F., Mexico
Ambassaden i Maputo, Mosambik
Ambassaden i Haag, Nederland
Ambassaden i Kathmandu, Nepal
Ambassaden i Managua, Nicaragua
Ambassaden i Abuja, Nigeria
Ambassaden i Islamabad, Pakistan
Ambassaden i Warszawa, Polen
Ambassaden i Lisboa, Portugal
Ambassaden i Bucuresti, Romania
Ambassaden i Moskva, Russland
Ambassaden i Riyadh, Saudi-Arabia
Ambassaden i Beograd, Serbia-Montenegro
Ambassaden i Singapore, Singapore
Ambassaden i Bratislava, Slovakia
Ambassaden i Ljubljiana, Slovenia
Ambassaden i Madrid, Spania
Ambassaden i Colombo, Sri Lanka
Ambassaden i London, Storbritannia
Ambassaden i Bern, Sveits
Ambassaden i Stockholm, Sverige
Ambassaden i Karthoum, Sudan
Ambassaden i Damaskus, Syria
Ambassaden i Pretoria, Sør-Afrika
Ambassaden i Seoul, Sør-Korea
Ambassaden i Dar es Salaam, Tanzania
Ambassaden i Bangkok, Thailand
Ambassaden i Praha, Den Tsjekkiske Republikk
Ambassaden i Tunisia, Tunis
Ambassaden i Ankara, Tyrkia
Ambassaden i Berlin, Tyskland
Ambassaden i Kampala, Uganda
Ambassaden i Kiev, Ukraina
Ambassaden i Budapest, Ungarn
Ambassaden i Caracas, Venezuela
Ambassaden i Hanoi, Vietnam
Ambassaden i Lusaka, Zambia
Ambassaden i Harare, Zimbabwe
Ambassaden i Wien, Østerrike
Generalkonsulater:
Generalkonsulatet i Houston, USA
Generalkonsulatet i Minneapolis, USA
Generalkonsulatet i New York, USA
Generalkonsulatet i San Fransisco, USA
Generalkonsulatet i Rio de Janeiro, Brasil
Generalkonsulatet i Shanghai, Kina
Generalkonsulatet i Rotterdam, Nederland
Generalkonsulatet i Murmansk, Russland
Generalkonsulatet i St. Petersburg, Russland
Generalkonsulatet i Edinburgh, Storbritannia
Vedlegg 8 skal lyde:
Andre Schengen-lands utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge søknader om visum (innvilgelsesmyndighet) pr. 15. juni 2006, jf. § 110 tredje ledd annet punktum.
Norge blir representert av:
Danmark i:
Algerie
Alger
Australia
Sydney
Benin
Cotonou
Bolivia
La Paz
Brasil
Sao Paulo
Burkina Faso
Ouagadougou
Ghana
Accra
Kina
Kanton
Taiwan
Teipei
Singapore
Singapore
Sverige i:
Botswana
Gaborone
Congo DR
Kinshasa
Laos
Vientiane
Senegal
Dakar
Slovenia
Ljubljana
Saudi-Arabia
Riyadh
Sveits
Bern
Russland
Kaliningrad
Finland i:
Canada
Toronto
Kina
Hongkong
Namibia
Windhoek
Peru
Lima
Tyskland i:
Bahrain
Manama
Brunei
Bandar Seri Bagawan
India
Chennai
Kirgisistan
Bisjkek
Kuwait
Kuwait
Kypros
Nicosia
Libya
Tripoli
Myanmar
Yangon
Qatar
Doha
Tadsjikistan
Dusjanbe
Turkmenistan
Asjkabad
Italia i:
India
Calcutta
Uzbekistan
Tasjkent
Nederland i:
Den dominikanske republikk
Santo Domingo
Eritrea
Asmara
Jemen
Sana'a
Kasakhstan
Almaty
New Zealand
Wellington
Oman
Muscat
Surinam
Paramaribo
Trinidad og Tobago
Port of Spain
Uruguay
Montevideo
Frankrike i:
Armenia
Jerevan
Fiji
Suva
Georgia
Tbilisi
Haiti
Port-au-Prince
Hviterussland/ Belarus
Minsk
Jamaica
Kingston
Kambodsja
Phnom Penh
Mauritius
Port Louis
Papua Ny-Guinea
Port Moresby
Seychellene
Victoria
Portugal i:
Øst-Timor
Dili
Belgia i:
Kamerun
Yaounde
Endringene trer i kraft 15. juni 2006.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) skal betegnelsen «Kommunal- og regionaldepartementet» endres til «Arbeids- og inkluderingsdepartementet» i følgende bestemmelser:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) skal betegnelsen «Kommunal- og regionaldepartementet» endres til «Arbeids- og inkluderingsdepartementet» i følgende bestemmelser:
§ 134 første ledd første punktum og annet ledd annet punktum, § 139 første ledd første punktum og § 141a femte ledd annet punktum.
Endringene trer i kraft 1. juli 2006.
I § 3 annet ledd bokstav a, b og c skal ordet «Aetat» endres til «Arbeids- og velferdsetaten».
I § 5 tredje ledd og fjerde ledd bokstav b skal ordet «Aetat» endres til «Arbeids- og velferdsdirektoratet».
I § 31 annet ledd skal ordet «fylkesarbeidskontoret» endres til «Arbeids- og velferdsetaten».
I overskriften til § 154 og i § 154 første ledd skal ordet «arbeidsformidlingen» endres til «Arbeids- og velferdsetaten».
I § 198 annet ledd skal ordet «arbeidsmarkedsetaten» endres til «Arbeids- og velferdsetaten».
I følgende bestemmelser skal ordet «Arbeidsdirektoratet» endres til «Arbeids- og velferdsdirektoratet»:
§ 2 første ledd nr. 2, § 4a annet ledd bokstav a, b og f, § 5 første ledd bokstav b, § 26 åttende ledd, § 166 femte ledd og § 198 annet ledd.
I følgende bestemmelser skal ordene «vedkommende fylkesarbeidskontor» endres til «Arbeids- og velferdsetaten»:
§ 4a annet ledd bokstav f, § 5 fjerde ledd bokstav a og § 27 annet ledd.
I følgende bestemmelser skal ordene «vedkommende arbeidskontor» endres til «Arbeids- og velferdsetaten»:
§ 5 tredje ledd, § 114 annet ledd og § 184 nr. 2.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
I vedlegg 8 skal Norge ikke lenger være representert av:
Sverige i:
Saudi Arabia
Riyadh
Finland i:
Canada
Toronto
Tyskland i:
Brunei
Bandar Seri Bagawan
Nederland i:
Eritrea
Asmara
I vedlegg 8 skal Norge i tillegg representeres av:
Frankrike i:
Brunei
Bandar Seri Bagawan
Endringene trer i kraft straks.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
§ 105 ny bokstav k og l lyde:
anerkjent flyktning og statsløs og andre uten statsborgerskap som er bosatt i et EU-land og som er innehaver av et reisedokument utstedt av dette landet,
visumpliktig skoleelev som er bosatt i et EU-land som har implementert rådsbeslutning 94/795/JIS, når denne reiser på klassetur i følge med lærer fra vedkommende skole.
Endringen trer i kraft 5. mars 2007.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
Vedlegg 3 skal lyde:
Vedlegg 3. Stater med visumfrihetsavtale
Visumfrie stater ved innreise til Norge pr. 1. april 2007, jf. utlendingsforskriften § 105 bokstav a:
Amerikas Forente Stater
Andorra
Argentina
Australia
Belgia
Bermuda
*
Brasil
Brunei
Bulgaria
Canada
Chile
Costa Rica
Danmark
El Salvador
Estland
Finland
Frankrike
Guatemala
Hellas
Honduras
Hongkong
**
Irland
Island
Israel
Italia
Japan
Korea, Republikken
Kroatia
Kypros
Latvia
Liechtenstein
Litauen
Luxembourg
Macao
Malaysia
Malta
Mexico
Monaco
Nederland
New Zealand
Nicaragua
Panama
Paraguay
Polen
Portugal
Romania
San Marino
Singapore
Slovakia
Slovenia
Spania
Storbritannia
Sveits
Sverige
Tsjekkiske Republikk
Tyskland
Ungarn
Uruguay
Vatikanstaten
Venezuela
Østerrike.
*
Gjelder kun innehavere av BDTC (Bermuda)-pass
**
Gjelder innehavere av Hongkong SAR-pass.
Gjelder innehavere av Macao SAR-pass.
Vedlegg 11 skal lyde:
Vedlegg 11. Visumfrihet – diplomat-/tjeneste-/spesialpass
Innehavere av følgende diplomat-, tjeneste- og spesialpass er unntatt fra visumplikt pr. 1. april 2007, jf. utlendingsforskriften § 163 første ledd:
Albansk diplomatpass (gjelder kun akkreditert ambassadør til Norge og dennes ektefelle og barn)
Boliviansk diplomat- og tjenestepass
Filippinsk diplomat-, tjeneste- og spesialpass
Makedonsk diplomat- og tjenestepass
Marokkansk diplomat-, tjeneste- og spesialpass
Pakistansk diplomat- og tjenestepass
Rumensk diplomat- og tjenestepass
Russisk diplomatpass (gjelder kun akkreditert ambassadør til Norge og dennes ektefelle og barn)
Sør-Afrikansk diplomat- og tjenestepass
Thailandsk diplomat- og tjenestepass
Tunisisk diplomatpass
Tyrkisk diplomat-, tjeneste- og spesialpass.
Endringene trer i kraft 1. april 2007.
Nye § 21b og § 21c skal lyde:
§ 21b.Vurderingen av sterke menneskelige hensyn i loven § 8 annet ledd i forhold til barn
Ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 8 annet ledd, skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt.
§ 21c.Arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse til hovedperson i medhold av loven § 8 annet ledd ved praktiske hindringer for retur
Utlendingsnemnda kan etter anmodning om omgjøring gi arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter loven § 8 annet ledd til asylsøker som har fått endelig avslag. Det er en forutsetning for tillatelse at følgende vilkår er oppfylt:Det har gått tre år siden saksopprettelse uten at avslaget er iverksatt, og det er heller ikke sannsynlig at iverksettelse vil kunne la seg gjennomføre.Det er ikke tvil om søkerens identitet. Som hovedregel må søkeren ha medvirket til å avklare sin identitet under perioden som asylsøker, jf. § 128.Søkeren har bidratt til å muliggjøre retur, herunder bidratt til å skaffe seg hjemlandets reisedokumenter.Dersom det er reist sak om utvisning i medhold av loven § 29 første ledd bokstav a, bortsett fra der utvisningsgrunnen er oversittelse av utreisefristen, eller bokstav b til f, kan det ikke gis tillatelse før spørsmålet om utvisning er avklart.For arbeidstillatelse er det en forutsetning at vilkårene i § 2 tredje ledd er oppfylt.
Med mindre særlige grunner taler for det, skal tillatelse etter første ledd ikke gis før det har gått ett år siden endelig avslag og prosessene med avklaring av identitet og utstedelse av reisedokument er avsluttet.
Før det gis tillatelse skal det innhentes uttalelse fra politiet. Slik uttalelse skal inneholde en vurdering av om søker har medvirket til å avklare sin identitet og bidratt til å muliggjøre retur, samt hvorvidt prosessen med avklaring av identitet og utstedelse av reisedokumenter er avsluttet.
Tillatelse etter første ledd kan danne grunnlag for bosettingstillatelse.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 2 ny bokstav z skal lyde:
«Nationellt identitetskort/National identity card/Carte nationale d'identité» utstedt av kompetent myndighet i Sverige til svenske borgere.
I forskrift av 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
I forskrift av 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
Vedlegg 2 første kolon og litra k), o), p), r), s), u), v), w), x) og y) skal lyde:
Følgende identitetsdokumenter er pr. 11. juli 2007 godkjent som reisedokumenter, jf. utlendingsforskriftens § 102 første ledd:
Identitätskarte/Carte d'identité/Carta d'identità/Carta d'identitad/Identity card utstedt etter 30. juni 1994 av kompetent myndighet i Sveits til sveitsisk borger.
«Δελτίo ταυτóτητας» (Deltio taytotitas), utstedt av kompetent myndighet i Hellas til gresk statsborger.
«Bilhete de identitade cidadão nacional», utstedt av kompetent myndighet i Portugal til portugisisk statsborger.
«Eesti Vabariik Isikutunnistus – Republic of Estonia Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Estland til estiske borgere.
«Lietuvos Respublika/Republic of Lithuania, Asmens tapatybės kortelė/Personal Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Litauen til litauiske borgere.
«Karta ta' l-identità» utstedt av kompetent myndighet på Malta til maltesiske borgere.
«Magyar Köztársaság személyazonosító igazolvány, Republic of Hungary Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Ungarn til ungarske borgere.
«Česká republika Občanský průkaz, Czeck Republic Identification Card» utstedt av kompetent myndighet i Den Tsjekkiske Republikk til tsjekkiske borgere.
«Slovenská republika/Slovak Republic, Občiansky preukaz/Identification Card» utstedt av kompetent myndighet i Slovakia til borger av Slovakia.
«Rzeczpospolita Polska Dowód osobisty, Republic of Poland/Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Polen til polske borgere.
Endringene trer i kraft straks.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 8 skal lyde:
Andre Schengen-lands utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge søknader om visum (innvilgelsesmyndighet) pr. 28. september 2007, jf. § 110 tredje ledd annet punktum.
Norge blir representert av:
Danmark i:
Algerie
Alger
Australia
Sydney
Benin
Cotonou
Bolivia
La Paz
Brasil
Sao Paulo
Burkina Faso
Ouagadougou
Ghana
Accra
Kina
Kanton
Taiwan
Teipei
Singapore
Singapore
Albania
Tirana
Sverige i:
Botswana
Gaborone
Congo DR
Kinshasa
Laos
Vientiane
Senegal
Dakar
Slovenia
Ljubljana
Sveits
Bern
Russland
Kaliningrad
Nord Korea
Pyongyang
Etiopia
Addis Abeba
Finland i:
Kina
Hongkong
Namibia
Windhoek
Peru
Lima
Tunisia
Tunis
Tyskland i:
Bahrain
Manama
India
Chennai
Kirgistan
Bisjkek
Kuwait
Kuwait
Kypros
Nicosia
Libya
Tripoli
Myanmar
Yangon
Qatar
Doha
Tadsjikistan
Dusjanbe
Turkmenistan
Asjkabad
Italia i:
India
Calcutta
Uzbekistan
Tasjkent
Nederland i:
Den dominikanske republikk
Santo Domingo
Jemen
Sana'a
Kasakhstan
Almaty
New Zealand
Wellington
Oman
Muscat
Surinam
Paramaribo
Trinidad og Tobago
Port of Spain
Uruguay
Montevideo
Frankrike i:
Armenia
Jerevan
Brunei
Bandar Seri Begawan
Fiji
Suva
Georgia
Tbilisi
Haiti
Port-au-Prince
Hviterussland/Belarus
Minsk
Jamaica
Kingston
Kambodsja
Phnom Penh
Mauritius
Port Louis
Papua Ny Guinea
Port Moresby
Seychellene
Victoria
Portugal i:
Øst Timor
Dili
Belgia i:
Kamerun
Yaounde
Endringen trer i kraft straks.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 4 skal lyde:
Følgende stater er parter i Den europeiske overenskomst av 20. april 1959 om opphevelse av visumtvangen for flyktninger, pr. 18. oktober 2007 jf. § 105 bokstav f:
Belgia
Danmark
Finland
Irland
Island
Italia
Liechtenstein
Luxembourg
Malta
Nederland
Norge
Portugal
Spania
Storbritannia
Sveits
Sverige
Tyskland
Polen
Romania
Tsjekkia
Slovakia.
Endringen trer i kraft straks.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
Vedlegg 2 første kolon skal lyde:
Følgende identitetsdokumenter er pr. 30. oktober 2007 godkjent som reisedokumenter, jf. utlendingsforskriftens § 102 første ledd:
Vedlegg 2 bokstav p skal lyde:
«Cartão de cidadão/Citizen Card», utstedt av kompetent myndighet i Portugal til portugisisk statsborger. De tidligere kortene merket «Bilhete de identitade cidadão nacional» er fortsatt gyldige i en overgangsperiode.
Endringene trer i kraft straks.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I vedlegg 1 tabellen punkt 02 raden for Moss tilføyes følgende anløpssted:
Moss Lufthavn Rygge
Endringen trer i kraft straks.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
§ 142 åttende ledd lyde:
Saken skal som hovedregel utsettes dersom utlendingen har gyldig fravær. Som gyldig fravær regnes blant annet at underretning om tidspunktet for fremmøtet ikke er kommet frem til utlendingen, og omstendigheter som medfører at utlendingen ikke kunne ha møtt uten fare for helbred eller velferd eller uten å forsømme viktige og uoppsettelige forretninger eller plikter.
Endringen trer i kraft 1. januar 2008.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i dag, 3. januar 2008, med hjemmel i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 25, jf. delegeringsvedtak 30. juni 2006 nr. 761, besluttet at forskrift 2. november 2007 nr. 1208 om endring i forskrift o
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i dag, 3. januar 2008, med hjemmel i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 25, jf. delegeringsvedtak 30. juni 2006 nr. 761, besluttet at forskrift 2. november 2007 nr. 1208 om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften), skal tre i kraft 15. januar 2008.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 2 skal lyde:
Følgende identitetsdokumenter er pr. 25. januar 2008 godkjent som reisedokumenter, jf. utlendingsforskriftens § 102 første ledd:
«Carte d'Identité» («Identiteitskaart», «Identity Card», «Personalausweis») utstedt av kompetent myndighet i Belgia til belgisk statsborger.
«Certificat d'identité» utstedt av kompetent myndighet i Belgia til belgisk barn under 12 år når barnet reiser sammen med en eller begge foreldre som må være i besittelse av gyldig reisedokument.
«Carte Nationale d'Identité» utstedt av kompetent myndighet i Frankrike til fransk statsborger.
«Identiteitskaart B (Toeristenkaart)» utstedt av kompetent myndighet i Nederland før 1. januar 1995 til nederlandsk statsborger.
«Europese identiteitskaart» («European Identity Card», «Carte d'Identité Européenne») utstedt av kompetent myndighet i Nederland etter 31. desember 1994 til nederlandsk borger.
«Carta d'Identità» utstedt av kompetent myndighet i Italia til italiensk statsborger.
«Certificate to expatriate» utstedt av kompetent myndighet i Italia til italiensk barn under 15 år. Det må fremgå av dokumentet hvem som er foreldre, eller at dette på annen måte dokumenteres og barnet må reise sammen med en eller begge foreldre som må være i besittelse av gyldig reisedokument.
«Identitätskarte» («Carte d'Identité», «Carta d'Identità») utstedt av kompetent myndighet i fyrstedømmet Liechtenstein til liechtensteinsk statsborger.
«Carte d'Identité» («Identitätskarte», «Identity Card») og «Titre d'Identité et de Voyage» («Kinderausweis») utstedt av kompetent myndighet i Luxembourg til luxembourgsk statsborger.
«Carte d'Identité Citoyen Suisse», («Identitätskarte Schweizerbürger», «Carta d'Identità Cittadino Svizzero») utstedt av kompetent myndighet i Sveits til sveitsisk statsborger.
Identitätskarte/Carte d'identité/Carta d'identità/Carta d'identitad/Identity card utstedt etter 30. juni 1994 av kompetent myndighet i Sveits til sveitsisk borger.
«Personalausweis» og provisorisk «Personalausweis» utstedt av kompetent myndighet i Forbundsrepublikken Tyskland til tysk statsborger. Videre godtas «Kinderausweis» for barn under 16 år, som må være forsynt med fotografi når barnet er fylt 10 år.
«Behelfsmässiger Personalausweis» utstedt av kompetent myndighet i Berlin til tysk statsborger, og «Kinderlichtbildbescheinigung» utstedt av samme myndighet, men bare for barn under 16 år.
«Personalausweis» utstedt av kompetent myndighet i Østerrike til østerriksk statsborger.
«Δελτίo ταυτóτητας» (Deltio taytotitas), utstedt av kompetent myndighet i Hellas til gresk statsborger.
«Cartão de cidadão/Citizen Card», utstedt av kompetent myndighet i Portugal til portugisisk statsborger. De tidligere kortene merket «Bilhete de identitade cidadão nacional» er fortsatt gyldige i en overgangsperiode.
«Documento Nacional de Identidad», utstedt av kompetent myndighet i Spania til spansk statsborger.
«Eesti Vabariik Isikutunnistus – Republic of Estonia Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Estland til estiske borgere.
«Lietuvos Respublika/Republic of Lithuania, Asmens tapatybės kortelė/Personal Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Litauen til litauiske borgere.
«Republika Slovenija Osebna Izkaznica, Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Slovenia til slovenske borgere.
«Karta ta' l-identità» utstedt av kompetent myndighet på Malta til maltesiske borgere.
«Magyar Köztársaság személyazonosító igazolvány, Republic of Hungary Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Ungarn til ungarske borgere.
«Česká republika Občanský průkaz, Czeck Republic Identification Card» utstedt av kompetent myndighet i Den Tsjekkiske Republikk til tsjekkiske borgere.
«Slovenská republika/Slovak Republic, Občiansky preukaz/Identification Card» utstedt av kompetent myndighet i Slovakia til borger av Slovakia.
«Rzeczpospolita Polska Dowód osobisty, Republic of Poland/Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Polen til polske borgere.
«Nationellt identitetskort/National identity card/Carte nationale d'identité» utstedt av kompetent myndighet i Sverige til svenske borgere.
«Лuчна карmа – Identity card» utstedt av kompetent myndighet i Bulgaria til bulgarsk statsborger.
Endringen trer i kraft umiddelbart.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 11 skal lyde:
Innehavere av følgende diplomat-, tjeneste- og spesialpass er unntatt fra visumplikt pr. 1. februar 2008, jf. utlendingsforskriften § 163 første ledd:
Albansk diplomatpass (gjelder kun akkreditert ambassadør til Norge og dennes ektefelle og barn)
Boliviansk diplomat- og tjenestepass
Forente Arabiske Emirater diplomat- og spesialpass
Filippinsk diplomat-, tjeneste- og spesialpass
Makedonsk diplomat- og tjenestepass
Marokkansk diplomat-, tjeneste- og spesialpass
Pakistansk diplomat- og tjenestepass
Rumensk diplomat- og tjenestepass
Russisk diplomatpass (gjelder kun akkreditert ambassadør til Norge og dennes ektefelle og barn)
Sør-Afrikansk diplomat- og tjenestepass
Thailandsk diplomat- og tjenestepass
Tunisisk diplomatpass
Tyrkisk diplomat-, tjeneste- og spesialpass.
Endringen trer i kraft 1. februar 2008.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 8 skal lyde:
Andre Schengen-lands utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge søknader om visum (innvilgelsesmyndighet) pr. 1. mars 2008, jf. § 110 tredje ledd annet punktum.
Norge blir representert av:
Danmark i:
Algerie
Alger
Australia
Sydney
Benin
Cotonou
Bolivia
La Paz
Brasil
Sâo Paulo
Burkina Faso
Ouagadougou
Ghana
Accra
Kina
Kanton
Taiwan
Teipei
Singapore
Singapore
Albania
Tirana
Canada
Ottawa
Mali
Bamako
Nicaragua
Managua
Sverige i:
Botswana
Gaborone
Congo DR
Kinshasa
Laos
Vientiane
Senegal
Dakar
Slovenia
Ljubljana
Sveits
Bern
Russland
Kaliningrad
Nord-Korea
Pyongyang
Etiopia
Addis Abeba
Finland i:
Kina
Hongkong
Namibia
Windhoek
Peru
Lima
Tunisia
Tunis
Tyskland i:
Bahrain
Manama
India
Chennai
Kirgistan
Bisjkek
Kuwait
Kuwait
Kypros
Nicosia
Libya
Tripoli
Myanmar
Yangon
Qatar
Doha
Tadsjikistan
Dusjanbe
Turkmenistan
Asjkabad
Italia i:
India
Calcutta
Usbekistan
Tasjkent
Nederland i:
Den dominikanske republikk
Santo Domingo
Jemen
Sana'a
Kasakhstan
Almaty
New Zealand
Wellington
Oman
Muscat
Surinam
Paramaribo
Trinidad og Tobago
Port of Spain
Uruguay
Montevideo
Frankrike i:
Armenia
Jerevan
Brunei
Bandar Seri Begawan
Fiji
Suva
Georgia
Tbilisi
Haiti
Port-au-Prince
Hviterussland/Belarus
Minsk
Jamaica
Kingston
Kambodsja
Phnom Penh
Mauritius
Port Louis
Papua Ny-Guinea
Port Moresby
Seychellene
Victoria
Portugal i:
Øst-Timor
Dili
Belgia i:
Kamerun
Yaounde
Endringen trer i kraft 1. mars 2008.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 2 skal lyde:
Følgende identitetsdokumenter er pr. 18. mars 2008 godkjent som reisedokumenter, jf. utlendingsforskriftens § 102 første ledd:
«Carte d'Identité» («Identiteitskaart», «Identity Card», «Personalausweis») utstedt av kompetent myndighet i Belgia til belgisk statsborger.
«Certificat d'identité» utstedt av kompetent myndighet i Belgia til belgisk barn under 12 år når barnet reiser sammen med en eller begge foreldre som må være i besittelse av gyldig reisedokument.
«Carte Nationale d'Identité» utstedt av kompetent myndighet i Frankrike til fransk statsborger.
«Identiteitskaart B (Toeristenkaart)» utstedt av kompetent myndighet i Nederland før 1. januar 1995 til nederlandsk statsborger.
«Europese identiteitskaart» («European Identity Card», «Carte d'Identité Européenne») utstedt av kompetent myndighet i Nederland etter 31. desember 1994 til nederlandsk borger.
«Carta d'Identità» utstedt av kompetent myndighet i Italia til italiensk statsborger.
«Certificate to expatriate» utstedt av kompetent myndighet i Italia til italiensk barn under 15 år. Det må fremgå av dokumentet hvem som er foreldre, eller at dette på annen måte dokumenteres og barnet må reise sammen med en eller begge foreldre som må være i besittelse av gyldig reisedokument.
«Identitätskarte» («Carte d'Identité», «Carta d'Identità») utstedt av kompetent myndighet i fyrstedømmet Liechtenstein til liechtensteinsk statsborger.
«Carte d'Identité» («Identitätskarte», «Identity Card») og «Titre d'Identité et de Voyage» («Kinderausweis») utstedt av kompetent myndighet i Luxembourg til luxembourgsk statsborger.
«Carte d'Identité Citoyen Suisse», («Identitätskarte Schweizerbürger», «Carta d'Identità Cittadino Svizzero») utstedt av kompetent myndighet i Sveits til sveitsisk statsborger.
Identitätskarte/Carte d'identité/Carta d'identità/Carta d'identitad/Identity card utstedt etter 30. juni 1994 av kompetent myndighet i Sveits til sveitsisk borger.
«Personalausweis» og provisorisk «Personalausweis» utstedt av kompetent myndighet i Forbundsrepublikken Tyskland til tysk statsborger. Videre godtas «Kinderausweis» for barn under 16 år, som må være forsynt med fotografi når barnet er fylt 10 år.
«Behelfsmässiger Personalausweis» utstedt av kompetent myndighet i Berlin til tysk statsborger, og «Kinderlichtbildbescheinigung» utstedt av samme myndighet, men bare for barn under 16 år.
«Personalausweis» utstedt av kompetent myndighet i Østerrike til østerriksk statsborger.
«Δελτίo ταυτóτητας» (Deltio taytotitas), utstedt av kompetent myndighet i Hellas til gresk statsborger.
«Cartão de cidadão/Citizen Card», utstedt av kompetent myndighet i Portugal til portugisisk statsborger. De tidligere kortene merket «Bilhete de identitade cidadão nacional» er fortsatt gyldige i en overgangsperiode.
«Documento Nacional de Identidad», utstedt av kompetent myndighet i Spania til spansk statsborger.
«Eesti Vabariik Isikutunnistus – Republic of Estonia Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Estland til estiske borgere.
«Lietuvos Respublika/Republic of Lithuania, Asmens tapatybės kortelė/Personal Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Litauen til litauiske borgere.
«Republika Slovenija Osebna Izkaznica, Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Slovenia til slovenske borgere.
«Karta ta' l-identità» utstedt av kompetent myndighet på Malta til maltesiske borgere.
«Magyar Köztársaság személyazonosító igazolvány, Republic of Hungary Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Ungarn til ungarske borgere.
«Česká republika Občanský průkaz, Czeck Republic Identification Card» utstedt av kompetent myndighet i Den Tsjekkiske Republikk til tsjekkiske borgere.
«Slovenská republika/Slovak Republic, Občiansky preukaz/Identification Card» utstedt av kompetent myndighet i Slovakia til borger av Slovakia.
«Rzeczpospolita Polska Dowód osobisty, Republic of Poland/Identity Card» utstedt av kompetent myndighet i Polen til polske borgere.
«Nationellt identitetskort/National identity card/Carte nationale d'identité» utstedt av kompetent myndighet i Sverige til svenske borgere.
«Лuнa кaртa – Identity card» utstedt av kompetent myndighet i Bulgaria til bulgarsk statsborger
«Roumanie/Romania/Romania Carte d'identite/Carte de identitate/Identity card» utstedt av kompetent myndighet i Romania til rumenske statsborgere. Kortet oppgir ikke statsborgerskap og utstedes også til andre lands statsborgere. Når det er tvil om statsborgerskapet, må derfor annen dokumentasjon på rumensk statsborgerskap fremlegges for at ID-kortet skal godtas som reisedokument.
Endringen trer i kraft umiddelbart.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 8 skal lyde:
Andre Schengen-lands utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge søknader om visum (innvilgelsesmyndighet) pr. 1. april 2008, jf. § 110 første ledd, jf. tredje ledd annet punktum.
