De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/1987-06-15-507 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
Kapittel 1. Generelle bestemmelser
§ 1.Virkeområde
(1) Denne forskrift med tilhørende vedlegg gjelder for nytt og eksisterende skip, herunder lekter, med en bruttotonnasje på 50 og derover, med mindre annet fremgår av de enkelte paragrafer, samt for mindre skip og lektere i den utstrekning Sjøfartsdirektoratet anser dette for rimelig og praktisk gjennomførlig.
(2) Forskriften gjelder ikke for fiske- og fangstfartøy.
(3) Skip som i forsknings- og opplæringsøyemed benyttes til å fange fisk, hval, sel eller andre levende ressurser i sjøen, skal også tilfredsstille de krav som er fastsatt for den aktuelle virksomhet i vedkommende forskrift for fiske- og fangstfartøy.
§ 2.Definisjoner
I denne forskrift betyr:Bemannet lekter:Lekter som har fått fastsatt bemanning etter de til enhver tid gjeldende forskrifter om bemanning av norske skip.Bruttotonnasje:Den tallverdi som er oppgitt som bruttotonnasje i målebrevet. Dersom det i målebrevet er oppgitt sikkerhetstonnasje i anmerkningsrubrikken, gjelder tallverdien for denne som bruttotonnasje.Dekkslast:Last som føres på åpent dekk.Faste atkomstmidler:Faste leidere, faste passasjer og plattformer.Flyttbare atkomstmidler:Leidere/stiger, gangpassasjer o.l. som anordnes midlertidig for særskilte formål.Godkjent, typegodkjent og akseptert:For utstyr som omfattes av skipsutstyrsforskriften: Typegodkjent av teknisk kontrollorgan og merket i henhold til nevnte forskrift.For annet utstyr:Godkjent: Et enkelt utstyr godkjent av Sjøfartsdirektoratet, med unntak av radioutstyr som godkjennes av Post- og teletilsynet.Typegodkjent: Prototype godkjent av Sjøfartsdirektoratet med eller uten stikkprøvekontroll av serieproduksjon.Akseptert: Utstyr akseptert av Sjøfartsdirektoratet på bakgrunn av at det er godkjent eller typegodkjent av anerkjent klasseinstitusjon, annen offentlig eller privat institusjon eller administrasjon i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen.Helikopterdekk:Spesielt dekk som er bygget for landing og avgang av helikopter.ISO:Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen.Landingsområde:Område på skipet som er oppmerket for landing og avgang av helikoptre (f.eks. del av tankdekk, lukedeksel o.l.).Lastelinjekonvensjonen:Den internasjonale konvensjon om lastelinjer som ble undertegnet i London den 5. april 1966 med senere endringer, herunder endringer foretatt ved 1988-Protokollen til Lastelinjekonvensjonen 1966.Lasteskip:Ethvert skip som ikke er passasjerskip, fiske- og fangstfartøy, lekter eller fritidsfartøy.Lekter:Et skrog eller skip uten fremdriftsmaskineri som skal slepes eller skyves ved all forflytning og som anvendes til føring av last.Område for vinsjoperasjon:Område på skipet som er oppmerket for vinsjoperasjon, men ikke landing (f.eks. del av tankdekk, lukedeksel o.l.).Passasjerskip:Skip som skal ha sertifikat i henhold til bestemmelsene i åttende kapittel i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v.Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS):Den internasjonale konvensjon av 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, med senere endringer.Verneverdig skip:Skip som har fått slik status etter godkjennelse av Riksantikvaren, eller den han bemyndiger. Dette status opprettholdes så lenge Riksantikvaren gjennom egen avtale med eieren, finner at de antikvariske betingelser er opprettholdt.
§ 3.Rederens og førerens plikter
Reder og fører skal sørge for at bestemmelsene i denne forskrift blir fulgt.
§ 4.Fravik
I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.
§ 5.Kontroll, besiktelser, prøving m.m.
(1) Skipets fører skal sørge for at de påbud, kontrolltiltak, m.m. som følger av i denne forskrift, gjennomføres slik det fremgår av den enkelte bestemmelse.
(2) Sjøfartsdirektoratets stasjon kan når som helst undersøke om krav, påbud m.m. oppfylles og gjennomføres i samsvar med disse bestemmelser.
(3) Fører og reder skal sørge for at utstyr som omhandlet i denne forskrift er gjennomgått og prøvet av produsent og installatør og oppfyller de krav som Sjøfartsdirektoratet har fastsatt for det enkelte utstyr i samsvar med vedlegget til denne forskrift.
§ 6.Om utstyret generelt
Denne forskrifts bestemmelser om sikkerhetstiltak m.m. skal ikke være til hinder for at man om bord benytter annet utstyr, materiale, innretninger, apparater e.l., eller gjennomfører andre tiltak som representerer minst den samme grad av sikkerhet som etter denne forskrift.
Kapittel 2. Atkomstmidler m.m.
§ 7.Kontroll m.m. av faste og flyttbare atkomstmidler og passasjer om bord
(1) Faste og flyttbare atkomstmidler skal vedlikeholdes på en forsvarlig måte. Oppstår det skade på et atkomstmiddel, skal dette om nødvendig avsperres inntil nødvendig reparasjon er foretatt.
(2) Bevegelige plattformer med tilhørende utstyr skal kontrolleres og merkes i samsvar med den til enhver tid gjeldende forskrift om laste- og losseinnretninger på skip.
(3) Når det føres dekkslast, skal det settes opp holdetau eventuelt anordnes passasjer over lasten på steder der folk om bord må ferdes. Holdetau eller avsperringer skal ellers også settes opp når det er fare for at noen kan falle over bord, ned i rom, tanker o.l.
§ 8.Atkomstmidler for los m.m.
(1) Skip som skal benytte los, skal ha losleider eller losheis som anført i regel 17, kapittel V i SOLAS 1974.
(2) Losheiser skal oppfylle bestemmelsene i vedlegget til denne forskrift. Losleidere skal oppfylle Norsk Standard (NS) 6247 eller ISO-standard nr. 799.
(3) Losleidere og losheiser skal kontrolleres og holdes i forsvarlig stand. Før losheis benyttes, skal den kontrolleres og funksjonsprøves.
§ 9.Landganger, fallrep, personheisanlegg m.m.
(1) Alle skip skal ha om bord tilfredsstillende atkomstmiddel slik at iland- og ombordstigning kan foregå uten fare.
(2) Atkomstmidlene må anbringes slik at de ikke er til hinder for en sikker utsetting av redningsbåtene og må være i forsvarlig avstand fra åpninger i skipssiden, og skal så vidt mulig være slik at ingen må passere under hengende last når de anvendes. Atkomstmidler som fallrep bør vise akterover og skal i opphengt stilling hvile mot slett skipsside. Er ikke dette mulig på grunn av skipets konstruksjon, kan forsvarlig støttearrangement anordes.
(3) På skip med bruttotonnasje under 300 skal atkomstmidlene være til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet, men skal i størst mulig utstrekning tilfredsstille kravene til godkjent utstyr.
(4) Når atkomstmiddel for ombord- og ilandstigning anbringes, skal følgende etterkommes:Under atkomstmidlet skal det anordnes et nett mellom skipsside og land. Videre skal det anordnes god belysning av atkomstmidlet.I rekkverk og skansekledning skal det være port e.l. for anbringelse av fallrep eller gangvei. Om atkomstmidlet likevel må legges over skansekledningen/rekken, skal det være trapp eller trinn med håndrekke som fører fra atkomstmidlet og ned til dekket. Rekketrappen skal sikres på forsvarlig måte.Benyttes atkomstmidler fra land, skal disse være i forsvarlig stand og kunne anbringes på forsvarlig måte.Ligger skipet til ankers, skal det benyttes fallrep med påsatt plattform nederst.Rekketau og taunett skal være montert på sidene av atkomstmidlet og ved begge plattformene når atkomstmidlet er i bruk.Største tillatte skråstilling for landganger er 35°. Største tillatte skråstilling for kombinerte landganger og fallrep er 50°.
(5) Fallrep med tilhørende plattformer skal oppfylle NS 6249 eller ISO-standard nr. 5488.
(6) Gangveier skal oppfylle bestemmelsene i vedlegg til denne forskrift eller ISO-standard nr. 7061.
(7) Fallrep skal ha lengde slik at det ved 55° (50° for faste trinn) med horisontalplanet minst rekker ned til 1 meter over vannlinjen ved ugunstig trim og dypgående. Er avstanden fra dekket til vannlinjen over 10 meter, skal fallrepet ved en vinkel på 50° med horisontalplanet minst rekkes ned til 1 meter over vannlinjen ved ugunstig trim og dypgående. Teleskopiske fallrep tillates for lengder opp til 30 meter.
(8) Personheisanlegg skal være i overensstemmelse med den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av passasjer-, lasteskip og lektere. Vedlikehold og kontroll av heisanlegg skal utføres i overensstemmelse med ISO-standard nr. 8383-1984.
Kapittel 3. Lukningsanordninger, plassering av last m.m.
§ 10.Luker, lukedeksel m.m.
(1) Alle luker, lukningsmidler m.m. skal oppfylle de til enhver tid gjeldende lastelinjebestemmelser, og lasteromsluker skal være forsvarlig lukket og skalket når skipet ikke befinner seg i havn.
(2) Ved lasting eller lossing fra rom hvor ikke alle luker eller lukedeksler/pontonger er tatt av, skal det være sikringsanordninger som forhindrer at disse faller ned.
(3) Luker, skjærstokker, pontonger etc. skal når de tas av plasseres på dekk i en avstand av minst 600 mm fra lukekarm eller lukeåpning. Lukedeksler skal være sikret når de står i åpen stilling.
(4) Mekanisk opererte lukedeksler må kun behandles av kyndige personer.
(5) Åpninger i dekk som ikke er beskyttet av lukekarmer e.l. med netto høyde på 750 mm over dekk, skal være effektivt avsperret. Åpninger i dekk skal være godt belyst.
(6) Hvor det kreves truckavvisere og disse er demonterbare, skal det påses at disse er på plass før kjøring med trucker igangsettes.
(7) Svømmebasseng skal sikres ved at det spennes over et nett e.l. når de ikke er i bruk.
§ 11.Porter i skipssiden
(1) Manøverspaker og ratt til mekanisk opererte porter i skipssiden, skal være sikret når de ikke er i bruk.
(2) Før porter i skipssidene, baug eller akterskip åpnes, skal nødvendige avsperringer og verneinnretninger være på plass. Portene skal bare opereres av kyndige personer.
(3) Utsatte porter i skipssidene, baug og akterskip skal være lukket og skalket før skipet går fra kai eller laste-/losseplass, og andre porter i skipssidene skal være lukket og skalket før skipet forlater havn. Det skal foreligge instruks om kjøring, åpning og lukking av slike porter.
