De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/1986-01-13-31 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
Forskrift 13. januar 1986 nr. 31 om dekkskraner m.v. på flyttbare innretninger oppheves fra 1. januar 2014.
§ 1 ny nr. 3 skal lyde:
Dekkskran:Fast installert løfteinnretning til bruk for transport av last på åpent dekk og mellom innretning og forsyningsskip.
§ 1 nåværende nr. 3 blir ny nr. 4.
§ 1 nåværende nr. 4 blir ny nr. 5 og skal lyde:
Sakkyndig person:Person med kvalifikasjoner til å foreta beregning, konstruksjon, kontroll, prøving og sertifisering av løfteredskap og kraner med tilhørende utstyr som skal anvendes på flyttbare innretninger. Sjøfartsdirektoratet bestemmer om en person skal anses som tilstrekkelig kvalifisert til å betegnes som sakkyndig person, jf. de til enhver tid gjeldende forskrifter om laste- og losseinnretninger på skip.
§ 1 nåværende nr. 5 blir ny nr. 6.
§ 1 nåværende nr. 6 blir ny nr. 7 og skal lyde:
Anerkjent klasseinstitusjon:Klasseinstitusjon som departementet har inngått overenskomst med i medhold av sjødyktighetsloven § 9:Det Norske Veritas (DNV)Lloyd's Register of Shipping (LRS)Bureau Veritas (BV)Germanischer Lloyd (GL)American Bureau of Shipping (ABS)
§ 1 ny nr. 8, 9 og 10 skal lyde:
MOU-klasseinstitusjon:Anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått tilleggsoverenskomst med om å utføre kontroll og besiktigelse mv. av flyttbare innretninger. Disse institusjoner er:Det Norske Veritas (DNV)Lloyd's Register of Shipping (LRS)
Anerkjent standard:Standard som er utgitt av NS/BS/ISO/API/CEN/IEC eller andre standarder, eventuelt regelverk, som for et bestemt anvendelsesområde er nasjonalt og/eller internasjonalt anerkjent. Sjøfartsdirektoratet vil i hvert enkelt tilfelle kunne bestemme hvilken standard som kan anerkjennes.
Vedrørende utstyr og materialer: Utstyr som tilfredsstiller angitte krav, eller materialer som er i henhold til anerkjent standard, og som er sertifisert, godkjent eller typegodkjent av:teknisk kontrollorganakkreditert sertifiseringsorgananerkjent klasseinstitusjonannen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet, elleradministrasjonen i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS)
Vedrørende arbeidsutførelse: personell som i henhold til regelkrav skal ha spesielle kvalifikasjoner for å utføre bestemte arbeidsoppgaver, og som er sertifisert av:anerkjent klasseinstitusjonakkreditert sertifiseringsorgan, ellerannen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet
§ 1 nr. 8 skal lyde:
MOU-klasseinstitusjon: Anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått tilleggsoverenskomst med om å utføre kontroll og besiktigelse mv. av flyttbare innretninger. Disse institusjonene er: American Bureau of Shipping (ABS), Det Norske Veritas (DNV), Lloyd's Register of Shipping (LRS). Etter anmodning kan Sjøfartsdirektoratet i hvert enkelt tilfelle benytte andre anerkjente klasseinstitusjoner til å utføre kontrolloppgaver på flyttbare innretninger.
American Bureau of Shipping (ABS),
Det Norske Veritas (DNV),
Lloyd's Register of Shipping (LRS).