Norge blir representert av:
Danmark i:
Algerie
Alger
Australia
Sydney
Benin
Cotonou
Bolivia
La Paz
Brasil
São Paulo
Burkina Faso
Ouagadougou
Ghana
Accra
Kina
Kanton
Taiwan
Teipei
Singapore
Singapore
Albania
Tirana
Canada
Ottawa
Mali
Bamako
Nicaragua
Managua
Sverige i:
Colombia
Bogotá
Argentina
Buenos Aires
Bangladesh
Dhaka
Guatemala
Guatemala City
Malaysia
Kuala Lumpur
Cuba
Havana
Chile
Santiago
Sør-Korea
Seoul
USA
Washington
USA
Los Angeles
Botswana
Gaborone
Kongo DR
Kinshasa
Laos
Vientiane
Senegal
Dakar
Slovenia
Ljubljana
Sveits
Bern
Russland
Kaliningrad
Nord-Korea
Pyongyang
Etiopia
Addis Abeba
Finland i:
Kina
Hongkong
Namibia
Windhoek
Peru
Lima
Tunisia
Tunis
Tyskland i:
Bahrain
Manama
India
Chennai
Kirgistan
Bisjkek
Kuwait
Kuwait
Kypros
Nicosia
Libya
Tripoli
Myanmar
Yangon
Qatar
Doha
Tadsjikistan
Dusjanbe
Turkmenistan
Asjkabad
Italia i:
India
Calcutta
Uzbekistan
Tasjkent
Nederland i:
Den dominikanske republikk
Santo Domingo
Jemen
Sana'a
Kasakhstan
Almaty
New Zealand
Wellington
Oman
Muscat
Surinam
Paramaribo
Trinidad og Tobago
Port of Spain
Uruguay
Montevideo
Frankrike i:
Armenia
Jerevan
Brunei
Bandar Seri Begawan
Fiji
Suva
Georgia
Tbilisi
Haiti
Port-au-Prince
Hviterussland/Belarus
Minsk
Jamaica
Kingston
Kambodsja
Phnom Penh
Mauritius
Port Louis
Papua Ny-Guinea
Port Moresby
Seychellene
Victoria
Portugal i:
Øst-Timor
Dili
Belgia i:
Kamerun
Yaounde
Endringen trer i kraft 1. april 2008.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 8 skal lyde:
Andre Schengen-lands utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge søknader om visum (innvilgelsesmyndighet) pr. 3. juni 2008, jf. § 110 første ledd, jf. tredje ledd annet punktum.
Norge blir representert av:
Danmark i:
Zambia
Lusaka
Australia
Sydney
Benin
Cotonou
Bolivia
La Paz
Brasil
São Paulo
Burkina Faso
Ouagadougou
Ghana
Accra
Kina
Kanton
Taiwan
Teipei
Singapore
Singapore
Albania
Tirana
Canada
Ottawa
Mali
Bamako
Nicaragua
Managua
Sverige i:
Irland
Dublin
Colombia
Bogotá
Argentina
Buenos Aires
Bangladesh
Dhaka
Guatemala
Guatemala City
Malaysia
Kuala Lumpur
Cuba
Havana
Chile
Santiago
Sør-Korea
Seoul
USA
Washington
USA
Los Angeles
Kongo DR
Kinshasa
Laos
Vientiane
Senegal
Dakar
Slovenia
Ljubljana
Sveits
Bern
Russland
Kaliningrad
Nord-Korea
Pyongyang
Etiopia
Addis Abeba
Finland i:
Kina
Hongkong
Namibia
Windhoek
Peru
Lima
Tunisia
Tunis
Tyskland i:
Bahrain
Manama
India
Chennai
Kirgisistan
Bisjkek
Kuwait
Kuwait
Kypros
Nicosia
Libya
Tripoli
Myanmar
Yangon
Qatar
Doha
Tadsjikistan
Dusjanbe
Turkmenistan
Asjkabad
Italia i:
India
Calcutta
Usbekistan
Tasjkent
Nederland i:
Den dominikanske republikk
Santo Domingo
Jemen
Sana'a
Kasakhstan
Almaty
New Zealand
Wellington
Oman
Muscat
Surinam
Paramaribo
Trinidad og Tobago
Port of Spain
Uruguay
Montevideo
Frankrike i:
Armenia
Jerevan
Brunei
Bandar Seri Begawan
Fiji
Suva
Georgia
Tbilisi
Haiti
Port-au-Prince
Hviterussland/Belarus
Minsk
Jamaica
Kingston
Kambodsja
Phnom Penh
Mauritius
Port Louis
Papua Ny-Guinea
Port Moresby
Seychellene
Victoria
Portugal i:
Øst-Timor
Dili
Belgia i:
Kamerun
Yaounde
Endringen trer i kraft 30. april 2008.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 8 skal lyde:
Andre Schengen-lands utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge søknader om visum (innvilgelsesmyndighet) pr. 1. mai 2008, jf. § 110 første ledd, jf. tredje ledd annet punktum.
Norge blir representert av:
Danmark i:
Algerie
Alger
Australia
Sydney
Benin
Cotonou
Bolivia
La Paz
Brasil
São Paulo
Burkina Faso
Ouagadougou
Ghana
Accra
Kina
Kanton
Taiwan
Teipei
Singapore
Singapore
Albania
Tirana
Canada
Ottawa
Mali
Bamako
Nicaragua
Managua
Sverige i:
Irland
Dublin
Colombia
Bogotá
Argentina
Buenos Aires
Bangladesh
Dhaka
Guatemala
Guatemala City
Malaysia
Kuala Lumpur
Cuba
Havana
Chile
Santiago
Sør-Korea
Seoul
USA
Washington
USA
Los Angeles
Botswana
Gaborone
Kongo DR
Kinshasa
Laos
Vientiane
Senegal
Dakar
Slovenia
Ljubljana
Sveits
Bern
Russland
Kaliningrad
Nord-Korea
Pyongyang
Etiopia
Addis Abeba
Finland i:
Kina
Hongkong
Namibia
Windhoek
Peru
Lima
Tunisia
Tunis
Tyskland i:
Bahrain
Manama
India
Chennai
Kirgisistan
Bisjkek
Kuwait
Kuwait
Kypros
Nicosia
Libya
Tripoli
Myanmar
Yangon
Qatar
Doha
Tadsjikistan
Dusjanbe
Turkmenistan
Asjkabad
Italia i:
India
Calcutta
Usbekistan
Tasjkent
Nederland i:
Den dominikanske republikk
Santo Domingo
Jemen
Sana'a
Kasakhstan
Almaty
New Zealand
Wellington
Oman
Muscat
Surinam
Paramaribo
Trinidad og Tobago
Port of Spain
Uruguay
Montevideo
Frankrike i:
Armenia
Jerevan
Brunei
Bandar Seri Begawan
Fiji
Suva
Georgia
Tbilisi
Haiti
Port-au-Prince
Hviterussland/Belarus
Minsk
Jamaica
Kingston
Kambodsja
Phnom Penh
Mauritius
Port Louis
Papua Ny-Guinea
Port Moresby
Seychellene
Victoria
Portugal i:
Øst-Timor
Dili
Belgia i:
Kamerun
Yaounde
Endringen trer i kraft 1. mai 2008.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 8 skal lyde:
Andre Schengen-lands utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge søknader om visum (innvilgelsesmyndighet) pr. 15. mai 2008, jf. § 110 første ledd, jf. tredje ledd annet punktum.
Norge blir representert av:
Danmark i:
Australia
Sydney
Benin
Cotonou
Bolivia
La Paz
Brasil
São Paulo
Burkina Faso
Ouagadougou
Ghana
Accra
Kina
Kanton
Taiwan
Teipei
Singapore
Singapore
Albania
Tirana
Canada
Ottawa
Mali
Bamako
Nicaragua
Managua
Sverige i:
Irland
Dublin
Colombia
Bogotá
Argentina
Buenos Aires
Bangladesh
Dhaka
Guatemala
Guatemala City
Malaysia
Kuala Lumpur
Cuba
Havana
Chile
Santiago
Sør-Korea
Seoul
USA
Washington
USA
Los Angeles
Botswana
Gaborone
Kongo DR
Kinshasa
Laos
Vientiane
Senegal
Dakar
Slovenia
Ljubljana
Sveits
Bern
Russland
Kaliningrad
Nord-Korea
Pyongyang
Etiopia
Addis Abeba
Finland i:
Kina
Hongkong
Namibia
Windhoek
Peru
Lima
Tunisia
Tunis
Tyskland i:
Bahrain
Manama
India
Chennai
Kirgisistan
Bisjkek
Kuwait
Kuwait
Kypros
Nicosia
Libya
Tripoli
Myanmar
Yangon
Qatar
Doha
Tadsjikistan
Dusjanbe
Turkmenistan
Asjkabad
Italia i:
India
Calcutta
Usbekistan
Tasjkent
Nederland i:
Den dominikanske republikk
Santo Domingo
Jemen
Sana'a
Kasakhstan
Almaty
New Zealand
Wellington
Oman
Muscat
Surinam
Paramaribo
Trinidad og Tobago
Port of Spain
Uruguay
Montevideo
Frankrike i:
Armenia
Jerevan
Brunei
Bandar Seri Begawan
Fiji
Suva
Georgia
Tbilisi
Haiti
Port-au-Prince
Hviterussland/Belarus
Minsk
Jamaica
Kingston
Kambodsja
Phnom Penh
Mauritius
Port Louis
Papua Ny-Guinea
Port Moresby
Seychellene
Victoria
Portugal i:
Øst-Timor
Dili
Belgia i:
Kamerun
Yaounde
Endringen trer i kraft umiddelbart.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 8 skal lyde:
Andre Schengen-lands utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge søknader om visum (innvilgelsesmyndighet) pr. 1. juni 2008, jf. § 110 første ledd, jf. tredje ledd annet punktum.
Norge blir representert av:
Danmark i:
Zambia
Lusaka
Australia
Sydney
Benin
Cotonou
Bolivia
La Paz
Brasil
São Paulo
Burkina Faso
Ouagadougou
Ghana
Accra
Kina
Kanton
Taiwan
Teipei
Singapore
Singapore
Albania
Tirana
Canada
Ottawa
Mali
Bamako
Nicaragua
Managua
Sverige i:
Irland
Dublin
Colombia
Bogotá
Argentina
Buenos Aires
Bangladesh
Dhaka
Guatemala
Guatemala City
Malaysia
Kuala Lumpur
Cuba
Havana
Chile
Santiago
Sør-Korea
Seoul
USA
Washington
USA
Los Angeles
Botswana
Gaborone
Kongo DR
Kinshasa
Laos
Vientiane
Senegal
Dakar
Slovenia
Ljubljana
Sveits
Bern
Russland
Kaliningrad
Nord-Korea
Pyongyang
Etiopia
Addis Abeba
Finland i:
Kina
Hongkong
Namibia
Windhoek
Peru
Lima
Tunisia
Tunis
Tyskland i:
Bahrain
Manama
India
Chennai
Kirgisistan
Bisjkek
Kuwait
Kuwait
Kypros
Nicosia
Libya
Tripoli
Myanmar
Yangon
Qatar
Doha
Tadsjikistan
Dusjanbe
Turkmenistan
Asjkabad
Italia i:
India
Calcutta
Usbekistan
Tasjkent
Nederland i:
Den dominikanske republikk
Santo Domingo
Jemen
Sana'a
Kasakhstan
Almaty
New Zealand
Wellington
Oman
Muscat
Surinam
Paramaribo
Trinidad og Tobago
Port of Spain
Uruguay
Montevideo
Frankrike i:
Armenia
Jerevan
Brunei
Bandar Seri Begawan
Fiji
Suva
Georgia
Tbilisi
Haiti
Port-au-Prince
Hviterussland/Belarus
Minsk
Jamaica
Kingston
Kambodsja
Phnom Penh
Mauritius
Port Louis
Papua Ny-Guinea
Port Moresby
Seychellene
Victoria
Portugal i:
Øst-Timor
Dili
Belgia i:
Kamerun
Yaounde
Endringen trer i kraft 1. juni 2008.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 7 skal lyde:
Vedlegget ble sist oppdatert 25. juni 2008.
Norske utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om besøksvisum (avgjørelsesmyndighet), jf. § 110 tredje ledd:
Ambassader:
Ambassaden i Alger, Algerie
Ambassaden i Beirut, Libanon
Ambassaden i Washington DC, USA
Ambassaden i Luanda, Angola
Ambassaden i Buenos Aires, Argentina
Ambassaden i Baku, Aserbajdsjan
Ambassaden i Canberra, Australia
Ambassaden i Dhaka, Bangladesh
Ambassaden i Brussel, Belgia
Ambassaden i Sarajevo, Bosnia-Hercegovina
Ambassaden i Brasilia, Brasil
Ambassaden i Sofia, Bulgaria
Ambassaden i Ottawa, Canada
Ambassaden i Santiago de Chile, Chile
Ambassaden i Havanna, Cuba
Ambassaden i København, Danmark
Ambassaden i Abu Dhabi, De Forente Arabiske Emirater
Ambassaden i Cairo, Egypt
Ambassaden i Abidjan, Elfenbenskysten
Ambassaden i Asmara, Eritrea
Ambassaden i Tallinn, Estland
Ambassaden i Addis Abeba, Etiopia
Ambassaden i Manila, Filippinene
Ambassaden i Helsingfors, Finland
Ambassaden i Paris, Frankrike
Ambassaden i Guatemala City, Guatemala
Ambassaden i Athen, Hellas
Ambassaden i New Delhi, India
Ambassaden i Jakarta, Indonesia
Ambassaden i Teheran, Iran
Ambassaden i Dublin, Irland
Ambassaden i Reykjavik, Island
Ambassaden i Tel Aviv, Israel
Ambassaden i Roma, Italia
Ambassaden i Tokyo, Japan
Ambassaden i Amman, Jordan
Ambassaden i Nairobi, Kenya
Ambassaden i Beijing, Kina
Ambassaden i Zagreb, Kroatia
Ambassaden i Riga, Latvia
Ambassaden i Vilnius, Litauen
Ambassaden i Antananarivo, Madagaskar
Ambassaden i Skopje, Makedonia
Ambassaden i Lilongwe, Malawi
Ambassaden i Kuala Lumpur, Malaysia
Ambassaden i Rabat, Marokko
Ambassaden i Mexico City, Mexico
Ambassaden i Maputo, Mosambik
Ambassaden i Haag, Nederland
Ambassaden i Kathmandu, Nepal
Ambassaden i Managua, Nicaragua
Ambassaden i Abuja, Nigeria
Ambassaden i Islamabad, Pakistan
Ambassaden i Warszawa, Polen
Ambassaden i Lisboa, Portugal
Ambassaden i Bucuresti, Romania
Ambassaden i Moskva, Russland
Ambassaden i Riyadh, Saudi-Arabia
Ambassaden i Beograd, Serbia
Ambassaden i Singapore, Singapore
Ambassaden i Bratislava, Slovakia
Ambassaden i Ljubljana, Slovenia
Ambassaden i Madrid, Spania
Ambassaden i Colombo, Sri Lanka
Ambassaden i London, Storbritannia
Ambassaden i Bern, Sveits
Ambassaden i Stockholm, Sverige
Ambassaden i Karthoum, Sudan
Ambassaden i Damaskus, Syria
Ambassaden i Pretoria, Sør-Afrika
Ambassaden i Seoul, Sør-Korea
Ambassaden i Dar-es-Salaam, Tanzania
Ambassaden i Bangkok, Thailand
Ambassaden i Praha, Den Tsjekkiske Republikk
Ambassaden i Ankara, Tyrkia
Ambassaden i Berlin, Tyskland
Ambassaden i Kampala, Uganda
Ambassaden i Kiev, Ukraina
Ambassaden i Budapest, Ungarn
Ambassaden i Caracas, Venezuela
Ambassaden i Hanoi, Vietnam
Ambassaden i Lusaka, Zambia
Ambassaden i Harare, Zimbabwe
Ambassaden i Wien, Østerrike
Generalkonsulater:
Generalkonsulatet i Houston, USA
Generalkonsulatet i Minneapolis, USA
Generalkonsulatet i New York, USA
Generalkonsulatet i San Francisco, USA
Generalkonsulatet i Rio de Janeiro, Brasil
Generalkonsulatet i Shanghai, Kina
Generalkonsulatet i Murmansk, Russland
Generalkonsulatet i St. Petersburg, Russland
Generalkonsulatet i Edinburgh, Storbritannia
Endringen trer i kraft umiddelbart.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 8 skal lyde:
Andre Schengen-lands utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge søknader om visum (innvilgelsesmyndighet) pr. 1. juli 2008, jf. § 110 første ledd, jf. tredje ledd annet punktum.
Norge blir representert av:
Danmark i:
Syria
Damaskus
Zambia
Lusaka
Australia
Sydney
Benin
Cotonou
Bolivia
La Paz
Brasil
São Paulo
Burkina Faso
Ouagadougou
Ghana
Accra
Kina
Kanton
Taiwan
Teipei
Singapore
Singapore
Albania
Tirana
Canada
Ottawa
Mali
Bamako
Nicaragua
Managua
Sverige i:
Irland
Dublin
Colombia
Bogotá
Argentina
Buenos Aires
Bangladesh
Dhaka
Guatemala
Guatemala City
Malaysia
Kuala Lumpur
Cuba
Havana
Chile
Santiago
Sør-Korea
Seoul
USA
Washington
USA
Los Angeles
Kongo DR
Kinshasa
Laos
Vientiane
Senegal
Dakar
Slovenia
Ljubljana
Sveits
Bern
Russland
Kaliningrad
Nord-Korea
Pyongyang
Etiopia
Addis Abeba
Finland i:
Kina
Hongkong
Namibia
Windhoek
Peru
Lima
Tunisia
Tunis
Tyskland i:
Bahrain
Manama
India
Chennai
Kirgisistan
Bisjkek
Kuwait
Kuwait
Kypros
Nicosia
Libya
Tripoli
Myanmar
Yangon
Qatar
Doha
Tadsjikistan
Dusjanbe
Turkmenistan
Asjkabad
Italia i:
India
Calcutta
Usbekistan
Tasjkent
Nederland i:
Den dominikanske republikk
Santo Domingo
Jemen
Sana'a
Kasakhstan
Almaty
New Zealand
Wellington
Oman
Muscat
Surinam
Paramaribo
Trinidad og Tobago
Port of Spain
Uruguay
Montevideo
Frankrike i:
Armenia
Jerevan
Brunei
Bandar Seri Begawan
Fiji
Suva
Georgia
Tbilisi
Haiti
Port-au-Prince
Hviterussland/Belarus
Minsk
Jamaica
Kingston
Kambodsja
Phnom Penh
Mauritius
Port Louis
Papua Ny-Guinea
Port Moresby
Seychellene
Victoria
Portugal i:
Øst-Timor
Dili
Belgia i:
Kamerun
Yaounde
Endringen trer i kraft 1. juli 2008.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 8 skal lyde:
Andre Schengen-lands utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge søknader om visum (innvilgelsesmyndighet) pr. 1. august 2008, jf. § 110 første ledd, jf. tredje ledd annet punktum.
Norge blir representert av:
Danmark i:
Syria
Damaskus
Zambia
Lusaka
Australia
Sydney
Benin
Cotonou
Bolivia
La Paz
Burkina Faso
Ouagadougou
Ghana
Accra
Kina
Kanton
Taiwan
Teipei
Singapore
Singapore
Albania
Tirana
Canada
Ottawa
Mali
Bamako
Nicaragua
Managua
Sverige i:
Irland
Dublin
Colombia
Bogotá
Argentina
Buenos Aires
Bangladesh
Dhaka
Guatemala
Guatemala City
Malaysia
Kuala Lumpur
Cuba
Havana
Chile
Santiago
Sør-Korea
Seoul
USA
Washington
USA
Los Angeles
Congo DR
Kinshasa
Laos
Vientiane
Senegal
Dakar
Slovenia
Ljubljana
Sveits
Bern
Russland
Kaliningrad
Nord-Korea
Pyongyang
Etiopia
Addis Abeba
Finland i:
Kina
Hongkong
Namibia
Windhoek
Peru
Lima
Tunisia
Tunis
Tyskland i:
Bahrain
Manama
India
Chennai
Kirgistan
Bisjkek
Kuwait
Kuwait
Kypros
Nicosia
Libya
Tripoli
Myanmar
Yangon
Qatar
Doha
Tadsjikistan
Dusjanbe
Turkmenistan
Asjkabad
Italia i:
India
Calcutta
Uzbekistan
Tasjkent
Nederland i:
Den dominikanske republikk
Santo Domingo
Jemen
Sana'a
Kasakhstan
Almaty
New Zealand
Wellington
Oman
Muscat
Surinam
Paramaribo
Trinidad og Tobago
Port of Spain
Uruguay
Montevideo
Frankrike i:
Armenia
Jerevan
Brunei
Bandar Seri Begawan
Fiji
Suva
Georgia
Tbilisi
Haiti
Port-au-Prince
Hviterussland/Belarus
Minsk
Jamaica
Kingston
Kambodsja
Phnom Penh
Mauritius
Port Louis
Papua Ny-Guinea
Port Moresby
Seychellene
Victoria
Portugal i:
Øst Timor
Dili
Belgia i:
Kamerun
Yaounde
Endringen trer i kraft 1. august 2008.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 7 skal lyde:
Vedlegget ble sist oppdatert 22. oktober 2008.
Norske utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om besøksvisum (avgjørelsesmyndighet), jf. § 110 tredje ledd:
Ambassader:
Ambassaden i Alger, Algerie
Ambassaden i Beirut, Libanon
Ambassaden i Washington DC, USA
Ambassaden i Luanda, Angola
Ambassaden i Buenos Aires, Argentina
Ambassaden i Baku, Aserbajdsjan
Ambassaden i Canberra, Australia
Ambassaden i Dhaka, Bangladesh
Ambassaden i Brussel, Belgia
Ambassaden i Sarajevo, Bosnia-Hercegovina
Ambassaden i Brasilia, Brasil
Ambassaden i Sofia, Bulgaria
Ambassaden i Ottawa, Canada
Ambassaden i Santiago de Chile, Chile
Ambassaden i Havanna, Cuba
Ambassaden i København, Danmark
Ambassaden i Abu Dhabi, De forente arabiske emirater
Ambassaden i Kairo, Egypt
Ambassaden i Abidjan, Elfenbenskysten
Ambassaden i Asmara, Eritrea
Ambassaden i Tallinn, Estland
Ambassaden i Addis Abeba, Etiopia
Ambassaden i Manila, Filippinene
Ambassaden i Helsingfors, Finland
Ambassaden i Paris, Frankrike
Ambassaden i Guatemala by, Guatemala
Ambassaden i Athen, Hellas
Ambassaden i New Delhi, India
Ambassaden i Jakarta, Indonesia
Ambassaden i Teheran, Iran
Ambassaden i Dublin, Irland
Ambassaden i Reykjavik, Island
Ambassaden i Tel Aviv, Israel
Ambassaden i Roma, Italia
Ambassaden i Tokyo, Japan
Ambassaden i Amman, Jordan
Ambassaden i Nairobi, Kenya
Ambassaden i Beijing, Kina
Ambassaden i Zagreb, Kroatia
Ambassaden i Riga, Latvia
Ambassaden i Vilnius, Litauen
Ambassaden i Antananarivo, Madagaskar
Ambassaden i Skopje, Makedonia
Ambassaden i Lilongwe, Malawi
Ambassaden i Kuala Lumpur, Malaysia
Ambassaden i Rabat, Marokko
Ambassaden i Mexico by, Mexico
Ambassaden i Maputo, Mosambik
Ambassaden i Haag, Nederland
Ambassaden i Kathmandu, Nepal
Ambassaden i Managua, Nicaragua
Ambassaden i Abuja, Nigeria
Ambassaden i Islamabad, Pakistan
Ambassaden i Warszawa, Polen
Ambassaden i Lisboa, Portugal
Ambassaden i Bucuresti, Romania
Ambassaden i Moskva, Russland
Ambassaden i Riyadh, Saudi-Arabia
Ambassaden i Beograd, Serbia
Ambassaden i Singapore, Singapore
Ambassaden i Bratislava, Slovakia
Ambassaden i Ljubljana, Slovenia
Ambassaden i Madrid, Spania
Ambassaden i Colombo, Sri Lanka
Ambassaden i London, Storbritannia
Ambassaden i Bern, Sveits
Ambassaden i Stockholm, Sverige
Ambassaden i Karthoum, Sudan
Ambassaden i Damaskus, Syria
Ambassaden i Pretoria, Sør-Afrika
Ambassaden i Seoul, Sør-Korea
Ambassaden i Dar-es-Salaam, Tanzania
Ambassaden i Bangkok, Thailand
Ambassaden i Praha, Den tsjekkiske republikk
Ambassaden i Ankara, Tyrkia
Ambassaden i Berlin, Tyskland
Ambassaden i Kampala, Uganda
Ambassaden i Kiev, Ukraina
Ambassaden i Budapest, Ungarn
Ambassaden i Caracas, Venezuela
Ambassaden i Hanoi, Vietnam
Ambassaden i Lusaka, Zambia
Ambassaden i Harare, Zimbabwe
Ambassaden i Wien, Østerrike.
Generalkonsulater:
Generalkonsulatet i Houston, USA
Generalkonsulatet i Minneapolis, USA
Generalkonsulatet i New York, USA
Generalkonsulatet i San Francisco, USA
Generalkonsulatet i Rio de Janeiro, Brasil
Generalkonsulatet i Shanghai, Kina
Generalkonsulatet i Murmansk, Russland
Generalkonsulatet i St. Petersburg, Russland
Generalkonsulatet i Edinburgh, Storbritannia
Generalkonsulatet i Guangzhou, Kina.
Endringen trer i kraft umiddelbart.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 12 skal lyde:
Vedlegg 12. Utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge spesialistarbeidstillatelse
Norske utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om arbeidstillatelse (avgjørelsesmyndighet) pr. 2. september 2009, jf. utlendingsforskriftens § 13 tredje og fjerde ledd, jf. utlendingslovens § 6 åttende ledd siste punktum:
Utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge søknader om arbeidstillatelse etter utlendingsforskriftens § 3 annet ledd bokstav a:
Ambassaden i Baku, Aserbajdsjan
Ambassaden i Beijing, Kina
Ambassaden i Budapest, Ungarn
Ambassaden i Canberra, Australia
Ambassaden i Kiev, Ukraina
Ambassaden i Manila, Filippinene
Ambassaden i Moskva, Russland
Ambassaden i New Delhi, India
Ambassaden i Ottawa, Canada
Ambassaden i Praha, Tsjekkia
Ambassaden i Riga, Latvia
Ambassaden i Tallinn, Estland
Ambassaden i Vilnius, Litauen
Ambassaden i Warszawa, Polen
Generalkonsulatet i Houston, USA
Generalkonsulatet i Murmansk, Russland
Generalkonsulatet i St. Petersburg, Russland.
Endringen trer i kraft 2. september 2009.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:
Vedlegg 7 skal lyde:
Vedlegget ble sist oppdatert 17. september 2009.
Norske utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om besøksvisum (avgjørelsesmyndighet), jf. § 110 tredje ledd:
Ambassader:
Ambassaden i Alger, Algerie
Ambassaden i Beirut, Libanon
Ambassaden i Washington DC, USA
Ambassaden i Luanda, Angola
Ambassaden i Buenos Aires, Argentina
Ambassaden i Baku, Aserbajdsjan
Ambassaden i Canberra, Australia
Ambassaden i Dhaka, Bangladesh
Ambassaden i Brussel, Belgia
Ambassaden i Sarajevo, Bosnia-Hercegovina
Ambassaden i Brasilia, Brasil
Ambassaden i Sofia, Bulgaria
Ambassaden i Ottawa, Canada
Ambassaden i Santiago de Chile, Chile
Ambassaden i Havanna, Cuba
Ambassaden i København, Danmark
Ambassaden i Abu Dhabi, De forente arabiske emirater
Ambassaden i Kairo, Egypt
Ambassaden i Abidjan, Elfenbenskysten
Ambassaden i Asmara, Eritrea
Ambassaden i Tallinn, Estland
Ambassaden i Addis Abeba, Etiopia
Ambassaden i Manila, Filippinene
Ambassaden i Helsingfors, Finland
Ambassaden i Paris, Frankrike
Ambassaden i Guatemala by, Guatemala
Ambassaden i Athen, Hellas
Ambassaden i New Delhi, India
Ambassaden i Jakarta, Indonesia
Ambassaden i Teheran, Iran
Ambassaden i Dublin, Irland
Ambassaden i Reykjavik, Island
Ambassaden i Tel Aviv, Israel
Ambassaden i Roma, Italia
Ambassaden i Tokyo, Japan
Ambassaden i Amman, Jordan
Ambassaden i Nairobi, Kenya
Ambassaden i Beijing, Kina
Ambassaden i Zagreb, Kroatia
Ambassaden i Riga, Latvia
Ambassaden i Vilnius, Litauen
Ambassaden i Antananarivo, Madagaskar
Ambassaden i Skopje, Makedonia
Ambassaden i Lilongwe, Malawi
Ambassaden i Kuala Lumpur, Malaysia
Ambassaden i Rabat, Marokko
Ambassaden i Mexico by, Mexico
Ambassaden i Maputo, Mosambik
Ambassaden i Haag, Nederland
Ambassaden i Katmandu, Nepal
Ambassaden i Managua, Nicaragua
Ambassaden i Abuja, Nigeria
Ambassaden i Islamabad, Pakistan
Ambassaden i Warszawa, Polen
Ambassaden i Lisboa, Portugal
Ambassaden i Bucuresti, Romania
Ambassaden i Moskva, Russland
Ambassaden i Riyadh, Saudi-Arabia
Ambassaden i Beograd, Serbia
Ambassaden i Singapore, Singapore
Ambassaden i Bratislava, Slovakia
Ambassaden i Ljubljana, Slovenia
Ambassaden i Madrid, Spania
Ambassaden i Colombo, Sri Lanka
Ambassaden i London, Storbritannia
Ambassaden i Bern, Sveits
Ambassaden i Stockholm, Sverige
Ambassaden i Karthoum, Sudan
Ambassaden i Damaskus, Syria
Ambassaden i Pretoria, Sør-Afrika
Ambassaden i Seoul, Sør-Korea
Ambassaden i Dar-es-Salaam, Tanzania
Ambassaden i Bangkok, Thailand
Ambassaden i Praha, Den tsjekkiske republikk
Ambassaden i Ankara, Tyrkia
Ambassaden i Berlin, Tyskland
Ambassaden i Kampala, Uganda
Ambassaden i Kiev, Ukraina
Ambassaden i Budapest, Ungarn
Ambassaden i Caracas, Venezuela
Ambassaden i Hanoi, Vietnam
Ambassaden i Lusaka, Zambia
Ambassaden i Harare, Zimbabwe
Ambassaden i Wien, Østerrike
Generalkonsulater:
Generalkonsulatet i Houston, USA
Generalkonsulatet i Minneapolis, USA
Generalkonsulatet i New York, USA
Generalkonsulatet i San Francisco, USA
Generalkonsulatet i Rio de Janeiro, Brasil
Generalkonsulatet i Shanghai, Kina
Generalkonsulatet i Murmansk, Russland
Generalkonsulatet i St. Petersburg, Russland
Endringen trer i kraft umiddelbart.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 8 skal lyde:
Andre Schengen-lands utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge søknader om visum (innvilgelsesmyndighet) pr. 18. september 2009, jf. § 110 første ledd, jf. tredje ledd annet punktum.