§ 12.Føring av dekkslast
(1) Ved føring av dekkslast gjelder følgende generelle krav:Skipet eller lekteren skal være godkjent for føring av dekkslast.Det skal foreligge opplysninger om maksimum dekkslast som kan føres. Nødvendige beregninger skal foreligge om bord.Lukeåpninger på værdekk som tildekkes av last, skal være forskriftsmessig lukket og skalket. Ventilatorer og luftrør skal være effektivt beskyttet.Dekkslast skal være forsvarlig stuet og slik at overvann får fritt avløp fra dekk.Når deleskott (binger) for føring av dekkslast anvendes, skal det sørges for åpninger slik at overvann ikke kan samle seg.Dekkslasten skal være plassert og surret slik at den ikke forskyver seg.Surringer skal kunne strammes og frigjøres på en lettvint måte under reisen.Når dekkslast plasseres slik at den effektive høyde av skansekledning eller rekkverk blir redusert, skal det anbringes passasjer eller holdtau i samsvar med § 7 tredje ledd.Utganger fra innredning og maskinrom, samt nødutganger skal ikke blokkeres av dekkslast.Dekkslasten skal ikke plasseres slik at den hindrer øyeblikkelig bruk av redningsredskapene.Tanker og rennesteiner skal kunne peiles til enhver tid.Dekkslast skal være plassert slik at den ikke hindrer navigering og manøvrering av skipet. Lasten skal ikke være sjenerende for utsynet fra broen, skjerme for lanterner og signaler eller vanskeliggjøre bruk av påbudt utstyr.Det skal være lett atkomst til brannhydrantene.Dekkslast skal ikke hindre atkomst eller bruk av ankerutrustning, ankerspill, vinsjer eller fortøyningsarrangementer.
(2) Ved føring av fisk e.l. i binger på dekk, skal bestemmelsene i den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av passasjer- og lasteskip etterkommes.
(3) Skip med bruttotonnasje under 50 som ikke har om bord stabilitetsoppgaver for føring av dekkslast i samsvar med den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av passasjer- og lasteskip, skal før avgang med dekkslast om mulig krenges tilstrekkelig eller undersøkes på annen måte slik at skipets fører har forvisset seg om at skipets stabilitet er betryggende for den reisen som skal foretas. Det skal tas hensyn til lastens egenskaper og forhold som kan inntreffe under reisen.
§ 13.Ombord- og ilandkjøring og plassering av kjøretøy m.m. på ferjer
(1) På åpne eller delvis åpne ferjer kan Sjøfartsdirektoratet godkjenne at passasjerene sitter i kjøretøyene under ombord- og ilandkjøring og under overfarten, når ferjen anvendes i beskyttet farvann eller mindre fart, og følgende krav er oppfylt:Ferjens fortøynings- og låsearrangement m.m. til kjørebro er i henhold til den til enhver tid gjeldende for skrift om bygging av passasjer- og lasteskip. Under ombord- og ilandkjøring skal ferjekaibru være fastlåst til ferjens recess.Kjøretøyene skal plasseres slik at klaringen på den ene siden av kjøretøyet er minst 60 cm og slik at det er tilstrekkelig passasje med fri atkomst til sidene på ferjen.Passasjer til innredning, nødutganger, brann- og redningsutstyr skal ikke sperres.
(2) På lukkede ferjer kan Sjøfartsdirektoratet etter en nærmere vurdering gi særskilt tillatelse til at passasjerene opp holder seg i kjøretøyene under ombord- og ilandkjøring.
(3) På lukkede ferjer er det forbudt å oppholde seg på bildekk, under overfarten fra havn til havn.
(4) Før skipet avgår fra havn skal besetningen kontrollere at alle passasjerene har forlatt bildekket.
(5) Adkomsten til bildekket skal være avlåst under overfarten.
(6) Utganger fra bildekket skal være tydelig merket.
(7) Det skal installeres høyttaleranlegg som også dekker bildekket til bruk for informasjon til passasjerene.
(8) Benyttes samme landgang for passasjerer og biler, skal det sørges for at passasjerene kan bevege seg uhindret av biler over landgang og til og fra passasjerenes oppholdsplasser.
(9) Motorvogners fremdriftsmotor og andre forbrenningsmotorer innmontert i motorvogn eller tilhenger, skal være stoppet under transporten. Innretninger som er drevet med åpen flamme, skal ha hovedventilen på gass eller brennvæskebeholder stengt slik at alle flammer er slukket. Godt synlig skilt om dette skal være opp satt om bord.
(10) Andre forbrenningsmotorer enn kjøretøyets fremdriftsmotor kan tillates å være i gang under transport på delvis lukkede ferjer dersom bilen eller tilhengeren plasseres på den åpne delen av bildekket, og på åpne ferjer dersom bilen eller tilhengeren plasseres i akterkant av bildekket. Tillatelsen gis under hensyntagen til behovet pga. reisens lengde og formålet med bruk av forbrenningsmotoren mv.
(11) Når kjøretøyet parkeres om bord, skal parkeringsbremsen være på og laveste gir koplet inn.
(12) Når det er påkrevd, skal kjøretøyene være surret og sikret mot forskyvning.
(13) Porter på bildekket skal under overfarten være lukket og skalket.
(14) Røyking og bruk av åpen ild er forbudt på bildekk. Skilt om dette skal være oppsatt på et lett synlig sted.
(15) Fører av kjøretøy er, uten hensyn til skipsførerens ansvar etter § 5 første ledd og sjødyktighetslovens § 106, ansvarlig for å rette seg etter anvisninger m.m. som gis ved oppslag eller av ferjebesetningen i medhold av denne paragraf.
(16) På lukkede ferjer i korte riksveisamband kan Sjøfartsdirektoratet etter nærmere vurdering gi særskilt tillatelse til at passasjerene sitter i kjøretøyene under overfarten.
§ 14.Stabilitet
(1) Stabilitetsoppgaver og hjelpemidler som skal oppbevares om bord:Ett godkjent eksemplar av hver av de tegninger og beregninger som dokumenterer skipets stabilitet i intakt og eventuelt skadet tilstand.Et regneeksempel som viser bruken av KG-grensekurvene og eventuelle andre hjelpemidler for kontroll av skipets stabilitet for de aktuelle lastetilstander. Hjelpemidler som skal benyttes i tillegg til – eller som erstatning for – KG-grensekurver for vurdering av skipets stabilitet, skal ha vært forelagt Sjøfartsdirektoratet for godkjenning.Dersom skipet skal føre korn, eller annen tørr bulklast som har en naturlig skråningsvinkel mindre enn 35° skal det være godkjente beregninger for føring av slik last. For eksisterende skip uten slik godkjennelse, vises det til i Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS 1974), kapittel VI, del C, regel 9.2.
(2) Ved alminnelig drift skal det sørges for at:Det tas hensyn til stabilitetsopplysninger samt aktuelle forutsetninger for godkjenning av disse, bl.a. værtette og vanntette lukningsmidler, sleping, fordeling av last, passasjerer, tunge kjøretøyer, trelast,1ising og eventuell bruk av vannballast, rulledempingstanker, vekseltanker mv.Skipet lastes slik at det i alle lastetilstander får tilstrekkelig stabilitet og at skipsføreren etter vurdering av bl.a. skipets manøvreringsegenskaper tar de nødvendige forholdsregler for å oppnå en forsvarlig trim under hele reisen med den lastekondisjonen skipet har.Avgangs- og ankomsttilstand er i samsvar med stabilitetsoppgavene og at skipets tyngdepunkt ligger på tillatt side av KG-grensekurvene.Samlet vekt av dekkslast ikke overskrider 3% av skipets dødvekt eller 30 bruttotonn hvis 3% av dødvekten blir større, med mindre annet fremgår av de godkjente stabilitetsberegninger.Det tas hensyn til vektøkning som følge av at dekkslasten kan absorbere eller samle vann. Inklusive den forutsatte vektøkning, skal det ikke lastes dypere enn til lastelinjen for vedkommende fart og årstid.Om skipet anvendes i farvann hvor ising kan forekomme, skal godkjente lastetilstander med is være om bord. Ved lasting vinterstid skal det også tas rimelig hensyn til forventet nedising og endring av dypgående og stabilitet under reisen. Under slike omstendigheter må ikke fartøyet lastes helt ned til lastelinjen for vedkommende fart og årstid.Konsekvensene av tap av kranlast vurderes spesielt dersom det ved laste-/losseoperasjoner til havs benyttes motballastering for å balansere krengende momenter pga. vekt i kran.
1Vedrørende stuing av trelast, vises det til IMO-Code of Safe Practice for Ships carrying timber deck cargo (A.287 VIII), og Den internasjonale konvensjon om lastelinjer, 1966 dersom skipet har trelastfribord.
Endret ved rettelse 22. oktober 2002. Se Norsk Lovtidend 13/2002.
Kapittel 4. Sikkerhetstiltak ved fare for gassdannelse, oksygenmangel m.m. i lukkede rom o.l.
§ 15.Kontroll av gassfare m.m.
(1) Før noen uten godkjent åndedrettsbeskyttelse går inn i tank, trange, innesluttede rom, tunneler e.l. der det er mulighet for at det kan være gass eller for lite oksygen (surstoff), skal man ha forvisset seg om at luften der inne er ufarlig ved at det foretas nødvendig kontroll. Målinger skal foretas i forskjellig høydenivå og om nødvendig gjentatte ganger.
(2) For å kunne utføre denne kontrollen, skal det være om bord minst ett instrument for måling av hydrokarboner og minst ett instrument for måling av oksygeninnholdet i luften eller om luften i rommet inneholder giftige eller helse farlige gasser. På tankskip og tanklektere skal det være minst to instrumenter for måling av hydrokarboner. Om det føres last som krever at det anvendes spesielt utstyr for måling av giftige, helsefarlige eller eksplosjonsfarlige gasskonsentrasjoner, skal det være slikt utstyr om bord. Instrumenter i henhold til dette punkt skal tilfredsstille kravene til CENELEC (European Committee for Electrotecnical Standardization) eller IEC (International Electrotechnical Commission).
(3) De som skal utføre målingene, skal ha fått nødvendig opplæring i å anvende utstyret.
(4) Trykkluftapparatene skal kontrolleres minst en gang pr. måned. Minst en gang i året skal apparatene kontrolleres av sakkyndig person. Minst en gang hvert 5. år skal trykkluftapparatene vanntrykkprøves. (Nr. 3 tilsvarer IBC koden 14.2.5 og BCH-koden 3.16.8).
§ 16.Fareplaner m.m.
(1) Alle dører, luker, mannlokk m.m. i atkomster til gassfarlige rom eller rom hvor det kan være oksygenmangel, skal være tydelig merket med skilt eller klebeplakater som angir den fare for gassforgiftning og/eller oksygenmangel som en kan utsettes for i de enkelte rom.
(2) På steder hvor skilt og klebeplakater lett kan bli ødelagt eller tilsmusset, skal selve luken, mannlokket e.l. i tillegg males i den samme fargekode som skiltene.
(3) Varselskiltenes og klebeplakatenes farger skal være i overensstemmelse med Norsk Standard NS 6033, eller NS 4210, med nødvendig tekst og ha norsk og engelsk tekst som klart uttrykker følgende:FAREDANGEROKSYGEN MANGELLACK OF OXYGEN(Symbol)FAREDANGERGIFTIG GASSPOISON GAS(Symbol)FAREDANGEREKSPLOSIV ATMOSFÆREEXPLOSIVE ATMOSPHERE(Symbol)
§ 17.Sikkerhetstiltak ved utførelse av inspeksjoner, arbeid m.m.
(1) Arbeide i tank, rom, tunnel e.l. hvor det kan være fare for forgiftning eller mangel på oksygen, tillates kun under forutsetning av at godkjent trykkluftapparat eller friskluftsapparat benyttes. Før arbeid settes i gang i tank, trange, innsluttede rom, tunnel, og ellers hvor det kan være fare for ansamling av gass, skal det foretas omhyggelig utlufting, og i større rom skal det anvendes mekanisk ventilering. Så lenge arbeid pågår skal det være kontinuerlig ventilasjon.