§ 1 skal lyde:
§ 1.Definisjoner
I denne forskriften betyr:«Rederiet»:Definisjonen av rederiet i skipssikkerhetsloven § 4 gjelder tilsvarende.«Løst utstyr til kraner»:Kjettinger, sjakler, ringer, kroker, svivler, trommelfester, plateklyper, blokker, lastepaller, ståltau, taustropper mv. som ikke hører med til det faste krantilbehør.«Sakkyndig person»:Person med kvalifikasjoner til å foreta beregning, konstruksjon, kontroll, prøving og sertifisering av løfteredskap og kraner med tilhørende utstyr som skal anvendes på flyttbare innretninger. Sjøfartsdirektoratet bestemmer om en person skal anses som tilstrekkelig kvalifisert til å betegnes som sakkyndig person, jf. de til enhver tid gjeldende forskrifter om laste- og losseinnretninger på skip.«Grundig undersøkelse»:Undersøkelse som gir et pålitelig grunnlag for å bedømme sikkerheten til det som er undersøkt. Grundig undersøkelse skal om nødvendig suppleres med prøving og demontering.«Anerkjent klasseinstitusjon»:klasseinstitusjoner som departementet har inngått overenskomst med i medhold av skipssikkerhetsloven § 41.«Anerkjent standard»:Standard som er utgitt av NS/BS/ISO/API/CEN/IEC eller andre standarder, eventuelt regelverk, som for et bestemt anvendelsesområde er nasjonalt og/eller internasjonalt anerkjent. Sjøfartsdirektoratet vil i hvert enkelt tilfelle kunne bestemme hvilken standard som kan anerkjennes.«Sertifisert»:Vedrørende utstyr og materialer: Utstyr som tilfredsstiller angitte krav, eller materialer som er i henhold til anerkjent standard, og som er sertifisert, godkjent eller typegodkjent av:teknisk kontrollorganakkreditert sertifiseringsorgananerkjent klasseinstitusjonannen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet, elleradministrasjonen i et land som har ratifisert Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS).Vedrørende arbeidsutførelse: personell som i henhold til regelkrav skal ha spesielle kvalifikasjoner for å utføre bestemte arbeidsoppgaver, og som er sertifisert av:anerkjent klasseinstitusjonakkreditert sertifiseringsorgan, ellerannen offentlig eller privat institusjon som anerkjennes av Sjøfartsdirektoratet.
§ 10 skal lyde:
Spesialverktøy som er nødvendig for å utføre vedlikeholdsarbeid som kreves i kranhåndboken, skal oppbevares om bord i innretningen vedkommende kran tilhører.
§ 10 skal lyde:
§ 10.Spesialverktøy
Spesialverktøy som er nødvendig for å utføre vedlikeholdsarbeid som kreves i kranhåndboken, skal oppbevares om bord i skipet vedkommende kran tilhører.
§ 11 nr. 1.1.1 skal lyde:
Etter at en kran er stilt opp om bord og senere hvert 5. år, skal den prøves av sakkyndig person som følger retningslinjer, fastsatt av ILO:Tillatt arbeidsbelastning, SWLPrøvebelastningInntil 20 tonn1,25 x SWLFra 20 til 50 tonnSWL + 5 tonnOver 50 tonn1,1 x SWL
§ 11 nr. 1.1.4 skal lyde:
Hvis det ikke er mulig å bruke løse vekter, skal en fjærvekt eller en hydraulisk jekk brukes ved de 4-årige prøver som følger etter hverandre. Flere prøver skal da utføres med kranen dreid i forskjellige retninger og med forskjellige bomvinkler. Hvis en fjærvekt eller en hydraulisk vekt blir brukt, skal den være pålitelig og nøyaktig.
§ 11 nr. 1.3 siste punktum oppheves.
§ 11 nr. 4 første punktum skal lyde:
Resultat av førstegangsprøving, 5-årlige prøver og undersøkelser samt årlig inngående ettersyn og alle slags prøver og undersøkelser etter reparasjoner eller forandringer av kranen eller løfteutstyret skal føres inn i kontrollboken (ILO-Form. nr. 1).
§ 11 nr. 5.3 oppheves.
§ 11 nr. 4 siste punktum skal lyde:
Kontrollboken og sertifikatene skal være tilgjengelige for inspektøren.
§ 12 nr. 2.3 skal lyde:
I tillegg skal den merkes med identifikasjonsnummer eller lignende som også er anført i sertifikatet.
§ 12 nr. 4 skal lyde:
Løfteutstyr skal merkes med den største tillatte arbeidsbelastning med tall eller bokstaver samt med identifikasjonsnummer i overensstemmelse med sertifikatet. Merkingen skal utføres på selve løfteutstyret eller på en plate eller ring laget av varig materiale og forsvarlig festet på løfteutstyret. For ståltaustropper skal det påsettes merke som angir SWL ved 0° for enkle stropper og ved 90° spredning for andre stropper. Alternativt aksepteres det at det er oppsatt informasjon på lett synlige steder om dette. Stroppene skal lett kunne identifiseres i henhold til oppsatt informasjon.
§ 13 nr. 2.3 skal lyde:
Under behandlingen av løft skal kranføreren ikke sette kranen i gang før signalmannen gir signal eller hele løftet er synlig for han.