Norge blir representert av:
Danmark i:
Syria
Damaskus
Zambia
Lusaka
Australia
Sydney
Benin
Cotonou
Bolivia
La Paz
Burkina Faso
Ouagadougou
Ghana
Accra
Kina
Kanton
Taiwan
Teipei
Singapore
Singapore
Albania
Tirana
Canada
Ottawa
Mali
Bamako
Nicaragua
Managua
Mexico
Mexico by
Nepal
Katmandu
Sverige i:
Etiopia
Adis Abeba
Irland
Dublin
Colombia
Bogotá
Argentina
Buenos Aires
Bangladesh
Dhaka
Guatemala
Guatemala by
Malaysia
Kuala Lumpur
Cuba
Havana
Chile
Santiago
Sør-Korea
Seoul
USA
Washington
USA
Los Angeles
Kongo DR
Kinshasa
Senegal
Dakar
Slovenia
Ljubljana
Sveits
Bern
Russland
Kaliningrad
Nord-Korea
Pyongyang
Finland i:
Kina
Hongkong
Namibia
Windhoek
Peru
Lima
Tunisia
Tunis
Tyskland i:
Bahrain
Manama
India
Chennai
Kirgistan
Bisjkek
Kuwait
Kuwait
Kypros
Nicosia
Libya
Tripoli
Myanmar
Yangon
Qatar
Doha
Tadsjikistan
Dusjanbe
Turkmenistan
Asjkabad
Italia i:
India
Calcutta
Usbekistan
Tasjkent
Nederland i:
Den dominikanske republikk
Santo Domingo
Jemen
Sana'a
Kasakhstan
Almaty
New Zealand
Wellington
Oman
Muscat
Surinam
Paramaribo
Trinidad og Tobago
Port of Spain
Uruguay
Montevideo
Frankrike i:
Armenia
Jerevan
Brunei
Bandar Seri Begawan
Fiji
Suva
Georgia
Tbilisi
Haiti
Port-au-Prince
Hviterussland/Belarus
Minsk
Jamaica
Kingston
Kambodsja
Phnom Penh
Mauritius
Port Louis
Papua Ny-Guinea
Port Moresby
Seychellene
Victoria
Portugal i:
Øst-Timor
Dili
Belgia i:
Kamerun
Yaounde
Ungarn i:
Tyrkia
Istanbul
Endringen trer i kraft umiddelbart.
Ny deloverskrift med nye § 196a, § 196b og § 196c skal lyde:
§ 196a.Hvem som er omfattet av § 196b og § 196c
Ved anvendelsen av bestemmelsene i § 196b og § 196c vil «EØS-borgere» omfatte EFTA-borgere.
Når arbeidstaker som er EØS-borger fra Bulgaria eller Romania, har hatt lovlig opphold med oppholdstillatelse etter lovens § 58a i minst de tolv forutgående månedene, får bestemmelsene i § 196b og § 196c anvendelse.
§ 196b.Registreringsplikt ved opphold utover tre måneder
En EØS-borger som har gyldig identitetskort eller pass, har oppholdsrett i inntil tre måneder. EØS-borgere som oppholder seg i riket utover tre måneder, skal registrere seg. Registreringsplikten omfatter arbeidstakere, personer som driver ervervsvirksomhet, personer som skal yte eller motta tjenester, utdanningssøkende og personer som oppebærer faste periodiske ytelser eller har egne midler. Fristen for registrering er tre måneder fra innreisedato.
Registrering og utstedelse av registreringsbevis skjer ved personlig fremmøte hos politiet i oppholdsdistriktet eller ved et servicesenter for utenlandske arbeidstakere. I tillegg til gyldig identitetskort eller pass kan det kreves fremlagt fraarbeidstakere og selvstendig næringsdrivende; bekreftelse fra arbeidsgiver på ansettelse eller dokumentasjon på at utlendingen er selvstendig næringsdrivende,tjenesteytere; bekreftelse på avtale om tjenesteytelse,borgere med egne midler; sykeforsikring og dokumentasjon på at vedkommende har tilstrekkelige midler til å dekke sitt underhold,studenter; bekreftelse på at vedkommende er opptatt ved en godkjent utdanningsinstitusjon, sykeforsikring og en erklæring om at vedkommende råder over tilstrekkelige midler til å dekke sitt underhold.Politiet utsteder straks et registreringsbevis med opplysning om den registrertes navn, adresse og dato for registrering. Registreringsbeviset skal ikke fornyes.
Kravet til sykeforsikring anses oppfylt ved at EØS-borgeren besitter gyldig Europeisk helsetrygdkort eller privat sykeforsikring.
Det kan ikke fastsettes et bestemt beløp som anses tilstrekkelig, men det må ved vurderingen tas hensyn til EØS-borgerens personlige situasjon. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hva som ligger i begrepet tilstrekkelige midler.
Ved utstedelse av registreringsbevis kan politiet hvis absolutt nødvendig, anmode hjemlandet til borgeren og ved behov andre medlemsland, om opplysninger om vedkommende tidligere er oppført i strafferegisteret for å fastslå om vedkommende utgjør en risiko for offentlig orden eller sikkerhet. Når politiet avgjør at det ikke skal utstedes registreringsbevis, kan politiet fatte vedtak om bortvisning. Vedtak om bortvisning kan ikke iverksettes før fristen for registrering etter tre måneder er utløpt. Avgjørelsen om ikke å utstede registreringsbevis kan ikke påklages. Et vedtak om bortvisning kan påklages til Utlendingsdirektoratet. Klagen fremsettes for politiet for forberedende behandling.
Arbeidssøkende som kan dokumentere at de er tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten og aktivt søker arbeid, kan oppholde seg i riket i inntil seks måneder uten at registreringsplikten inntrer. I særlige tilfeller kan det gis opphold utover seks måneder. For arbeidssøkende som får arbeid og som har oppholdt seg i riket i tre måneder eller mer, inntrer registreringsplikten straks arbeidsforholdet påbegynnes. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hva som ligger i begrepet særlige tilfeller.
§ 196c.Registreringsplikt for familiemedlemmer som er EØS-borgere
Familiemedlem som selv er EØS-borger og som følger eller gjenforenes med borger nevnt i § 196b første ledd, må registrere seg ved personlig fremmøte hos politiet ved opphold utover tre måneder.
Ved registrering av familiemedlem som nevnt i første ledd, skal det i tillegg til gyldig identitetskort eller pass kreves fremlagtdokument som attesterer familieforholdet,registreringsbevis til den det søkes gjenforening med ogdokumentasjon på forsørgelse, i tilfeller hvor status som familiemedlem er betinget av at familiemedlemmet forsørges av borger nevnt i § 196b. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hva som er dokumentasjon på forsørgelse.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 7 skal lyde:
Vedlegget ble sist oppdatert 2. desember 2009.
Norske utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om besøksvisum (avgjørelsesmyndighet), jf. § 110 tredje ledd:
Ambassader:
Ambassaden i Alger, Algerie
Ambassaden i Luanda, Angola
Ambassaden i Buenos Aires, Argentina
Ambassaden i Baku, Aserbajdsjan
Ambassaden i Canberra, Australia
Ambassaden i Dhaka, Bangladesh
Ambassaden i Brussel, Belgia
Ambassaden i Sarajevo, Bosnia-Hercegovina
Ambassaden i Brasilia, Brasil
Ambassaden i Sofia, Bulgaria
Ambassaden i Ottawa, Canada
Ambassaden i Santiago de Chile, Chile
Ambassaden i Havanna, Cuba
Ambassaden i København, Danmark
Ambassaden i Abu Dhabi, De forente arabiske emirater
Ambassaden i Kairo, Egypt
Ambassaden i Abidjan, Elfenbenskysten
Ambassaden i Asmara, Eritrea
Ambassaden i Tallinn, Estland
Ambassaden i Addis Abeba, Etiopia
Ambassaden i Manila, Filippinene
Ambassaden i Helsingfors, Finland
Ambassaden i Paris, Frankrike
Ambassaden i Guatemala by, Guatemala
Ambassaden i Athen, Hellas
Ambassaden i New Delhi, India
Ambassaden i Jakarta, Indonesia
Ambassaden i Teheran, Iran
Ambassaden i Dublin, Irland
Ambassaden i Reykjavik, Island
Ambassaden i Tel Aviv, Israel
Ambassaden i Roma, Italia
Ambassaden i Tokyo, Japan
Ambassaden i Amman, Jordan
Ambassaden i Astana, Kasakhstan
Ambassaden i Nairobi, Kenya
Ambassaden i Beijing, Kina
Ambassaden i Zagreb, Kroatia
Ambassaden i Riga, Latvia
Ambassaden i Beirut, Libanon
Ambassaden i Vilnius, Litauen
Ambassaden i Antananarivo, Madagaskar
Ambassaden i Skopje, Makedonia
Ambassaden i Lilongwe, Malawi
Ambassaden i Kuala Lumpur, Malaysia
Ambassaden i Rabat, Marokko
Ambassaden i Mexico by, Mexico
Ambassaden i Maputo, Mosambik
Ambassaden i Haag, Nederland
Ambassaden i Katmandu, Nepal
Ambassaden i Managua, Nicaragua
Ambassaden i Abuja, Nigeria
Ambassaden i Islamabad, Pakistan
Ambassaden i Warszawa, Polen
Ambassaden i Lisboa, Portugal
Ambassaden i Bucuresti, Romania
Ambassaden i Moskva, Russland
Ambassaden i Riyadh, Saudi-Arabia
Ambassaden i Beograd, Serbia
Ambassaden i Singapore, Singapore
Ambassaden i Bratislava, Slovakia
Ambassaden i Ljubljana, Slovenia
Ambassaden i Madrid, Spania
Ambassaden i Colombo, Sri Lanka
Ambassaden i London, Storbritannia
Ambassaden i Bern, Sveits
Ambassaden i Stockholm, Sverige
Ambassaden i Karthoum, Sudan
Ambassaden i Damaskus, Syria
Ambassaden i Pretoria, Sør-Afrika
Ambassaden i Seoul, Sør-Korea
Ambassaden i Dar-es-Salaam, Tanzania
Ambassaden i Bangkok, Thailand
Ambassaden i Praha, Den tsjekkiske republikk
Ambassaden i Ankara, Tyrkia
Ambassaden i Berlin, Tyskland
Ambassaden i Kampala, Uganda
Ambassaden i Kiev, Ukraina
Ambassaden i Budapest, Ungarn
Ambassaden i Washington DC, USA
Ambassaden i Caracas, Venezuela
Ambassaden i Hanoi, Vietnam
Ambassaden i Lusaka, Zambia
Ambassaden i Harare, Zimbabwe
Ambassaden i Wien, Østerrike
Generalkonsulater:
Generalkonsulatet i Rio de Janeiro, Brasil
Generalkonsulatet i Guangzhou, Kina
Generalkonsulatet i Shanghai, Kina
Generalkonsulatet i Murmansk, Russland
Generalkonsulatet i St. Petersburg, Russland
Generalkonsulatet i Alicante, Spania
Generalkonsulatet i Juba, Sudan
Generalkonsulatet i Houston, USA
Generalkonsulatet i New York, USA
Generalkonsulatet i San Francisco, USA.
Endringen trer i kraft umiddelbart.
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
I forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Vedlegg 3 skal lyde:
Visumfrie stater ved innreise til Norge pr. 19. desember 2009, jf. utlendingsforskriften § 105 bokstav a:
Amerikas Forente Stater
Andorra
Argentina
Australia
Belgia
Bermuda
*
Brasil
Brunei
Bulgaria
Canada
Chile
Costa Rica
Danmark
El Salvador
Estland
Finland
Frankrike
Guatemala
Hellas
Honduras
Hongkong
**
Irland
Island
Israel
Italia
Japan
Korea, Republikken
Kroatia
Kypros
Latvia
Liechtenstein
Litauen
Luxembourg
Macao
Makedonia
Malaysia
Malta
Mexico
Monaco
Montenegro
Nederland
New Zealand
Nicaragua
Panama
Paraguay
Polen
Portugal
Romania
San Marino
Serbia
Singapore
Slovakia
Slovenia
Spania
Storbritannia
Sveits
Sverige
Tsjekkiske Republikk
Tyskland
Ungarn
Uruguay
Vatikanstaten
Venezuela
Østerrike.
*
Gjelder kun innehavere av BDTC (Bermuda)-pass.
**
Gjelder innehavere av Hongkong SAR-pass.
Gjelder innehavere av Macao SAR-pass.
Gjelder innehavere av biometriske pass.
Endringen trer i kraft 19. desember 2009.
§ 1 sjette ledd første punktum skal lyde:
For utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, er det gitt særlige regler i kapittel 8 i loven og denne forskrift, jf. § 172 til § 196.
§ 1 sjette ledd første punktum skal lyde:
For utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, er det gitt særlige regler i kapittel 8 i loven og denne forskrift, jf. § 172 til § 196.
§ 10 tredje ledd skal lyde:
Kravet om at første gangs arbeidstillatelse må være gitt før innreise, gjelder ikke søker somer nevnt i § 4a annet ledd bokstav d,er nevnt i § 5 første ledd bokstav a, ellerer nevnt i § 5 tredje ledd bokstav b.
§ 10 overskriften skal lyde:
§ 10.Adgang til å søke første gangs arbeidstillatelse og oppholdstillatelse etter innreise
§ 10 første ledd skal lyde:
Første gangs arbeidstillatelse og oppholdstillatelse må være gitt før innreise, jf. lovens § 6 femte og sjuende ledd.
§ 10 annet ledd ny bokstav a skal lyde:
har slik kompetanse som nevnt i § 3 annet ledd bokstav a, eller søker tillatelse i henhold til § 5 tredje ledd bokstav a, og som oppholder seg i riket med oppholds- eller arbeidstillatelse for tre måneder eller mer, er innvilget visum i tre måneder, er innvilget visum for å søke arbeid for et kortere tidsrom enn tre måneder eller har rett til tre måneders opphold i Norge uten tillatelse, jf. § 7 og § 8. Det er et vilkår at søkeren ikke oppholder seg i riket i forbindelse med søknad om asyl eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad,
oppholder seg i riket med oppholds- eller arbeidstillatelse for tre måneder eller mer,
er innvilget visum i tre måneder,
er innvilget visum for å søke arbeid for et kortere tidsrom enn tre måneder eller
har rett til tre måneders opphold i Norge uten tillatelse, jf. § 7 og § 8.
§ 10 nåværende bokstav a til k blir bokstav b til l.
§ 10 annet ledd bokstav k skal lyde:
omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen med unntak av utlending som nevnt i § 172 annet ledd, er innreist i riket, jf. § 172 første ledd, og søker tillatelse etter lovens kapittel 2, eller
§ 10 annet ledd bokstav a skal lyde:
har slik kompetanse som nevnt i § 3 annet ledd bokstav a, eller søker tillatelse i henhold til § 5 tredje ledd, og som oppholder seg i riket med oppholds- eller arbeidstillatelse for tre måneder eller mer, er innvilget visum i tre måneder, er innvilget visum for å søke arbeid for et kortere tidsrom enn tre måneder eller har rett til tre måneders opphold i Norge uten tillatelse, jf. § 7 og § 8.
oppholder seg i riket med oppholds- eller arbeidstillatelse for tre måneder eller mer,
er innvilget visum i tre måneder,
er innvilget visum for å søke arbeid for et kortere tidsrom enn tre måneder eller
har rett til tre måneders opphold i Norge uten tillatelse, jf. § 7 og § 8.
§ 10 tredje ledd bokstav c skal lyde:
er nevnt i § 5 fjerde ledd bokstav a.
§ 10 annet ledd bokstav a første punktum skal lyde:
har slik kompetanse som nevnt i § 3 annet ledd bokstav a eller e, eller søker tillatelse i henhold til § 5 tredje ledd, og som oppholder seg i riket med oppholds- eller arbeidstillatelse for tre måneder eller mer, er innvilget visum i tre måneder, er innvilget visum for å søke arbeid for et kortere tidsrom enn tre måneder eller har rett til tre måneders opphold i Norge uten tillatelse, jf. § 7 og § 8.
oppholder seg i riket med oppholds- eller arbeidstillatelse for tre måneder eller mer,
er innvilget visum i tre måneder,
er innvilget visum for å søke arbeid for et kortere tidsrom enn tre måneder eller
har rett til tre måneders opphold i Norge uten tillatelse, jf. § 7 og § 8.
§ 10 annet ledd bokstav k skal lyde:
omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen med unntak av utlending som nevnt i § 172 annet ledd, er innreist i riket, jf. § 172 første ledd, og søker tillatelse etter lovens kapittel 2, eller
§ 10 annet ledd skal lyde:
Dette gjelder ikke søker somhar slik kompetanse som nevnt i § 3 annet ledd bokstav a eller e, eller søker tillatelse i henhold til § 5 tredje ledd, og somoppholder seg i riket med oppholds- eller arbeidstillatelse for tre måneder eller mer,er innvilget visum i tre måneder,er innvilget visum for å søke arbeid for et kortere tidsrom enn tre måneder ellerhar rett til tre måneders opphold i Norge uten tillatelse, jf. § 7 og § 8.Det er et vilkår at søkeren ikke oppholder seg i riket i forbindelse med søknad om asyl eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad,er nevnt i § 3 første ledd bokstav a eller som er ektefelle, samboer eller barn, jf. § 23 første ledd bokstav a, b og c, til slik søker,er nevnt i § 3 første ledd bokstav b, når vedkommende fratrer i riket eller reiser hit umiddelbart etter fratreden i utlandet,er nevnt i § 4 a første ledd bokstav d eller som er ektefelle, samboer eller barn, jf. § 23 første ledd bokstav a, b og c, til utlending som har tillatelse etter § 4 a første ledd bokstav d, og oppholdet i Norge ikke skyldes innvilget besøksvisum, jf. § 106 første ledd første punktum eller nasjonalt visum, jf. § 106 a,er ektefelle eller samboer til norsk eller nordisk borger bosatt i riket eller til utlending bosatt i riket med bosettingstillatelse eller tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse, når ektefellen eller samboeren faller inn under § 23 første ledd bokstav a eller b, og oppholdet i Norge ikke skyldes innvilget besøksvisum, jf. § 106 første ledd første punktum, eller nasjonalt visum, jf. § 106 a,er barn eller adoptivbarn, jf. § 23 første ledd bokstav c og d, av norsk eller nordisk borger bosatt i riket eller av utlending bosatt i riket med bosettingstillatelse eller tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse,er barn født i riket, når barnet faller inn under § 23 første ledd bokstav c,er barn, jf. § 23 første ledd bokstav e, av norsk eller nordisk borger bosatt i riket eller av utlending bosatt i riket med bosettingstillatelse eller tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse eller har adgang til å søke slik tillatelse fra riket, og det legges fram dokumentasjon på at herboende forelder har del i foreldreansvaret for barnet. Dersom denne forelderen ikke har foreldreansvaret alene, må det foreligge samtykke til søknad om oppholdstillatelse fra den andre forelderen,er nevnt i § 23 første ledd bokstav i,er nevnt i § 24 fjerde ledd,er i riket med individuell tillatelse til arbeid i gruppe, jf. § 29 siste ledd,er vernet mot utsendelse etter lovens § 15 første ledd,omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen med unntak av utlending som nevnt i § 172 annet ledd, er innreist i riket, jf. § 172 første ledd, og søker tillatelse etter lovens kapittel 2, ellerfyller vilkårene for kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, jf. lovens § 8 a.
§ 10 annet ledd bokstav a nr. 2 skal lyde:
er innvilget visum etter § 106 første ledd i inntil tre måneder eller
§ 10 annet ledd bokstav a nr. 3 oppheves.
§ 10 annet ledd bokstav a nåværende nr. 4 blir nr. 3.
§ 10 annet ledd bokstav a skal lyde:
har slik kompetanse som nevnt i § 3 annet ledd bokstav a eller e, eller søker tillatelse i henhold til § 5 tredje ledd. Det er et vilkår at søkeren ikke oppholder seg i riket i forbindelse med søknad om asyl eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad,
§ 10 nytt femte ledd skal lyde:
Med unntak av barn født i riket, er det et vilkår for å falle inn under unntakene i annet til fjerde ledd at søkeren har lovlig opphold i riket på søknadstidspunktet.
§ 10 nåværende femte og sjette ledd blir nye sjette og sjuende ledd.
§ 100 første ledd skal lyde:
Sjøfartsbok kan gjelde som pass for sjømann som kommer til riketfor å tiltre stilling på skip som ligger i havn eller som er i ferd med å ankomme en havn på Schengen-territoriet, og som godtgjør ansettelse på skipet og har til hensikt å reise direkte til vedkommende havn,som mannskap på skip og som etter fratreden skal returnere til hjemlandet eller reise ut av Schengen-territoriet, og som kan sannsynliggjøre dette ved å forevise billett eller dokumentere tilstrekkelige midler,som mannskap på skip når sjømannen under landlov oppholder seg i den havn der skipet ligger ellernår innreise er påkrevd av andre grunner.
§ 104 skal lyde:
Når ikke annet er bestemt, må utlending ha visum for å kunne reise inn i riket, jf. lovens § 25. Visum utstedt av Schengen-land er gyldig for innreise og opphold i Norge i den angitte tidsperiode, når dette fremgår av visumet.
§ 104 skal lyde:
Når ikke annet er bestemt, må utlending ha visum for å kunne reise inn i riket, jf. lovens § 25. Visum utstedt av Schengen-land er gyldig for innreise og opphold i Norge i den angitte tidsperiode, når dette fremgår av visumet. Visum utstedt av Schengen-land for opphold av mer enn tre måneders varighet er gyldig for innreise og opphold i Norge når dette fremgår av visumet, i inntil tre måneder fra første dag i den angitte tidsperiode.
§ 105 ny bokstav b skal lyde:
utlending som har oppholdstillatelse utstedt av et Schengen-land og returadgang til dette landet. Med oppholdstillatelse menes her tillatelse av en hvilken som helst art som gir rett til opphold på utstederlandets territorium. Utlending som har midlertidig oppholdstillatelse utstedt av et Schengen-land med sikte på behandling av en søknad om asyl eller opphold, må i tillegg ha reisedokument utstedt av det land som har utstedt oppholdstillatelsen,
§ 105 bokstav e oppheves.
§ 105 nåværende bokstav b til d blir c til e.
§ 105 bokstav a siste punktum skal lyde:
Liste over disse stater følger som vedlegg 3 til denne forskrift,
§ 105 bokstav f siste punktum skal lyde:
Liste over de stater som har tiltrådt overenskomsten 20. april 1959 følger som vedlegg 4 til denne forskrift,
§ 105 bokstav g siste punktum skal lyde:
Liste over de stater som har tiltrådt overenskomsten følger som vedlegg 5 til denne forskrift,
§ 105 bokstav b nytt fjerde punktum skal lyde:
Oppholdstillatelse utstedt av Sveits eller Liechtenstein gir rett til visumfri transitt på inntil fem dager gjennom Norge,
§ 105 ny bokstav m skal lyde:
utlending som er borger av et land som er unntatt fra visumplikt i henhold til rådsforordning (EF) nr. 539/2001 med vedlegg og til enhver tid gjeldende endringsforordninger.
§ 106 første ledd skal lyde:
Besøksvisum kan gis for turistbesøk, familiebesøk, offentlig oppdrag, forretningsreise, studiebesøk eller annet formål, når oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse ikke kreves. Visum kan også gis til utlending som har slik kompetanse som nevnt i § 3 annet ledd bokstav a og som har til hensikt å søke jobb i Norge, eller som har inngått arbeidskontrakt med arbeidsgiver i Norge. I alle tilfelle kreves det at søkeren har:Gyldig pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument, jf. lovens § 24.Returadgang til det land søkeren oppholder seg i eller til et annet land, jf. fjerde ledd.Midler til å dekke frem- og tilbakereise og opphold. Midler til reise og opphold kan eventuelt garanteres for av person bosatt i Norge.
§ 106 tredje ledd skal lyde:
Visumpliktig utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen med unntak av utlending som nevnt i § 172 annet ledd, skal gis besøksvisum. Slik utlending er unntatt fra plikten til å betale gebyr, jf. § 110 siste ledd.
§ 106 nytt annet ledd skal lyde:
Det er videre som hovedregel et vilkår at søkeren fremlegger dokumentasjon på reise-/sykeforsikring som dekker eventuelle utgifter i forbindelse med hjemsendelse av medisinske årsaker, nødvendig legebehandling og akutt sykehusbehandling. Forsikringen skal gjelde for samtlige Schengen-land og ha en minstedekning på 30.000 Euro. Det skal anmerkes i visumetiketten dersom det er gjort unntak fra kravet om forsikring.
§ 106 nåværende annet til femte ledd blir tredje til nytt sjette ledd.
§ 106 tredje ledd skal lyde:
Visumpliktig utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen med unntak av utlending som nevnt i § 172 annet ledd, skal gis besøksvisum. Slik utlending er unntatt fra plikten til å betale gebyr, jf. § 110 siste ledd.
§ 106 første ledd nr. 2 skal lyde:
Returadgang til det land søkeren oppholder seg i eller til et annet land, jf. femte ledd.
Ny § 106 a skal lyde:
§ 106 a.Nasjonalt visum
Når det er nødvendig av humanitære grunner, nasjonale hensyn eller internasjonale forpliktelser, kan visum utstedes til søker som ikke fyller vilkårene i § 106. Slikt visum er gyldig for innreise og opphold i Norge i den angitte tidsperiode. Bestemmelsene i § 104 til § 113 får anvendelse med unntak av § 107 tredje ledd første punktum og § 110 sjette ledd og sjuende ledd annet punktum. Ved utstedelse av nasjonalt visum skal de øvrige Schengen-land underrettes, jf. § 127 a og § 127 b.
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om vilkår for utstedelse av nasjonalt visum.
§ 107 skal lyde:
Besøksvisum gis for opphold av bestemt varighet inntil tre måneder. Lengste varighet beregnes etter reglene i § 7 annet ledd. Felles visum, jf. § 109 sjuende ledd, gis for opphold av bestemt varighet inntil 30 dager.
Besøksvisum gis vanligvis for én innreise. Ved særlig behov kan det gis for et bestemt eller ubestemt antall innreiser innen et tidsrom av 12 måneder.
Besøksvisum gir innehaveren adgang til innreise og opphold i den angitte tidsperioden i Schengen-land som anerkjenner reisedokumentet og som ikke har reist innvending mot utstedelse, jf. § 110 sjette ledd. Det er en forutsetning at bestemmelsene i lovens § 27 og § 28 ikke får anvendelse. Besøksvisum gir ikke adgang til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet i Norge.
Utlending som er i Norge på besøksvisum, og som skal reise ut av Schengen-territoriet, kan av politiet gis visum for ny innreise innen utløpet av den tidsperiode som er gitt i visumet. For innehaver av nasjonalt visum, jf. § 106 a, gjelder tilsvarende ved reise ut av Norge. Returvisum kreves ikke for tilbakereise fra annet nordisk land innen den tid visumet angir. Visum med kortere varighet enn nevnt i første ledd, kan av politiet forlenges inntil maksimal oppholdstid, jf. første ledd og § 106 fjerde ledd.
I besøksvisum fastsettes for siste innreisedag i forhold til besøkets formål. Dato for siste innreisedag skal ikke fastsettes senere enn seks måneder fra vedtak fattes, med mindre særlige grunner tilsier unntak.
§ 107 femte ledd første punktum skal lyde:
I besøksvisum fastsettes dato for siste innreisedag i forhold til besøkets formål.
§ 107 fjerde ledd siste punktum skal lyde:
Visum med kortere varighet enn nevnt i første ledd, kan av politiet forlenges inntil maksimal oppholdstid, jf. første ledd og § 106 femte ledd.
§ 107 annet ledd skal lyde:
Besøksvisum gis vanligvis for én innreise. Ved særlige behov kan det gis for et bestemt eller ubestemt antall innreiser innen et tidsrom av 12 måneder. Etter nærmere retningslinjer fastsatt av departementet kan visum for bestemte kategorier av personer gis for et bestemt eller ubestemt antall innreiser innen et tidsrom av inntil fem år.
§ 108 annet ledd skal lyde:
Når Norge er hovedbestemmelsesstedet på Schengen-territoriet, rettes visumsøknaden til norsk utenriksstasjon eller til annet lands utenriksstasjon som nevnt i § 110 første ledd. Det samme gjelder når Norge er første innreiseland på Schengen-territoriet og det ikke kan avgjøres hvilket av Schengen-landene som er hovedbestemmelsessted.
§ 109 tredje ledd skal lyde:
Søkeren må dokumentere sin identitet ved gyldig reisedokument som kan påføres visum og skal pålegges å dokumentere andre opplysninger som er gitt når dette anses nødvendig. Det skal gjøres påtegning om hvordan søkerens identitet er bekreftet, jf. også § 129.
§ 109 sjuende ledd skal lyde:
Utlendinger med familiepass, jf. § 98, kollektivpass, jf. § 99 eller annet godkjent felles reisedokument gis felles visum. For utlendinger med kollektivpass er det et vilkår at gruppen består av 5 til 50 personer.
§ 109 åttende ledd første punktum skal lyde:
Utlendingsdirektoratet kan i enkelttilfeller samtykke i utstedelse av felles visum til personer som har individuelle pass og reiser i gruppe som består av 5 til 50 personer.