(2) Om bord i skip med en bruttotonnasje på 200 og derover som har tanker eller innelukkede rom hvor forholdene gjør det nødvendig med bl.a. inspeksjon i tankene, skal det være et godkjent trykkluftapparat. Skip med en bruttotonnasje på 500 og derover skal ha minst to godkjente trykkluftapparater om bord. Trykkluftapparat tilhørende brannmannsutstyret kan medregnes i det foreskrevne antall trykkluftapparater. Skipet skal ha om bord et tilstrekkelig antall reservebeholdere med luft eller et særskilt fylleaggregat for trykkluftbeholderne. Fylleaggregatet skal ha vann- og oljeutskiller, samt ha anordning for anbringelse av filter i luftinntak.
(3) Før inspeksjoner, opphold eller arbeid igangsettes i tank eller rom hvor det kan være fare for at det kan ha oppstått gassdannelser eller oksygenmangel, og under rengjøring av tank som inneholder kokosolje, fiskeolje, talg eller tilsvarende, samt ved fjerning av rust o.l. fra tank eller rom, skal overordnede varsles og oksygeninnholdet og gasskonsentrasjonen i rommet/tanken kontrolleres, jf. § 15 første ledd.
(4) Så lenge inspeksjonen og arbeidet pågår skal oksygeninnholdet og gasskonsentrasjonen i rommet/tanken kontrolleres med korte mellomrom. Arbeidet skal overvåkes av minst to personer hvorav den ene er utstyrt med trykkluftapparat og er spesielt trenet i bruken av dette, og den andre er utstyrt med radiokommunikasjonsutstyr som er godkjent til bruk i eksplosjonsfarlige områder, for raskest mulig å kunne varsle skipsledelsen, jf. de til enhver tid gjeldende forholdsregler for sveising eller annen bruk av åpen flamme mv. om bord i tankskip i drift i forskrift om sikringstiltak mot brann på skip.
(5) Til belysning av tanker og rom hvor det føres spesiell ildsfarlig last eller av rom og tanker som ikke er gassfri, må det kun nyttes godkjent belysningsarrangement. Transportable lamper skal være luftdrevet eller ha batteri som energikilde.
§ 18.Ventilering i lasterom o.l. hvor kjøretøy anvendes
(1) Truck e.l. som drives med forbrenningsmotor, kan bare anvendes i lasterom eller andre rom, når rommet er forsynt med effektiv mekanisk ventilasjon slik det fremgår i forskrift om bygging av passasjer-, lasteskip og lektere. Ventilasjonen skal være i drift så lenge truck eller annet maskineri drevet med forbrenningsmotor benyttes i rommene. Det skal likeledes påses at bensin, propan- og dieselmotorer er riktig justert og godt vedlikeholdt.
(2) Trucker skal ikke forlates med motoren i gang.
(3) I rom hvor truck med forbrenningsmotor blir benyttet, skal det være oppslag med advarsel om eksosforgiftning.
(4) På skip hvor det i lasterom skal anvendes kjøretøy som nevnt i første ledd, skal det være instrumenter om bord som kan angi CO-konsentrasjonen. Måleinstrumentene skal benyttes når lasting og lossing foregår, og hvis en ellers har mistanke om at det finnes eksosgass i rommene.
§ 19.Føring av truck eller kran
Besetningsmedlemmer som pålegges å kjøre truck eller kran, skal være opplært til dette, og skal være over 18 år.
Kapittel 5. Sikkerhetstiltak under helikopteroperasjoner på skip med helikopterdekk/landingsdekk/landingsområde/nødlandingsområde/område for vinsjoperasjoner
§ 20.Sikkerhetstiltak m.m.
(1) Følgende sikkerhetstiltak skal være oppfylt under helikopteroperasjoner:Det skal være utarbeidet instruks og sjekkliste tilpasset den type helikopteroperasjoner (landing, nødlanding og vinsjoperasjoner) som er aktuell om bord i vedkommende skip. Instruksen skal inneholde opplysninger om maksimum helikopterstørrelse, tillatt vekt og rotordiameter ved landing/nødlanding på vedkommende skip, og skal være i samsvar med godkjenning etter gjeldende forskrifter vedrørende bygging av passasjer-, lasteskip og lektere.Alle personer om bord skal være instruert i henhold til instruksen. Skilt om at røking er forbud og skilt som angir at ingen uvedkommende skal oppholde seg på området når helikopteroperasjoner pågår, skal settes opp på lett synlige steder. Skiltene skal ha norsk og engelsk tekst.
§ 21.Grunnlag for helikopteroperasjoner
(1) Før helikopteret tillates benyttet ved helikopteroperasjoner, til og fra skipet, skal det være brakt på det rene at følgende bestemmelser er oppfylt:
(2) Helikopteret skal være registrert i et selskap som har tillatelse fra de nasjonale myndigheter i det land hvor selskapet er registrert til å drive helikopterflyvning i forbindelse med skip.
(3) Til helikopter/helikopterselskap/nasjonale luftfartsmyndigheter skal det kunne dokumenteres (arrangementstegning), eller gis opplysninger på annen måte om helikopterdekkets/landingsområdets/vinsjesonens beliggenhet og størrelse (diameter) innenfor oppmerket felt, maksimum vekt som helikopterdekk styrkemessig er godkjent for, avstand fra senter til nærliggende hindringer, høyder og type av slike hindringer, merking, belysning mv.
(4) Umiddelbart før landing/vinsjoperasjon skal helikopterflyveren om nødvendig kunne informeres om skipets slingring og stamping, vindstyrke og relativ retning, slik at helikopterflyveren ut fra opplysninger som nevnt i tredje ledd ovenfor, samt ut fra skipets kurs og manøvrering mv. kan vurdere om påtenkte helikopteroperasjoner kan foretas på en sikker måte.
(5) For helikopterlanding i rene nødssituasjoner gjelder i prinsippet samme prosedyrer som i tredje og fjerde ledd ovenfor, men hvor det legges særlig vekt på angivelse av størrelsen av den fri dekksplass e.l. som er til rådighet for en nødlanding. Tilstrekkelig brannslokningsutstyr skal likeledes være lett tilgjengelig og klar til bruk.
(6) Helikopteret må ha sambandsutstyr som egner seg for en sikker kommunikasjon med skipet. Om sambands-/kommunikasjonsutstyr i forbindelse med helikopteroperasjoner, vises til den til enhver tid gjeldende forskrift om radiotelegrafi og radiotelefoni for skip.
§ 22.Kommunikasjon m.m. under helikopteroperasjoner
(1) Ved forberedelse til helikopteroperasjoner som landing/vinsjoperasjoner, skal følgende iakttas:
(2) Skipets radioutstyr skal være klart for øyeblikkelig bruk når helikopter er under flyvning til eller fra skipet og under landing/vinsjoperasjon. Skipets radiooperatør skal være kjent med lokale sambandsinstrukser og forestå formidling av meldinger til og fra angitte landstasjoner. Ved helikopteranløp i mørke og usiktbart vær, i områder med stor skipstrafikk bør, og når det anses nødvendig, skal andre skip informeres ved utsending av tryggingsmelding på den frekvens som i hvert tilfelle er mest hensiktsmessig.
(3) For sending av peilesignaler til hjelp for navigeringen under helikoptertransport skal skipsstasjonene bruke frekvensen i samsvar med bestemmelsene i Radioreglementet enten ved manuell nøkling av hoved- eller reservesender, eller ved automatisk utsending fra radiofyr. Skipet skal alltid informere helikopteret om frekvens, utstrålingsklasse og skipets kjenningssignal. Radiooperatøren skal fra det sted der VHF-utstyret betjenes ha full oversikt over operasjonsområdet og dets nærmeste omgivelser, eventuelt ha direkte forbindelse med helidekkvakt som har full visuell oversikt som nevnt.
(4) I tilfelle svikt i radiokommunikasjonen skal tilfredsstillende arrangement avtales for kommunikasjon mellom skip og helikopter, eksempelvis ved bruk av morselampe således:Konstant lys – skipet er klart til å ta imot helikopteret.En serie korte lysblink – skipet kan ikke ta imot helikopteret, men ventetiden vil ikke overstige 15 minutter.Vedvarende sending av signalet «N» (-.) – skipet kan ikke ta imot helikopteret, og ventetiden vil overstige 15 minutter.Blinkende rødt lys – helikopteret må komme seg bort fra skipet.
(5) For øvrig kommer de til enhver tid fastsatte signaler i Den internasjonale Signalbok til anvendelse.
§ 23.Andre særlige tiltak under helikopteroperasjoner
(1) Før og under helikopteroperasjoner skal det om bord treffes nødvendige beredskapstiltak, og mann-overbord-båt skal være klar for utsetting. På forsyningsskip og hjelpefartøy kan bestemmelsen om beredskapstiltak om bord begrenses, dersom skipets fører finner dette forsvarlig.
(2) Før helikopteroperasjoner tillates, skal området være klart for hindringer. Det skal kontrolleres at rigg, ventilasjonshetter, rekkverk o.l. er tatt ned og sikret i overensstemmelse med godkjent tegning.
(3) Dersom det anvendes nett for sklisikring av helikopterdekk mv., skal det påses at nettet er strammet forsvarlig og festet til alle festepunkter slik at jevn stramming oppnås.
(4) Før helikopteroperasjoner skal det være trykk på brannledningen på dekk. Brannslanger og utstyret skal være klare til bruk, men ikke ligge løs på dekket.
(5) To livbøyer skal være utstyrt med bøyelys, røksignal og line av tilstrekkelig lengde, være plassert og være klare til bruk på fast plass i umiddelbar nærhet av helikopterdekket.
(6) Personer som deltar i helikopteroperasjonen skal være utstyrt med arbeids-/flytevest og godkjent hjelm.
(7) Før helikopteroperasjoner om natten må det kontrolleres at all belysning rundt dekket og flombelysning av dekket er i orden.
§ 24.Særskilte tiltak på tankskip og OBO-skip
Ved landing/vinsjeoperasjoner på tank- og OBO-skip som ikke er gassfrie skal følgende tiltak iakttas i tillegg til bestemmelsene i § 21:Umiddelbart før landing eller vinsjoperasjoner skal helikoptre foreta utladning til sjøen av eventuell statisk oppladning i helikopteret.Kun helikopter med 2 motorer skal anvendes.Trykkvakuumventiler til lastetanker skal løftes og lukkes mindre enn en halv time før helikopteroperasjoner.Alle åpninger i lastetanker skal være stengt før landing.Tankrengjøring må ikke utføres under helikopteroperasjonen.Rotoren skal holdes i gang under oppholdet. Dersom rotoren i et nødstilfelle må stoppes, skal også helikopterets motorer stoppes og alt elektrisk utstyr slås av og batteriene utkoples. Oppstarting tillates ikke før det er kontrollert at det ikke finnes farlig gass/luftblanding rundt helikopteret. Før start må skipet manøvreres slik at vinden blåser eventuell gass bort fra startområdet for helikopteret.
§ 25.Kontroll
(1) Om bord i skipet skal det påses at bestemmelsene i dette kapittel blir fulgt, og dessuten at relevante krav nevnt i den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av passasjer- og lasteskip er etterkommet. Eventuelt kan dette gjøres i samarbeid/samråd med helikopterselskap.
(2) Sjøfartsdirektoratets stasjon kan foreta nødvendig tilsyn og kontroll med at bestemmelsene i dette kapittel til enhver tid oppfylles.