§ 13 nr. 2.6 første punktum skal lyde:
Kranføreren skal hver dag før kranen tas i bruk, foreta alle aktuelle bevegelser med kranen og foreta sådant vedlikehold som er nødvendig for å forvisse seg om at kranen funksjonerer tilfredsstillende.
§ 13 nr. 2.8 første og annet punktum skal lyde:
Intet løfteutstyr skal brukes for last som overskrider utstyrets største tillatte arbeidsbelastning, SWL. Ved all bruk av flere wirestropper eller kjettinger, skal det tas hensyn til innbyrdes vinkler.
§ 13 nr. 2.9 siste punktum skal lyde:
En oversikt som viser største tillatte arbeidsbelastning, SWL for alle typer og størrelser utstyr som brukes på installasjonen, skal slås opp på lagringsplassen.
§ 13 nr. 2.13 skal lyde:
Kranføreren skal ikke forlate førerhuset mens det henger last i kroken.
§ 13 skal lyde:
§ 13.Kvalifikasjonskrav ved behandling av kran
1.Generelt.Kranfører skal være minst 20 år og ha god helse, god hørsel og godt syn. Kranfører skal ha gjennomgått anerkjent praktisk og teoretisk undervisning vedrørende kraner og løfteutstyr. Kranfører skal gis de nødvendige instruksjoner angående operasjon og vedlikehold av kraner, samt nødvendig innføring i gjeldende forskrifter.
2.Daglig behandling – særlige forholdsregler.
2.1.Dersom kranføreren er midlertidig fysisk eller psykisk uskikket, skal føreren ikke operere kraner.
2.2.Kranføreren skal ikke beskjeftige seg med noe som kan virke forstyrrende mens føreren opererer kranen.
2.3.Under behandlingen av løft skal kranføreren ikke sette kranen i gang før signalisten gir signal eller hele løftet er synlig for kranføreren.
2.4.Kranføreren skal bare rette seg etter signaler fra den utpekte signalisten. Kranføreren skal til enhver tid ta hensyn til en henstilling om nødstopp, uansett hvorfra henstillingen kommer.
2.5.Kranføreren er ansvarlig for all behandling av kranen, og for at kranbehandlingen skjer på en sikker måte. Hvis det er noen tvil om sikkerheten, skal kranføreren ha myndighet til å stoppe kranen, og kranføreren kan nekte å operere kranen inntil det kan skje på en sikker måte.
2.6.Kranføreren skal hver dag før kranen tas i bruk, foreta alle aktuelle bevegelser med kranen og foreta sådant vedlikehold som er nødvendig for å forvisse seg om at kranen funksjonerer tilfredsstillende. Kranføreren skal forvisse seg om at alle sikkerhetsanordninger er på plass og virker som de skal, og at ståltauene er i forsvarlig forfatning.
2.7.Kraner skal ikke brukes hvis noen av grensebryterne eller annen sikkerhetsutstyr er defekt.
2.8.Intet løfteutstyr skal brukes for last som overskrider utstyrets største tillatte arbeidsbelastning, SWL. Ved all bruk av flere wirestropper eller kjettinger, skal det tas hensyn til innbyrdes vinkler. Kranføreren skal gis opplysning om korrekt vekt av de løft føreren skal foreta.
2.9.Utstyr skal beskyttes mot været. Lagringsplassen skal deles i visse avmerkede felter for de forskjellige typer utstyr og løftegrupperinger av samme kategori. Kranføreren skal holde orden på lagringsplassen. Stropper med fester og beslag skal når de brukes, inspiseres daglig for å konstatere om det foreligger overbelastning, sterk slitasje eller skade. Stropper som finnes å være defekte, skal ikke brukes. En oversikt som viser største tillatte arbeidsbelastning, SWL for alle typer og størrelser utstyr som brukes på installasjonen, skal slås opp på lagringsplassen.
2.10.Løftet skal festes til kroken ved hjelp av stropper eller andre hjelpemidler. Forsvarlig beskyttelse skal anrettes mellom stroppen og skarpe overflater på den last som løftes.
2.11.Kraner skal bare brukes for vertikal heising og senking av last.
2.12.«Grensebrytere» skal ikke brukes til å stoppe kranen under normal bruk.
2.13.Kranføreren skal ikke forlate førerhuset mens det henger last i kroken.
2.14.En beholder eller kurv skal brukes til transport av mindre kolli.
2.15.Hovedheisearrangementet på kraner som brukes til lasting og lossing av forsyningsskip skal bare brukes når heise- eller senkefarten godt overskrider skipets vertikale bevegelser.
