De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: forskrift/1985-06-28-1679 · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
§ 1-3 første ledd skal lyde:
Tjenestemenn i påtalemyndigheten har bare påtalemyndighet i det distrikt hvor de gjør tjeneste. De kan likevel også utenfor sitt distrikt begjære foretatt rettergangsskritt i anledning saken. I tilfelle kan begjæringen sendes direkte til vedkommende tingrett når det finnes hensiktsmessig. Det stedlige politikammer skal orienteres dersom saken gjelder tilståelsesdom.
§ 2-2 oppheves.
§ 2-4 første ledd første punktum skal lyde:
Påtalemyndighetens tjenestemenn må ikke innenfor sitt distrikt ta på seg oppdrag som verge for noen siktet (mistenkt).
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1.Taushetsplikt
Reglene om taushetsplikt i politiregisterloven § 22 og kapittel 6 kommer til anvendelse for enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet og påtalemyndigheten.
§ 3-2 til § 3-5 og kapittel 4 oppheves.
§ 3-3 nr. 1 skal lyde:
at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter, for fornærmede eller for etterlatte, eller deres representanter, og ellers for dem som opplysningene direkte gjelder,
§ 4-1 nytt tredje ledd skal lyde:
Enhver kan kreve utskrift av en dom i en bestemt straffesak så langt som det ikke gjelder forbud mot offentlig gjengivelse av dommen, eller, dersom det gjelder slikt forbud eller utskrift nektes etter fjerde ledd, innsyn i domsslutningen. Tilsvarende gjelder også for kjennelser som avgjør anker og kjennelser om habilitet, avvisning, gjenopptakelse, erstatning i anledning forfølgning og heving. Kravet kan alltid avslås hvis avgjørelsen er eldre enn fem år eller den som krever utskrift bare identifiserer avgjørelsen ved siktedes navn. Utskrift av dom eller kjennelse kan gis selv om de inneholder gjengivelse fra psykiatriske erklæringer, personundersøkelser eller andre personopplysninger. Utskrift av kjennelser i saker som nevnt i straffeprosessloven § 100 a skal ikke gis.
§ 4-1 nåværende tredje og fjerde ledd blir nye fjerde og femte ledd.
§ 4-1 fjerde ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Utskrift kan nektes av dokumenter som retten tidligere har nektet innsyn i etter reglene i straffeprosessloven § 28 tredje ledd, § 242a, § 264 sjette ledd, eller § 267 første ledd tredje punktum, jf. § 264 sjette ledd, eller for øvrig dersom vilkårene i straffeprosessloven § 242a første jf. annet ledd er oppfylt. Utskrift kan også nektes av dokumenter som inneholder opplysninger som påtalemyndigheten tidligere har begjært unntatt fra innsyn etter disse bestemmelsene, dersom påtalemyndigheten innstilte forfølgningen etter straffeprosessloven § 72 første ledd annet punktum annet alternativ fordi den ikke fikk medhold i begjæringen.
§ 4-1 første ledd første punktum skal lyde:
Fornærmede og den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede i saker som nevnt i straffeprosessloven § 107a annet ledd første og annet punktum, kan kreve utskrift av rettsbøker og andre dokumenter i en avsluttet straffesak.
§ 4-1 første ledd første punktum skal lyde:
Fornærmede og etterlatte kan kreve utskrift av rettsbøker og andre dokumenter i en avsluttet straffesak.
§ 4-2 annet ledd annet punktum skal lyde:
Dokumenter som nevnt i § 4-1 annet ledd og fjerde ledd tredje og fjerde punktum, skal likevel bare lånes ut når særlige grunner taler for det.
§ 4-2 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Utlån skal alltid nektes i de tilfeller som er nevnt i § 4-1 fjerde ledd.
§ 4-4 tredje ledd skal lyde:
Avslås en begjæring om utskrift etter reglene i § 4-1, kan vedkommende kreve at spørsmålet blir forelagt retten til avgjørelse. I så fall skal politiet sørge for at dette blir gjort. Den som ber om utskrift, kan også kreve at spørsmålet forelegges overordnet påtalemyndighet. Reglene i første og annet punktum gjelder ikke dersom utskrift er nektet etter reglene i § 4-1 fjerde ledd tredje punktum første alternativ eller fjerde punktum. Politiet skal informere den som har fått avslag på en begjæring om utskrift, om rettighetene som nevnt i leddet her.
§ 5-1 og § 5-2 skal lyde:
§ 5-1.Melding til kommunens barneverntjeneste om etterforsking mot unge personer
Når etterforsking settes i gang mot person under 18 år og saken ikke er av bagatellmessig art, skal politiet straks underrette kommunens barneverntjeneste. Er barnet i institusjon skal også institusjonen underrettes.
Kommunens barneverntjeneste skal i saker som nevnt i første ledd, underrettes om avhør av mistenkte dersom det er høve til det.
Når kommunens barneverntjeneste har bedt om det, skal den også gis anledning til å uttale seg før tiltalespørsmålet avgjøres.