§ 109 femte ledd skal lyde:
Når utenriksstasjonen ikke selv avgjør søknaden, skal det ene eksemplaret av søknaden med stasjonens merknader sendes Utlendingsdirektoratet til avgjørelse. Dersom saken haster, kan den forelegges Utlendingsdirektoratet pr. telefon eller annen telekommunikasjon. Innrapportering finner sted etter bestemmelsen i fjerde ledd. Avgjørelsen meddeles vedkommende stasjon for videre underretning til søkeren.
§ 109 nåværende sjette ledd oppheves. Nåværende sjuende til niende ledd blir sjette til åttende ledd.
§ 11 fjerde, femte, sjette og nytt sjuende ledd skal lyde:
Arbeidsgiver med forretningssted i riket kan søke om arbeidstillatelse på vegne av søker og fremme søknaden fra riket, jf. sjette ledd. Det er et vilkår at arbeidsgiver har skriftlig fullmakt fra søker.
Dersom sterke rimelighetsgrunner tilsier det, kan Utlendingsdirektoratet i enkelttilfeller og for grupper av søkere samtykke i at herboende søker på vegne av søker under 18 år og fremmer søknaden fra riket, jf. sjette ledd. Unntaksvis kan slikt samtykke også gis når søkeren er over 18 år.
Søknad fra riket, jf. femte ledd og § 10, fremmes gjennom politiet i det distrikt der søkeren har sitt faste opphold. Søknad etter fjerde ledd fremmes gjennom politiet i det distrikt der arbeidsgiver har sitt forretningssted.
Søknad som fremmes i strid med bestemmelsene i annet til femte ledd, avslås på dette grunnlaget.
§ 11 annet ledd skal lyde:
Når søkeren oppholder seg utenfor riket, skal søknaden fremmes gjennom norsk utenriksstasjon i det land søkeren er borger av, eller gjennom norsk utenriksstasjon i det land der søkeren har hatt arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse de siste seks måneder. Utlendingsdirektoratet kan i enkelttilfeller og for grupper av søkere samtykke i at søknad fremmes på annen måte. Vilkåret om at søknad skal være fremmet fra hjemlandet eller det land der søker har hatt opphold de siste seks måneder, gjelder ikke for søknad om arbeidstillatelse etter § 4a annet ledd bokstav e. Det kan kreves at søknaden innleveres ved personlig fremmøte.
§ 11 femte og sjette ledd skal lyde:
Dersom sterke rimelighetsgrunner tilsier det, kan Utlendingsdirektoratet i enkelttilfeller og for grupper av søkere samtykke i at herboende søker på vegne av søker under 18 år og fremmer søknaden fra riket, jf. sjette ledd. Unntaksvis kan slikt samtykke også gis når søkeren er over 18 år. Referanseperson som omfattes av intervjuordningen, jf. § 25d, og ønsker å foreta forhåndsintervju i henhold til bestemmelsens bokstav a, kan søke på vegne av søker og fremme søknaden fra riket, jf. sjette ledd, forutsatt at referansepersonen har skriftlig fullmakt.
Søknad fra riket, jf. femte ledd og § 10, fremmes gjennom politiet i det distrikt der søkeren har sitt faste opphold. Søknad etter fjerde ledd fremmes gjennom politiet i det distrikt der arbeidsgiver har sitt forretningssted. Søknad etter femte ledd tredje punktum fremmes gjennom politiet i det distrikt der referansepersonen har sitt bosted.
§ 110 første ledd første punktum skal lyde:
Når ikke annet er bestemt, avgjøres søknad om visum av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 25 sjette ledd.
§ 110 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:
Utenriksdepartementet kan med Utlendingsdirektoratets godkjenning bestemme at norsk utenriksstasjon skal ha myndighet til å avgjøre søknad om besøksvisum og lufthavntransittvisum, generelt eller i nærmere angitte tilfeller. Når det med hjemmel i lovens § 25 sjette ledd er inngått avtale om representasjon i visumsaker med et annet Schengen-land, kan myndighet til å innvilge søknad om besøksvisum og lufthavntransittvisum legges til en utenrikstjeneste tilhørende et annet Schengen-land.
Liste over norske stasjoner som har avgjørelsesmyndighet og/eller utstedelsesadgang, følger som vedlegg 7 til denne forskrift. Liste over andre Schengen-lands utenriksstasjoner som har innvilgelsesmyndighet, følger som vedlegg 8 til denne forskrift.
Søknad om besøksvisum skal som hovedregel forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse når utlendingen er flyktning, statsløs eller når det er tvil om statsborgerforholdet. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Når utenriksstasjonen er i tvil om en søknad om besøksvisum skal innvilges eller avslås, jf. særlig § 106 femte ledd og § 106 a, skal søknaden alltid forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse. Søknad fra utlending som er utvist fra Norge eller annet nordisk land, eller som er innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS) med henblikk på ikke å tillate innreise, kan bare innvilges av Utlendingsdirektoratet. Nasjonalt visum etter § 106 a kan bare innvilges av Utlendingsdirektoratet.
§ 110 nytt sjette skal lyde:
Søknad om besøksvisum skal forelegges andre Schengen-land til uttalelse når dette følger av retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet.
§ 110 nåværende sjette ledd blir nytt sjuende ledd og skal lyde:
Visum gis ved påtegning i pass eller annet legitimasjonspapir eller ved særskilt dokument, jf. lovens § 25 fjerde ledd. Dersom ett eller flere Schengen-land ikke anerkjenner reisedokumentet eller reiser innvending mot utstedelse, jf. sjette ledd, skal det fremgå av visumet at det ikke er gyldig for disse landene.
§ 110 nåværende sjuende ledd blir nytt åttende ledd.
§ 110 siste ledd skal lyde:
Senest samtidig med innlevering av søknad om visum, skal det betales et behandlingsgebyr som fastsatt i forskrift 9. mars 2001 nr. 371 om gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner.
§ 110 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
Når utenriksstasjonen er i tvil om en søknad om besøksvisum skal innvilges eller avslås, jf. særlig § 106 sjette ledd og § 106 a, skal søknaden alltid forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse.
§ 113 skal lyde:
Visumpliktig utlending som melder seg for passkontrollen uten gyldig visum, kan gis nødvisum (innreisetillatelse) når vilkårene i § 106 er oppfylt, dersom uforutsette og tvingende grunner taler for det. Bestemmelsene i § 107 og § 110 får anvendelse.
Selv om vilkårene i § 106 ikke er oppfylt, kan nødvisum gis i form av nasjonalt visum, jf. § 106 a, dersom særlige rimelighetsgrunner taler for det. Bestemmelsene i § 107 og § 110 får anvendelse med unntak av § 107 tredje ledd første punktum og § 110 sjette ledd og sjuende ledd annet punktum.
Utlending som påberoper seg å være flyktning eller for øvrig gir opplysninger som tyder på at beskyttelsesreglene i lovens § 15 første ledd, jf. lovens § 27 tredje ledd, vil komme til anvendelse, skal gis adgang til innreise uten utstedelse av nødvisum.
Visumpliktig skipsmannskap som fratrer sine stillinger om bord i norsk eller utenlandsk skip mens dette ligger i norsk havn, jf. § 114, kan gis felles visum, jf. § 109 sjuende ledd.
Ved utstedelse av nødvisum skal det betales gebyr som fastsatt av Utlendingsdirektoratet. Utlendingsdirektoratet kan frafalle gebyret når særlige grunner tilsier det.
Ny § 113 a skal lyde:
§ 113 a.Lufthavntransittvisum
Statsborger av stater som nevnt i vedlegg 9 til denne forskrift og innehaver av reisedokument utstedt av disse statene, som passerer norsk lufthavns internasjonale transittområde i forbindelse med mellomlanding eller flybytte, skal ha lufthavntransittvisum. Visumet gir innehaveren adgang til opphold i slikt område i forbindelse med mellomlanding eller flybytte mellom to etapper på en internasjonal flyging.
Unntatt fra slik visumplikt erutlending som har visum for innreise i Norge,utlending som har gyldig oppholdstillatelse som nevnt i vedlegg 10 til denne forskrift,utlending som er unntatt fra visumplikt etter § 105 eller § 163,innehavere av diplomat- og tjenestepass.
Lufthavntransittvisum kan gis når søkeren har:Gyldig pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument, jf. lovens § 24.Returadgang til det land søkeren oppholder seg i eller til et annet land.Gyldig billett til annet land som er hovedbestemmelsessted.
Lufthavntransittvisum skal ikke gis når det foreligger bortvisnings- eller utvisningsgrunn, jf. lovens § 27, § 29, § 57 og § 58, med mindre særlige grunner tilsier unntak.
Reglene i § 109 og § 110 får anvendelse med unntak av § 110 sjette ledd.
§ 114 tredje ledd skal lyde:
Tillatelse til å gå i land kan bare gis når utlending er i besittelse av gyldig pass, sjøfartsbok eller annet legitimasjonspapir godkjent som reisedokument. Visumpliktig utlending må ha visum eller særskilt samtykke fra Utlendingsdirektoratet. Det er et vilkår at det ikke foreligger grunnlag for bortvisning, jf. lovens § 27 første ledd bokstav d, i og j.
§ 114 femte og sjette ledd skal lyde:
Selv om vilkårene i tredje og fjerde ledd ikke er oppfylt kan politiet gi tillatelse til å gå i land til sjømann med sjøfartsbok eller sjømanns identitetskort, jf. § 100,som skal mønstre på et skip som allerede ligger i havn eller som er i ferd med å ankomme en havn på Schengen-territoriet,som skal returnere til hjemlandet eller reise videre til et land utenfor Schengen-territoriet ellernår innreise er påkrevd av andre grunner.
Når utenlandsk sjømann med identitetskort utstedt i samsvar med ILO-konvensjon nr. 108, jf. § 100 fjerde ledd, går i land, skal kontroll foretas etter § 88. Slik utlending er ikke visumpliktig, jf. § 105 bokstav h.
§ 114 sjuende ledd oppheves.
§ 114 nåværende åttende og niende ledd blir sjuende og åttende ledd.
§ 117 skal lyde:
Utlending som kommer til riket som besetningsmedlem på norsk eller utenlandsk skip, skal ikke innreisekontrolleres med mindre vedkommende skal fratre stilling på skipet, jf. § 114, eller det følger av denne paragrafs annet ledd tredje og fjerde punktum.
Slik utlending kan uten politiets tillatelse foreta besøk under landlov og oppholde seg i den havn der skipet ligger og i den tid det ligger der, likevel ikke ut over tre måneder. Vedkommende politimester bestemmer rekkevidden av dette området. Når fører plikter å gi melding etter § 152 er det et vilkår at utlendingen er oppført på listen over besetningsmedlemmer og at listen er kontrollert. Vil utlending reise til annet sted i riket eller til annet Schengen-land under skipets opphold her, skal passkontroll foretas på vanlig måte. Slik kontroll skal også foretas når skipets samlede liggetid i norsk og annen havn på Schengen-territoriet overstiger tre måneder. I slike tilfeller kreves oppholdstillatelse, jf. § 7, for å gå i land og oppholde seg i den eller de norske havner skipet anløper.
Politiet kan nekte utenlandsk besetningsmedlem landlov når dette finnes påkrevd av ordensmessige, sikkerhetsmessige eller andre særlige grunner.
Politiet kan foreta kontroll av utenlandske besetningsmedlemmers legitimasjonspapirer etter behov eller som stikkprøver. Etter samtykke av Utlendingsdirektoratet kan politiet i enkelttilfeller foreta innreisekontroll av utenlandske besetningsmedlemmer på et tidligere tidspunkt enn angitt i første og annet ledd.
§ 117 overskriften skal lyde:
§ 117.Kontroll av utenlandsk sjømann som ønsker å benytte landlovsretten
§ 117 annet ledd skal lyde:
Slik utlending kan uten politiets tillatelse foreta besøk under landlov og oppholde seg i den havn der skipet ligger og i den tid det ligger der, likevel ikke ut over tre måneder. Vedkommende politimester bestemmer rekkevidden av dette området. Når fører plikter å gi melding etter § 152 er det et vilkår at utlendingen er oppført på listen over besetningsmedlemmer og at listen er kontrollert. Vil utlending reise til annet sted i riket eller til annet Schengen-land under skipets opphold her, skal innreisekontroll foretas på vanlig måte. Slik kontroll skal også foretas når skipets samlede liggetid i norsk og annen havn på Schengen-territoriet overstiger tre måneder. I slike tilfeller kreves oppholdstillatelse, jf. § 7, for å gå i land og oppholde seg i den eller de norske havner skipet anløper.
§ 118 nye tredje og fjerde ledd skal lyde:
Når formålet med innreisen er gjennomreise på norsk territorium, skal utlending som har oppholdstillatelse eller visum for tilbakereise utstedt av et Schengen-land, ikke bortvises etter lovens § 27 første ledd. Det er et vilkår at utlendingen ikke er utvist fra riket med innreiseforbud som ennå gjelder. Med oppholdstillatelse menes her tillatelse som nevnt i lovens § 34 a første ledd.
Når formålet med innreisen er gjennomreise på norsk territorium, skal utlending som har visum utstedt av et Schengen-land for opphold av mer enn tre måneders varighet, ikke bortvises etter lovens § 27 første ledd bokstav a, c eller d, selv om vedkommende mangler visum for innreise i riket, ikke har tilstrekkelige midler eller ikke kan sannsynliggjøre det oppgitte formålet med oppholdet. Det er et vilkår at utlendingen ikke er utvist fra riket med innreiseforbud som ennå gjelder.
§ 118 nåværende tredje og fjerde ledd blir nye femte og sjette ledd, der sjette ledd skal lyde:
Vedtak om bortvisning etter lovens § 27 første ledd bokstav a til i treffes av politimesteren eller den politimesteren bemyndiger, jf lovens § 31 første ledd første punktum. Vedtak om bortvisning etter lovens § 27 første ledd bokstav j treffes av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 31 første ledd annet punktum.
§ 118 nåværende femte ledd blir nytt sjuende ledd.
§ 118 annet ledd skal lyde:
Utlending under 20 år som er fast bosatt i et av de øvrige nordiske land og som deltar i gruppereise av begrenset varighet (klassetur, idrettslag o.l.) ledet av en voksen person, skal ikke bortvises etter lovens § 27 første ledd bokstav a selv om vedkommende mangler gyldig pass eller annet godkjent reisedokument.
§ 121 tredje ledd skal lyde:
Utlendingsdirektoratets vedtak kan påklages til Utlendingsnemnda, jf. lovens § 38 annet ledd.
§ 122 annet ledd skal lyde:
Utvisning er til hinder for senere innreise i riket, jf. lovens § 29 fjerde ledd. Innreiseforbudet gjøres som hovedregel varig.
§ 123 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Når utvisningen medfører innmelding i Schengen informasjonssystem (SIS) med henblikk på ikke å tillate innreise, skal utlendingen gjøres kjent med at innreiseforbudet gjelder alle Schengen-land med mindre myndighetene i det enkelte land gir særskilt tillatelse til innreise.
§ 124 første ledd skal lyde:
Når det etter lovens § 29 fjerde ledd er fastsatt et innreiseforbud for minst to år, kan en søknad om adgang til riket før to år er gått, bare innvilges når det foreligger sterke rimelighetsgrunner, og som regel bare for kortvarig besøk.
Ny § 127 a, 127 b, 127 c og 127 d skal lyde:
§ 127 a.Oversending av opplysninger (unntak fra taushetsplikt)
Ved oversending av opplysninger i medhold av lovens § 34 a kan det opplyses om en persons fulle navn, fødselsdato og statsborgerforhold.
§ 127 b.Oversending av opplysninger i sak om visum (unntak fra taushetsplikt)
Ved underretning til øvrige Schengen-land om utstedelse av nasjonalt visum, jf. § 106 a, kan det i medhold av lovens § 34 a, i tillegg til opplysninger nevnt i § 127 a, oversendes opplysninger om:sted og dato for visumutstedelsen,grunner for visumutstedelsen.
Ved underretning til øvrige Schengen-land om annullering eller inndragning av visum, og ved reduksjon av visumets gyldighetstid kan det i medhold av lovens § 34 a, i tillegg til opplysninger nevnt i § 127 a, oversendes opplysninger om:reisedokumentets art og nummer,visummerkets nummer,visumkategori,sted og dato for visumutstedelsen,dato og grunner for annullering, inndragning eller reduksjon av gyldighetstid.
Når et Schengen-land har bedt om samråd før visum utstedes kan det i medhold av lovens § 34 a, i tillegg til opplysninger nevnt i § 127 a, oversendes opplysninger om:angivelse av den utenriksstasjon søknaden er fremlagt for,tidligere statsborgerskap,type og nummer på de reisedokumenter som er fremlagt, samt utstedelsesdato og gyldighetstid,oppholdets varighet og formål,datoer for reisen,søkers bosted, yrke og arbeidsgiver,opplysninger fra andre Schengen-land, særlig om tidligere søknader til eller opphold på et Schengen-lands territorium,hvilken grense søkeren har til hensikt å passere ved innreise til Schengen-territoriet,andre opplysninger av betydning for utenriksstasjonen (f.eks. om ektefelle og mindreårige barn som reiser sammen med søkeren, tidligere visa utstedt til søkeren eller visumsøknader knyttet til samme bestemmelsessted).
§ 127 c.Oversending av opplysninger i sak om oppholdstillatelse til utlending som er innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS) (unntak fra taushetsplikt)
Når det vurderes å utstede oppholdstillatelse til utlending som er innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS) med henblikk på ikke å tillate innreise, eller når utlending som har gyldig oppholdstillatelse utstedt av et Schengen-land er innmeldt i SIS med henblikk på ikke å tillate innreise, og det i denne forbindelse skal være samråd mellom berørte land, kan det i medhold av lovens § 34 a, i tillegg til opplysninger nevnt i § 127 a, oversendes opplysninger om:vedtakstype,hvilken myndighet som har fattet vedtaket,dato for vedtaket,dato for forkynnelse,iverksettelsesdato,vedtakets varighet,årsak til at personen er uønsket på det innmeldende lands territorium.
§ 127 d.Oversending av opplysninger i sak om asyl (unntak fra taushetsplikt)
Ved behandling av sak om asyl kan det i medhold av lovens § 34 a, i tillegg til opplysninger nevnt i § 127 a, oversendes opplysninger om:søkers eventuelle tidligere navn, aliasnavn, fødested og tidligere statsborgerskap,legitimasjons- og reisedokumenter,andre opplysninger som er nødvendige for å kunne fastslå asylsøkerens identitet,oppholdssteder og reiseruter,oppholdstillatelser eller visa utstedt av Schengen-land,stedet der asylsøknaden er innlevert,eventuell dato for tidligere asylsøknad, dato for fremsetting av foreliggende asylsøknad, opplysning om hvor langt saksbehandlingen er kommet og innholdet av det vedtak som er truffet,de grunner asylsøkeren har anført i søknaden,begrunnelse for vedtak i saken.
Oversending av opplysninger som nevnt i første ledd kan bare finne sted når dette er nødvendig for å avgjøre hvilket land som skal ha ansvaret for behandlingen av asylsøknaden, for å kunne behandle søknaden, eller for å kunne oppfylle andre forpliktelser. For oversending av opplysninger som nevnt i første ledd bokstav h og i er det i tillegg et vilkår at asylsøkeren har samtykket til slik oversending.
§ 129 nytt femte ledd skal lyde:
For behandling av fingeravtrykk i henhold til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, gjelder reglene i § 132a til § 132g.
§ 129 nytt femte ledd skal lyde:
For behandling av fingeravtrykk i henhold til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, gjelder reglene i § 132a til § 132g.
§ 129 femte ledd skal lyde:
For behandling av fingeravtrykk i henhold til avtalene mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap og mellom Norge, Island og Sveits om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island, Sveits eller en medlemsstat, gjelder reglene i § 132a til § 132g.
Ny § 129a skal lyde:
§ 129a.Opptak av fingeravtrykk – pilotprosjekt
For å tilrettelegge for gjennomføring av Schengen-samarbeidets visum-informasjonssystem (VIS) og opptak av biometriske kjennetegn i visum, opprettes det et pilotprosjekt som skal teste teknisk utstyr og praktisk gjennomføring av opptak av fingeravtrykk på utenriksstasjonene.
Ved inntil ti utenriksstasjoner som Utenriksdepartementet angir, skal det ved søknad om visum opptas fingeravtrykk, jf. loven § 37 syvende ledd. Søkerne skal informeres om pilotprosjektet før de avgir fingeravtrykk.
Fingeravtrykk som nevnt i annet ledd skal overføres fra utenriksstasjonene til Utlendingsdatabasen og lagres der. Bruk av opplysningene utover det som direkte knytter seg til pilotprosjektet skal ikke finne sted.
Fingeravtrykk som nevnt i annet ledd skal slettes fra Utlendingsdatabasen når pilotprosjektet er avsluttet, og senest ved bestemmelsens opphør.
Dersom tekniske årsaker vanskeliggjør opptak av fingeravtrykk, kan utenriksstasjonene bestemme at fingeravtrykk ikke skal opptas. Også i andre tilfeller kan utenriksstasjonene bestemme at fingeravtrykk ikke skal opptas.
Bestemmelsen her opphører å gjelde 5 kalendermåneder etter ikrafttredelse.
§ 13 annet ledd ny bokstav g skal lyde:
fra søker som nevnt i § 4a annet ledd bokstav d.
§ 13 første ledd skal lyde:
Vedtak om arbeidstillatelse og oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 6 åttende ledd.
§ 13 nye tredje ledd og fjerde skal lyde:
Utenriksdepartementet kan med Utlendingsdirektoratets godkjenning bestemme at norsk utenriksstasjon skal ha myndighet til å innvilge søknad om arbeidstillatelse. Når det ikke er tvil om vilkårene er oppfylt, kan utenriksstasjon som er gitt slik myndighet innvilge søknad etter § 3 annet ledd bokstav a og § 4a annet ledd bokstav e. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
Liste over stasjoner som har myndighet til å innvilge søknad om arbeidstillatelse etter § 3 annet ledd bokstav a, følger som vedlegg 12 til denne forskrift. Liste over stasjoner som har myndighet til å innvilge søknad om arbeidstillatelse etter § 4a annet ledd bokstav e følger som vedlegg 13 til denne forskrift.
§ 13 annet ledd bokstav b skal lyde:
fra søker som nevnt i § 3 første ledd bokstav a og b og § 5 tredje og fjerde ledd,
§ 131 fjerde ledd oppheves.
§ 132a femte ledd skal lyde:
Opplysninger registrert i Eurodac skal ikke anvendes i strid med Eurodacs formål, slik dette fremgår av Eurodac-forordningen artikkel 1. Utlendingsdirektoratet er behandlingsansvarlig for Eurodac nasjonalt, og Den nasjonale enheten for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos) er databehandler. Behandling av personopplysninger knyttet til Eurodac skal reguleres i en skriftlig databehandleravtale, jf. lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger § 15. Datatilsynet er nasjonal tilsynsmyndighet.
§ 132b fjerde ledd skal lyde:
Utlendingsdirektoratet skal straks underrette Kripos dersom direktoratet kjenner til at vilkårene for sletting før utløpet av tidsperiodene i første og annet ledd er oppfylt.
§ 132c annet ledd skal lyde:
Utlendingsdirektoratet skal straks underrette Kripos dersom direktoratet kjenner til at vilkårene for sperring er oppfylt.
§ 132d første ledd skal lyde:
Når fingeravtrykk tas av utlending som nevnt i § 132a første ledd, skal det opplyses om:at Utlendingsdirektoratet er behandlingsansvarlig for Eurodac nasjonalt, og at Kripos er databehandler,formålet med behandlingen av opplysningene,hvem som mottar opplysningene,plikten til å avgi fingeravtrykk ogrett til innsyn, retting og sletting og hvilket organ som skal motta slik begjæring.
§ 132e annet til fjerde ledd skal lyde:
Dersom det er overført opplysninger som er uriktige eller som det ikke er adgang til å registrere, skal opplysningene rettes eller slettes uten opphold. Dersom opplysningene er overført av en annen stat, skal Utlendingsdirektoratet underrette denne staten slik at staten kan kontrollere at opplysningene er korrekte og at de er overført og registrert på lovlig måte.
Dersom begjæring om retting eller sletting avslås, skal den registrerte uten unødig opphold gis skriftlig begrunnelse. Det skal også opplyses om klageadgang o.l.
Begjæringer om innsyn, retting eller sletting fremsettes for Kripos, som oversender begjæringen til Utlendingsdirektoratet for avgjørelse.
§ 132f første ledd skal lyde:
Enhver person har krav på erstatning for skade som er påført som følge av ulovlig behandling av opplysningene eller annen handling i strid med rådsforordning (EF) nr. 2725/2000 av 11. desember 2000 om Eurodac.
§ 132f annet ledd skal lyde:
Krav om erstatning fremsettes for Kripos, som oversender kravet til Utlendingsdirektoratet for avgjørelse.
§ 132g skal lyde:
Den registrerte kan påklage avgjørelse om innsyn, retting, sletting eller erstatning. Klage fremsettes for Utlendingsdirektoratet, som oversender klagen til Arbeids- og inkluderingsdepartementet for avgjørelse.
Ny § 132h skal lyde:
§ 132h.Saksbehandlingen i saker etter lovens § 38 fjerde ledd
Forvaltningsloven gjelder ved behandlingen av saker etter utlendingslovens § 38 fjerde ledd med mindre annet er fastsatt i forskriften her. Forvaltningslovens kapittel VI gjelder ikke.
Dersom departementet beslutter at Utlendingsdirektoratets vedtak skal overprøves, legges saken fram for direktoratet, som skal foreta de undersøkelser saken gir grunn til. Kommer Utlendingsdirektoratet til at vedtaket er ugyldig, kan direktoratet oppheve det og behandle saken på nytt. Dersom vilkårene for å overprøve vedtaket ikke er oppfylt, jf. utlendingslovens § 38 fjerde ledd, skal Utlendingsdirektoratet avvise saken.
Utlendingsdirektoratet skal varsle utlending som vedtaket er til gunst for snarest mulig, jf. likevel forvaltningslovens § 16 tredje ledd. Samtidig skal det settes frist for å gi uttalelse. Varsles utlendingen ved brev, skal kopi av grunngitt beslutning om overprøving vedlegges med mindre utlendingen etter forvaltningslovens § 19 kan nektes adgang til den.
Dersom Utlendingsdirektoratet ikke treffer avgjørelse som nevnt i annet ledd, skal sakens dokumenter sendes Utlendingsnemnda så snart saken er tilrettelagt. Dersom Utlendingsdirektoratet gir uttalelse til Utlendingsnemnda som utlendingen kan kreve å få se uten hinder av forvaltningslovens § 19, skal direktoratet sende kopi til utlendingen. Utlendingsdirektoratet skal også sende kopi av slik uttalelse til departementet.
Utlendingsnemnda skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes eller uttalelse om sakens prinsipielle sider gis, jf. § 132i. Utlendingsnemnda kan pålegge Utlendingsdirektoratet å foreta nærmere undersøkelser m.m.
Ny § 132i skal lyde:
§ 132i.Utlendingsnemndas kompetanse i saker etter lovens § 38 fjerde ledd
Dersom vilkårene for å behandle saken ikke er oppfylt, jf. utlendingslovens § 38 fjerde ledd, skal den nemndlederen som har saken, avvise saken. Utlendingsnemnda er ikke bundet av at Utlendingsdirektoratet har ansett vilkårene for å foreligge. Utlendingsnemndas vedtak om å avvise saken kan ikke påklages.
Tas saken under behandling, kan Utlendingsnemnda prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter.
Kommer Utlendingsnemnda til at Utlendingsdirektoratets vedtak er ugyldig, skal den oppheve vedtaket og sende saken tilbake til direktoratet for hel eller delvis ny behandling. Utlending som oppholder seg i riket på grunnlag av Utlendingsdirektoratets vedtak, har, med mindre særlige grunner taler mot det, rett til fortsatt opphold på tidligere vilkår fram til direktoratet fatter nytt vedtak i saken. Gyldige vedtak kan ikke oppheves eller endres, men Utlendingsnemnda kan avgi uttalelse om sakens prinsipielle sider.
Utlendingsnemndas vedtak etter tredje ledd første punktum kan ikke påklages.
§ 133 skal lyde:
§ 133.Krav til Utlendingsnemndas direktør og nemndledere
Utlendingsnemnda ledes av en direktør, jf. lovens § 38a annet ledd. Nemnda skal videre ha nemndledere. Direktørens arbeidsområde omfatter også funksjonen som nemndleder. Direktøren og nemndlederne må fylle kravene til dommere i domstollovens § 53 første ledd og § 54 annet ledd. Direktøren beskikkes på åremål av Kongen i statsråd for seks år. Gjenoppnevning kan foretas for én periode. Nemndledere beskikkes på åremål av Kongen i statsråd for åtte år. Gjenoppnevning kan ikke foretas.
§ 134 første ledd første punktum skal lyde:
Nemnda skal ha nemndmedlemmer oppnevnt av Kongen i statsråd etter forslag fra Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet, Norges Juristforbund og humanitære organisasjoner, jf. lovens § 38a fjerde ledd.
§ 134 annet ledd første punktum skal lyde:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet fastsetter antall nemndmedlemmer som skal oppnevnes.
§ 135 oppheves.
§ 136 skal lyde:
§ 136.Nemndas møter. Taushetsplikt. Direktørens kompetanse
Nemndas møter foregår for lukkede dører, jf. lovens § 38a femte ledd. Nemndlederen kan gi adgang for andre enn klageren til å møte og avgi uttalelse, jf. § 142 femte ledd og lovens § 38b fjerde ledd. Dersom det fremkommer opplysninger for nemnda som det anses påkrevd at klageren får uttale seg om for å kunne ivareta sitt tarv på en forsvarlig måte, skal det gis anledning til det.
Enhver som deltar ved behandlingen av sak for nemnda, har taushetsplikt etter forvaltningslovens § 13 til § 13e. Overtredelse straffes etter straffelovens § 121.