Kapittel 6. Særskilte sikkerhets- og vernetiltak
§ 26.Sikkerhets- og verneutstyr, sikkerhetsbelter/sikkerhetsseler, stillinger m.m., og om sikkerhetstiltak
(1) For å utføre arbeidsoppgaver som krever særskilt sikkerhetsutstyr, skal det om bord i ethvert skip i tillegg til det utstyr som er påbudt i den til enhver tid gjeldende forskrift om transport på skip av spesielle eller farlige laster og den til enhver tid gjeldende forskrift om sikringstiltak mot brann, være om bord et tilstrekkelig omfang av følgende utstyr:sikkerhetsbelter, sikkerhetsselerhjelmer, tettsittende briller, ansiktsskjermer, hørselsvernkjeledresser, oljeklær, hansker med lang mansjett, arbeidsflytevestervernefottøy, trykkluftapparater og filtermasker.
(2) Personlig verneutstyr som anskaffes skal være CE-merket. Dette gjelder ikke når skipet befinner seg utenfor EØS-området, og det er vanskelig å skaffe CE-merket utstyr. Utstyret må i så fall være av likeverdig kvalitet som CE-merket utstyr. Når det arbeides slik at det er fare for å falle ned, skal det brukes sikkerhetssele med tilhørende sikkerhetsline. Foregår arbeidet slik at sikkerhetssele og sikkerhetsline ikke kan brukes, skal det når dette er nødvendig, festes et nett eller tas like betryggende forholdsregler for å unngå ulykker.
(3) Arbeid utenbords under fart må bare utføres når det er tvingende nødvendig. Vakthavende offiser skal være informert om arbeidet, og påse at forsvarlige sikkerhetstiltak iverksettes.
(4) Under fortøyning, lasting/lossing, og ved arbeid i lasterom, maskinrom, tanker samt når det arbeides på steder hvor noe kan falle ned, skal det anvendes hjelm og vernefottøy.
(5) Ved bruk av verktøy, maskiner, sprøyter etc. som kan medføre øyeskader, skal det brukes beskyttende briller, hvis ikke andre vernetiltak er tilstrekkelige.
(6) Når det under rengjøring anvendes produkter som kan være helsefarlige, skal det foreligge instruks om gjennomføringen av slikt arbeid. Det skal alltid anvendes nødvendig personlig verneutstyr som f.eks. hjelm, ansiktsskjerm, store forklær, hansker med lang mansjett, passende vernefottøy etc.
(7) Dersom reparasjoner må foretas hvor det kan være fare for asbeststøv eller støv fra asbestholdige materialer, skal det under arbeidet iverksettes vernetiltak som krever bruk av åndedrettsvern, avskjerming av arbeidsområdet, ventilering etc.
(8) En offiser/arbeidsleder skal i samarbeide med verneombudet om bord, gi de nødvendige påbud om bruk av verne- og sikkerhetsutstyr i hvert enkelt tilfelle, og ellers sørge for at:Personer med skjegg ikke pålegges å utføre arbeidsoppgaver som krever bruk av åndedrettsbeskyttelse,Alt verne- og sikkerhetsutstyr til enhver tid holdes i forsvarlig stand og oppbevares i egne skap eller rom ombord,Sikkerhetsrisikoen ved arbeidsoperasjonen blir vurdert og at nødvendige sikkerhetstiltak iverksettes før et arbeid tar til,Påse at bruksanvisningene for verne- og sikkerhetsutstyr blir fulgt.
§ 27.Sikkerhetstiltak ved bruk av høytrykksutstyr, malersprøyter, sandblåsingsutstyr, spylearrangement m.m.
(1) Når skadelig støv eller gasser kan forekomme under arbeid, skal åndedrettsorganene beskyttes. Dersom sprøytemaling e.l. foretas i lukket rom, skal det anordnes forsvarlig kontinuerlig ventilasjon.
(2) Det skal være instruks om bruk av sprøytepistol, spyleapparat e.l.
(3) Avtrekker på bl.a. sprøytepistol, skal ikke kunne fastsettes i åpen stilling. Ventilen skal være sikret mot utilsiktet utløsning f.eks. ved en påsatt bøyle.
(4) Høytrykksslanger og utstyr som koples til disse skal være sertifisert for det arbeidstrykk og de væsker som anvendes. Skadet utstyr skal ikke anvendes.
(5) Tungt spyleutstyr med høyt trykk og stor rekyl skal festes til stativ som er anbrakt slik at det blir stående i samme posisjon selv om spyleutstyret slippes. Hvis spyleutstyret benyttes til å spyle gjennom rørledninger e.l., skal strålestykket festes til rørledningen før vanntrykket settes på.
(6) Personer som arbeider med sandblåsing skal utstyres med nødvendig verneutstyr som; f.eks. tettsittende briller, hjelm, ansiktsskjerm, friskluftutstyr mv. Anvendes luft fra kompressorer skal den renses gjennom filtre. Personer som skal utføre sandblåsing eller betjene høytrykkssprøyter eller høytrykksspyleutstyr, skal være opplært i å anvende utstyret.
(7) Bruksanvisning skal medfølge høytrykkssprøyte og høytrykksspyleutstyr. Videre skal det om bord foreligge instruks om bruken av utstyret, der faremomentene ved bruk av høytrykkssprøyte og spyleutstyr skal fremheves. Anvisningene om bruk av utstyret skal nøye følges.
§ 28.Sikring av maskineri mv.
(1) Bevegelige deler på maskiner o.l., skal være forsynt med nødvendige verneinnretninger. Innsiden av lokk, deksel eller annet vern som skal holdes stengt, samt farlige maskindeler, males med iøynefallende gul farge. Markeringen skal ikke være synlig når verneinnretningen er på plass.
(2) Når maskineri eller innretning er stanset for ettersyn eller reparasjon mv., skal det sikres mot utilsiktet igangsettelse.
§ 29.Forbud mot bruk av asbest og andre helsefarlige stoffer om bord i skip
(1) Om bord i nytt skip er all bruk av asbest forbudt, unntatt prefabrikkerte asbestpakninger og friksjonsbelegg etc. som ikke trenger bearbeiding om bord.
(2) På eksisterende skip skal all asbest som trenger reparasjon eller fornyelse, utskiftes med likeverdige materialer som nevnt i første ledd.
Kapittel 7. Andre sikkerhetstiltak
§ 30.Spesielle driftsbetingelser for fartøy med passasjersertifikat, eller med tillatelse til begrenset passasjerbefordring
(1) For alle fartøy som benytter seil gjelder følgende bestemmelser:Seil må kun benyttes når det er tilstrekkelig bemanning om bord for å håndtere seil og rigg, og når føreren for øvrig finner det forsvarlig ut fra hensynet til passasjerenes og fartøyets sikkerhet.Fører og mannskap må ha erfaring med bruk av seil og rigg.Dersom det er grunn til å anta at bruk av seil kan sette fartøy og passasjerer i fare, skal seil tas ned og maskin benyttes.
(2) For fartøy kun med tillatelse til begrenset passasjerbefordring må det legges særlig vekt på at fartøyet kun opereres under sjø- og værforhold som ligger godt innenfor den sikkerhetsmargin som fartøyet er egnet for i relasjon til størrelse, type, hastighet, fartsområde mv. Spesielt gjelder dette for anvendelse utover beskyttet farvann.
(3) Fartøyets fører skal sørge for at bestemmelsene i paragrafen blir fulgt.
Endret ved rettelse 16. desember 2002. Se Norsk Lovtidend 17/2002.
§ 31.Sikkerhets- og evakueringsplan for lekter
På bemannet lekter skal det utarbeides en sikkerhets- og evakueringsplan. Planen skal slås opp om bord, slik at de ombordværende lett kan gjøre seg kjent med den.
§ 32.Skilter og oppslag
(1) Påbudte skilt og oppslag på alle skip i utenriks fart, og på passasjerskip i innenriks fart, skal være avfattet på norsk og engelsk. På øvrige skip i innenriks fart skal teksten være på norsk.
(2) Teksten på skilt og oppslag skal alltid være leselig, og skal derfor om nødvendig belyses.
(3) Varselskilt skal ha minst 20 mm høye bokstaver og forbudsskilt minst 30 mm høye bokstaver.
(4) Om ikke annet er bestemt, skal fargene være i overensstemmelse med Norsk Standard NS 6033 eller NS 4210.
§ 33.Oppbevaring og bruk av brennstoff, sprengstoff og visse giftige produkter
(1) Dersom det er behov for å oppbevare motorbrennstoff om bord i annet enn fast anordnede tanker, skal slikt brennstoff være anbrakt i egnet beholder i eget lett tilgjengelig godt ventilert rom/skap med dør kun til åpent dekk. Skott og dør til rommet/skapet skal ha brannisolasjon tilsvarende A60.
(2) Oppbevares sprengstoff om bord, skal dette lagres i originalemballasje i stålkasser og oppbevares i eget låsbart skap/rom atskilt fra brannfarlige og giftige produkter. Sprengstoff og tennsatser skal lagres atskilt, og mengden av sprengstoff skal begrenses til minimumsbehovet.
(3) Ved anvendelse av sprengstoff, krutt, tennmidler e.l., skal det ved hvert enkelt oppdrag/ekspedisjon tas kontakt med Direktoratet for brann- og elsikkerhet for utarbeidelse av instruks om anvendelsen.
(4) Oppbevaring og bruk av giftige stoffer og forbud mot anskaffelse, oppbevaring og bruk av metanol, samt anskaffelse, oppbevaring og bruk av absolutt alkohol om bord i skip, skal skje i samsvar med bestemmelsene i den til enhver tid gjeldende forskrift herom fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.
§ 34.Varselskilt ved radar
Under arbeid i radarmast skal radaranlegg være avslått. Ved hvert radaranlegg skal det være oppsatt synlig skilt med tekst: Arbeid i radarmast pågår.
Kapittel 8. Avsluttende bestemmelser
§ 35.Straff
Forsettelig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften straffes med bøter i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven) av 22. mai 1902 nr. 10 § 339 nr. 2 hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse.
§ 36.Ikrafttredelse mv.
(1) Denne forskrift trer i kraft den 1. juli 1987.
(2) Fra samme tid oppheves:Forskrift av 13. august 1970 om dekkslast,Forskrift av 13. desember 1976 om anordninger på og under dekk og om skipets verneutstyr.Forskrift av 1. mars 1978 om forbud mot bruk av asbest om bord i skip.
§ Ny § 27A skal lyde:
§ 27A.Arbeid i høyden
(1) Når det arbeides slik at det er fare for å falle ned, skal det brukes sikkerhetssele med tilhørende sikkerhetsline. Foregår arbeidet slik at sikkerhetssele og sikkerhetsline ikke kan brukes, skal det når dette er nødvendig, festes et nett eller tas like betryggende forholdsregler for å unngå ulykker.
(2) Stiger skal oppsettes slik at de er stødige i bruk. Stiger som henger skal festes på en slik måte at de ikke kan forskyve seg eller begynne å svinge.
(3) Bærende deler i stillas skal sikres mot utglidning, enten ved at de festes til underlaget, utstyres med en sklisikker innretning eller på andre, like effektive måter, og den belastede overflaten skal ha tilstrekkelig bæreevne. Stillaset skal være stabilt.