§ 14 og § 15 skal lyde:
§ 14.Fravik
I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom kyststatens krav og de krav som er fastsatt i denne forskrift er uforenelige, kan Sjøfartsdirektoratet fravike kravene i den utstrekning det er forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.
§ 15.Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer disse forskrifter straffes med bøter i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 § 339 nr. 2, jf. § 48a og § 48b, hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til annen lovbestemmelse.
§ 2 og § 2a skal lyde:
§ 2.Virkeområde
Forskriften gjelder for alle dekkskraner med tilhørende løst utstyr som anvendes på flyttbare innretninger som er registrert eller som skal registreres i norsk skipsregister.Dekkskraner på innretninger som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse.Forskriften kommer ikke til anvendelse når det gjelder kraner og løfteutstyr som er en del av de boretekniske installasjoner og utstyr som er gjenstand for kontroll i samsvar med § 22 i forskrift om bygging av flyttbare innretninger.Transportabelt løfteutstyr, arbeidsvinsjer og lignende skal sertifiseres i samsvar med forskrift om laste- og losseinnretninger på skip. Det vises for øvrig til forskrift om verne-, miljø- og sikkerhetstiltak på flyttbare innretninger.
§ 2a.Rederens og plattformsjefens plikter
Reder og plattformsjef skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir fulgt.1
1Se også forskrift av 2. mars 1999 nr. 394 om sikkerhetsstyringssystem for flyttbare innretninger.
§ 2 skal lyde:
§ 2.Virkeområde
Forskriften gjelder dekkskraner med tilhørende løst utstyr som anvendes til å laste og losse på skip i åpent farvann.Transportabelt løfteutstyr, arbeidsvinsjer og lignende skal sertifiseres i samsvar med forskrift om laste- og losseinnretninger på skip.
§ 2a skal lyde:
§ 2a.Plikter
Rederiet, skipsfører og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av denne forskrift.
§ 4 nr. 1.1 annet ledd oppheves.
§ 4 nr. 1.3 første ledd annet punktum skal lyde:
De komponenter i kranen som har de største påkjenninger, skal innføres i kranhåndboken i forbindelse med et representativt utvalg av lasteforhold, slik at behørig inspeksjon og ikke-destruktiv prøving skal utføres dersom det er mistanke om at overbelastning eller skade kan ha inntruffet.
§ 4 nr. 2.1 og 2.2 skal lyde:
Kraner skal beregnes for drift med maksimal kapasitet med slagside på minst 5° for innretninger av skipstype, 3° for halvt nedsenkbare innretninger og 1° for oppjekkbare og nedsenkbare innretninger i de ugunstigste retninger, og samtidig for en konstant vindhastighet på minst 25 m pr. sekund. Ved beregning av vindbelastningen skal en hengende last tilsvarende en 10 fots (3 m) standard container forutsettes. Annen representativ last skal forutsettes for spesielle kraner.
Med bommen i stuet posisjon, skal kraner om bord i halvt nedsenkbare innretninger beregnes for minst 10 graders krengning og en rulleperiode på 10 sekunder. For oppjekkbare innretninger skal kranene med bommen i stuet posisjon beregnes for en 20 graders krenging og en rulleperiode på 10 sekunder.
Kraner om bord i innretninger av skipstype skal i stuet posisjon beregnes for en krengning på minst 35 grader, og en periode i sekunder på:T = 0,8 x B/kvadratroten av GMB = Skipets bredde i meterGM = Metasenter høyde i meter for de aktuelle lasteforhold.
Om ikke gunstigere bevegelseskarakteristikk kan dokumenteres, skal alle kraner som i stuet posisjon er utsatt for vind dessuten beregnes for en konstant vindhastighet på 50 m pr. sekund.
§ 4 nr. 2.3 annet punktum skal lyde:
For nødoperasjoner skal de i tillegg være i stand til å løfte om bord en last på minst 2,5 tonn fra 25 m radius ved en konstant vindhastighet på minst 30 m pr. sekund og krenging på 10° i den ugunstigste retning med tilhørende dynamisk belastning som fremkommer ved å løfte denne lasten fra dekket av et forsyningsskip.