Direktøren kan gi interne generelle retningslinjer om behandlingen av enkeltsaker, skjønnsutøvelse mv., men kan ikke instruere i den enkelte sak.
§ 137 første punktum skal lyde:
Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Utlendingsnemndas vedtak etter utlendingsloven eller om erstatning som følge av slike vedtak, opptrer staten ved Utlendingsnemnda, jf. lovens § 38a sjuende ledd.
§ 138 skal lyde:
§ 138.Behandlingsform i Utlendingsnemnda
Nemnda bestemmer selv behandlingsformen for den enkelte sak, med unntak av saker som behandles etter lovens § 38b annet ledd, jf. lovens § 38b fjerde ledd. Når dette ikke fremgår av generelle retningslinjer, treffes beslutningen av en nemndleder.
Forvaltningslovens kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for beslutninger om behandlingsform, jf. lovens § 38b sjette ledd.
Ny § 138a skal lyde:
§ 138a.Adgang for nemndleder til å beslutte at bare visse deler av saken skal avgjøres i nemndmøte eller stornemnd.
Når en sak skal behandles i nemndmøte, kan nemndleder beslutte at nemndmøtet kun skal avgjøre om klage over avslag på søknad om asyl eller arbeids- eller oppholdstillatelse skal tas til følge etter de bestemmelsene som det er knyttet vesentlige tvilsspørsmål til.
Når det besluttes at en anmodning om omgjøring av Utlendingsnemndas tidligere vedtak skal behandles i nemndmøte, kan nemndleder beslutte at nemndmøtet kun skal avgjøre om de nye anførslene eller de nye opplysningene som har gitt grunnlag for nemndmøtebehandling, gir grunnlag for å omgjøre Utlendingsnemndas tidligere vedtak.
Adgangen til å avgrense saken i første og annet ledd gjelder tilsvarende for en sak som skal behandles i stornemnd. Beslutningen om å avgrense saken treffes av den nemndlederen som leder stornemnda.
Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for en beslutning om å avgrense saken etter første til tredje ledd.
§ 139 annet og tredje ledd skal lyde:
Sakene avgjøres ved flertallsvedtak, jf. lovens § 38b fjerde ledd annet punktum.
I asylsaker stemmes det først over om klageren skal gis asyl. Er det ikke flertall for dette, stemmes det over om klageren skal innvilges tillatelse. Dersom det er flertall for dette, stemmes det over oppholdsgrunnlaget, herunder om tillatelsen skal gis med begrensninger.
§ 14 første ledd skal lyde:
Når det er sannsynlig at søknaden vil bli innvilget, kan utlendingen etter anmodning gis en foreløpig tillatelse til å tiltre arbeid i påvente av behandling av første gangs søknad om arbeidstillatelse. Det er et vilkår at søkeren har fulgt ordinær søknadsprosedyre. Politiet gir foreløpig tillatelse når søknaden er fremmet fra riket, så lenge politiet har saksdokumentene. For øvrig gir Utlendingsdirektoratet foreløpig tillatelse.
§ 14 tredje ledd skal lyde:
Det skal fremgå av tillatelsen at den er foreløpig. Den har verken betydning for avgjørelsen av søknaden eller for beregningen av oppholdstid etter § 44. Foreløpig tillatelse medregnes ved beregningen av varigheten av tillatelser som ikke danner grunnlag for bosettingstillatelse.
§ 140 første ledd første og annet punktum skal lyde:
En nemndleder alene kan avgjøre saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, jf. lovens § 38b tredje ledd første punktum. I slike saker kan nemnda også delegere vedtaksmyndighet til sekretariatet, jf. lovens § 38b tredje ledd annet punktum.
§ 141 første og annet ledd skal lyde:
En nemndleder alene kan avgjøre anmodning om omgjøring av vedtak truffet av Utlendingsnemnda når det ikke er grunn til å anta at nemnda vil endre vedtaket, jf. lovens § 38b tredje ledd.
Under behandlingen av anmodning om omgjøring av vedtak truffet av Utlendingsnemnda kan en nemndleder alene beslutte at det ikke skal tas hensyn til opplysninger, dokumenter eller andre bevismidler som kunne ha vært gitt eller fremlagt under den tidligere behandlingen av saken, jf. lovens § 38b tredje ledd. Slik beslutning kan bare treffes når det ikke er grunn til å anta at nemnda vil endre vedtaket som følge av innholdet av bevismidlene.
Ny § 141a skal lyde:
§ 141a.Saker som behandles i stornemnd
Saker etter utlendingslovens § 38 fjerde ledd skal behandles i stornemnd.
Saker av prinsipiell betydning, saker med store samfunnsmessige eller økonomiske konsekvenser og saker på områder der det er tendenser til ulik praksis, kan behandles i stornemnd. Også anmodning om omgjøring av Utlendingsnemndas vedtak i saker som nevnt i første punktum kan behandles i stornemnd.
Departementet og Utlendingsdirektoratet kan kreve at en sak som nevnt i annet ledd behandles i stornemnd. Den nemndlederen som har fått tildelt en sak som nevnt i annet ledd kan be om at saken behandles i stornemnd. Ved anmodning om behandling i stornemnd fra en nemndleder skal direktøren i Utlendingsnemnda kontrollere at vilkårene for slik behandling er oppfylt. Krav eller anmodning om behandling i stornemnd skal begrunnes.
I saker der det er truffet vedtak i nemndmøte til ugunst for utlendingen, og nemndlederen mener at vedtaket er lovstridig, kan nemndlederen be om at saken behandles i stornemnd. Ved anmodning om behandling i stornemnd etter første punktum skal direktøren i Utlendingsnemnda kontrollere at vilkårene for slik behandling er oppfylt.
Ved behandling av saker i stornemnd deltar tre nemndledere og fire medlemmer. To av medlemmene trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet og Norges Juristforbund. De andre to trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner. § 139 annet til femte ledd gjelder tilsvarende. Vedtaket eller uttalelsen underskrives av lederen av stornemnda.
§ 142 fjerde ledd skal lyde:
Adgang til personlig fremmøte kan også gis i andre saker etter en konkret vurdering. Dette kan bl.a. være aktuelt i saker om utvisning av utlending som har barn med fast bopel i Norge og selv har fast bopel her, og i saker om hvorvidt en kvinne omfattes av retten til ny tillatelse etter § 21 femte ledd, jf. § 37 sjette ledd.
§ 142 første ledd annet punktum skal lyde:
Når det er besluttet at en sak skal behandles på denne måten, skal nemnda underrette klageren om dette og sette en frist for å gi skriftlig tilbakemelding på om klageren vil benytte seg av denne adgangen.
§ 142 skal lyde:
§ 142.Personlig fremmøte i nemndmøte
Nemnda kan gi utlendingen adgang til å møte personlig og uttale seg i sak som behandles etter lovens § 38b første eller annet ledd, jf. lovens § 38b femte ledd. Når det er besluttet at en sak skal behandles på denne måten, skal nemnda underrette utlendingen om dette og sette en frist for å gi skriftlig tilbakemelding på om utlendingen vil benytte seg av denne adgangen. Beslutning om personlig fremmøte treffes av en nemndleder.
Adgang til personlig fremmøte skal som hovedregel gis i saker der Utlendingsdirektoratet har truffet vedtak omavslag på søknad om asyl når det heller ikke er gitt tillatelse etter lovens § 8 annet ledd,avslag på søknad om familiegjenforening fremmet fra riket av asylsøkers familiemedlem som ikke selv har søkt asyl,avslag på søknad om avledet flyktningstatus, jf. lovens § 17 tredje ledd,at overføringsflyktning ikke gis status som flyktning, jf. lovens § 21 annet ledd,tilbakekall av innvilget asyl og i denne forbindelse tilbakekall og avslag på søknad om fornyelse av utlendingens arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, og tilbakekall og bortfall av bosettingstillatelse,tilbakekall og avslag på søknad om fornyelse av arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse når første gangs tillatelse er gitt etter lovens § 8 annet ledd på grunnlag av søknad om asyl,tilbakekall og bortfall av bosettingstillatelse når første gangs tillatelse er gitt etter lovens § 8 annet ledd på grunnlag av søknad om asyl,utvisning av utlending som har påberopt seg vern mot forfølgelse etter lovens § 15.
Det kan gjøres unntak fra hovedregelen i annet ledd når utlendingens fremstilling av faktum er lagt til grunn, når det ikke er tvil om faktum og når nemnda anser det åpenbart at personlig fremmøte ikke vil ha betydning for avgjørelsen av saken.
Adgang til personlig fremmøte kan også gis i andre saker etter en konkret vurdering. Dette kan blant annet være aktuelt i saker om utvisning av utlending som har barn med fast bopel i Norge og selv har fast bopel her, og i saker om hvorvidt en kvinne omfattes av retten til ny tillatelse etter § 21 femte ledd, jf. § 37 sjette ledd.
Utlending som er gitt adgang til å møte, har rett til å møte sammen med advokat eller en annen representant, jf. lovens § 38b femte ledd.
Utlendingen skal avgi uttalelse og besvare eventuelle spørsmål fra nemnda. Han eller hun kan pålegges å gi opplysninger som kan ha betydning for vedtaket, jf. lovens § 44 annet ledd. Nemnda kan avskjære spørsmål og muntlige innlegg fra utlendingen, hans eller hennes advokat eller andre som er gitt adgang til personlig fremmøte, når disse ikke anses å ha betydning for saken. Utlendingen har ikke adgang til å være til stede under nemndas videre behandling av saken.
For å få saken så godt opplyst som mulig, kan nemnda innkalle andre til å møte personlig.
Saken skal som hovedregel utsettes dersom utlendingen har gyldig forfall. Som gyldig forfall regnes blant annet at underretning om tidspunktet for fremmøtet ikke er kommet frem til utlendingen, og omstendigheter som medfører at utlendingen ikke kunne ha møtt uten fare for helbred eller velferd eller uten å forsømme viktige og uoppsettelige forretninger eller plikter.
Forvaltningslovens kapittel IV til VI gjelder ikke for beslutninger om personlig fremmøte, jf. lovens § 38b sjette ledd.
§ 142 fjerde ledd skal lyde:
Adgang til personlig fremmøte kan også gis i andre saker etter en konkret vurdering. Dette kan blant annet være aktuelt i saker om utvisning av utlending som har barn med fast bopel i Norge og selv har fast bopel her, og i saker om hvorvidt en kvinne omfattes av retten til ny tillatelse etter § 21 sjette ledd, jf. § 37 sjette ledd.
§ 144 første ledd annet punktum skal lyde:
Ved vurderingen av behovet for eskorte bør det særlig tas hensyn til sikkerheten ombord på transportmiddelet, muligheten for at utlendingen ikke fullt ut etterkommer en beslutning om iverksetting, om transportselskapet eller fartøysjefen har bedt om eskorte samt behovet for bistand til utlendingen.
§ 145 første ledd første punktum skal lyde:
I sak om bortvisning, utvisning og tilbakekall av gitt tillatelse og når utlending søker asyl, skal politiet gi veiledning om de rettigheter som følger av lovens § 34 og § 42 tredje og fjerde ledd.
Ny § 145a skal lyde:
§ 145a.Veiledning og rett til fritt rettsråd for asylsøkere.
Utlending som har søkt asyl har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving ved negativt vedtak fattet av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 42 tredje ledd.
Enslig mindreårig asylsøker har i tillegg rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i rimelig tid før Utlendingsdirektoratet fatter vedtak i saken. Det samme gjelder for utlending som søker asyl, når saken kan berøre hensynet til rikets sikkerhet, utenrikspolitiske hensyn eller anvendelse av flyktningkonvensjonen art. 1 F. Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for Utlendingsdirektoratets beslutning om hvorvidt en sak omfattes av første eller annet punktum.
Utlending som søker asyl, og som ikke har rett til fritt rettsråd etter annet ledd, skal gis tilbud om individuell veiledning fra en uavhengig organisasjon. Dette gjelder likevel ikke når det foreligger en situasjon som nevnt i lovens § 8a.
§ 146 første ledd skal lyde:
I de tilfeller det er ydet fritt rettsråd uten behovsprøving, jfr. lovens § 42 tredje og fjerde ledd, kan det offentliges utgifter i forbindelse med rettshjelpen kreves helt eller delvis erstattet dersom utlendingen har økonomisk evne til det, jfr. lovens § 42 femte ledd.
§ 147 skal lyde:
§ 147.Tilbud om advokat og annen bistand. Advokatvaktordning.
Politiet skal bistå utlending med å ta kontakt med en uavhengig organisasjon eller advokat dersom utlendingen ønsker det.
Kommunal- og regionaldepartementet kan opprette advokatvaktordninger til å bistå utlending i sak om bortvisning eller asyl.
I saker der Utlendingsdirektoratet tilbyr asylsøkeren advokat gjennom en advokatvaktordning eller i henhold til etablerte advokatlister, kan utlendingen bare bruke annen advokat enn den som tilbys når særlige grunner tilsier det og saken ikke blir forsinket. Dersom utlendingen på forhånd er representert ved advokat, skal denne benyttes dersom det kan skje uten å forsinke saken.
§ 147 annet ledd skal lyde:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan opprette advokatvaktordninger til å bistå utlending i sak om bortvisning og asyl.
§ 148 første ledd siste punktum skal lyde:
Forskrift 29. juni 2001 nr. 722 om personellsikkerhet § 3-3 får anvendelse.
§ 149 skal lyde:
Utlendingsdirektoratet treffer vedtak i sak etter § 148 etter å ha innhentet uttalelse fra Forsvarsstaben og Politiets sikkerhetstjeneste.
§ 15 tredje ledd skal lyde:
Første gangs tillatelse til arbeid eller opphold etter § 21 første til femte ledd og § 63 første ledd kan gis for tre år. Er det tvil om riktigheten av de opplysninger som er gitt i søknaden, gis tillatelsen for ett år. Det samme gjelder når søkeren ikke har dokumentert sin identitet.
§ 15 siste ledd skal lyde:
Dato for melding til politiet, jf. § 51, gir utgangspunkt for beregning av varigheten av første gangs tillatelse. For utlending som søker fra riket, jf. § 10, gir vedtaksdato utgangspunkt for beregning av tillatelsens varighet. Er utlendingen gitt foreløpig tillatelse, skal denne medregnes etter bestemmelsen i § 14 tredje ledd.
§ 15 tredje ledd skal lyde:
Første gangs tillatelse til arbeid eller opphold etter § 21 første til sjette ledd og § 63 første ledd kan gis for tre år. Er det tvil om riktigheten av de opplysninger som er gitt i søknaden, gis tillatelsen for ett år. Det samme gjelder når søkeren ikke har dokumentert sin identitet.
§ 150 første og nytt annet ledd skal lyde:
Den som driver hotell, pensjonat, losjihus, leirplass o.l. skal føre fortegnelse over alle som overnatter, jf. lovens § 45 første ledd bokstav a. Fortegnelsen skal inneholde opplysninger om gjestens navn, fødselsdato, stilling, bopel, statsborgerforhold og ankomstdato, jf. lovens § 45 annet ledd. Dersom gjesten reiser sammen med barn under 18 år, skal barnas navn og fødselsdato anmerkes. Gjesten skal personlig fylle ut og undertegne et erklæringsskjema der opplysningene nevnt i annet punktum fremgår. Identiteten skal kontrolleres ved fremvisning av gyldig legitimasjon. For andre enn nordiske statsborgere kreves reisedokument. Reisedokumentets type og nummer skal anmerkes i fortegnelsen.
Bestemmelsene i første ledd tredje, femte, sjette og sjuende punktum gjelder ikke deltakere i gruppereiser.
§ 150 nåværende annet til fjerde ledd blir tredje til femte ledd.
§ 150 annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd tredje til sjuende punktum gjelder ikke deltakere i gruppereiser.
§ 152 skal lyde:
§ 152.Fører av luftfartøy eller skip
Fører av luftfartøy som kommer fra eller går til utlandet skal ved ankomst og avreise etter anmodning gi politiet fortegnelse over reisende, herunder eventuelle blindpassasjerer, og mannskap, jf. lovens § 45 første ledd bokstav b. Fortegnelsen skal inneholde de samme opplysninger som passasjerlisten, jf. lovens § 45 annet ledd.
Fører av skip som skal passere grensen på vei til norsk havn, skal gi politiet fortegnelse over reisende, herunder eventuelle blindpassasjerer, og mannskap, jf. lovens § 45, første ledd bokstav c. Fortegnelsen skal inneholde de samme opplysninger som passasjerlisten, jf. lovens § 45 annet ledd. Politiet skal gis «General Declaration», passasjerliste og mannskapsliste i samsvar med de IMO FAL-formularer som til enhver tid er godkjent av norske myndigheter. Fortegnelsen skal gis senest seks timer før passering av grensen.
Fører av skip som skal passere grensen på vei fra norsk havn skal gi melding til politiet om tidspunktet for avgang og returnere kopi av fortegnelsen.
Med «skip» i annet og tredje ledd menes alle fartøyer med følgende unntak:norske og utenlandske fartøyer med største lengde under 24 meter med unntak av turistskip (cruiseskip),ferger som trafikkerer i direkte regelmessig rute mellom Norge og et Schengen-land,lystfartøyer som kommer direkte fra annet Schengen-land,militære fartøyer,norske fiskefartøyer.
Politiet kan etter avtale med andre offentlige myndigheter bestemme at føreren av luftfartøy eller skip skal levere fortegnelsen til disse myndighetene som gir den videre til politiet.
§ 152 annet ledd til fjerde ledd skal lyde:
Fører av skip som skal passere grensen på vei til norsk havn, skal gi politiet fortegnelse over reisende, herunder eventuelle blindpassasjerer, og mannskap, jf. lovens § 45 første ledd bokstav c. Fortegnelsen skal gis på formularer som er godkjent av norske myndigheter, jf. § 45 annet ledd. Fortegnelsen skal om mulig gis 24 timer før ankomst til indre farvann. Med «indre farvann» menes alt farvann som ligger innenfor grunnlinjen.
Fører av skip som skal passere grensen på vei fra norsk havn skal gi melding til politiet om tidspunktet for avgang og gi fortegnelsen som nevnt i annet ledd første punktum.
Med «skip» i annet og tredje ledd menes alle fartøyer med følgende unntak:norske og utenlandske fartøyer med største lengde under 24 meter,ferger som trafikkerer i direkte regelmessig rute mellom Norge og et Schengen-land,lystfartøyer som kommer direkte fra annet Schengen-land,turistskip (cruiseskip) som kommer fra eller reiser til annet Schengen-land,servicefartøyer i offshorenæringen som ikke kommer fra eller reiser til utenlandsk havn,militære fartøyer,norske fiskefartøyer.
§ 152 fjerde ledd bokstav a skal lyde:
norske og utenlandske fartøyer med største lengde under 24 meter med unntak av turistskip (cruiseskip),
§ 152 skal lyde:
§ 152.Plikt til å gi forhåndsmelding for fører av luftfartøy eller skip
Fører av luftfartøy som kommer fra eller går til utlandet skal etter at innsjekking er avsluttet etter anmodning gi politiet fortegnelse over reisende, herunder eventuelle blindpassasjerer, og mannskap, jf. lovens § 45 første ledd bokstav b. Fortegnelsen skal inneholde de samme opplysninger som passasjerlisten, jf. lovens § 45 annet ledd.
Fører av skip som skal passere grensen på vei til norsk havn, skal gi politiet fortegnelse over reisende, herunder eventuelle blindpassasjerer, og mannskap, jf. lovens § 45 første ledd bokstav c. Fortegnelsen skal gis på formularer som er godkjent av norske myndigheter, jf. § 45 annet ledd. Fortegnelsen skal om mulig gis 24 timer før ankomst til indre farvann. Med «indre farvann» menes alt farvann som ligger innenfor grunnlinjen.
Fører av turistskip (cruiseskip) eller eventuelt skipsagenten skal sende skipets rute (seilingsplan) og cruisets program til politiet senest 24 timer før skipet forlater havnen og før det anløper hver enkelt havn på medlemsstatenes territorium.
Fører av skip som skal passere grensen på vei fra norsk havn skal gi melding til politiet om tidspunktet for avgang og gi fortegnelsen som nevnt i annet ledd første punktum.
Følgende fartøyer kan unntas fra bestemmelsen i annet og fjerde ledd:ferger som trafikkerer i direkte regelmessig rute mellom Norge og et Schengen-land,lystfartøyer som kommer direkte fra annet Schengen-land,militære fartøyer,kystfiskefartøyer.
Politiet kan etter avtale med andre offentlige myndigheter bestemme at føreren av luftfartøy eller skip skal levere fortegnelsen til disse myndighetene som gir den videre til politiet.
§ 153 første ledd skal lyde:
Den som tar utlending med unntak av nordisk statsborger i sin tjeneste eller gir slik utlending lønnet arbeid, skal melde dette til politiet før arbeidet begynner, jf. lovens § 45 første ledd bokstav d.
§ 154 første ledd skal lyde:
Arbeidsformidlingen skal gi melding til politiet om utlendinger, med unntak av nordiske statsborgere, som søker eller får arbeid, jf. lovens § 45 første ledd bokstav e.
§ 155 oppheves.
§ 156 første ledd skal lyde:
Når politiet ber om det, skal utdanningsinstitusjon gi politiet fortegnelse over utenlandske elever eller studenter, jf. lovens § 45 første ledd bokstav g.
§ 157 første ledd skal lyde:
Offentlig myndighet skal etter anmodning gi utlendingsmyndighetene opplysninger om utlendingers navn og adresse til bruk i sak etter loven, uten hinder av taushetsplikt i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 8-8 og lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester § 6-7, jf. lovens § 45 første ledd bokstav h.
§ 158 første ledd skal lyde:
Når utlending som er kommet med skip eller luftfartøy, eller som er brakt til riket av transportør som utfører yrkesmessig landtransport av personer, blir bortvist etter lovens § 27, § 28 eller § 57, plikter transportmiddelets eier eller leier, og på dennes vegne dets fører eller agent i riket, enten å ta utlendingen om bord igjen, på annen måte bringe utlendingen ut av riket, eller å dekke utgifter som måtte bli påført det offentlige ved at utlendingen føres ut, jf. lovens § 46 tredje ledd.
§ 158 nytt fjerde ledd skal lyde:
Ansvar etter første og annet ledd gjelder ikke ved innreise over indre Schengen-grense.
§ 158 nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
§ 158 annet ledd annet punktum skal lyde:
Vurderingen av behovet for eskorte foretas etter bestemmelsene i § 144.
§ 161 første ledd første punktum skal lyde:
Meldepliktreglene etter § 82 ved grensepassering gjelder ikke for militærpersonell som omhandlet i § 162 annet og tredje ledd som kommer med militært luftfartøy tilhørende medlemsstat i NATO til norsk militær flyplass.
§ 161 annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i § 85 om inn- og utreise over godkjent grenseovergangssted gjelder ikke for utlending som omhandlet i § 162 annet og tredje ledd, og som kommer til eller reiser fra riket over norsk militær flyplass med militært luftfartøy tilhørende medlemsstat i NATO.
§ 163 første ledd skal lyde:
Utlending som nevnt i § 159 første ledd og § 160 første ledd og utlending som kommer til riket i offentlig oppdrag, må ha visum dersom visumplikt består mellom Norge og den stat utlendingen representerer og det ellers ikke er gjort spesielle unntak. Liste over diplomater og tjenestemenn som er unntatt fra visumplikten følger som vedlegg 11 til denne forskrift.
§ 166 fjerde ledd skal lyde:
Når utlending som er unntatt fra kravet om arbeidstillatelse etter § 8 tredje ledd bokstav c tilkalles, skal melding etter § 52 gis til politikammer som nevnt i tredje ledd.
§ 166 annet ledd bokstav b skal lyde:
er nevnt i § 5 fjerde ledd bokstav a, når arbeidsforholdet er av inntil tre måneders varighet.
§ 17 fjerde ledd skal lyde:
Utlending som gis oppholdstillatelse etter § 4 første ledd, skal samtidig gis tillatelse til deltidsarbeid for 20 timer i uken og heltidsarbeid i de ordinære feriene, eventuelt også heltidsarbeid for et avgrenset tidsrom når det foreligger dokumentasjon på at arbeidet er en del av utdanningen. For tillatelse som nevnt i første punktum, kreves ikke konkret arbeidstilbud. Tillatelse til heltidsarbeid kan også gis for et avgrenset tidsrom når arbeidet er en helt nødvendig forutsetning for opptak på videre utdanning innen samme studieretning og det foreligger konkret arbeidstilbud.
§ 17 syvende ledd skal lyde:
Tillatelse etter denne paragraf skal knyttes til et bestemt arbeid og et bestemt arbeidssted med unntak for tillatelse etter fjerde ledd når det ikke kreves konkret arbeidstilbud.
§ 171 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i § 114 til § 117 og § 152 får anvendelse for norske skip i utenriks fart som anløper norsk havn.
§ 172 skal lyde:
Utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen med unntak av utlending som nevnt i annet ledd, kan uten tillatelse reise inn i riket og ta opphold eller arbeid her i inntil tre måneder, eller inntil seks måneder dersom utlendingen er arbeidssøkende, jf. lovens § 50 første ledd.
Utlending som ikke er EØS- eller EFTA-borger eller familiemedlem, jf. § 180, til slik borger, men som er ansatt hos en tjenesteyter og integrert i et EFTA-lands arbeidsmarked, kan uten tillatelse reise inn i riket og yte tjenester i inntil 90 arbeidsdager pr. kalenderår.
Utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen og som tar opphold eller arbeid i riket ut over tidsperiodene nevnt i første ledd, må ha oppholdstillatelse, jf. lovens § 50 tredje ledd. Utlending som arbeider i riket og som hovedregel returnerer til bopel på annen EØS- eller EFTA-stats område minst én gang i uken, er likevel unntatt fra kravet om oppholdstillatelse. Utlending som nevnt i annet ledd som yter tjenester utover 90 arbeidsdager pr. kalenderår, må ha arbeidstillatelse etter bestemmelsene i lovens kapittel 2.
Utlending som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse etter tredje ledd, skal senest innen én uke etter at arbeidet er tiltrådt, melde seg for politiet i oppholdsdistriktet. Melding skjer ved personlig fremmøte. Utlendingen må legge frem det reisedokument vedkommende er innreist på og gi alle nødvendige opplysninger.
Første gangs oppholdstillatelse kan søkes etter innreise, jf. loven § 50 fjerde ledd.
§ 172 første ledd skal lyde:
Utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen med unntak av utlending som nevnt i annet ledd, kan uten tillatelse reise inn i riket og ta opphold eller arbeid her i inntil tre måneder, eller inntil seks måneder dersom utlendingen er arbeidssøkende, jf. lovens § 50 første ledd. Arbeidstaker omfattet av lovens § 51 første ledd bokstav a som er borger av Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia eller Ungarn må ha oppholdstillatelse før arbeidet påbegynnes, med mindre utlendingen har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene. Kravet om oppholdstillatelse gjelder selv om utlendingen som hovedregel returnerer til bopel på annen EØS-stats område minst én gang i uken.
§ 172 skal lyde:
Utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen med unntak av utlending som nevnt i annet ledd, kan uten tillatelse reise inn i riket og ta opphold eller arbeid her i inntil tre måneder, eller inntil seks måneder dersom utlendingen er arbeidssøkende, jf. lovens § 50 første ledd.
Utlending som ikke er EØS- eller EFTA-borger eller familiemedlem, jf. § 180, til slik borger, men som er ansatt hos en tjenesteyter og integrert i et EFTA-lands arbeidsmarked, kan uten tillatelse reise inn i riket og yte tjenester i inntil 90 arbeidsdager pr. kalenderår.
Utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen og som tar opphold eller arbeid i riket ut over tidsperiodene nevnt i første ledd, må ha oppholdstillatelse, jf. lovens § 50 tredje ledd. Utlending som arbeider i riket og som hovedregel returnerer til bopel på annen EØS- eller EFTA-stats område minst én gang i uken, er likevel unntatt fra kravet om oppholdstillatelse. Utlending som nevnt i annet ledd som yter tjenester utover 90 arbeidsdager pr. kalenderår, må ha arbeidstillatelse etter bestemmelsene i lovens kapittel 2.
Utlending som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse etter tredje ledd, skal senest innen én uke etter at arbeidet er tiltrådt, melde seg for politiet i oppholdsdistriktet. Melding skjer ved personlig fremmøte. Utlendingen må legge frem det reisedokument vedkommende er innreist på og gi alle nødvendige opplysninger.
Første gangs oppholdstillatelse kan søkes etter innreise, jf. loven § 50 fjerde ledd.
§ 172 første ledd skal lyde:
Utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen med unntak av utlending som nevnt i annet ledd, kan uten tillatelse reise inn i riket og ta opphold eller arbeid her i inntil tre måneder, eller inntil seks måneder dersom utlendingen er arbeidssøkende, jf. lovens § 50 første ledd. Arbeidstaker omfattet av lovens § 51 første ledd bokstav a som er borger av Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Bulgaria eller Romania må ha oppholdstillatelse før arbeidet påbegynnes, med mindre utlendingen har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene. Kravet om oppholdstillatelse gjelder selv om utlendingen som hovedregel returnerer til bopel på annen EØS-stats område minst én gang i uken.
§ 172 første ledd annet og nye tredje og fjerde punktum skal lyde:
Arbeidstaker omfattet av lovens § 51 første ledd bokstav a som er borger av Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Bulgaria eller Romania har, etter at søknad om oppholdstillatelse er innlevert til politi eller utenriksstasjon, rett til å oppholde seg i Norge som arbeidstaker såfremt vilkårene for oppholdstillatelse i § 175 annet ledd er tilstede. Det forutsettes at søknaden er fullstendig utfylt og at de nødvendige vedlegg følger med. Det samme gjelder dersom arbeidstakeren har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene.
§ 172 første ledd nåværende tredje punktum blir nytt femte punktum.
§ 172 første ledd annet punktum skal lyde:
Arbeidstaker omfattet av lovens § 51 første ledd bokstav a som er borger av Bulgaria eller Romania har, etter at søknad om oppholdstillatelse er innlevert til politi eller utenriksstasjon, rett til å oppholde seg i Norge som arbeidstaker såfremt vilkårene for oppholdstillatelse i § 175 annet ledd er tilstede.