(4) Avhengig av hvilket arbeidsutstyr som velges, skal det fastslås hvilke tiltak som er egnet til å minimere risikoen arbeidstakerne utsettes for. Ved behov skal det monteres sikringsinnretninger mot fall. Disse innretningene skal være utformet på en slik måte, og være så sterke at de kan hindre eller stoppe fall, og i størst mulig grad hindre at arbeidstakerne skades.
(5) For øvrig gjelder kravene i vedlegg 2; Bestemmelser om bruk av arbeidsutstyr til midlertidig arbeid i høyden.
Nytt vedlegg 2 skal lyde:
Dersom det i henhold til artikkel 6 i direktiv 89/391/EØF og artikkel 3 i direktiv 2001/45/EF ikke er mulig å utføre midlertidig arbeid i høyden på en sikker måte og under egnede ergonomiske forhold fra en passende overflate, velges det arbeidsutstyr som er best egnet til å sikre og opprettholde trygge arbeidsforhold. Kollektive vernetiltak skal prioriteres framfor personlige vernetiltak. Arbeidsutstyret skal være dimensjonert for arbeidet som skal utføres, og for forutsigbare belastninger, slik at arbeidstakerne kan forflytte seg uten risiko.
Den mest hensiktsmessige atkomstveien til midlertidige arbeidsplasser i høyden velges ut fra hvor ofte arbeidstakerne forflytter seg, atkomstveiens høyde og hvor lenge den er i bruk. Den valgte atkomstvei skal også kunne brukes til evakuering i en nødsituasjon. Forflytning mellom atkomstvei og arbeidsplattformer, stillasgulv eller gangbroer må ikke medføre ytterligere risiko for fall.
Bruk av stiger som arbeidsplattform ved utføring av arbeid i høyden skal begrenses til forhold der, med hensyn til nr. 1.1, annet og sikrere arbeidsutstyr ikke vil være hensiktsmessig fordi risikoen er liten og enten fordi bruk av stigen er kortvarig eller fordi det foreligger forhold på arbeidsplassen som arbeidsgiveren ikke kan endre.
Bruk av tau som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger skal bare tillates når det av risikovurderingen framgår at arbeidet kan utføres på en sikker måte, og når det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet, sikrere arbeidsutstyr.
På bakgrunn av risikovurderingen og særlig når arbeidets varighet og de ergonomiske belastninger tilsier det, skal det skaffes til veie et arbeidssete med egnet utstyr.
Avhengig av hvilken type arbeidsutstyr som velges på bakgrunn av det foregående, skal det fastslås hvilke tiltak som er egnet til å minimere risikoen arbeidstakere utsettes for ved bruk av denne typen utstyr. Ved behov skal det monteres sikringsinnretninger mot fall. Disse innretningene må være utformet på en slik måte, og være så sterke, at de kan hindre eller stoppe fall og i størst mulig grad hindre at arbeidstakerne skades. Kollektive fallsikringsinnretninger kan opphøre bare på atkomststeder med stiger eller trapper.
Når det i forbindelse med utføringen av en bestemt arbeidsoppgave er nødvendig å midlertidig fjerne en kollektiv fallsikringsinnretning, skal det iverksettes effektive sikkerhetstiltak som kompenserer for dette. Arbeidsoppgaven kan ikke utføres før tiltakene er iverksatt. Når den bestemte arbeidsoppgaven er fullført, endelig eller midlertidig, skal den kollektive fallsikringsinnretningen settes opp igjen.
Midlertidig arbeid i høyden kan utføres bare når værforholdene ikke utgjør en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse.
Stiger skal oppstilles slik at de er stødige under bruk. Bærbare stiger skal hvile på et stabilt, bæredyktig og fast underlag i egnet størrelse slik at trinnene forblir vannrette. Stiger som henger skal festes på en sikker måte og, med unntak av taustiger, på en slik måte at de ikke kan forskyve seg eller begynne å svinge.
Bærbare stiger skal hindres fra å skli under bruk ved å sikre de nedre eller øvre endeklossene eller ved å bruke en sklisikker innretning, eller på andre måter som er like effektive. Ved atkomst fra stige skal stigen være tilstrekkelig mye høyere enn atkomstnivåets høyde, med mindre det er iverksatt andre tiltak som gjør at arbeidstakerne kan holde seg fast på en sikker måte. Stiger som er satt sammen av flere deler, og skyvestiger skal brukes slik at de ulike delene ikke kan forskyves i forhold til hverandre. Mobile stiger skal sikres før de tas i bruk.
Stiger skal brukes slik at arbeidstakerne hele tiden har et sikkert grep og står støtt. Særlig når arbeidstakere må bære noe mens de står på stige, er det viktig at de fremdeles kan ha et sikkert grep.
Dersom dimensjonsberegningen for det aktuelle stillaset ikke er tilgjengelig eller ikke inneholder informasjon om de planlagte oppstillingene, skal det gjøres en styrke- og stabilitetsberegning, med mindre stillaset monteres i henhold til en allment anerkjent standardmodell.
Avhengig av det valgte stillasets kompleksitet skal en kvalifisert person utarbeide en veiledning for montering, bruk og demontering. Veiledningen kan utformes som en generell plan, med utfyllende og detaljerte opplysninger om det aktuelle stillaset.
De bærende delene i stillaset skal sikres mot utglidning, enten ved at de festes til underlaget, utstyres med en sklisikker innretning eller på andre, like effektive måter, og den belastede overflaten skal ha tilstrekkelig bæreevne. Stillaset skal være stabilt. Utilsiktet forflytning av rullestillaser ved arbeid i høyden skal forhindres ved hjelp av egnede innretninger.
Stillasgulvenes dimensjoner, form og plassering skal være tilpasset arbeidets karakter og den belastning arbeidet medfører, og bidra til at arbeid og forflytning kan skje på en sikker måte. Stillasgulvene skal monteres slik at de enkelte bestanddelene ikke kan forskyve seg ved normal bruk. Det skal ikke forekomme noen farlige mellomrom mellom de deler som utgjør stillasgulvet og de loddrette, kollektive fallsikringsinnretningene.
Når enkelte deler av et stillas ikke er ferdige til bruk, for eksempel under montering, demontering eller endringer, skal disse delene merkes med varselskilt i henhold til de nasjonale bestemmelser som gjennomfører direktiv 92/58/EØF, og på en egnet måte avgrenses fysisk for å hindre atkomst til det farlige området.
Montering, demontering eller store endringer av stillaser skal skje bare under tilsyn av en kvalifisert person og av arbeidstakere som har fått passende spesialopplæring i arbeidet som skal utføres, særlig med hensyn til mulige risikoer i følge bestemmelsene i artikkel 7 i direktiv 89/655/EØF, og særlig med hensyn til:forståelse av planer for montering, demontering eller endringer av det aktuelle stillaset,sikkerhet ved montering, demontering eller endringer av det aktuelle stillaset,tiltak for å redusere fallrisikoen for personer og gjenstander,sikkerhetstiltak i tilfelle væromslag som kan virke negativt inn på sikkerheten til det aktuelle stillaset,tillatte belastninger,all annen risiko som ovennevnte montering, demontering eller endring kan medføre.
Personen som har tilsynet og de berørte arbeidstakerne skal ha tilgang til monterings- og demonteringsplanen nevnt i nr. 3.2 og eventuelle instruksjoner i den.
Ved bruk av tau som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger skal følgende vilkår være oppfylt:Systemet skal omfatte minst to tau med separate fester. Det ene tauet brukes til atkomst, nedstigning og støtte (arbeidstau) og det andre til sikkerhet (sikkerhetstau).Arbeidstakerne skal være utstyrt med og bruke en egnet sele, som skal være festet til sikkerhetstauet.Arbeidstauet skal være utstyrt med en innretning for sikker opp- og nedstigning samt et automatisk låsesystem som hindrer brukeren i å falle dersom vedkommende mister kontrollen over bevegelsene sine. Sikkerhetstauet skal ha bevegelig fallsikringsutstyr som følger arbeidstakerens bevegelser.Verktøy og annet utstyr som arbeidstakerne bruker, skal være sikret til arbeidstakernes seler eller arbeidssete eller på en annen, egnet måte.Arbeidet skal planlegges og overvåkes grundig slik at arbeidstakere kan få øyeblikkelig hjelp i en nødssituasjon.De berørte arbeidstakerne skal i henhold til bestemmelsene i artikkel 7 i direktiv 89/655/EØF få egnet spesialopplæring i arbeidet som skal gjøres, særlig med henblikk på framgangsmåter under redningsarbeid.
I unntakstilfeller, dersom risikovurderingen tilsier at bruken av to tau vil gjøre arbeidet farligere, kan bruk av ett tau tillates, forutsatt at det er iverksatt egnede sikkerhetstiltak som garanterer sikkerheten i henhold til nasjonal lovgivning og/eller praksis.
I forskrift 15. juni 1987 nr. 507 om sikkerhetstiltak m.m. på passasjer-, lasteskip og lektere gjøres følgende endring:
I forskrift 15. juni 1987 nr. 507 om sikkerhetstiltak m.m. på passasjer-, lasteskip og lektere gjøres følgende endring:
Forskriftens hjemmelsfelt skal lyde:
Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 15. juni 1987 med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. § 1, § 41, § 42, § 56, § 59, § 97 og § 106, jf. delegeringsvedtak 12. oktober 1962 nr. 5, delegeringsvedtak 5. april 1963 nr. 9, delegeringsvedtak 1. desember 1978 nr. 1 og delegeringsvedtak 2. august 1991 nr. 528. Jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XXII nr. 1 (direktiv 89/686/EØF) og vedlegg XVIII nr. 11 (direktiv 89/655/EØF og direktiv 2001/45/EF).
Endringen trer i kraft straks.
I forskrift 15. juni 1987 nr. 507 om sikkerhetstiltak m.m. på passasjer-, lasteskip og lektere gjøres følgende endringer:
I forskrift 15. juni 1987 nr. 507 om sikkerhetstiltak m.m. på passasjer-, lasteskip og lektere gjøres følgende endringer:
§ 8
.
Atkomstmidler for los m.m. skal lyde:
Skip som skal benytte los, skal ha losleider som anført i SOLAS kap. V regel 23, som endret ved MSC Res. 308(88).
Losleidere skal oppfylle Norsk Standard NS 6248 eller ISO-standard nr. 799.
Rederen skal forsikre seg om at losleider er gjennomgått og prøvd av produsent og installatør i henhold til de krav som stilles i nr. (1) og (2), og at den kontrolleres og holdes i forsvarlig stand.
Utstyr og anordninger som er levert før 1. juli 2012 skal som minimum tilfredsstille kravene i regelverket som gjaldt da utstyret eller anordningene ble levert.
Losheis tillates ikke benyttet.
Porter i skipssiden som skal benyttes av los skal ikke kunne åpnes utover. For skip bygget før 1. januar 1994 skal dette kravet være tilfredsstilt ikke senere enn første besiktelse etter 1. juli 2012.
I Vedlegg gjøres følgende endringer:
Tittel skal lyde:
Vedlegg 1. Bestemmelser vedrørende fallrepsplattformer, opphengingsarrangement og landganger
Nr. 1 skal lyde:
Fallrepsplattformer, opphengningsarrangement og landganger skal tilfredsstille bestemmelsene nedenfor.
Nr. 2 og nr. 3 oppheves.
Nr. 4, 5 og 6 omnummereres til nr. 2, 3 og 4.
Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2012.
Nytt kapittel 3a med § 14a til § 14g som har følgende ordlyd settes inn etter § 14:
§ 14a.Virkeområdet til kapittel 3a om havarikontrollopplysninger og hindring av og kontroll med vanninntrengning m.m.