§ 4 nr. 2.5 skal lyde:
Hive- og nedfiringshastigheten for «hurtigløft»-vinsjen med fem tonns belastning skal være minst 100 m pr. minutt. Lavere hive- og nedfiringshastighet aksepteres likevel dersom hastigheten er så høy at last kan løftes klar av neste bølgetopp med margin selv om løftet påbegynnes på ugunstigste tidspunkt, dvs. i en bølgedal. Den maksimale bølgehøyde kranen kan klare, blir en av kranens operasjonsbegrensninger og skal angis i operasjonsmanualen.
§ 4 nr. 3.1 første punktum skal lyde:
Bare materialer som er sertifisert av anerkjent klasseinstitusjon skal benyttes i viktige styrkekomponenter (f.eks. kranbom, A-ramme, pidestall osv.).
§ 4 nr. 3.3 første kolon skal lyde:
Sertifisert ståltau1skal tilfredsstille en anerkjent standard, passe til diameteren i skiver og tromler og ha en bruddstyrke på ikke mindre enn det maksimale strekk i tauet med hensyn til tillatt arbeidsbelastning, SWL,2multiplisert med en faktor som fås fra følgende tabell:
§ 4 nr. 3.3 annet og tredje ledd skal lyde:
Faktoren aksepteres redusert ned til 4 for ståltau brukt i forbindelse med kroker med en SWL på 20 metriske tonn og derover hvis innvirkningen av alle bevegelser (jf. § 4 nr. 1.1) er beregnet og kranens SWL i hvert enkelt tilfelle blir redusert for virkningene av denne bevegelse. Nødvendige opplysninger skal da tas inn i kranhåndboken.
Som et alternativ til ovennevnte tabell kan ståltau dimensjoneres etter anerkjent standard hvor det er tatt hensyn til dynamisk belastning.
§ 4 nr. 3.4.3 siste punktum skal lyde:
Slangene skal benyttes på en slik måte at kranføreren ikke ville bli skadet om en slange skulle briste.
§ 4 nr. 4.3 skal lyde:
Røntgenbilder skal tilfredsstille kravene til Karakter 4 (blått) ifølge «II W Collection of Reference Radiographs of Welds», men mindre poredannelse ifølge Karakter 3 (grønt) aksepteres av sakkyndig person.
§ 4 nr. 5.1 siste punktum skal lyde:
Nødutløsningssystemet skal sette eventuelle grensebrytere som vil hindre ståltauet på «hurtigløft»-vinsjen i å spole helt ut, ut av funksjon.
§ 4 nr. 5.3 og 5.4 skal lyde:
Kraner med vinsjer som kan løfte vesentlig mer enn det kranen er sertifisert for, forlanges utstyrt med sikkerhetsanordning som ved en bestemt overlast forhindrer at kranen klarer å løfte eller bevirke at kranen stopper på en slik måte at det bare er mulig å manøvrere denne til en bedre posisjon (senke lasten eller heve bommen).
Tromler skal være av en slik størrelse at maksimum 3 lag ståltau kan oppspoles med mindre det kan dokumenteres at videre oppspoling kan finne sted uten for stor slitasje. Trommelen skal være konstruert slik at tauet ikke kan hoppe over trommelflensene. Flensens høyde skal være 2,5 ståltaudiametre høyere enn øverste ståltaulag på fullt oppspolt trommel. Dersom det er arrangert annen beskyttelse for å forhindre at ståltauet hopper over trommelflensene, aksepteres det at høyden reduseres. Tromler uten spor skal ikke ha større innløpsvinkel enn 3° . For tromler med spor skal vinkelen ikke overstige 5° .
§ 4 nr. 5.11 og ny 5.12 skal lyde:
Bremsene skal konstrueres slik at det, i tilfelle svikt i kraft- eller kontrollsystemet, på kortest mulig tid lar seg gjøre å senke og stanse kroken med maksimal belastning manuelt og under full kontroll.
Store kraner skal ha nødkraftsystem uavhengig av hovedkraftsystemet.
§ 4 nåværende nr. 5.12 blir ny nr. 5.13.
§ 4 nåværende nr. 5.13 blir ny nr. 5.14 og skal lyde:
Alle bremsesystemer skal beskrives i kranhåndboken med opplysninger om hvordan en skal kontrollere og justere bremseanordningene samt betjene disse i tilfelle svikt i krafttilførselen.
§ 4 nr. 8.3 skal lyde:
«Hurtigløft»-vinsj på kraner som brukes til lasting og lossing fra forsyningsskip, skal anordnes med en forløper av ståltau eller fibertau av tilstrekkelig lengde og bruddstyrke.