§ 173 annet ledd skal lyde:
Når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan politiet innvilge søknader etter lovens § 51, jf. § 58a, § 52 og § 53.
§ 173 første ledd skal lyde:
Vedtak om oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 50 femte ledd.
§ 174 skal lyde:
Utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen med unntak av utlending som nevnt i § 172 annet ledd, har etter søknad rett til oppholdstillatelse når det reisedokument søkeren er innreist på legges frem og søkeren fyller vilkårene fastsatt i § 175, § 176, § 177 eller § 178, med mindre det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte utlendingen adgang til riket, opphold eller arbeid i medhold av andre regler i loven, jf. lovens § 51 tredje ledd.
§ 174 skal lyde:
Utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen med unntak av utlending som nevnt i § 172 annet ledd, har etter søknad rett til oppholdstillatelse når det reisedokument søkeren er innreist på legges frem og søkeren fyller vilkårene fastsatt i § 175, § 176, § 177 eller § 178, med mindre det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte utlendingen adgang til riket, opphold eller arbeid i medhold av andre regler i loven, jf. lovens § 51 tredje ledd.
§ 175 nytt annet ledd skal lyde:
For arbeidstaker som er borger av Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia eller Ungarn, som ikke har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene, er det et vilkår for oppholdstillatelse at søkeren fremlegger konkret tilbud om arbeid utstedt på fastsatt skjema fra arbeidsgiver eller standardisert arbeidskontrakt undertegnet av søker og arbeidsgiver. § 2 første ledd nr. 1 annet til fjerde punktum gjelder tilsvarende. Det må som hovedregel dreie seg om heltidsarbeid og lønns- og arbeidsvilkår må ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, jf. lovens § 58a.
§ 175 andre ledd skal lyde:
For arbeidstaker som er borger av Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Bulgaria eller Romania, som ikke har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene, er det et vilkår for oppholdstillatelse at søkeren fremlegger konkret tilbud om arbeid utstedt på fastsatt skjema fra arbeidsgiver eller standardisert arbeidskontrakt undertegnet av søker og arbeidsgiver. § 2 første ledd nr. 1 annet til fjerde punktum gjelder tilsvarende. Det må som hovedregel dreie seg om heltidsarbeid og lønns- og arbeidsvilkår må ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, jf. lovens § 58a.
§ 175 annet ledd første punktum skal lyde:
For arbeidstaker som er borger av Bulgaria eller Romania som ikke har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene, er det et vilkår for oppholdstillatelse at søkeren fremlegger konkret tilbud om arbeid utstedt på fastsatt skjema fra arbeidsgiver eller standardisert arbeidskontrakt undertegnet av søker og arbeidsgiver.
§ 178 annet ledd skal lyde:
Utlendingsdirektoratet kan i samråd med Utdannings- og forskningsdepartementet gi retningslinjer om hvilke utdanningsinstitusjoner og studier som godkjennes. Utlendingsdirektoratet kan også gi retningslinjer om hvilke krav som stilles til erklæringen om sikret underhold og til dokumentasjon av sykeforsikringen.
§ 178 annet ledd skal lyde:
Utlendingsdirektoratet kan i samråd med Kunnskapsdepartementet gi retningslinjer om hvilke utdanningsinstitusjoner og studier som godkjennes. Utlendingsdirektoratet kan også gi retningslinjer om hvilke krav som stilles til erklæringen om sikret underhold og til dokumentasjon av sykeforsikringen.
§ 179 første ledd første punktum skal lyde:
Familiemedlem som nevnt i § 180 til utlending som har eller får lovlig opphold i riket i medhold av lovens § 51 første ledd, jf. § 58a, gis etter søknad oppholdstillatelse når det reisedokumentet søkeren er innreist på legges frem, med mindre det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte søkeren adgang til riket, opphold eller arbeid i medhold av andre regler i loven.
§ 180 første kolon skal lyde:
Som familiemedlemmer til utlending som faller inn under lovens § 51 første ledd, jf. § 58a, eller forskriftens § 179 femte ledd, regnes:
§ 181 skal lyde:
§ 181.Kommisjonsforordning (EØF) nr. 1251/70 artikkel 1
Bestemmelsene i denne forordning (forskriftens § 181 til § 188) kommer til anvendelse på statsborgere i en EØS-stat som har arbeidet som lønnstakere på en annen EØS-stats territorium samt på deres familiemedlemmer etter artikkel 10 i rådsforordning (EØF) nr. 1612/68 om fri bevegelighet for arbeidstakere innen Fellesskapet, jf. lov 27. november 1992 nr. 112 om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalens vedlegg V punkt 2 (rådsforordning (EØF) nr. 1612/68 og (EØF) nr. 312/76) om fri bevegelighet for arbeidstakere m.v. innenfor EØS.
§ 187 skal lyde:
§ 187.Kommisjonsforordning (EØF) nr. 1251/70 artikkel 7
Den rett til lik behandling som er gitt ved rådsforordning (EØF) nr. 1612/68, jf. lov 27. november 1992 nr. 112 om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalens vedlegg V punkt 2 (rådsforordning (EØF) nr. 1612/68 og (EØF) nr. 312/76) om fri bevegelighet for arbeidstakere m.v. innenfor EØS, gjelder også for personer som omfattes av denne forordning (forskriftens § 181 til § 188).
Ny § 189a skal lyde:
§ 189a.
Bestemmelsene i § 181 – § 189 gjelder tilsvarende for EFTA-borgere og deres familiemedlemmer.
Ny § 189a skal lyde:
§ 189a.
Bestemmelsene i § 181 – § 189 gjelder tilsvarende for EFTA-borgere og deres familiemedlemmer.
§ 19 femte ledd skal lyde:
Underhold kan unntaksvis anses å være sikret ved at tredjemann stiller økonomisk garanti. Dette gjelder ikke når søkeren er ektefelle eller samboer til herboende, jf. § 23 første ledd bokstav a og b og § 24 første ledd bokstav b, eller skal inngå ekteskap med herboende etter innreisen, jf. § 24 første ledd bokstav a, og en av partene er under 23 år.
§ 190 første og annet ledd skal lyde:
Første gangs oppholdstillatelse etter lovens § 51 gis for fem år, med mindre bestemmelsene i annet til femte ledd kommer til anvendelse. Første gangs oppholdstillatelse etter lovens § 51, jf. § 58a, for arbeidstaker som er borger av Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia eller Ungarn, som ikke har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene, gis for ett år, med mindre bestemmelsen i annet ledd kommer til anvendelse.
Når arbeidsforholdet har en varighet av fra tre måneder til ett år, gis tillatelsen til utlending som nevnt i § 175 tilsvarende varighet. Når arbeidsforholdet for arbeidstaker som nevnt i første ledd annet punktum har en varighet av inntil ett år, gis tillatelsen tilsvarende varighet.
§ 190 første ledd skal lyde:
Første gangs oppholdstillatelse etter lovens § 51 gis for fem år, med mindre bestemmelsene i annet til femte ledd kommer til anvendelse. Første gangs oppholdstillatelse etter lovens § 51, jf. § 58a, for arbeidstaker som er borger av Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Bulgaria eller Romania, som ikke har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene, gis for ett år, med mindre bestemmelsen i annet ledd kommer til anvendelse.
§ 190 første ledd annet punktum skal lyde:
Første gangs oppholdstillatelse etter lovens § 51, jf. § 58a, for arbeidstaker som er borger av Bulgaria eller Romania, som ikke har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene, gis for ett år, med mindre bestemmelsen i annet ledd kommer til anvendelse.
§ 191 fjerde ledd skal lyde:
Tillatelsen til visumpliktig utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, gir adgang til gjentatte innreiser i riket i den tid den gjelder for, jf. § 112 annet ledd.
§ 191 fjerde ledd skal lyde:
Tillatelsen til visumpliktig utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, gir adgang til gjentatte innreiser i riket i den tid den gjelder for, jf. § 112 annet ledd.
§ 192 skal lyde:
Oppholdstillatelse etter lovens § 51, jf. § 58a, § 52 og § 53 fornyes etter søknad når vilkårene fortsatt er oppfylt, jf. lovens § 55 første ledd. Fornyet oppholdstillatelse gis for fem år, med mindre bestemmelsene i annet og tredje ledd kommer til anvendelse. Fornyet oppholdstillatelse for arbeidstaker som er borger av Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia eller Ungarn, som ikke har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene, gis for ett år, med mindre bestemmelsene i annet ledd kommer til anvendelse.
Ved fornyelse gis tillatelse til søker som nevnt i § 175 første ledd for det tidsrom det er søkt for når varigheten av tidligere tillatelse og det tidsrom det er søkt om fornyet tillatelse for, til sammen ikke vil overstige ett år. For arbeidstaker som nevnt i første ledd tredje punktum, gis tillatelse for et tidsrom tilsvarende arbeidsforholdets varighet, ved arbeidsforhold av inntil ett år. Dersom søker som nevnt i § 175 første ledd har vært ufrivillig arbeidsledig i mer enn de siste tolv på hverandre følgende måneder, gis tillatelsen for ett år ved første gangs fornyelse. Er søkeren ved tillatelsens utløp fortsatt arbeidsledig, gis ikke fornyet tillatelse som arbeidstaker.
Bestemmelsene i § 190 tredje, femte og sjette ledd gjelder tilsvarende.
For øvrig gjelder bestemmelsene i § 191 om innholdet av tillatelsen tilsvarende.
§ 192 nytt fjerde ledd skal lyde:
Utløpet av den tidligere tillatelsen gir utgangspunkt for beregning av varigheten av fornyet tillatelse.
§ 192 nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
§ 192 første ledd skal lyde:
Oppholdstillatelse etter lovens § 51, jf. § 58a, § 52 og § 53 fornyes etter søknad når vilkårene fortsatt er oppfylt, jf. lovens § 55 første ledd. Fornyet oppholdstillatelse gis for fem år, med mindre bestemmelsene i annet og tredje ledd kommer til anvendelse. Fornyet oppholdstillatelse for arbeidstaker som er borger av Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Bulgaria eller Romania, som ikke har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene, gis for ett år, med mindre bestemmelsene i annet ledd kommer til anvendelse.
§ 192 første ledd tredje punktum skal lyde:
Fornyet oppholdstillatelse for arbeidstaker som er borger av Bulgaria eller Romania, som ikke har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene, gis for ett år, med mindre bestemmelsene i annet ledd kommer til anvendelse.
§ 193 første ledd skal lyde:
Vedtak om fornyelse av oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 50 femte ledd.
§ 193 annet ledd skal lyde:
Når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt, kan politiet innvilge søknader om fornyelse av tillatelse etter lovens § 51, jf. § 58a, § 52 og § 53.
§ 193 første ledd skal lyde:
Vedtak om fornyelse av oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 50 femte ledd.
§ 194 første ledd skal lyde:
Oppholdstillatelse til utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen kan tilbakekalles dersom det foreligger forhold som nevnt i lovens § 13, med de begrensninger som følger av lovens § 56 første ledd.
§ 194 første ledd skal lyde:
Oppholdstillatelse til utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen kan tilbakekalles dersom det foreligger forhold som nevnt i lovens § 13, med de begrensninger som følger av lovens § 56 første ledd. Bestemmelsen i lovens § 56 første ledd om at oppholdstillatelsen ikke kan tilbakekalles utelukkende med den begrunnelse at utlendingen er uforskyldt arbeidsledig, gjelder ikke for arbeidstaker omfattet av lovens § 51 første ledd bokstav a som er borger av Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia eller Ungarn, med mindre utlendingen har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene.
§ 194 første ledd skal lyde:
Oppholdstillatelse til utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen kan tilbakekalles dersom det foreligger forhold som nevnt i lovens § 13, med de begrensninger som følger av lovens § 56 første ledd.
§ 194 første ledd skal lyde:
Oppholdstillatelse til utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen kan tilbakekalles dersom det foreligger forhold som nevnt i lovens § 13, med de begrensninger som følger av lovens § 56 første ledd. Bestemmelsen i lovens § 56 første ledd om at oppholdstillatelsen ikke kan tilbakekalles utelukkende med den begrunnelse at utlendingen er uforskyldt arbeidsledig, gjelder ikke for arbeidstaker omfattet av lovens § 51 første ledd bokstav a som er borger av Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Bulgaria eller Romania, med mindre utlendingen har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene.
§ 194 første ledd annet punktum skal lyde:
Bestemmelsen i lovens § 56 første ledd om at oppholdstillatelsen ikke kan tilbakekalles utelukkende med den begrunnelse at utlendingen er uforskyldt arbeidsledig, gjelder ikke for arbeidstaker omfattet av lovens § 51 første ledd bokstav a som er borger av Bulgaria eller Romania, med mindre utlendingen har hatt lovlig opphold i riket som arbeidstaker i minst de tolv forutgående månedene.
§ 195 første ledd skal lyde:
Utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, kan bortvises eller utvises når hensynet til offentlig orden eller sikkerhet gjør det nødvendig, jf. lovens § 57 første ledd bokstav c og § 58 første ledd.
§ 195 første ledd skal lyde:
Utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, kan bortvises eller utvises når hensynet til offentlig orden eller sikkerhet gjør det nødvendig, jf. lovens § 57 første ledd bokstav c og § 58 første ledd.
Ny § 197a skal lyde:
§ 197a.Behandlingsgebyr
For behandling av søknad om oppholdstillatelse, arbeidstillatelse eller bosettingstillatelse eller fornyelse av slik tillatelse betales et gebyr på 600 kr senest samtidig med innlevering av søknaden. Ved søknad om gruppearbeidstillatelse, jf. § 26, betales et gebyr på 600 kr pr. arbeidstaker.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikkesøknad som gjelder barn under 18 år,søknad fra utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen om oppholdstillatelse etter § 174 – § 189a eller fornyelse av slik tillatelse ellersøknad om fornyelse av tillatelse til utlending som er innvilget asyl eller som er vernet mot utsendelse etter lovens § 15 første ledd.
Plikten til å betale gebyr gjelder ikke søknad om asyl.
§ 197a annet ledd skal lyde:
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikkesøknad som gjelder barn under 18 år,søknad fra utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen om oppholdstillatelse etter § 174 – § 189a eller fornyelse av slik tillatelse,søknad om fornyelse av tillatelse til utlending som er innvilget asyl eller som er vernet mot utsendelse etter lovens § 15 første ledd ellersøknad som gjelder ektefelle eller samboer og forsørget barn av utlending tilknyttet diplomatiske eller lønte konsulære stasjoner (representasjoner) i riket, når slikt unntak følger av Norges folkerettslige forpliktelser. Unntaket gjelder også ektefelle eller samboer og forsørget barn av utlending som er hjelpepersonale ved slik stasjon.
Vedlegg 11 første kolon skal lyde:
Innehavere av følgende diplomat-, tjeneste- og spesialpass er unntatt fra visumplikt, jf. § 163 første ledd:
§ 197a annet ledd ny bokstav e skal lyde:
søknad som er fremsatt i henhold til instruks fra departementet om midlertidig arbeids- eller oppholdstillatelse for utlendinger som antas å være utsatt for menneskehandel.
§ 197a første ledd skal lyde:
For behandling av søknad om oppholdstillatelse, arbeidstillatelse eller bosettingstillatelse eller fornyelse av slik tillatelse betales et gebyr på 1.100 kr senest samtidig med innlevering av søknaden. Ved søknad om gruppearbeidstillatelse, jf. § 26, betales et gebyr på 1.100 kr pr. arbeidstaker.
§ 197a første ledd skal lyde:
For behandling av søknad om oppholdstillatelse, arbeidstillatelse eller fornyelse av slik tillatelse betales et gebyr på 1.100 kr senest samtidig med innlevering av søknaden. Ved søknad om gruppearbeidstillatelse, jf. § 26, betales et gebyr på 1.100 kr pr. arbeidstaker. Ved første gangs søknad om arbeids- eller oppholdstillatelse til familiemedlem etter bestemmelsene i § 22 eller § 24 betales et gebyr på 3.000 kr. Ved søknad om bosettingstillatelse betales et gebyr på 1.600 kr.
§ 2 første ledd skal lyde:
For at første gangs arbeidstillatelse skal gis til søker som nevnt i § 3 til § 5a, med unntak av § 3 annet ledd bokstav c, § 4a første ledd bokstav f og annet ledd bokstav e og § 5a, må følgende vilkår være oppfylt:Det må foreligge konkret tilbud om arbeid utstedt på fastsatt skjema fra arbeidsgiver eller fremlegges standardisert arbeidskontrakt undertegnet av søker og arbeidsgiver. Arbeidstilbudet må stå åpent til oppgitt dato. Arbeidsgiver med forretningssted i riket må stå ansvarlig overfor utlendingsmyndighetene i henhold til loven og forskriften. Har arbeidsgiver ikke forretningssted i riket, må oppdragsgiver med forretningssted i riket innestå for tilbudet overfor arbeidstaker og være ansvarlig overfor utlendingsmyndighetene.Lønns- og arbeidsvilkår må ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer i samråd med Arbeidsdirektoratet.Det må som hovedregel dreie seg om heltidsarbeid for én arbeidsgiver.
§ 2 annet ledd første punktum skal lyde:
Tillatelse til søker som nevnt i § 3 annet ledd, § 4a med unntak av annet ledd bokstav e, § 5 og § 5a skal knyttes til et bestemt arbeid og et bestemt arbeidssted.
§ 20 nytt siste ledd skal lyde:
Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om kravet om bolig der utlendingen skal være på arbeidsferie og omfattes av avtale om arbeidsferie inngått mellom Norge og Australia, jf. § 4a annet ledd bokstav e.
§ 20 fjerde ledd skal lyde:
Utlendingsdirektoratet kan gi retningslinjer om kravet om bolig der utlendingen skal være på arbeidsferie og omfattes av avtale om arbeidsferie inngått mellom Norge og Australia, Norge og Canada eller Norge og New Zealand, jf. § 4a annet ledd bokstav e.
§ 202 første og annet ledd skal lyde:
Forskriften trer i kraft 1. januar 1991. § 93 trer i kraft 25. mars 2001.
Fra 1. januar 1991 oppheves forskrifter og bestemmelser gitt i medhold av lov av 27. juli 1956 om utlendingers adgang til riket m.v.
Vedlegg 3 skal lyde:
Vedlegg 3. Stater Norge har inngått visumfrihetsavtale med, jf. § 105 bokstav a
Visumfrie stater ved innreise til Norge pr. 25. mars 2001 jf. § 105 bokstav a.Amerikas Forente StaterAndorraArgentinaAustraliaBarbadosBelgiaBermuda1BoliviaBrasilBruneiCanadaChileCosta RicaDanmarkEcuadorEl SalvadorEstlandFinlandFrankrikeGuatemalaHellasHondurasIrlandIslandIsraelItaliaJapanKorea, RepublikkenKroatiamakedonske diplomat- og tjenestepass fra 1. mars 2001KyprosLatviaLiechtensteinLitauenLuxembourgMalaysiaMaltaMexicoMonacoNederlandNew ZealandNicaraguaPanamaParaguayPolenPortugalSan MarinoSingaporeSlovakiaSloveniaSpaniaStorbritanniaSveitsSverigeTsjekkiske RepublikkTysklandUngarnUruguayVatikanstatenVenezuelaØsterrike
Vedlegg 7 skal lyde:
Vedlegg 7. Utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre (avgjørelsesmyndighet) og/eller til å utstede visum (utstedelsesadgang), jf. § 110 tredje ledd første punktum
Utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre og/eller utstede besøksvisum etter søknad, jf. § 110 tredje ledd pr. 7. februar 2001:
Norske ambassader:Ambassaden i Washington D.C., USAAmbassaden i Tirana, AlbaniaAmbassaden i Luanda, AngolaAmbassaden i Buenos Aires, ArgentinaAmbassaden i Baku, AserbajdsjanAmbassaden i Canberra, AustraliaAmbassaden i Dhaka, BangladeshAmbassaden i Brussel, BelgiaAmbassaden i Sarajevo, Bosnia-HercegovinaAmbassaden i Brasilia, BrasilAmbassaden i Ottawa, CanadaAmbassaden i Santiago de Chile, ChileAmbassaden i San Jose, Costa RicaAmbassaden i Havana, CubaAmbassaden i København, DanmarkAmbassaden i Abu Dhabi, De forente Arabiske EmiraterAmbassaden i Abidjan, ElfenbenskystenAmbassaden i Tallinn, EstlandAmbassaden i Addis Abeba, EtiopiaAmbassaden i Manila, FilippineneAmbassaden i Helsingfors, FinlandAmbassaden i Paris, FrankrikeAmbassaden i Guatemala, GuatemalaAmbassaden i Athen, HellasAmbassaden i New Delhi, IndiaAmbassaden i Jakarta, IndonesiaAmbassaden i Teheran, IranAmbassaden i Bagdad, IrakAmbassaden i Dublin, IrlandAmbassaden i Reykjavik, IslandAmbassaden i Tel Aviv, IsraelAmbassaden i Roma, ItaliaAmbassaden i Tokyo, JapanAmbassaden i Amman, JordanAmbassaden i Beograd, JugoslaviaAmbassaden i Yaoundé, KamerunAmbassaden i Nairobi, KenyaAmbassaden i Beijing, KinaAmbassaden i Zagreb, KroatiaAmbassaden i Riga, LatviaAmbassaden i Vilnius, LitauenAmbassaden i Skopje, MakedoniaAmbassaden i Kuala Lumpur, MalaysiaAmbassaden i Rabat, MarokkoAmbassaden i Mexico D.F., MexicoAmbassaden i Maputo, MosambikAmbassaden i Windhoek, NamibiaAmbassaden i Haag, NederlandAmbassaden i Managua, NicaraguaAmbassaden i Lagos, NigeriaAmbassaden i Islamabad, PakistanAmbassaden i Warszawa, PolenAmbassaden i Lisboa, PortugalAmbassaden i Bucuresti, RomaniaAmbassaden i Moskva, RusslandAmbassaden i Riyadh, Saudi-ArabiaAmbassaden i Singapore, SingaporeAmbassaden i Madrid, SpaniaAmbassaden i Colombo, Sri LankaAmbassaden i London, StorbritanniaAmbassaden i Bern, SveitsAmbassaden i Stockholm, SverigeAmbassaden i Damaskus, SyriaAmbassaden i Pretoria, Sør-AfrikaAmbassaden i Seoul, Sør-KoreaAmbassaden i Dar es Salaam, TanzaniaAmbassaden i Bangkok, ThailandAmbassaden i Praha, Den Tsjekkiske RepublikkAmbassaden i Tunisia, TunisAmbassaden i Ankara, TyrkiaAmbassaden i Bonn, TysklandBonn-ambassadens kontor i Berlin, TysklandAmbassaden i Kampala, UgandaAmbassaden i Kiev, UkrainaAmbassaden i Wien, Østerrike
Norske generalkonsulaterGeneralkonsulatet i Houston, USAGeneralkonsulatet i Miami, USAGeneralkonsulatet i Minneapolis, USAGeneralkonsulatet i New York, USAGeneralkonsulatet i San Fransisco, USAGeneralkonsulatet i Murmansk, RusslandGeneralkonsulatet i St. Petersburg, RusslandGeneralkonsulatet i Hamburg, Tyskland
Nytt vedlegg 8 skal lyde:
Vedlegg 8. Andre Schengen-lands utenriksstasjoner med myndighet til å innvilge søknader om visum (innvilgelsesmyndighet), jf. § 110 tredje ledd annet punktum1
Nytt vedlegg 9 skal lyde:
Vedlegg 9. Stater hvis statsborgere må ha lufthavntransittvisum, jf. § 113 a første ledd
Borgere av følgende stater må ha lufthavntransittvisum, jf. § 113 a første ledd:AfghanistanBangladeshKongo (Den demokratiske republikk)EritreaEtiopiaGhanaIrakIranNigeriaPakistanSomaliaSri Lanka
Krav om lufthavnstransittvisum gjelder ikke for borgere av ovennevnte stater som har oppholdstillatelse i en EØS-stat, se vedlegg 10 del I, eller en oppholdstillatelse for Andorra, Japan, Canada, Monaco, San Marino, Sveits eller USA som nevnt i vedlegg 10 del II.
Nytt vedlegg 10 skal lyde:
Vedlegg 10. Stater hvis oppholdstillatelser unntar fra plikten til å ha lufthavntransittvisum, jf. § 113 a annet ledd bokstav b
Del I:
Følgende oppholdstillatelser i EØS-stater, unntar fra kravet om lufthavntransittvisum i vedlegg 9:
Irland:«Residence permit» sammen med et «re-entry visa»
Liechtenstein:Livret pour étranger BLivret pour étranger C
Storbritannia:Leave to remain in the United Kingdom for an indefinite periodCertificate of entitlement to the right of abode
Del II:
Følgende oppholdstillatelser med ubegrenset returadgang, unntar fra kravet om lufthavntransittvisum i Vedlegg 9:
Andorra:Tarjeta provisional de estancia y de trabajoTarjeta de estancia y de trabajoTarjeta de estanciaTarjeta temporal de residenciaTarjeta ordinaria de residenciaTarjeta privilegiada de residenciaAutorización de residenciaAutorización temporal de residencia y de trabajoAutorización ordinaria de residencia y de trabajoAutorización privilegiada de residencia y de trabajo
Canada:Returning Resident Permit
Japan:Re-entry permit to Japan
Monaco:Carte de séjour de résident temporaire de MonacoCarte de séjour de résident ordinaire de MonacoCarte de séjour de résident privilégiéCarte de séjour de conjoint de ressortissant monégasque
San Marino:Permesso di soggiorno ordinario (validità illimitata)Permesso di soggiorno continuativo speciale (validità illimitata)Carta d'identità de San Marino (validità illimitata)
Sveits:Livret pour étranger BLivret pour étranger C
USA:Form I-551 permanent resident cardForm I-551 Alien registration receipt card (2 til 10 år)Form I-551 Alien registration receipt card (uten tidsbegrensning)Form I-327 Re-entry documentResident alien cardPermit to re-enterValid temporary residence stamp in a valid passport
Vedlegg 8 blir nytt vedlegg 11 og skal lyde:
Vedlegg 11. Innehavere av diplomat-, tjeneste- og spesialpass som er unntatt fra visumplikt, jf. § 149 første ledd
Innehavere av følgende diplomat-, tjeneste- og spesialpass er unntatt fra visumplikt pr. 7. februar 2001, jf. § 149 første ledd:Albansk diplomatpass (gjelder kun akkreditert ambassadør til Norge og dennes ektefelle og barn)Bulgarsk diplomat- og tjenestepassFilippinsk diplomat-, tjeneste- og spesialpassKroatisk diplomat- og tjenestepassMarokkansk diplomat-, tjeneste- og spesialpassPakistansk diplomat- og tjenestepassRumensk diplomat- og tjenestepassRussisk diplomatpass (gjelder kun akkreditert ambassadør til Norge og dennes ektefelle og barn)Sør-Afrikansk diplomat- og tjenestepassThailandsk diplomat- og tjenestepassTyrkisk diplomat-, tjeneste- og spesialpass.Makedonsk diplomat- og tjenestepass.
§ 21 nye tredje og fjerde ledd skal lyde:
Utlending som ikke har fått sin søknad om asyl avgjort av Utlendingsdirektoratet innen 15 måneder etter at utlendingen møtte for politiet og søkte asyl, kan innvilges arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse i riket etter annet ledd. Det er en forutsetning at utlendingen ved fremsettelsen av søknaden legger frem pass eller annet godkjent reisedokument. I særlige tilfeller kan andre dokumenter godkjennes. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om slik dokumentasjon. På vedtakstidspunktet må det ikke foreligge omstendigheter som kan medføre utvisning i medhold av lovens § 29 første ledd.
Tredje ledd gjelder ikke for utlending som:har fremlagt falske dokumenter for å dokumentere asylsøknaden,har tatt opphold på ukjent sted i mer enn tre dager eller har reist ut av riket uten tillatelse,har gitt uriktige opplysninger om tidligere opphold i land som deltar i samarbeidet i henhold til Dublinkonvensjonen av 15. juni 1990 eller andre trygge første asylland ellerkan lastes for at søknaden ikke er avgjort innen 15 måneder.
§ 21 fjerde ledd bokstav c skal lyde:
har gitt uriktige opplysninger om tidligere opphold i land som deltar i samarbeidet i henhold til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat eller andre trygge første asylland eller
§ 21 fjerde ledd bokstav c skal lyde:
har gitt uriktige opplysninger om tidligere opphold i land som deltar i samarbeidet i henhold til avtalene mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap og mellom Norge, Island og Sveits om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island, Sveits eller en medlemsstat eller andre trygge første asylland eller
§ 21 annet ledd skal lyde:
Når utlending har fått avslag på søknad om asyl og heller ikke faller inn under første ledd, skal vedtaksmyndigheten av eget tiltak vurdere om bestemmelsene i lovens § 8 annet ledd bør anvendes, jf. lovens § 15 annet ledd. Ved anvendelsen av lovens § 8 annet ledd skal det foretas en vurdering av søkerens individuelle situasjon. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søker har for å returnere til hjemlandet. Departementet kan instruere Utlendingsdirektoratet om at det skal gjøres unntak i visse tilfelle, jf. lovens § 38 første ledd.
§ 21 nytt tredje ledd skal lyde:
Enslig mindreårig asylsøker som har fylt 16 år på vedtakstidspunktet og som ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter anser at vedkommende er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan gis oppholdstillatelse etter lovens § 8 annet ledd til fylte 18 år. Tillatelsen kan gis ut over ett år uavhengig av bestemmelsene i § 15 tredje ledd. Tillatelsen kan ikke fornyes og danner ikke grunnlag for arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse for familiemedlemmer etter utlendingsforskriften § 22 eller § 24.
§ 21 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 21 nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd og første kolon skal lyde:
Fjerde ledd gjelder ikke for utlending som:
§ 21 nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
§ 21 nåværende sjette ledd blir nytt syvende ledd.
§ 21 nåværende syvende ledd blir nytt åttende ledd.
§ 21a annet ledd annet punktum skal lyde:
Bestemmelsene i § 54a får anvendelse så langt de passer.
§ 21a sjuende ledd skal lyde:
For søknad om asyl fra utlending som har fått tillatelse etter første ledd, gjelder bestemmelsene i § 56a.