(1) Kapittel 3a gjelder for norskelasteskip med bruttotonnasje 500 eller mer i utenriksfartpassasjerskip i utenriksfart.
§ 14b.Havarikontrollopplysninger (SOLAS regel II-1/19)
(1) Som veiledning for ansvarshavende offiser på skipet skal det være permanent oppslått, eller lett tilgjengelig på kommandobroen, tegninger som for hvert dekk og lasterom tydelig viser grensene for vanntette rom, åpningene i dem med lukkemidler og plasseringen av eventuelle betjeningsinnretninger for disse samt arrangementer for oppretting av enhver slagside som skyldes innstrømming av vann. Dessuten skal hefter med ovennevnte opplysninger være tilgjengelige for skipets offiserer.
(2) Vanntette dører på passasjerskip som tillates å være åpne under fart, skal være tydelig angitt i skipets stabilitetsopplysninger.
(3) Alminnelige sikkerhetstiltak som skal inngå i opplysningene, skal være en fortegnelse over utstyr, forhold og driftsmetoder som Sjøfartsdirektoratet anser som nødvendige for å opprettholde vanntettheten under normal drift av skipet.
(4) Særlige sikkerhetstiltak som skal inngå i opplysningene, skal være en fortegnelse over elementer (dvs. lukking, sikring av last, utløsing av alarmer osv.) som Sjøfartsdirektoratet anser som avgjørende for å redde skipet, passasjerene og besetningen.
(5) Når det gjelder skip som kravene til stabilitet i skadet tilstand etter forskrift 1. juli 2014 nr. 1072 om bygging av skip (byggeforskriften) § 3 jf. SOLAS del B-1 får anvendelse på, skal havaristabilitetsopplysningene gi skipsføreren en enkel og lettforståelig måte å vurdere skipets evne til å holde seg flytende på i alle skadetilfeller som omfatter et rom eller en avdeling.
§ 14c.Lasting av passasjerskip (SOLAS regel II-1/20)
(1) Når et passasjerskip er ferdig lastet, og før avgang, skal skipsføreren beregne skipets trim og stabilitet samt forvisse seg om og notere skriftlig at skipet er i samsvar med stabilitetskriteriene i de aktuelle reglene. Skipets stabilitet skal alltid fastsettes ved beregning. Sjøfartsdirektoratet kan godta at en elektronisk laste- og stabilitetskalkulator eller tilsvarende midler brukes til dette formålet.
(2) Ballastvann skal i alminnelighet ikke transporteres i tanker som er beregnet på brennolje. På skip der det ikke er praktisk mulig å unngå å plassere vann i brennoljetanker, skal det være montert olje-vannsepareringsutstyr til Sjøfartsdirektoratets tilfredshet, eller det skal finnes andre alternative ordninger for deponering av oljeholdig vannballast, for eksempel tømming i mottaksanlegg på land, som kan godtas av Sjøfartsdirektoratet.
(3) Bestemmelsene i denne paragrafen berører ikke bestemmelsene i forskrift 30. mai 2012 nr. 488 om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger.
§ 14d.Periodisk betjening og inspeksjon av vanntette dører osv. på passasjerskip (SOLAS regel II-1/21)
(1) Det skal hver uke holdes øvelser i betjening av vanntette dører, lysventiler, ventiler og lukkemekanismer for spygatter og aske- og søppelsjakter. På skip der reisen varer mer enn én uke, skal det holdes en fullstendig øvelse før skipet går fra havn, og deretter andre øvelser minst én gang per uke under reisen.
(2) Alle vanntette dører, både på hengsler og maskinelt betjente, i vanntette skott, som er i bruk i sjøen, skal betjenes hver dag.
(3) Vanntette dører og alle tilhørende mekanismer og indikatorer, alle ventiler som må stenges for å gjøre et rom vanntett, og alle ventiler som må betjenes for tverrskipsforbindelser til bruk i havaritilfeller, skal i sjøen inspiseres periodisk minst en gang hver uke.
(4) Det skal føres fortegnelse i skipsdagboken over alle øvelser og inspeksjoner som kreves etter denne paragrafen, med tydelig angivelse av enhver mangel som oppdages.
§ 14e.Hindring av og kontroll med vanninntrenging osv. (SOLAS regel II-1/22)
(1) Alle vanntette dører skal holdes lukket under fart, unntatt under forhold som fastsatt i tredje og fjerde ledd. Vanntette dører med en bredde på mer enn 1,2 m i maskinrom, som er tillatt etter byggeforskriften § 3 jf. SOLAS regel II-1/13 nr. 10, kan bare åpnes under de omstendighetene som er angitt i nevnte ledd. En dør som åpnes i samsvar med leddet her, skal være klar til å lukkes øyeblikkelig.
(2) Vanntette dører under skottdekket som har en største fri bredde på mer enn 1,2 m, skal holdes lukket når skipet er til sjøs, unntatt i begrensede perioder når Sjøfartsdirektoratet vurderer det som absolutt nødvendig.
(3) En vanntett dør kan åpnes under fart for å la passasjerer eller besetning gå gjennom den eller når arbeid i umiddelbar nærhet av døren gjør det nødvendig at den er åpen. Døren må lukkes øyeblikkelig når det ikke lenger er behov for å bruke den, eller når oppgaven som gjorde det nødvendig å åpne den, er avsluttet.
(4) Visse vanntette dører kan tillates å være åpne under fart bare når det anses som absolutt nødvendig, dvs. når det anses som avgjørende for sikker og effektiv betjening av skipets maskineri eller for å la passasjerene ferdes fritt under normale forhold i hele passasjerområdet. En slik avgjørelse skal bare treffes av Sjøfartsdirektoratet etter nøye vurdering av virkningen for skipets drift og evne til å holde seg flytende. En vanntett dør som tillates å være åpen på denne måten, skal være tydelig merket i skipets stabilitetsopplysninger og skal alltid være klar til å lukkes øyeblikkelig.
(5) Flyttbare plater i skott skal alltid være påsatt før skipet går fra havn, og skal ikke fjernes under fart, unntatt i alvorlige nødstilfeller etter skipsførerens skjønn. Det skal tas nødvendige forholdsregler når de byttes ut, for å sikre at skjøtene er vanntette. Maskinelt betjente vanntette skyvedører som er tillatt etter byggeforskriften § 3 jf. SOLAS regel II-1/13 nr. 10, skal lukkes før skipet går fra havn og skal holdes lukket under fart, unntatt i alvorlige nødstilfeller etter skipsførerens skjønn.
(6) Vanntette dører som er montert i vanntette skott som skiller lasterom i mellomdekk i samsvar med byggeforskriften § 3 jf. SOLAS regel II-1/13 nr. 9.1, skal lukkes før reisen begynner og skal holdes lukket under fart. Tidspunktet for åpning av slike dører i havn og lukking av dem før skipets avreise fra havn skal innføres i skipsdagboken.
(7) Landgangs-, laste- og drivstoffporter som er montert under skottdekket, skal lukkes vanntett og sikres forsvarlig før skipet går fra havn og skal holdes lukket under fart.
(8) Følgende dører, som er plassert over skottdekket, skal lukkes og låses før skipet legger ut på en reise og skal holdes lukket og låst til skipet er ved neste kaiplass:lastedører i siden eller i ytterkledningen til lukkede overbygningerbaugporter montert på steder som angitt i bokstav alastedører i kollisjonsskottetramper som danner et annet lukkesystem enn de som er definert i åttende ledd bokstav a til c.
(9) Hvis en dør ikke kan åpnes eller lukkes mens skipet ligger ved kai, kan en slik dør åpnes eller holdes åpen mens skipet går til eller legger ut fra kaiplassen, men bare i den grad som er nødvendig for at døren kan betjenes umiddelbart. I alle tilfeller skal den indre baugporten holdes lukket.
(10) Hvis det er nødvendig for skipets drift eller for å ta om bord eller sette i land passasjerer og uten hensyn til kravene i åttende ledd bokstav a og b, kan Sjøfartsdirektoratet tillate at enkelte dører kan åpnes etter skipsførerens skjønn, når skipet er på en sikker fortøyningsplass og forutsatt at skipets sikkerhet ikke settes i fare.
(11) Skipsføreren skal sørge for at det er gjennomført et effektivt kontroll- og rapporteringssystem for lukking og åpning av dørene nevnt i åttende ledd.
(12) Skipsføreren skal, før skipet legger ut på en reise, sørge for at tidspunktet for siste lukking av dørene nevnt i trettende ledd, og tidspunktet for åpning av enkelte dører i samsvar med fjortende ledd innføres i skipsdagboken.
(13) Dører på hengsler, flyttbare plater, lysventiler, landgangs-, laste- og bunkringsporter og andre åpninger som etter disse regler skal holdes lukket under fart, skal være lukket før skipet forlater havn. Tidspunktet for lukking og tidspunktet for åpning (hvis det er tillatt etter disse regler) skal innføres i skipsdagboken, som foreskrevet av Sjøfartsdirektoratet.
(14) Når lysventilene nevnt i byggeforskriften § 3 jf. SOLAS regel II-1/15 nr. 3.2, i et mellomdekk har nederste kant under en linje trukket parallelt med skottdekket i borde og har sitt laveste punkt 1,4 m pluss 2,5 % av skipets bredde over vannet når skipet går fra havn, skal alle lysventiler i dette mellomdekket være vanntett lukket og låst før skipet forlater havn, og de skal ikke åpnes før skipet kommer til neste havn. Ved anvendelse av denne bestemmelsen kan det tas hensyn til at skipet er i ferskvann der dette er aktuelt. Tidspunktet for åpning av slike lysventiler i havn og for lukking og låsing av dem før skipet går fra havn skal innføres i skipsdagboken som foreskrevet av Sjøfartsdirektoratet. For ethvert skip som har en eller flere lysventiler som er slik plassert at kravene i leddet her får anvendelse når skipet ligger ved største oppdelingsdypgående, kan Sjøfartsdirektoratet angi grensen for middeldypgående der disse lysventilene vil ha nederste kant over en linje trukket parallelt med skottdekket i borde og sitt laveste punkt 1,4 m pluss 2,5 % av skipets bredde over vannlinjen som tilsvarer grensen for middeldypgående, og det vil derfor være tillatt å gå fra havn uten først å ha lukket og låst ventilene og å åpne dem til sjøs på skipsførerens ansvar under reisen til neste havn. I tropiske soner som definert i gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer, kan denne grenseverdien for dypgående økes med 0,3 m.
(15) Lysventiler og deres blindlokk som ikke vil være tilgjengelige under fart, skal være lukket og sikret før skipet går fra havn.
(16) Når last transporteres i rom nevnt i byggeforskriften § 3 jf. SOLAS regel II-1/15 nr. 5.2, skal lysventilene og deres blindlokk lukkes vanntett og låses før lasten tas om bord, og denne lukkingen og låsingen skal innføres i skipsdagboken som foreskrevet av Sjøfartsdirektoratet.
(17) Når en søppelsjakt osv. ikke er i bruk, skal både dekslet og ventilen som kreves etter byggeforskriften § 3 jf. SOLAS regel II-1/15 nr. 10.2, være lukket og sikret.
§ 14f.Særlige krav til roro-passasjerskip (SOLAS regel II-1/23)
(1) Spesiallasterom og roro-rom skal patruljeres eller overvåkes kontinuerlig med effektive midler, f.eks. fjernsynsovervåking, slik at enhver kjøretøybevegelse under ugunstige værforhold og ikke-tillatt passasjerferdsel der kan oppdages mens skipet er underveis.