§ 4 nr. 10.1 annet punktum skal lyde:
Hvor ståltauklemmer skal brukes, skal innbyrdes avstand mellom klemmene minst være 6 ganger ståltaudiameteren, ståltauets frie lengde være minst 5 ganger ståltaudiameteren, og enden skal hindres i å trevles opp.
§ 4 nr. 12.1 første punktum skal lyde:
For kraner som ikke har førerhus, skal det vanlige manøvreringsstedet sikres og utstyres med nødvendig rekkverk.
§ 4 nr. 13.4 skal lyde:
Leidere, rekkverk, etc. skal tilfredsstille kravene i de til enhver tid gjeldende forskrifter.1
§ 4 nr. 13.5 annet punktum skal lyde:
Sikkerhetsskjermer skal anordnes hvor det er nødvendig for å beskytte folk mot bevegelige deler og varme overflater.
§ 4 nr. 15.4 skal lyde:
Det skal sørges for anordninger som sikrer at ingen kontrollspak, reguleringsknapp eller lignende utilsiktet kan bli aktivisert.
§ 4 punkt 2.1. skal lyde:
Kraner skal beregnes for drift med maksimal kapasitet med slagside på minst 5°, og samtidig for en konstant vindhastighet på minst 25 m pr. sekund. Ved beregning av vindbelastningen skal en hengende last tilsvarende en 10 fots (3 m) standard container forutsettes. Annen representativ last skal forutsettes for spesielle kraner.
§ 4 punkt 2.2. skal lyde:
Med bommen i stuet posisjon, skal kraner beregnes for en krengning på minst 35 grader, og en periode i sekunder på:T = 0,8 x B/kvadratroten av GMB = Skipets bredde i meterGM = Metasenter høyde i meter for de aktuelle lasteforhold.
Om ikke gunstigere bevegelseskarakteristikk kan dokumenteres, skal alle kraner som i stuet posisjon er utsatt for vind dessuten beregnes for en konstant vindhastighet på 50 m pr. sekund.
§ 4 punkt 2.3. skal lyde:
Kraner som brukes til å laste og losse forsyningsskip, skal som et minstekrav være i stand til i stille vær (signifikant bølgehøyde = 0) å løfte 15 tonn 32 m ut fra siden av skipet målt langs senterlinjen av forsyningsskipet i fortøyd posisjon. For nødoperasjoner skal de i tillegg være i stand til å løfte om bord en last på minst 2,5 tonn fra 25 m radius ved en konstant vindhastighet på minst 30 m pr. sekund og krenging på 10° i den ugunstigste retning med tilhørende dynamisk belastning som fremkommer ved å løfte denne lasten fra dekket av et forsyningsskip.
§ 5 nr. 5 siste punktum oppheves.
§ 5 nr. 9.3 skal lyde:
Nødstoppbryteren skal beskyttes mot utilsiktet bruk.
§ 5 nr. 12 siste punktum skal lyde:
For store kraner kreves flere apparater eller fast opplagt slokningsanlegg.
§ 5 nr. 11 skal lyde:
Førerhuset på kraner som brukes til å laste eller losse forsyningsskip, skal utstyres med et kommunikasjonssystem som gjør kranføreren i stand til å holde seg i kontinuerlig kontakt med forsyningsskipet og signalisten på dekk. Systemet skal være arrangert slik at kranføreren kan kommunisere uten å bruke hendene.
§ 6 nr. 3.1 og 3.2 skal lyde:
Forløpere og løftestropper av ståltau som benyttes til heising og låring av laster på under 10 tonn, skal ha en sikkerhetsfaktor på minst 6. For laster over 10 tonn skal forløpere, løftestropper, ringer, kroker og annet løst utstyr minst ha samme sikkerhetsfaktor som det tilhørende ståltau (jf. § 4, nr. 3.3).
For veldefinerte løft på 100 tonn og derover, skal stroppens høyeste belastede del minst ha en sikkerhetsfaktor på 3.
§ 6 nr. 3.4 siste punktum oppheves.
§ 7 nr. 1 skal lyde:
Kraner skal oppstilles eller plasseres slik at de ikke vil bli utsatt for ekstrem varme, syre eller spesielt etsende atmosfære.
§ 7 nr. 3 skal lyde:
Fundamentene til kraner skal være godkjent av MOU-klasseinstitusjon.
§ 7 tredje ledd skal lyde:
Fundamentene til kraner skal være godkjent av anerkjent klasseinstitusjon.