Ny § 21d skal lyde:
§ 21d.Om muligheten for internflukt
Selv om lovens § 16 eller lovens § 15 første ledd, jf. forskriftens § 21 første ledd, kommer til anvendelse ved en vurdering av retur til det området søkeren har flyktet fra, skal det bare anses urimelig å henvise utlendingen til å søke beskyttelse i trygge og tilgjengelige deler av hjemlandet dersom retursituasjonen vil være slik at utlendingen fyller vilkårene for tillatelse etter forskriftens § 21 annet ledd. Ved denne vurderingen kan det legges vekt på om utlendingen har tilknytning til en trygg og tilgjengelig del av hjemlandet.
§ 22 tredje ledd skal lyde:
De nærmeste familiemedlemmer til utlending som nevnt i § 4, § 4a med unntak av annet ledd bokstav f, § 5 første ledd bokstav a og b, § 29 fjerde ledd, § 165 fjerde ledd og § 166 sjette ledd kan gis oppholdstillatelse. Familiemedlem til utlending som nevnt i § 4a med unntak av annet ledd bokstav f, kan også gis arbeidstillatelse. Familiemedlem til utlending som nevnt i § 4 annet ledd kan også gis arbeidstillatelse. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Det er en forutsetning at underhold er sikret etter bestemmelsene i § 25.
§ 22 tredje ledd skal lyde:
De nærmeste familiemedlemmer til utlending som nevnt i § 4, § 4a med unntak av annet ledd bokstav f, § 5 første ledd bokstav a og b, § 29 fjerde ledd, § 165 fjerde ledd og § 166 sjette ledd kan gis oppholdstillatelse. Familiemedlem til utlending som nevnt i § 4a med unntak av annet ledd bokstav f, kan også gis arbeidstillatelse. Familiemedlem til utlending som nevnt i § 4 annet ledd kan også gis arbeidstillatelse. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Det er en forutsetning at underhold er sikret etter bestemmelsene i § 25.
§ 22 tredje ledd skal lyde:
De nærmeste familiemedlemmer til utlending som nevnt i § 4, § 4a med unntak av annet ledd bokstav f og tredje ledd, § 5 første ledd bokstav a og b, § 29 fjerde ledd, § 165 fjerde ledd og § 166 sjette ledd kan gis oppholdstillatelse. Familiemedlem til utlending som nevnt i § 4a med unntak av annet ledd bokstav f og tredje ledd, kan også gis arbeidstillatelse. Familiemedlem til utlending som nevnt i § 4 annet ledd kan også gis arbeidstillatelse. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Det er en forutsetning at underhold er sikret etter bestemmelsene i § 25.
§ 23 første ledd bokstav a skal lyde:
ektefelle. Begge parter må være over 18 år, med mindre ekteskapet er inngått i Norge. Det er et vilkår at ektefellene skal bo sammen. Den som får opphold i riket etter å ha inngått lovlig ekteskap med flere, kan bare regne én som ektefelle. Den som har opphold i riket og inngår lovlig ekteskap i utlandet med mer enn én, kan bare regne den først ektede som ektefelle. Den som har opphold i riket og inngår lovlig ekteskap i utlandet med en som er gift, kan ikke regne vedkommende som ektefelle. Bestemmelser i denne forskriften som omhandler ekteskap og ektefeller, gjelder tilsvarende for registrert partnerskap og registrerte partnere, jf. lov 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap § 3 annet ledd,
§ 23 første ledd bokstav d siste punktum skal lyde:
Samtykke må være gitt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet før barnet er innreist i riket,
§ 24 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Kommunal- og regionaldepartementet kan gi særskilte retningslinjer for ulike massefluktsituasjoner, jf. lovens § 8a.
§ 24 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Når tillatelse søkes etter innreise, jf. § 10 annet ledd bokstav h, regnes tillatelsens varighet fra innreisetidspunktet.
§ 24 femte ledd tredje punktum oppheves.
§ 24 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan gi særskilte retningslinjer for ulike massefluktsituasjoner, jf. lovens § 8a.
§ 24 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Når tillatelse søkes etter innreise, jf. § 10 annet ledd bokstav j, regnes tillatelsens varighet fra innreisetidspunktet.
§ 25 fjerde ledd bokstav a skal lyde:
er ektefelle, samboer eller barn, jf. § 23 første ledd bokstav a, b, c og e, av hovedperson som har fått innvilget asyl eller har fått arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter lovens § 22 fjerde ledd. Det er en forutsetning at ekteskapet er inngått før hovedpersonen reiste inn i riket,
§ 25 annet og tredje ledd skal lyde:
Underholdet anses å være sikret når søkeren fyller vilkårene etter § 19, når hovedpersonen kan forsørge søkeren gjennom bestemmelsene i § 19 eller gjennom en kombinasjon. Når søkeren er ektefelle eller samboer til herboende, jf. § 23 første ledd bokstav a og b og § 24 første ledd bokstav b, eller skal inngå ekteskap med herboende etter innreisen, jf. § 24 første ledd bokstav a, skal underholdskravet oppfylles av hovedpersonen når en av partene er under 23 år. Ytelser etter lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) regnes som arbeidsinntekt. Eventuelle ytelser etter lov av 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven) medregnes også. Fyller søkeren kravene for å få arbeidstillatelse etter § 22 og det foreligger et konkret arbeidstilbud, tas den forventede inntekten med i vurderingen av om underholdskravet er oppfylt.
Selv om underholdskravet ikke er oppfylt, kan tillatelse likevel gis når søkeren er barn til norsk borger bosatt i riket, jf. § 23 første ledd bokstav c og e. Likeledes kan tillatelse gis når søkeren er ektefelle eller samboer til norsk borger bosatt i riket, jf. § 23 første ledd bokstav a og b, forutsatt at begge parter har fylt 23 år. Tillatelse kan også gis når andre særlig sterke menneskelige hensyn tilsier det.
§ 25 fjerde ledd bokstav c skal lyde:
er ektefelle, samboer eller barn, jf. § 23 første ledd bokstav a, b, c og e, av nordisk borger bosatt i riket de siste tre år eller av utlending bosatt i riket med bosettingstillatelse. For tillatelse til ektefelle eller samboer er det en forutsetning at partene har vært gift eller samboere i minst tre år, og at begge parter har fylt 23 år.
Ny § 25d skal lyde:
§ 25d.Krav til intervju av referansepersonen i Norge
Dersom arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse søkes etter lovens § 8 eller § 9 med grunnlag i et ekteskap eller samboerforhold som er etablert i utlandet etter at referansepersonen har vært bosatt i Norge, kan tillatelse ikke innvilges før referansepersonen har vendt tilbake til Norge og har vært til intervju hos utlendingsmyndighetene, jf. lovens § 9a, med mindrereferansepersonen var til intervju i Norge i anledning saken før ekteskapet ble inngått, jf. annet ledd,søkeren har rett til innreise uten visum,referansepersonen hadde fylt 25 år da ekteskapet ble inngått,partene har levd i et etablert samliv i Norge mens begge har hatt arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, ellerreferansepersonen har fått arbeidstillatelse i medhold av § 3 annet ledd.
Det er et vilkår for forhåndsintervju, jf. første ledd bokstav a, at referansepersonen senest samtidig med forhåndsintervjuet fremmer søknad på vegne av søkeren, jf. § 11 femte og sjette ledd.
Det kan gjøres unntak fra kravet til intervju av referansepersonen i Norge når særlige grunner tilsier det.
Vilkåret i første ledd skal gjelde i saker hvor ekteskapet er inngått etter 1. september 2009, eller hvor vilkårene for oppholdstillatelse som samboer ble oppfylt etter denne datoen. Forhåndsintervju, jf. første ledd bokstav a og annet ledd, kan foretas fra 1. august 2009.
§ 29 siste ledd skal lyde:
Utlending som omfattes av gruppearbeidstillatelse for landbaserte oppdrag, kan etter ni måneders opphold fremme søknad om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse fra riket, jf. § 10 annet ledd bokstav i.
§ 29 sjuende ledd skal lyde:
Utlending som omfattes av gruppearbeidstillatelse for landbaserte oppdrag, kan etter ni måneders opphold fremme søknad om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse fra riket, jf. § 10 annet ledd bokstav k.
§ 2a første ledd oppheves.
§ 2a annet ledd skal lyde:
Utlending som har eller har hatt tillatelse i medhold av § 4a første ledd bokstav g, gis som hovedregel ikke ny tillatelse etter § 3 til § 5a før etter fem års opphold utenfor riket, med unntak av tillatelse etter § 4 første ledd.
§ 2a første ledd skal lyde:
Utlending som har eller har hatt tillatelse i medhold av de særskilte retningslinjene for søkere fra regioner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet, gitt med hjemmel i § 4a første ledd bokstav c eller annet ledd bokstav a, gis som hovedregel ikke første gangs arbeidstillatelse etter § 3 annet ledd og § 5 første ledd bokstav b og fjerde ledd bokstav a og b før etter fem års opphold i hjemlandet.
§ 2a første ledd skal lyde:
Utlending som har eller har hatt tillatelse i medhold av de særskilte retningslinjene for søkere fra regioner fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samråd med Utenriksdepartementet, gitt med hjemmel i § 4a første ledd bokstav c eller annet ledd bokstav a, gis som hovedregel ikke første gangs arbeidstillatelse etter § 3 annet ledd og § 5 første ledd bokstav b og fjerde ledd bokstav a og b før etter fem års opphold i hjemlandet.
§ 3 annet ledd bokstav a skal lyde:
er fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner. Dersom særlige hensyn tilsier det, kreves det fagutdanning på høyere nivå. Det er et vilkår at kompetansen anses som nødvendig for virksomheten. Det er videre et vilkår at søkeren omfattes av kvote fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Finansdepartementet, eller stillingen ikke kan besettes ved innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS-området. Uttalelse skal innhentes fra vedkommende fylkesarbeidskontor. Arbeidstilbudet skal normalt gjelde for minst ett år. Uttalelse skal om nødvendig innhentes fra godkjennende fagmyndighet, og kan dessuten innhentes fra vedkommende fylkesarbeidskontor og aktuelle interesseorganisasjoner.
søkeren omfattes av kvote fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Finansdepartementet, eller
stillingen ikke kan besettes ved innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS-området. Uttalelse skal innhentes fra vedkommende fylkesarbeidskontor.
§ 3 annet ledd bokstav a fjerde punktum skal lyde:
Det er videre et vilkår atsøkeren omfattes av kvote fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Finansdepartementet, ellerstillingen ikke kan besettes ved innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området.
§ 3 annet ledd bokstav c siste punktum skal lyde:
Uttalelse skal innhentes fra vedkommende fylkesarbeidskontor, som om nødvendig innhenter uttalelse fra bransje- eller yrkesorganisasjon, eller
§ 3 annet ledd bokstav d annet punktum skal lyde:
Tillatelse etter denne paragraf kan fornyes og kan danne grunnlag for bosettingstillatelse og er i denne sammenheng uten begrensninger, jf. lovens § 12, eller
§ 3 annet ledd ny bokstav e skal lyde:
er idrettsutøver som selv skal delta i utøvelse av idrett på høyt nivå, eller skal være trener for idrett på høyt nivå. Det er et vilkår at kompetansen anses som absolutt nødvendig for virksomheten. Uttalelse skal innhentes fra Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité.
§ 3 annet ledd bokstav a fjerde punktum skal lyde:
Det er videre et vilkår atsøkeren omfattes av kvote fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Arbeids- og sosialdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Finansdepartementet, ellerstillingen ikke kan besettes ved innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området.
§ 3 annet og tredje ledd skal lyde:
Tilsvarende er det et vilkår for arbeidstillatelse at søkerener fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner. Dersom særlige hensyn tilsier det, kreves det fagutdanning på høyere nivå. Det er et vilkår at kompetansen anses som nødvendig for virksomheten. Det er videre et vilkår atsøkeren omfattes av kvote fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Arbeids- og sosialdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Finansdepartementet, ellerstillingen ikke kan besettes ved innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området.Arbeidstilbudet skal normalt gjelde for minst ett år. Uttalelse skal om nødvendig innhentes fra godkjennende fagmyndighet, og kan dessuten innhentes fra Aetat og aktuelle interesseorganisasjoner,faller inn under formidlingsordningen til Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD). Uttalelse skal innhentes fra Aetat,skal etablere og drive varig ervervsvirksomhet i riket, og tillatelse foreligger fra vedkommende myndighet i henhold til øvrig lovgivning. Det skal godtgjøres at det er økonomisk grunnlag for driften. Det må legges frem en nøyaktig beskrivelse av virksomhetens art, finansierings- og budsjettplaner og forhåndstilsagn om at nødvendige tillatelser vil bli gitt fra annen myndighet. Uttalelse skal innhentes fra Aetat, som om nødvendig innhenter uttalelse fra bransje- eller yrkesorganisasjon, ellerer tilsatt som professor eller i annen vitenskapelig stilling på tilnærmet samme nivå ved norsk offentlig universitet eller vitenskapelig høyskole, ellerer idrettsutøver som selv skal delta i utøvelse av idrett på høyt nivå, eller skal være trener for idrett på høyt nivå. Det er et vilkår at kompetansen anses som absolutt nødvendig for virksomheten. Uttalelse skal innhentes fra Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité.
Tillatelse etter denne paragraf kan fornyes og kan danne grunnlag for bosettingstillatelse og er i denne sammenheng uten begrensninger, jf. lovens § 12.
§ 3 annet ledd bokstav a skal lyde:
er fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner. Dersom særlige hensyn tilsier det, kreves det fagutdanning på høyere nivå. Det er et vilkår at kompetansen anses som nødvendig for virksomheten. Det er videre et vilkår at søkeren omfattes av kvote fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samråd med Nærings- og handelsdepartementet og Finansdepartementet, eller stillingen ikke kan besettes ved innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området. Arbeidstilbudet skal normalt gjelde for minst ett år. Uttalelse skal om nødvendig innhentes fra godkjennende fagmyndighet, og kan dessuten innhentes fra Aetat og aktuelle interesseorganisasjoner,
søkeren omfattes av kvote fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samråd med Nærings- og handelsdepartementet og Finansdepartementet, eller
stillingen ikke kan besettes ved innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området.
§ 35 annet ledd skal lyde:
For tillatelse til søker som nevnt i § 4 første ledd, er det i tillegg et vilkår at søkeren har tilfredsstillende fremgang i utdanningen. Vedkommende utdanningsinstitusjon skal avgi uttalelse om dette og om fortsatt tillatelse til deltidsarbeid mv. antas å være til ulempe for gjennomføring av utdanningen, jf. § 17 fjerde ledd, herunder om det bør settes begrensninger i antall timer i uken. Ved eventuell endring i studieplanen fornyes tillatelsen som hovedregel bare når endringen innebærer en videreføring av den påbegynte utdanningen.
§ 35 fjerde ledd skal lyde:
Fornyet arbeidstillatelse etter denne paragraf skal knyttes til et bestemt arbeid og et bestemt arbeidssted, jf. § 2 annet ledd. For utlending nevnt i annet ledd gjelder bestemmelsen i § 17 syvende ledd tilsvarende.
§ 36 annet ledd skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke når det fremgår av tillatelsen at den bare skal gjelde for et bestemt tidsrom eller når det er angitt spesielle vilkår for fornyelse og disse ikke er oppfylt. Bestemmelsene i § 21 sjuende ledd gjelder tilsvarende ved fornyelse.
§ 36 annet ledd skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke når det fremgår av tillatelsen at den bare skal gjelde for et bestemt tidsrom eller når det er angitt spesielle vilkår for fornyelse og disse ikke er oppfylt. Bestemmelsene i § 21 åttende ledd gjelder tilsvarende ved fornyelse.
§ 37 sjette og sjuende ledd skal lyde:
Kvinne som verken fyller vilkårene i tredje, fjerde eller femte ledd, kan få tillatelse etter bestemmelsene i § 21 femte ledd dersom hun som følge av samlivsbruddet vil få urimelige vanskeligheter i hjemlandet grunnet de sosiale og kulturelle forhold der. Selv om slike grunner ikke tilsier det, skal tillatelse etter § 21 femte ledd gis dersom kvinnen eller eventuelle barn er blitt mishandlet i samlivsforholdet.
Når det er reist søksmål etter lov av 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 16 tredje ledd, skal utlending som av den grunn mister oppholdsgrunnlaget som ektefelle og ikke fyller vilkårene i tredje til sjette ledd, etter søknad gis tillatelse etter § 21 femte ledd med mindre særlige grunner taler mot dette. Tillatelsen gis for seks måneder av gangen inntil rettskraftig avgjørelse foreligger. Dersom ekteskapet blir kjent ugyldig, gis utlending som nevnt etter søknad ny første gangs tillatelse etter § 21 femte ledd forutsatt at søkeren ikke har utøvd eller medvirket til å utøve tvang ved ekteskapsinngåelsen.
§ 37 sjette og sjuende ledd skal lyde:
Kvinne som verken fyller vilkårene i tredje, fjerde eller femte ledd, kan få tillatelse etter bestemmelsene i § 21 sjette ledd dersom hun som følge av samlivsbruddet vil få urimelige vanskeligheter i hjemlandet grunnet de sosiale og kulturelle forhold der. Selv om slike grunner ikke tilsier det, skal tillatelse etter § 21 sjette ledd gis dersom kvinnen eller eventuelle barn er blitt mishandlet i samlivsforholdet.
Når det er reist søksmål etter lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 16 tredje ledd, skal utlending som av den grunn mister oppholdsgrunnlaget som ektefelle og ikke fyller vilkårene i tredje til sjette ledd, etter søknad gis tillatelse etter § 21 sjette ledd med mindre særlige grunner taler mot dette. Tillatelsen gis for seks måneder av gangen inntil rettskraftig avgjørelse foreligger. Dersom ekteskapet blir kjent ugyldig, gis utlending som nevnt etter søknad ny første gangs tillatelse etter § 21 sjette ledd forutsatt at søkeren ikke har utøvd eller medvirket til å utøve tvang ved ekteskapsinngåelsen.
§ 39 første ledd annet punktum skal lyde:
Dersom søknaden gjelder skifte av arbeid eller arbeidssted og fristen i denne bestemmelsen er overholdt, kan søker som nevnt i § 3 annet ledd bokstav a, likevel få fortsatt opphold som arbeidstaker hos ny arbeidsgiver eller i nytt arbeid inntil søknaden er endelig avgjort.
§ 4 første ledd skal lyde:
Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter § 18 at søkeren har tilsagn om opptak ved utdanningsinstitusjon. Utlendingsdirektoratet gir i samråd med Utdannings- og forskningsdepartementet retningslinjer om hvilke utdanningsinstitusjoner og studier som godkjennes. Det er et vilkår at utdanningen er formålet med oppholdet og at det dreier seg om heltids utdanning. Det skal legges frem plan for utdanningen på fastsatt skjema. Med mindre noe annet fremgår av tillatelsen, er det en forutsetning at søkeren skal returnere til sitt hjemland etter endt utdanning, og at forholdene på søknadstidspunktet ligger til rette for retur. Utlendingsdirektoratet kan gi særskilte retningslinjer for søkere fra regioner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet.
§ 4 første ledd skal lyde:
Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter § 18 at søkeren har tilsagn om opptak ved utdanningsinstitusjon. Utlendingsdirektoratet gir i samråd med Kunnskapsdepartementet retningslinjer om hvilke utdanningsinstitusjoner og studier som godkjennes. Det er et vilkår at utdanningen er formålet med oppholdet og at det dreier seg om heltids utdanning. Det skal legges frem plan for utdanningen på fastsatt skjema. Med mindre noe annet fremgår av tillatelsen, er det en forutsetning at søkeren skal returnere til sitt hjemland etter endt utdanning, og at forholdene på søknadstidspunktet ligger til rette for retur. Utlendingsdirektoratet kan gi særskilte retningslinjer for søkere fra regioner fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samråd med Utenriksdepartementet.
§ 41 annet ledd bokstav a skal lyde:
arbeidstillatelse til søker som nevnt i § 3 annet ledd bokstav a eller e når søknaden gjelder nytt arbeid eller arbeidssted, jf. § 34 annet og tredje ledd,
§ 41 første ledd skal lyde:
Vedtak om fornyelse av søknad om arbeidstillatelse og oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet, jf. lovens § 6 åttende ledd.
§ 41 annet ledd bokstav a skal lyde:
arbeidstillatelse til søker som nevnt i § 3 annet ledd bokstav e når søknaden gjelder nytt arbeid eller arbeidssted, jf. § 34 annet og tredje ledd,
§ 43 femte ledd annet punktum skal lyde:
Adoptivbarn, jf. § 23 første ledd bokstav d, av foreldre som er norske eller nordiske borgere bosatt i riket, eller av foreldre bosatt i riket med bosettingstillatelse, får bosettingstillatelse uten forutgående oppholdstid når samtykke til adopsjonen er gitt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet før innreisen i riket og søknad fremsettes innen ett år etter innreisen.
§ 43 første og annet ledd skal lyde:
Utlending som de siste tre år har oppholdt seg sammenhengende i riket, jf. § 44, med oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse uten begrensninger, har etter søknad rett til bosettingstillatelse, dersom det ikke foreligger forhold som nevnt i lovens § 29 første ledd. Det er en forutsetning at vilkårene for den gitte tillatelse fortsatt er oppfylt. Det er et vilkår at søkeren i tillegg har gjennomført pliktig norskopplæring i henhold til introduksjonsloven.
Utlending som de siste fire år har oppholdt seg sammenhengende i riket med tillatelse etter § 21 a i tre år og deretter i ett år enten har hatt tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse etter § 21 eller § 21 a, eller asyl, jf. § 63, har etter søknad rett til bosettingstillatelse, dersom det ikke foreligger forhold som nevnt i lovens § 29 første ledd. Det er en forutsetning at adgangen til å gi kollektiv beskyttelse ikke er bortfalt. Det er et vilkår at søkeren i tillegg har gjennomført pliktig norskopplæring i henhold til introduksjonsloven.
§ 43 femte ledd annet punktum skal lyde:
Adoptivbarn, jf. § 23 første ledd bokstav d, av foreldre som er norske eller nordiske borgere bosatt i riket, eller av foreldre bosatt i riket med bosettingstillatelse, får bosettingstillatelse uten foregående oppholdstid og uten gjennomført pliktig norskopplæring i henhold til introduksjonsloven, når samtykke til adopsjon er gitt av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) før innreisen i riket og søknad fremsettes innen ett år etter innreisen.
§ 44 første ledd skal lyde:
Kravet om sammenhengende opphold i riket de siste tre år anses oppfylt når utlendingen ikke har oppholdt seg utenfor riket mer enn syv måneder til sammen. Utlending med arbeidstillatelse etter § 3 annet ledd bokstav a eller d kan i tillegg oppholde seg utenfor riket i inntil åtte måneder til sammen når oppholdet skyldes oppdrag for arbeidsgiver.
Ny § 44a skal lyde:
§ 44a.Bosettingstillatelse etter tilbakekall av norsk statsborgerskap
Den som får norsk statsborgerskap tilbakekalt etter lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) § 26 første ledd på grunn av manglende løsning fra annet statsborgerskap har rett til bosettingstillatelse etter denne bestemmelsen, med mindre vedkommende omfattes av utlendingsloven § 6 tredje ledd (nordisk borger) eller utlendingsloven kapittel 8 (utlending som omfattes av EØS-avtalen og EØS-konvensjonen).
Bosettingstillatelse gis samtidig med vedtaket om tilbakekall av statsborgerskap.
§ 45 annet ledd skal lyde:
Bosettingstillatelse kan gis til ektefelle eller samboer, jf. § 23 første ledd bokstav a og b, til norsk borger ansatt ved norsk utenriksstasjon, når utlendingens opphold i riket med tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse og opphold i utlandet i tilknytning til norsk utenriksstasjon til sammen blir fire år. Minst ett år må være opphold i riket som nevnt. Det stilles ikke vilkår om gjennomført pliktig norskopplæring i henhold til introduksjonsloven.
§ 45 første ledd skal lyde:
Bosettingstillatelse kan gis til utlending som ikke fyller vilkårene etter § 43, § 44 og § 44a, jf. lovens § 12 første ledd, når utlendingen i minst ett år har hatt tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse ogutlendingen tidligere har hatt langvarig opphold i riket med tillatelse, ellerdet foreligger særlig sterke rimelighetsgrunner.
§ 49 annet ledd skal lyde:
Bopelen eller det faktiske oppholdet utenfor riket anses å være sammenhengende selv om utlendingen har hatt ett eller flere opphold av kortere varighet i riket. Bopelen eller det faktiske oppholdet utenfor riket anses også å være sammenhengende dersom utlendingen i løpet av en fireårsperiode har hatt flere opphold i utlandet som til sammen har en varighet på mer enn to år. Opphold i utlandet på til sammen under to måneder per kalenderår regnes likevel ikke som opphold i utlandet. Dersom utlendingen oppholder seg 15 måneder i Norge mellom to utenlandsopphold, begynner ny toårsfrist å løpe.
§ 4a annet ledd skal lyde:
Tilsvarende er det et vilkår for arbeidstillatelse i til sammen inntil to år at søkeren skal værepraktikant (trainee), og at arbeidskontrakten tilfredsstiller vilkår fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Arbeidsdirektoratet. Utlendingsdirektoratet kan gi særskilte retningslinjer for søkere fra regioner fastsatt av Justisdepartementet i samråd med Utenriksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet,au pair, og at arbeidskontrakten tilfredsstiller vilkår fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Arbeidsdirektoratet,personell på utenlandsk tog, fly, buss og lastebil i internasjonal trafikk, ellernødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap på skip i opplag i riket.
§ 4a annet ledd skal lyde:
Tilsvarende er det et vilkår for arbeidstillatelse i tilsammen inntil to år at søkeren skal værepraktikant (trainee), og at arbeidskontrakten tilfredsstiller vilkår fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Arbeidsdirektoratet. Utlendingsdirektoratet kan gi særskilte retningslinjer for søkere fra regioner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet,au pair, og at arbeidskontrakten tilfredsstiller vilkår fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Arbeidsdirektoratet,personell på utenlandsk tog, fly, buss og lastebil i internasjonal trafikk,nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap på skip i opplag i riket ellerpå arbeidsferie, og omfattes av avtale om arbeidsferie inngått mellom Norge og Australia.
§ 4a annet ledd skal lyde:
Tilsvarende er det et vilkår for arbeidstillatelse i til sammen inntil to år at søkeren skal værepraktikant (trainee), og at arbeidskontrakten tilfredsstiller vilkår fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Arbeidsdirektoratet. Utlendingsdirektoratet kan gi særskilte retningslinjer for søkere fra regioner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet,au pair, og at arbeidskontrakten tilfredsstiller vilkår fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Arbeidsdirektoratet,personell på utenlandsk tog, fly, buss og lastebil i internasjonal trafikk,nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap på skip i opplag i riket,på arbeidsferie, og omfattes av avtale om arbeidsferie inngått mellom Norge og Australia, ellermedarbeider i virksomhet som har behov for ufaglært arbeidskraft som midlertidig ikke kan dekkes på det innenlandske arbeidsmarked eller med arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området, og at vedkommende fylkesarbeidskontor samtykker etter nærmere retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Arbeidsdirektoratet. Søkerne må være russiske borgere fra Barentsregionen. Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet hvilke næringer det kan rekrutteres arbeidskraft til etter denne bestemmelsen.
§ 4a nytt femte ledd skal lyde:
Utlending som har hatt tillatelse etter annet ledd bokstav f, kan gis ny tillatelse etter samme bestemmelse etter ett års opphold utenfor riket.
§ 4a første ledd bokstav f og g skal lyde:
journalist eller annet personell i utenlandsk avis, radio eller fjernsyn, når søkeren er ansatt og lønnet av utenlandsk arbeidsgiver, eller
fredskorpsdeltaker engasjert av norsk samarbeidspartner til Fredskorpset i henhold til Fredskorpsets vedtekter. Det er en forutsetning at søkeren skal returnere til sitt hjemland ved engasjementets utløp, og at forholdene på søknadstidspunktet ligger til rette for retur.
§ 4a første ledd bokstav h oppheves.
§ 4a annet ledd skal lyde:
Tilsvarende er det et vilkår for arbeidstillatelse i til sammen inntil to år at søkeren skal værepraktikant (trainee), og at arbeidskontrakten tilfredsstiller vilkår fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Arbeidsdirektoratet. Utlendingsdirektoratet kan gi særskilte retningslinjer for søkere fra regioner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet,au pair, og at arbeidskontrakten tilfredsstiller vilkår fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Arbeidsdirektoratet,personell på utenlandsk tog, fly, buss og lastebil i internasjonal trafikk,nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap på skip i opplag i riket,på arbeidsferie, og omfattes av avtale om arbeidsferie inngått mellom Norge og Australia, ellermedarbeider i virksomhet som har behov for ufaglært arbeidskraft som midlertidig ikke kan dekkes på det innenlandske arbeidsmarked eller med arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området, og at vedkommende fylkesarbeidskontor samtykker etter nærmere retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Arbeidsdirektoratet. Søkerne må være russiske borgere fra Barentsregionen. Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet hvilke næringer det kan rekrutteres arbeidskraft til etter denne bestemmelsen.
§ 4a nytt femte ledd skal lyde:
Utlending som har hatt tillatelse etter annet ledd bokstav f, kan gis ny tillatelse etter samme bestemmelse etter ett års opphold utenfor riket.
§ 4a annet ledd bokstav e skal lyde:
på arbeidsferie, og omfattes av avtale om arbeidsferie inngått mellom Norge og Australia, Norge og Canada eller Norge og New Zealand, eller
§ 4a første ledd bokstav c siste punktum skal lyde:
Utlendingsdirektoratet kan gi særskilte retningslinjer for søkere fra regioner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet,
§ 4a annet ledd bokstav a siste punktum skal lyde:
Utlendingsdirektoratet kan gi særskilte retningslinjer for søkere fra regioner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet,
§ 4a annet ledd bokstav f siste punktum skal lyde:
Kommunal- og regionaldepartementet fastsetter i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet hvilke næringer det kan rekrutteres arbeidskraft til etter denne bestemmelsen.