(2) Dokumenter som angir prosedyrer for lukking og sikring av alle porter i skipssiden, lasteporter og andre lukkeinnretninger som, etter Sjøfartsdirektoratets mening, kan føre til fylling av et spesiallasterom eller roro-rom hvis de står åpne eller ikke sikres forsvarlig, skal finnes om bord og være oppslått på et egnet sted.
(3) Alle atkomstveier fra roro-dekket og kjøretøyramper som fører til rom under skottdekket, skal lukkes før skipet legger fra kai på en sjøreise og skal holdes lukket til skipet er ved neste kaiplass.
(4) Skipsføreren skal sørge at det er gjennomført et effektivt kontroll- og rapporteringssystem for lukking og åpning av atkomstveiene nevnt i tredje ledd.
(5) Skipsføreren skal, før skipet går fra kai på en sjøreise, sørge for at tidspunktet for siste lukking av atkomstveiene nevnt i tredje ledd, innføres i skipsdagboken, slik det er fastsatt i § 14e trettende ledd.
(6) Uten hensyn til kravene i tredje ledd kan Sjøfartsdirektoratet tillate at noen atkomstveier åpnes under reisen, men bare i et tidsrom som er nødvendig av hensyn til gjennomgang og når det er helt nødvendig for selve driften av skipet.
(7) Alle tverrskips- eller langskipsskott som regnes som effektive for å holde på oppsamlet sjøvann på roro-dekket, skal være på plass og sikret før skipet går fra kai, og skal holdes på plass og være sikret til skipet er ved neste kaiplass.
(8) Uten hensyn til kravene i syvende ledd kan Sjøfartsdirektoratet tillate at noen atkomstveier i slike skott åpnes under sjøreisen, men bare i et tidsrom som er nødvendig av hensyn til gjennomgang og når det er helt nødvendig for selve driften av skipet.
(9) På alle roro-passasjerskip skal skipsføreren eller den offiseren vedkommende har utpekt, sørge for at ingen passasjerer har adgang til et innelukket roro-dekk når skipet er underveis, med mindre skipsføreren eller offiseren har gitt uttrykkelig samtykke til det.
§ 14g.Hindring av og kontroll med vanninntrenging osv. på lasteskip (SOLAS regel II-1/24)
(1) Åpninger i platehuden under dekk som begrenser den vertikale skadeutstrekningen skal holdes permanent lukket til sjøs.
(2) Når det er nødvendig for skipets drift og forutsatt at skipets sikkerhet ikke settes i fare og uten hensyn til kravene i tredje ledd, kan Sjøfartsdirektoratet tillate at bestemte dører kan åpnes etter skipsførerens skjønn.
(3) Vanntette dører eller ramper som er montert innvendig for å dele opp store lasterom, skal lukkes før sjøreisen begynner og skal holdes lukket under fart, og tidspunktet for åpning av slike dører i havn og lukking av dem før skipets avreise fra havn skal innføres i skipsdagboken.
(4) Bruken av atkomstdører og lukedeksler beregnet på å sikre vanntettheten for innvendige åpninger, skal godkjennes av vakthavende offiser.
Overskriften til § 30 skal lyde:
§ 30.Spesielle driftsbetingelser for fartøy med passasjersertifikat
Overskriften til § 33 skal lyde:
§ 33.Oppbevaring og bruk av brennstoff og sprengstoff
§ 1 første og andre ledd skal lyde:
(1) Forskriften gjelder for norske lasteskip, passasjerskip og lektere.
(2) Når ikke annet framgår av de enkelte paragrafene, gjelder bestemmelsene etter første ledd for skip med bruttotonnasje 50 eller mer.
§ 1 tredje ledd oppheves.
§ 10 første ledd skal lyde:
(1) Alle luker og lukningsmidler skal være forsvarlig lukket og skalket når skipet ikke befinner seg i havn.
§ 12 første ledd bokstav a, b, h og l og andre ledd oppheves.
§ 12 tredje ledd skal lyde:
(3) Skip med største lengde under 15 meter eller med bruttotonnasje under 50 som ikke har om bord stabilitetsoppgaver for føring av dekkslast, skal før avgang med dekkslast om mulig krenges tilstrekkelig eller undersøkes på annen måte slik at skipets fører har forvisset seg om at skipets stabilitet er betryggende for den reisen som skal foretas. Det skal tas hensyn til lastens egenskaper og forhold som kan inntreffe under reisen.
§ 13 skal lyde:
§ 13.Ombord- og ilandkjøring og plassering av kjøretøy m.m. på ferjer
(1) For alle ferjer gjelder:Passasjerene kan oppholde seg i kjøretøyene under ombord- og ilandkjøring når ferjens fortøynings- og låsearrangement m.m. til kjørebro er i henhold til den til enhver tid gjeldende forskrift om bygging av passasjer- og lasteskip. Under ombord- og ilandkjøring skal ferjekaibru være fastlåst til ferjens recess.Benyttes samme landgang for passasjerer og biler, skal det sørges for at passasjerene kan bevege seg uhindret av biler over landgang og til og fra passasjerenes oppholdsplasser.Utganger fra bildekket skal være tydelig merket og det skal installeres høyttaleranlegg som også dekker bildekket til bruk for informasjon til passasjerene.Motorvogners fremdriftsmotor og andre forbrenningsmotorer innmontert i motorvogn eller tilhenger, skal være stoppet under transporten. Innretninger som er drevet med åpen flamme, skal ha hovedventilen på gass eller brennvæskebeholder stengt slik at alle flammer er slukket. Godt synlig skilt om dette skal være oppslått om bord.Andre forbrenningsmotorer enn kjøretøyets fremdriftsmotor kan tillates å være i gang under transport på delvis lukkede ferjer dersom bilen eller tilhengeren plasseres på den åpne delen av bildekket, og på åpne ferjer dersom bilen eller tilhengeren plasseres i akterkant av bildekket. Tillatelsen gis under hensyntagen til behovet pga. reisens lengde og formålet med bruk av forbrenningsmotoren mv.Når kjøretøyet parkeres om bord, skal parkeringsbremsen være på og laveste gir koplet inn.Når det er påkrevd, skal kjøretøyene være surret og sikret mot forskyvning.Porter på bildekket skal under overfarten være lukket og skalket.Røyking og bruk av åpen ild er forbudt på bildekk. Skilt om dette skal være oppsatt på et lett synlig sted.
(2) På åpne eller delvis åpne ferjer kan passasjerene sitte i kjøretøyene under overfarten når ferjen anvendes i fartsområde 2 eller mindre, og følgende krav er oppfylt:Kjøretøyene skal plasseres slik at klaringen på den ene siden av kjøretøyet er minst 60 cm og slik at det er tilstrekkelig passasje med fri atkomst til sidene på ferjen.Passasjer til innredning, nødutganger, brann- og redningsutstyr skal ikke sperres.
(3) På åpne eller delvis åpne ferjer i fartsområde 3/klasse D eller større fartsområder og på lukkede ferjer, er det forbudt å oppholde seg på bildekk under overfarten fra havn til havn. Før skipet avgår fra havn skal besetningen kontrollere at alle passasjerene har forlatt bildekket og adkomsten til bildekket skal være avlåst under overfarten. Sjøfartsdirektoratet kan for ferjer i korte riksvegsamband gi særskilt tillatelse til at passasjerene sitter i kjøretøyene også under overfarten.
(4) På alle ferjer kan personer oppholde seg i utrykningskjøretøy og andre liknende transportmidler under ombord- og ilandkjøring og under overfarten. For skip med krav om evakueringsanalyse, skal analysen også omfatte evakuering av slik transport. Rederiet skal utarbeide prosedyrer for slik transport og skipsføreren skal før transporten begynner særlig forsikre seg om:at tjenestepersonell i kjøretøyet er kjent med hvordan de skal opptre i en nødssituasjon og hvordan skipet evakueres,at det er tilstrekkelig plass rundt kjøretøyet slik at alle kan komme seg ut og til mønstringsstasjonene, ogat det er etablert radiokontakt mellom kjøretøyet og broen.
§ 13 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Forbudet i tredje ledd gjelder ikke på innenriks ferger hvor minst ett av anløpsstedene ligger i en kommune med særlig høyt tiltaksnivå som minst tilsvarer kapittel 5A i forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet, forutsatt atpassasjerantallet reduseres til 25 % av det som er oppgitt i skipets sertifikatdet er mulig å varsle alle passasjerer i en nødssituasjonskipet har midler til å overvåke bildekketbildekket er utstyrt med tilstrekkelig ventilasjonkjøretøyene plasseres slik at klaringen på begge sider av kjøretøyet er minst 60 cm og slik at det er tilstrekkelig passasje med fri atkomst til sidene på fergenpassasjer til innredning, nødutganger, brann- og redningsutstyr ikke sperres.
§ 14 første ledd bokstav c oppheves. Leddet skal etter dette lyde:
(1) Alle skip skal ha følgende stabilitetsoppgaver og hjelpemidler som oppbevares om bord:Et godkjent eksemplar av hver av de tegningene og beregningene som dokumenterer skipets stabilitet i intakt og skadet tilstand.Et regneeksempel som viser bruken av KG-grensekurvene og andre hjelpemidler for kontroll av skipets stabilitet for de aktuelle lastetilstandene. Hjelpemidler som skal benyttes i tillegg til – eller som erstatning for – KG-grensekurver for vurdering av skipets stabilitet, herunder lasteinstrumenter, skal godkjennes av Sjøfartsdirektoratet.
§ 14b annet ledd oppheves.
Gjeldende tredje, fjerde og femte ledd blir annet, tredje og fjerde ledd.
§ 14b nytt femte ledd skal lyde:
(5) For passasjerskip som er bygget 1. januar 2024 eller senere og omfattes av SOLAS regel II-1/ 8-1.3, skal skadekontrollopplysningene inkludere en referanse til aktivering av skadestabilitetsstøtte fra en eventuell stabilitetskalkulator om bord og til landbasert støtte, hvis dette tilbys.
Ny § 14b-1 skal lyde:
§ 14b-1.Havarikontrolløvelser for passasjerskip (SOLAS regel II-1/19-1)
(1) Bestemmelsen gjelder for skip bygget 1. januar 2020 eller senere.
(2) Havarikontrolløvelser skal gjennomføres minst hver tredje måned. Besetningsmedlemmer med kontrollansvar skal delta på hver øvelse.
(3) Havarikontrolløvelser skal variere slik at nødssituasjoner simuleres for ulike skadetilstander. Så langt det er praktisk mulig skal havarikontrolløvelsene gjennomføres som om det er en reell nødsituasjon.
(4) Hver havarikontrolløvelse skal omfattebesetningsmedlemmer med ansvar for havarikontroll, rapportering til stasjonene og forberedelse av oppgavene beskrevet i alarminstruksen som er påbudt etter forskrift 1. juli 2014 nr. 1019 om redningsredskaper på skip § 2 første ledd jf. SOLAS Regel III/8bruk av havarikontrollinformasjon og en ev. stabilitetscomputer om bord for å utføre stabilitetsvurderinger for de simulerte skadeforholdeneetablering av kommunikasjonsforbindelse mellom skipet og landbasert støtte, dersom slik støtte finnesbetjening av vanntette dører og andre vanntette lukningerdemonstrasjon av ferdigheter i bruk av eventuelle fyllingsdeteksjonssystemer i samsvar med plikter oppført i alarminstruksendemonstrasjon av ferdigheter i bruk av eventuelle systemer for kryssfylling og utligning i samsvar med plikter oppført i alarminstruksenfunksjonstest av lensepumper og kontroll av lensealarmer og automatiske startsystemer for lensepumperinstruksjon i skadeinspeksjon og bruk av skipets havarikontrollsystemer.
(5) Minst én havarikontrolløvelse i året skal omfatte aktivering av den landbaserte støtten, dersom slik støtte finnes i samsvar med byggeforskriften § 3 jf. SOLAS regel II-1/8-1.3, for å utføre stabilitetsvurderinger for de simulerte skadetilstandene.
(6) Hvert besetningsmedlem med tildelt havarikontrollansvar skal gjøre seg kjent med sine plikter og om havarikontrollinformasjonen før reisen begynner.
(7) Hver havarikontrolløvelse skal innføres i dagbok på samme måte som andre øvelser etter forskrift 1. juli 2014 nr. 1019 om redningsredskaper på skip § 2 første ledd jf. SOLAS regel III/19.5.
§ 14e tiende ledd skal lyde:
(10) Hvis det er nødvendig for skipets drift eller for å ta om bord eller sette i land passasjerer og uten hensyn til kravene i åttende ledd bokstav a og d, kan Sjøfartsdirektoratet tillate at enkelte dører kan åpnes etter skipsførerens skjønn, når skipet er på en sikker fortøyningsplass og forutsatt at skipets sikkerhet ikke settes i fare.
§ 14e tredje ledd skal lyde:
(3) En vanntett dør kan åpnes under fart for å la passasjerer eller besetning gå gjennom den eller når arbeid i umiddelbar nærhet av døren gjør det nødvendig at den er åpen. Døren må lukkes øyeblikkelig når det ikke lenger er behov for å bruke den, eller når oppgaven som gjorde det nødvendig å åpne den, er avsluttet. Sjøfartsdirektoratet kan godkjenne at en slik vanntett dør kan åpnes under fart etter nøye vurdering av innvirkningen på skipets drift og evne til å holde seg flytende. En vanntett dør som tillates å være åpen under fart, skal være tydelig merket i skipets stabilitetsopplysninger og skal alltid være klar til å lukkes øyeblikkelig.
§ 14e første ledd skal lyde:
(1) Alle vanntette dører skal holdes lukket under fart, unntatt under forhold som fastsatt i tredje ledd. Vanntette dører med en bredde på mer enn 1,2 m i maskinrom, som er tillatt etter byggeforskriften § 3, jf. SOLAS regel II-1/13 nr. 9, kan bare åpnes under de omstendighetene som er angitt i nevnte ledd. En dør som åpnes i samsvar med leddet her, skal være klar til å lukkes øyeblikkelig. Enhver dør som åpnes i samsvar med dette nummeret, skal kunne lukkes øyeblikkelig.
§ 14e andre ledd skal lyde:
(2) Vanntette dører under skottdekket på passasjerskip og fribordsdekket på lasteskip som har en største fri bredde på mer enn 1,2 m, skal holdes lukket under fart, unntatt i begrensede perioder når Sjøfartsdirektoratet vurderer det som absolutt nødvendig.
§ 14e fjerde ledd skal lyde:
(4) Flyttbare plater i skott skal alltid være påsatt før skipet går fra havn, og skal ikke fjernes under fart, unntatt i alvorlige nødstilfeller etter skipsførerens skjønn. Når slike plater byttes ut, skal det tas nødvendige forholdsregler for å sikre at skjøtene er vanntette. Maskinelt betjente vanntette skyvedører som er tillatt etter byggeforskriften § 3, jf. SOLAS regel II-1/13 nr. 9, skal lukkes før skipet går fra havn, og lukking av dem før skipets avreise fra havn skal innføres i skipsdagboken.
§ 14e nåværende sjette ledd blir femte ledd og skal lyde:
(5) Vanntette dører som er montert i vanntette skott som skiller lasterom i mellomdekk i samsvar med regel 13.8.1, skal lukkes før reisen begynner, og holdes lukket under fart. Tidspunktet for åpning og lukking av slike dører skal innføres i skipsdagboken.
§ 14e nåværende sjuende ledd blir sjette ledd og skal lyde:
(6) For skip som er underlagt SOLAS II-1 regel 1.1.1.1 og bygget før 1. januar 2024, skal landgangs-, laste- og drivstoffporter som er montert under skottdekket på passasjerskip og fribordsdekket på lasteskip, lukkes vanntett og sikres forsvarlig før reisen begynner, og holdes lukket under fart.
§ 14e sjuende ledd skal lyde:
(7) For skip bygget 1. januar 2024 eller senere skal landgangs-, laste- og drivstoffporter som er montert under skottdekket på passasjerskip og fribordsdekket på lasteskip, lukkes vanntett og sikres forsvarlig før reisen begynner, og holdes lukket under fart. Skipsføreren kan imidlertid tillate at en vanntett luke åpnes under fart i en begrenset tidsperiode, tilstrekkelig for passasje eller atkomst. Deretter skal den lukkes.
§ 14e åttende ledd skal lyde:
(8) Følgende dører som er plassert over skottdekket på passasjerskip og fribordsdekket på lasteskip, skal lukkes og låses før reisen begynner, og holdes lukket og låst til skipet er ved neste kaiplass:lastedører i siden eller i ytterkledningen til lukkede overbygningerbaugporter montert på steder som angitt i nr. 8.1lastedører i kollisjonsskottetramper som danner et annet lukkesystem enn de som er definert i nr. 8.1. til og med nr. 8.3.
§ 14e fjortende ledd skal lyde:
(14) Når lysventilene nevnt i byggeforskriften § 3, jf. SOLAS regel II-1/15 nr. 3.2, i et mellomdekk har nederste kant under en linje trukket parallelt med skottdekket i borde på passasjerskip og fribordsdekket i borde på lasteskip og har sitt laveste punkt 1,4 m pluss 2,5 % av skipets bredde over vannet når skipet går fra havn, skal alle lysventiler i dette mellomdekket være vanntett lukket og låst før skipet forlater havn, og de skal ikke åpnes før skipet kommer til neste havn. Ved anvendelse av denne bestemmelsen kan det tas hensyn til at skipet er i ferskvann der dette er aktuelt.Tidspunktet for åpning av slike lysventiler i havn og for lukking og låsing av dem før skipet går fra havn skal innføres i skipsdagboken som foreskrevet av Sjøfartsdirektoratet.For ethvert skip som har én eller flere lysventiler som er slik plassert at kravene i nr. 14 får anvendelse når skipet ligger ved største oppdelingsdypgående, kan Sjøfartsdirektoratet angi grensen for middeldypgående der disse lysventilene vil ha nederste kant over en linje trukket parallelt med skottdekket i borde på passasjerskip og fribordsdekket i borde på lasteskip og sitt laveste punkt 1,4 m pluss 2,5 % av skipets bredde over vannlinjen som tilsvarer grensen for middeldypgående, og det vil derfor være tillatt å begynne reisen uten at de er lukket og låst, og å åpne dem under fart under skipsførerens ansvar. I tropiske soner som definert i den internasjonale konvensjonen om lastelinjer, 1966, kan denne grenseverdien for dypgående økes med 0,3 m.
Syttende ledd oppheves.
§ 15 skal lyde:
§ 15.Kontroll av gassfare m.m.
(1) Før noen uten godkjent åndedrettsbeskyttelse går inn i tank, trange, innesluttede rom, tunneler e.l. der det er mulighet for at det kan være gass eller for lite oksygen (surstoff), skal man ha forvisset seg om at luften der inne er ufarlig ved at det foretas nødvendig kontroll. Målinger skal foretas i forskjellig høydenivå og om nødvendig gjentatte ganger.
(2) For å kunne utføre denne kontrollen, skal det være om bord et egnet bærbart gassmålingsinstrument eller -instrumenter. Som et minimum skal disse være i stand til å måle innhold i luften av oksygen, brannfarlige gasser eller brannfarlig damp, hydrogensulfid og karbonmonoksid før man går inn i lukkede rom. Instrumenter som føres etter andre krav, kan tilfredsstille denne regelen. På tankskip og tanklektere skal det være minst to instrumenter for måling av hydrokarboner. Om det føres last som krever at det anvendes spesielt utstyr for måling av giftige, helsefarlige eller eksplosjonsfarlige gasskonsentrasjoner, skal det være slikt utstyr om bord. Instrumenter i henhold til dette punkt skal tilfredsstille kravene til CENELEC (European Committee for Electrotecnical Standardization) eller IEC (International Electrotechnical Commission).
(3) Rederiet skal sørge for prosedyrer og hensiktsmessige midler for kalibrering av alle slike instrumenter.
(4) De som skal utføre målingene, skal ha fått nødvendig opplæring i å anvende utstyret.
(5) Trykkluftapparatene skal kontrolleres minst en gang pr. måned. Minst en gang i året skal apparatene kontrolleres av sakkyndig person. Minst en gang hvert 5. år skal trykkluftapparatene vanntrykkprøves. (Nr. 3 tilsvarer IBC koden 14.2.5 og BCH-koden 3.16.8).
§ 16 tredje ledd, teksten som avsluttes med kolon skal lyde:
(3) Varselskiltenes og klebeplakatenes farger skal være i overensstemmelse med Norsk Standard NS-6033, eller NS-ISO 3864-1 og NS-ISO 3864-3, med nødvendig tekst og ha norsk og engelsk tekst som klart uttrykker følgende:
§ 2 første ledd bokstav p skal lyde:
Verneverdig skip: Skip som har fått slik status etter godkjennelse av Riksantikvaren eller den Riksantikvaren bemyndiger. Dette status opprettholdes så lenge Riksantikvaren gjennom egen avtale med eieren, finner at de antikvariske betingelser er opprettholdt.
§ 23 første ledd skal lyde:
(1) Før og under helikopteroperasjoner skal det om bord treffes nødvendige beredskapstiltak, og MOB-båt skal være klar for utsetting. På forsyningsskip og hjelpefartøy kan bestemmelsen om beredskapstiltak om bord begrenses, dersom skipets fører finner dette forsvarlig.
§ 25 oppheves.
§ 3 skal lyde:
§ 3.Plikter
Rederiet, arbeidsgiver, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av forskriften her.
§ 3 oppheves.
§ 30 andre og tredje ledd oppheves.
§ 31 oppheves.
§ 32 fjerde ledd skal lyde:
(4) Om ikke annet er bestemt, skal fargene være i overensstemmelse med Norsk Standard NS-6033 eller NS-ISO 3864-1 og NS-ISO 3864-3.
§ 33 tredje ledd oppheves.
§ 33 fjerde ledd oppheves.
Vedlegg 2 oppheves.
§ 4 skal lyde:
§ 4.Dispensasjon
Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad godkjenne andre løsninger enn de som kreves etter forskriften når det er godtgjort at løsningene er likeverdige med forskriftens krav.
Sjøfartsdirektoratet kan unnta et skip fra ett eller flere av kravene i forskriften hvis rederiet søker skriftlig om unntak og ett av følgende vilkår er oppfylt:Det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket vurderes som sikkerhetsmessig forsvarlig.Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.
§ 5 og § 6 oppheves.
§ 8 oppheves.
§ 9 åttende ledd skal lyde.
Heisanlegg skal vedlikeholdes og kontrolleres i henhold til ISO-standard 8383–1985.