§ 4a tredje ledd skal lyde:
Utlending fra region fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet som har eller har hatt tillatelse etter § 4 første ledd eller etter de særskilte retningslinjene gitt med hjemmel i denne paragrafs første ledd bokstav c eller annet ledd bokstav a, kan som hovedregel ikke gis tillatelse etter denne paragraf i til sammen mer enn fire år.
§ 4a første ledd bokstav c siste punktum skal lyde:
Utlendingsdirektoratet kan gi særskilte retningslinjer for søkere fra regioner fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samråd med Utenriksdepartementet,
§ 4a annet ledd bokstav a siste punktum skal lyde:
Utlendingsdirektoratet kan gi særskilte retningslinjer for søkere fra regioner fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samråd med Utenriksdepartementet,
§ 4a annet ledd bokstav f siste punktum skal lyde:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet fastsetter i samråd med Utenriksdepartementet hvilke næringer det kan rekrutteres arbeidskraft til etter denne bestemmelsen.
§ 4a tredje ledd skal lyde:
Utlending fra region fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samråd med Utenriksdepartementet som har eller har hatt tillatelse etter § 4 første ledd eller etter de særskilte retningslinjene gitt med hjemmel i denne paragrafs første ledd bokstav c eller annet ledd bokstav a, kan som hovedregel ikke gis tillatelse etter denne paragraf i til sammen mer enn fire år.
§ 4a nytt tredje ledd skal lyde:
Russiske borgere bosatt i Barentsregionen og som pendler for deltidsarbeid i virksomhet i Nordland, Troms eller Finnmark, kan gis arbeidstillatelse for deltidsarbeid, det vil si 80 prosent stilling eller lavere. Det er et vilkår at stillingen ikke kan dekkes på det innenlandske arbeidsmarkedet eller med arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området. Det kan gis tillatelse selv om det konkrete tilbudet om deltidsarbeid ikke er sammenhengende. Utlendingsdirektoratet gir nærmere retningslinjer.
§ 4a nåværende tredje til femte ledd blir nye fjerde til sjette ledd.
§ 5 tredje ledd bokstav a nytt siste punktum skal lyde:
For utlending som søker fra riket, jf. § 10, gir vedtaksdato utgangspunkt for beregning av tillatelsens varighet.
§ 5 tredje ledd bokstav b siste punktum skal lyde:
Uttalelse skal om nødvendig innhentes fra godkjennende fagmyndighet, og kan dessuten innhentes fra vedkommende fylkesarbeidskontor og aktuelle interesseorganisasjoner.
§ 5 første ledd bokstav c oppheves.
§ 5 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Tillatelse etter annet ledd bokstav b og c kan forlenges innenfor ettårsperioden.
§ 5 femte ledd første punktum oppheves.
§ 5 tredje, fjerde, femte og nytt sjette ledd skal lyde:
Tilsvarende er det et vilkår for arbeidstillatelse for arbeidsforhold av inntil seks måneders varighet at søkeren skal arbeide innen sesongregulert virksomhet eller i forbindelse med ordinær ferieavvikling, og at vedkommende arbeidskontor samtykker etter nærmere retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Aetat. Slike retningslinjer kan bl.a. inneholde vilkår om at stillingen ikke kan besettes ved innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området. De seks månedene kan fordeles på flere tillatelser til arbeid hos samme eller forskjellige arbeidsgivere. Varigheten av en tillatelse beregnes fra den dato utlendingen reiste inn i riket. For utlending som søker fra riket, jf. § 10, beregnes varigheten av tillatelsen etter bestemmelsene i § 15 siste ledd annet og tredje punktum.
Tilsvarende er det et vilkår for arbeidstillatelse for arbeidsforhold av inntil tre måneders varighet at søkerener fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner, når kompetansen anses som nødvendig for virksomheten og søkeren ikke går inn under unntaket i § 8 annet ledd bokstav c. Dersom særlige hensyn tilsier det, kreves det fagutdanning på høyere nivå. Departementet kan gi nærmere retningslinjer. Fremgår det at det vil være varig behov for slik arbeidskraft, eller dersom det i løpet av de siste seks månedene er gitt tillatelse for utføring av samme slags arbeid hos samme arbeidsgiver, skal tillatelse ikke gis med mindre særlige grunner taler for det. Uttalelse skal om nødvendig innhentes fra godkjennende fagmyndighet, og kan dessuten innhentes fra vedkommende fylkesarbeidskontor og aktuelle interesseorganisasjoner.er formidlet som arbeidende gjest i landbruket gjennom organisasjon, etter retningslinjer fastsatt av Utlendingsdirektoratet i samråd med Aetat, ellerer skoleelev og invitert av en kommune for å arbeide der. Det er et vilkår at vertskommunen stiller økonomisk garanti for søkeren, og at den har etablert et samarbeid med kommunen søkeren kommer fra. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Søkerne må være fra regioner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Tillatelse etter denne paragraf kan ikke fornyes og danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse. Tillatelse etter annet ledd bokstav b og c kan forlenges innenfor ettårsperioden. Tillatelse etter tredje ledd kan forlenges innenfor seksmånedersperioden. Tillatelse etter fjerde ledd kan forlenges innenfor tremånedersperioden og kan i ekstraordinære tilfeller også forlenges ytterligere inntil én måned.
Utlending som har hatt tillatelse etter tredje ledd i seks måneder, kan gis ny tillatelse etter samme bestemmelse etter seks måneders opphold utenfor riket.
§ 5 fjerde ledd bokstav a første punktum skal lyde:
er fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner, når kompetansen anses som nødvendig for virksomheten og søkeren ikke går inn under unntaket i § 8 tredje ledd bokstav c.
§ 5 første ledd bokstav c oppheves.
§ 5 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Tillatelse etter annet ledd bokstav b og c kan forlenges innenfor ettårsperioden.
§ 5 femte ledd første punktum oppheves.
§ 5 annet ledd bokstav a annet punktum skal lyde:
Utlendingsdirektoratet gir i samråd med Utdannings- og forskningsdepartementet retningslinjer om hvilke skoler som godkjennes.
§ 5 fjerde ledd bokstav c siste punktum skal lyde:
Søkerne må være fra regioner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i samråd med Utenriksdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet.
§ 5 annet ledd bokstav a annet punktum skal lyde:
Utlendingsdirektoratet gir i samråd med Kunnskapsdepartementet retningslinjer om hvilke skoler som godkjennes.
§ 5 fjerde ledd bokstav c siste punktum skal lyde:
Søkerne må være fra regioner fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samråd med Utenriksdepartementet.
§ 52 første ledd skal lyde:
Utlending som nevnt i § 8 annet ledd bokstav j har meldeplikt til politiet i oppholdsdistriktet.
§ 52 første ledd skal lyde:
Utlending som nevnt i § 8 tredje ledd bokstav j har meldeplikt til politiet i oppholdsdistriktet.
§ 52 annet ledd første punktum skal lyde:
Utlending som er unntatt fra kravet om arbeidstillatelse etter § 8 tredje ledd bokstav c eller fjerde ledd, skal før innreise gi skriftlig melding til politiet i de aktuelle distrikter.
§ 54 femte ledd første punktum skal lyde:
Med mindre søkeren blir bortvist til et første asylland eller land som deltar i samarbeidet i henhold til Dublinkonvensjonen 15. juni 1990, skal den totale livssituasjonen til medfølgende barn klarlegges under intervjuet.
§ 54 femte ledd første punktum skal lyde:
Med mindre søkeren blir bortvist til et første asylland eller land som deltar i samarbeidet i henhold til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, skal den totale livssituasjonen til medfølgende barn klarlegges under intervjuet.
Ny § 54b skal lyde:
§ 54b.Adgang til realitetsbehandling av saker etter Dublin II-forordningen
Adgangen til å ta en asylsøknad til realitetsbehandling i Norge når en annen medlemsstat i Dublin-samarbeidet er ansvarlig, jf. Dublin II-forordningens artikkel 3 nr. 2, jf. artikkel 3 nr. 1 og artikkel 5-14, skal benyttes dersom asylsøkeren har en tilknytning til riket som gjør at Norge er nærmest til å gi vedkommende beskyttelse, jf. lovens § 17 annet ledd.
Når tilknytningen er familiemedlemmer i riket, skal definisjonen av familiemedlem i Dublin II-forordningens artikkel 2 i) legges til grunn.
Når vilkårene i første eller annet ledd ikke er oppfylt, skal adgangen til å ta en asylsøknad til realitetsbehandling kun benyttes dersom det foreligger særlige grunner. Helsemessige forhold skal som hovedregel ikke anses som slik grunn.
§ 55 annet ledd skal lyde:
Er vilkårene for asyl ikke oppfylt, skal Utlendingsdirektoratet vurdere om utlendingen skal eller bør gis tillatelse etter lovens § 8 annet ledd, jf. § 21 første til fjerde ledd.
§ 55 første ledd første punktum skal lyde:
Med mindre søkeren blir bortvist til et første asylland eller land som deltar i samarbeidet i henhold til avtalene mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap og mellom Norge, Island og Sveits om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island, Sveits eller en medlemsstat, skal asylintervju foretas snarest mulig.
§ 56 tredje ledd skal lyde:
Er vilkårene for asyl ikke oppfylt, skal Utlendingsdirektoratet vurdere om utlendingen skal eller bør gis tillatelse etter lovens § 8 annet ledd, jf. § 21 første til femte ledd.
§ 56a under andre underoverskrift skal lyde:
§ 56a.Søknad om asyl fra utlending som omfattes av lovens § 8a
Søknad om asyl fra utlending som nevnt i § 21a kan stilles i bero i inntil tre år fra det tidspunkt søkeren første gang fikk tillatelse, jf. lovens § 8a fjerde ledd. Vedtak om dette treffes av Utlendingsdirektoratet, som kan gi politiet myndighet til å stille søknad om asyl i bero, jf. lovens § 8a femte ledd.
Når søknad om asyl er stilt i bero, skal passet eller annet reisedokument søkeren har innlevert sammen med søknaden, leveres tilbake.
Når adgangen til å gi kollektiv beskyttelse er bortfalt, eller det er gått tre år siden søkeren første gang fikk tillatelse, skal søkeren informeres om at asylsøknaden bare tas under behandling dersom søkeren innen en fastsatt frist uttrykkelig tilkjennegir ønske om dette, jf. lovens § 8a femte ledd.
For behandling av asylsøknaden gjelder bestemmelsene i § 56 og § 57. Bestemmelsene i § 54 – § 55a får anvendelse så langt de passer.
§ 57 flyttes til underoverskriften «Klage i asylsaker» og skal lyde:
§ 57.Klage
Utlendingsdirektoratets vedtak kan påklages til Utlendingsnemnda, jf. lovens § 38 tredje ledd.
Klage sendes til Utlendingsdirektoratet til forberedende behandling.
§ 58 oppheves.
§ 59 første ledd første punktum skal lyde:
Asylsøker og familiemedlemmer som nevnt i § 54 annet ledd som blir utplassert på et mottakssted i en kommune, må oppholde seg i kommunen inntil søknaden er endelig avgjort.
§ 59 fjerde ledd skal lyde:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan gi nærmere retningslinjer.
§ 62 tredje ledd første punktum skal lyde:
Tillatelse etter § 61 første ledd anmerkes i registreringsbevis for asylsøker, jf. § 54a.
§ 68 første ledd bokstav e skal lyde:
ansvaret for innehaveren går over til annen stat i henhold til Europarådsoverenskomst 16. oktober 1980 om overføring av ansvaret for flyktninger,
§ 7 skal lyde:
Utlending som akter å ta opphold i riket ut over tre måneder uten å ta arbeid, må ha oppholdstillatelse, med mindre unntak er gjort i § 8. Opphold i annet Schengen-land likestilles med opphold i riket, jf. lovens § 6 annet ledd.
Samlet oppholdstid på Schengen-territoriet kan ikke overstige tre måneder i løpet av en periode på seks måneder. Oppholdstiden for utlending som er unntatt fra visumplikt, jf. § 105, løper fra den dato ytre Schengen-grense ble passert. Har utlendingen oppholdstillatelse i annet Schengen-land, løper oppholdstiden fra den dato indre Schengen-grense ble passert. I dette tilfellet skal ikke opphold i det Schengen-land hvor utlendingen har oppholdstillatelse tas med ved beregning av oppholdstiden.
Har utlendingen oppholdstillatelse i annet nordisk land og er borger av et land som er visumfri ved innreise til Norge, jf. vedlegg 3 til denne forskrift, løper oppholdstiden fra den dato norsk grense ble passert. I dette tilfellet skal bare opphold i riket de siste seks måneder tas med ved beregningen av oppholdstiden, jf. den nordiske passkontrolloverenskomsten 12. juli 1957 artikkel 5 annet og fjerde ledd.
For visumpliktig utlending vil den tillatte oppholdstiden fremgå av det visum som er gitt, jf. § 106 a og § 107.
§ 70 siste ledd første punktum skal lyde:
Utlending med norsk utlendingspass og gyldig arbeidstillatelse, oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse i Norge er ikke visumpliktig ved reise til annet Schengen-land.
§ 73 og ny § 73a skal lyde:
§ 73.Passérbrev (nødpass) for innreise til Norge
Når utlending som gis innreisetillatelse til riket, ikke kan skaffe seg pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument, kan Utlendingsdirektoratet samtykke i at utenriksstasjon med utstedelsesadgang, jf. § 110, utsteder passerbrev (nødpass) for reise til Norge.
Dokument som nevnt i første ledd gis gyldighet for en enkelt reise og for et bestemt tidsrom fastsatt av Utlendingsdirektoratet i det enkelte tilfelle. Med mindre særlige grunner tilsier det, bør gyldighetstiden ikke settes lengre enn tre måneder.
§ 73a.Passérbrev for utreise fra Norge
Når utlending som skal forlate Norge ikke vil eller kan skaffe pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument, kan politiet utstede passérbrev til bruk ved utreisen fra Norge.
Passérbrevet gis gyldighet for én enkelt reise og for et bestemt tidsrom fastsatt av politiet i det enkelte tilfelle. Under enhver omstendighet skal dokumentets gyldighetstid ikke settes lengre enn tre måneder.
§ 74 første ledd skal lyde:
Søknad om asyl omfatter også søknad om reisebevis eller utlendingspass, jf. § 54 første ledd.
§ 78 første ledd skal lyde:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet gir i samråd med Utenriksdepartementet nærmere retningslinjer for overføring av flyktninger mv., jf. lovens § 22 første ledd.
§ 78 tredje ledd skal lyde:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan for det enkelte tilfelle bestemme at vedtak om overføring kan treffes av annen myndighet.
§ 79 annet og nytt tredje ledd skal lyde:
Samtidig med vedtak om overføring kan Utlendingsdirektoratet avgjøre om utlendingen skal gis status som flyktning. Reglene i § 54 til § 57 får anvendelse så langt de passer.
Utlending som er innvilget innreisetillatelse til Norge, skal få informasjon om at dette også innebærer arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse. Utlending som samtidig er innvilget flyktningstatus og arbeids- eller oppholdstillatelse etter lovens § 18 første ledd, eller tillatelse etter lovens § 8 annet ledd, skal informeres om dette og om virkningen av vedtaket, jf. § 81. Utlending som kun er innvilget innreisetillatelse, skal gis informasjon om at vedtak i spørsmålet om flyktningstatus vil bli truffet etter ankomst.
§ 79 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 8 første ledd skal lyde:
Nordiske borgere er unntatt fra kravet om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, jf. lovens § 6 tredje ledd.
§ 8 annet ledd nye bokstaver i og j skal lyde:
personell på utenlandsk tog, fly, buss og lastebil i internasjonal trafikk,
nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap på skip i opplag i riket.
§ 8 fjerde ledd skal lyde:
For utlending som nevnt i annet ledd bokstav c og j, og tredje ledd gjelder for øvrig bestemmelsene i § 52.
§ 8 nytt annet ledd skal lyde:
Utenlandske sjøfolk på utenlandsregistrerte skip som frakter gods eller passasjerer mellom norske havner er unntatt fra kravet om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, jf. lovens § 6 tredje ledd.
§ 8 nåværende andre, tredje og fjerde ledd blir nye tredje, fjerde og femte ledd.
§ 8 femte ledd skal lyde:
For utlending som nevnt i tredje ledd bokstav c og j, og fjerde ledd gjelder for øvrig bestemmelsene i § 52.
§ 81 skal lyde:
Utlending som er innvilget flyktningstatus etter lovens § 16, har rett til asyl og får arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, jf. lovens § 18 første ledd. Utlending som er gitt innreisetillatelse til Norge etter lovens § 22, får arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter lovens § 8 annet ledd.
Overføringsflyktninger skal utstyres med registreringsbevis, jf. § 54a.
§ 82 skal lyde:
Enhver som kommer til riket, skal straks melde seg for passkontrollen eller, dersom dette ikke har vært mulig, nærmeste politimyndighet for å legitimere sin identitet og gi slike opplysninger som er nødvendig for å fastslå om innreisen vil være lovlig. Enhver som reiser fra riket, er underlagt utreisekontroll og skal ved utreisen melde seg for passkontrollen eller, dersom dette ikke har vært mulig, nærmeste politimyndighet for å legitimere sin identitet, jf. lovens § 23 første ledd. Utlending som ikke omfattes av EØS-avtalen plikter ved utreise å gi slike opplysninger som er nødvendige som følge av Norges forpliktelser i henhold til Schengen-samarbeidet, jf. Schengen-konvensjonen artikkel 6 nr. 2 bokstav d.
Meldeplikt etter første ledd gjelder ikke ved passering av indre Schengen-grense, med mindre det foretas grensekontroll av hensyn til den offentlige orden eller statens sikkerhet, jf. Schengen-konvensjonen artikkel 2 nr. 2.
Meldeplikt etter første ledd gjelder ikke for mannskap om bord i skip eller luftfartøy som ikke fratrer sin stilling, jf. § 117.
§ 82 første ledd tredje punktum skal lyde:
Utlending som ikke omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen plikter ved utreise å gi slike opplysninger som er nødvendig som følge av Norges forpliktelser i henhold til Schengen-samarbeidet, jf. Schengen-konvensjonen artikkel 6 nr. 2 bokstav d.
§ 82 første ledd tredje punktum skal lyde:
Utlending som ikke omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen plikter ved utreise å gi slike opplysninger som er nødvendig som følge av Norges forpliktelser i henhold til Schengen-samarbeidet, jf. Schengen-konvensjonen artikkel 6 nr. 2 bokstav d.
§ 82 første og annet ledd skal lyde:
Enhver som kommer til riket, skal straks melde seg for passkontrollen eller, dersom dette ikke har vært mulig, nærmeste politimyndighet for å legitimere sin identitet og gi slike opplysninger som er nødvendig for å fastslå om innreisen vil være lovlig. Enhver som reiser fra riket, er underlagt utreisekontroll og skal ved utreisen melde seg for passkontrollen eller, dersom dette ikke har vært mulig, nærmeste politimyndighet for å legitimere sin identitet, jf. lovens § 23 første ledd. Utlending som ikke omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen plikter ved utreise å gi slike opplysninger som er nødvendig som følge av Norges forpliktelser i henhold til Schengen-samarbeidet, jf. grenseforordningen artikkel 7 nr. 3 bokstav b og c.
Meldeplikt etter første ledd gjelder ikke ved passering av indre Schengen-grense, med mindre det midlertidig er gjeninnført grensekontroll når det foreligger en alvorlig trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet, jf. grenseforordningen artikkel 23.
§ 84 skal lyde:
Fører av luftfartøy i internasjonal trafikk skal senest 48 timer før avgang innhente tillatelse fra Luftfartstilsynet til å lande på annet sted enn godkjent grenseovergangssted. Vedkommende politimester skal samtykke til slik landing, før tillatelse gis.
Ny § 84 a skal lyde:
§ 84 a.Tillatelse til videreflyging
Dersom et luftfartøy har landet på ikke godkjent grenseovergangssted uten tillatelse etter § 84, kan videreflyging bare skje etter tillatelse fra vedkommende politimester.
§ 85 skal lyde:
Inn- og utreise skal skje over godkjente grenseovergangssteder dersom ikke annet er bestemt, jf. lovens § 23 annet ledd. Justisdepartementet fastsetter hvilke grenseovergangssteder som er godkjent. Liste over grenseovergangssteder følger som vedlegg 1 til denne forskrift.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikkeved passering av indre Schengen-grense,norsk statsborger som kommer til eller reiser fra riket på lystseilas eller som befal eller mannskap på skip eller luftfartøy,utlending som kommer til eller reiser fra riket som befal eller mannskap på skip eller luftfartøy når vilkårene i § 117 annet ledd første og annet punktum eller § 84 er oppfylt,utlending som kommer til eller reiser fra riket på lystseilas. Utlending som ikke er visumpliktig må på forhånd skaffe seg tillatelse til å passere over annet sted enn godkjent grenseovergangssted. Tillatelse gis av vedkommende politimester. For utlending som er visumpliktig gjelder vilkårene i § 111.
Vedkommende politimester kan samtykke i inn- eller utreise over annet sted enn godkjent grenseovergangssted når særlige grunner tilsier det.
Bestemmelsen i annet ledd bokstav a gjelder ikke når det foretas kontroll i samsvar med Schengen-konvensjonen artikkel 2 nr. 2. Svensk og norsk statsborger som er bosatt i grensestrøk mellom Sverige og Norge i følge noteveksling mellom Sverige og Norge 30. august 1917 og finsk og norsk statsborger som kommer inn under Avtale om visse norsk/finske grensespørsmål 4. januar 1983, kan likevel passere over annet sted enn godkjent grenseovergangssted.
§ 85 skal lyde:
Inn- og utreise skal skje over godkjente grenseovergangssteder dersom ikke annet er bestemt, jf. lovens § 23 annet ledd. Justisdepartementet fastsetter hvilke grenseovergangssteder som er godkjent. Liste over grenseovergangssteder følger som vedlegg 1 til denne forskrift.
Det kan gjøres unntak fra første ledd forpassering av indre Schengen-grense,befal eller mannskap som kommer til eller reiser fra riket på kystfiskefartøy,befal eller mannskap som kommer til eller reiser fra riket på skip eller luftfartøy når vilkårene i § 117 annet ledd første og annet punktum eller § 84 er oppfylt,person som kommer til eller reiser fra riket på lystseilas. Et lystfartøy som kommer fra en havn utenfor Schengen-territoriet må på forhånd skaffe seg tillatelse til å passere over annet sted enn godkjent grenseovergangssted. Tillatelse gis av vedkommende politimester. For personer som er visumpliktige gjelder vilkårene i § 111,befal eller mannskap som kommer til eller reiser fra riket på fartøy med rett til å drive ervervsmessig fiske og fangst etter lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 4, forutsatt at dette ikke er i strid med hensynet til offentlig orden og indre sikkerhet i et Schengen-land.
Vedkommende politimester kan samtykke i inn- eller utreise over annet sted enn godkjent grenseovergangssted når særlige grunner tilsier det.
Bestemmelsen i annet ledd bokstav a gjelder ikke når det midlertidig er gjeninnført grensekontroll i samsvar med grenseforordningen artikkel 23. Svensk og norsk statsborger som er bosatt i grensestrøk mellom Sverige og Norge i følge noteveksling mellom Sverige og Norge 30. august 1917 og finsk og norsk statsborger som kommer inn under Avtale om visse norsk/finske grensespørsmål 4. januar 1983 nr. 1, kan likevel passere over annet sted enn godkjent grenseovergangssted.
§ 87 skal lyde:
Inn- og utreisekontroll skal foretas ved grenseovergangssted på ytre Schengen-grense.
For øvrig kan det foretas inn- og utreisekontroll i enkelttilfeller eller for et bestemt tidsrom på andre steder langs ytre Schengen-grense, på kysten eller fra oppsynsskip i norsk territorialfarvann.
Ved indre Schengen-grense kan det foretas inn- og utreisekontroll for et bestemt tidsrom av hensyn til den offentlige orden eller statens sikkerhet, jf. Schengen-konvensjonen artikkel 2 nr. 2.
Utlendingsdirektoratet treffer beslutning om kontroll etter annet ledd. Politimesteren treffer beslutning om slik kontroll i eget politidistrikt.
Beslutning om kontroll etter tredje ledd treffes av Justisdepartementet. Dersom særlige grunner tilsier det, skal beslutning treffes i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet. Departementene kan gi nærmere retningslinjer om i hvilke tilfeller og på hvilken måte slikt samråd skal skje. Justisdepartementet kan gi Politidirektoratet fullmakt til å treffe beslutning om kontroll etter tredje ledd. Når særlige grunner taler for det, kan politimesteren treffe beslutning om slik kontroll i eget politidistrikt etter nærmere retningslinjer fastsatt av Justisdepartementet.
§ 87 femte ledd annet punktum skal lyde:
Dersom særlige grunner tilsier det, skal beslutning treffes i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
§ 87 tredje ledd skal lyde:
Ved indre Schengen-grense kan det foretas inn- og utreisekontroll for et bestemt tidsrom dersom det foreligger en alvorlig trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet, jf. grenseforordningen artikkel 23.
§ 88 skal lyde:
Ved innreisekontroll påses at utlending har pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument, jf. lovens § 24. Det påses også at visumpliktig utlending har visum til Norge, jf. lovens § 24. Ved nordisk yttergrense må det påses at utlending som skal til andre nordiske land har de nødvendige visa, jf. passkontrolloverenskomstens artikkel 6. Det skal, om nødvendig ved nærmere eksaminasjon, bringes på det rene at det ikke foreligger grunn for bortvisning, jf. lovens § 27.
Ved utreisekontroll påses at utlending har pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument. For utlending som ikke er omfattet av EØS-avtalen skal det i tillegg foretas slik kontroll som er nødvendig som følge av Norges forpliktelser i henhold til Schengen-samarbeidet, jf. Schengen-konvensjonen artikkel 6 nr. 2 bokstav d.
Er passkontrollen i tvil om en utlending skal tillates å reise inn i eller ut av riket, skal politimesteren eller den politimesteren bemyndiger kontaktes uten opphold.
§ 88 annet ledd annet punktum skal lyde:
For utlending som ikke er omfattet av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen skal det i tillegg foretas slik kontroll som er nødvendig som følge av Norges forpliktelser i henhold til Schengen-samarbeidet, jf. Schengen-konvensjonen artikkel 6 nr. 2 bokstav d.
§ 88 annet ledd annet punktum skal lyde:
For utlending som ikke er omfattet av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen skal det i tillegg foretas slik kontroll som er nødvendig som følge av Norges forpliktelser i henhold til Schengen-samarbeidet, jf. Schengen-konvensjonen artikkel 6 nr. 2 bokstav d.
§ 88 første og annet ledd skal lyde:
Ved innreisekontroll påses at enhver har pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument, jf. lovens § 24. Det påses også at visumpliktig utlending har visum til Norge, jf. lovens § 24. Ved nordisk yttergrense må det påses at utlending som skal til andre nordiske land har de nødvendige visa, jf. passkontrolloverenskomstens artikkel 6. Det skal, om nødvendig ved nærmere eksaminasjon, bringes på det rene at det ikke foreligger grunn for bortvisning, jf. lovens § 27.
Ved utreisekontroll påses at enhver har pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument. For utlending som ikke omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen skal det i tillegg foretas slik kontroll som er nødvendig som følge av Norges forpliktelser i henhold til Schengen-samarbeidet, jf. grenseforordningen artikkel 7 nr. 3 bokstav b og c.
§ 90 skal lyde:
På turistskip (cruiseskip) som kommer fra havn utenfor Schengen-territoriet, skal det ved første anløp av norsk havn foretas passasjerkontroll, som kan begrenses til kontroll av passasjerlisten og av passasjerenes reisedokumenter uten personlig fremmøte. Passasjer som forlater skipet for å ta opphold i land eller for å reise gjennom riket, skal innreisekontrolleres på vanlig måte, jf. § 88.
Visumpliktige passasjerer på slike skip kan uten visum foreta kortvarige besøk på land i den havn der skipet ligger. Vedkommende politimester bestemmer rekkevidden av dette området. Ved ilandstigning skal passkontrollen utstede eget landgangsbevis til slike passasjerer. Ved ombordstigning avleveres bevisene til passkontrollen eller, hvis denne ikke er til stede, til skipets fører eller den som er bemyndiget. Bestemmelsene i dette ledd kommer ikke til anvendelse dersom skipets liggetid i havnen overstiger 72 timer.
Når turistskip avgår fra norsk havn til havn utenfor Schengen-territoriet, skal utreisekontrollen ordinært begrenses til at passkontrollen skal avkreve et eksemplar av passasjerlisten der det skal fremgå hvilke passasjerer som har forlatt skipet, og en erklæring fra skipets fører eller den som er bemyndiget om at de øvrige passasjerer følger med skipet ut av riket.
§ 93 trer i kraft fra 25. mars 2001.
§ 90 første ledd skal lyde:
På turistskip (cruiseskip) som kommer fra havn utenfor Schengen-territoriet, skal det ved anløp av norsk havn foretas kontroll av passasjerer, som kan begrenses til kontroll av passasjerlisten og av passasjerenes reisedokumenter uten personlig fremmøte, jf. grenseforordningen artikkel 18. Passasjer som går i land, skal innreisekontrolleres på vanlig måte med mindre en risikoanalyse tilsier at slik kontroll ikke er nødvendig, jf. § 88.
§ 90 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir annet ledd.
§ 93 første ledd skal lyde:
Fører av skip eller luftfartøy, eller transportør som utfører yrkesmessig landtransport av personer, plikter å kontrollere at reisende har gyldig reisedokument, jf. lovens § 23 tredje ledd.
§ 93 nytt fjerde ledd skal lyde:
Ansvar etter denne bestemmelsen gjelder ikke ved passering indre Schengen-grense.
§ 94 annet ledd skal lyde:
Passplikten gjelder ikke nordisk statsborger som kommer til riket fra et nordisk land.
§ 99 første ledd skal lyde:
Utlendinger som skal reise gjennom riket i samlet følge eller oppholde seg her i kortere tid i felles øyemed (f.eks. turistselskaper, idrettslag eller foreninger), kan benytte felles pass (kollektivpass). Gruppen kan bestå av inntil 50 personer.