§ 5-2.Melding til kommunens barneverntjeneste om straffbare handlinger begått mot barn
Dersom politiet får kjennskap til eller mistanke om at barn mishandles av foreldre, foresatte eller andre som barnet bor sammen med, skal det straks melde fra om dette til kommunens barneverntjeneste. Tilsvarende gjelder hvor politiet får kjennskap til eller mistanke om at barnet har vært utsatt for sedelighetsforbrytelser fra en av de nevnte personer.
Kommunens barneverntjeneste skal i saker som nevnt i første ledd underrettes om bruk av tvangsmidler eller andre etterforskingsskritt hvis det er grunn til å tro at det samtidig bør settes i verk tiltak overfor barnet eller andre familiemedlemmer og det ikke er utilrådelig å gi slik melding av hensyn til etterforskingen.
Ny § 5-2A skal lyde:
§ 5-2A.Melding til tingretten om siktelse eller tiltale mot gjenlevende forelder
Dersom gjenlevende forelder siktes eller tiltales for forsettlig eller overlagt å ha voldt den annen forelders død, skal politiet straks varsle tingretten om dette, jf. barneloven § 38 og § 60a.
§ 5-4 nytt annet ledd skal lyde:
Blir en student ved Politihøgskolen siktet for en straffbar handling, skal politiet underrette skolens ledelse om dette. Underretning skal gis allerede når det iverksettes etterforsking mot studenten, dersom forholdet antas å gjøre vedkommende uskikket til polititjeneste.
§ 5-4 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 5-4 tredje ledd første punktum skal lyde:
Etter anmodning fra en domstol, kommune eller fylkeskommune, skal det gis opplysning om siktelse, tiltale eller dom mot personer som er aktuelle ved valg eller uttaking av lagrettemedlemmer, meddommere, skjønnsmedlemmer eller jordskiftemeddommere.
§ 5-10 bokstav A nr. 2 oppheves.
§ 5-10 bokstav A nåværende nr. 3 til 8 blir nr. 2 til 7.
§ 5-10 bokstav B nr. 6 skal lyde:
Beslutning om utvandringsforbud, samt endring av slike beslutninger.
§ 5-12 første og annet ledd skal lyde:
Blir en utenlandsk statsborger pågrepet eller fengslet, skal han gjøres kjent med at han har rett til å be om at vedkommende konsulære stasjon blir underrettet.
Når siktede ber om det, skal vedkommende konsulære stasjon straks underrettes om pågripelsen eller fengslingen.
§ 5-13 første ledd første punktum skal lyde:
Når utenlandsk statsborger som oppholder seg i riket og som ikke er nordisk statsborger eller har permanent oppholdstillatelse er siktet for straffbart forhold, skal politiet straks underrette Utlendingsdirektoratet.
§ 5-13 tredje ledd skal lyde:
Det skal tilsvarende gis underretning når det foreligger særlig grunn som kan medføre utvisning av utlending etter utlendingsloven § 66 til § 68.
§ 5-14 skal lyde:
§ 5-14.Melding om brann og andre ulykker
Når det settes i verk etterforsking om årsaken til brann og andre ulykker, jf. straffeprosessloven § 224 fjerde ledd, skal politiet gi melding til berørte offentlige myndigheter.
Ny § 5-15 skal lyde:
§ 5-15.Politiets plikt til på anmodning å gi opplysninger til likestillings- og diskrimineringsombudet mv.
For å samordne saksbehandlingen i enkeltsaker skal politiet etter anmodning fra likestillings- og diskrimineringsombudet eller likestillings- og diskrimineringsnemnda opplyse om det er åpnet etterforsking av forhold som kan innebære brudd på diskrimineringsloven. Opplysningsplikten gjelder også utfallet av saken hvis det er kjent når henvendelsen behandles.
Riksadvokaten kan gi nærmere retningslinjer om gjennomføringen av denne bestemmelsen.
§ 6-2 første ledd skal lyde:
For anmodning om bistand fra politimyndighet i Danmark, Finland, Island eller Sverige gjelder avtale mellom de nordiske lands politimyndigheter om politisamarbeid av 2. september 2002.
§ 6-4 første ledd skal lyde:
For anmodning om bistand som kommer fra politimyndighet eller domstol i Danmark, Finland, Island eller Sverige gjelder avtale mellom de nordiske lands politimyndigheter om politisamarbeid av 2. september 2002.
§ 7-2 femte ledd skal lyde:
Ved anmeldelse eller mistanke om straffbar handling begått i tjenesten av en ansatt i politiet eller påtalemyndigheten skal det gis melding etter reglene i § 34-5 første og andre ledd.
§ 7-2 tredje ledd skal lyde:
Om melding til Kriminalpolitisentralen gjelder reglene i politiregisterforskriften § 10-11.
§ 7-2 første ledd første punktum skal lyde:
Politiet skal underrette statsadvokaten eller riksadvokaten når det får kjennskap til at det er begått særlig alvorlige lovbrudd i distriktet eller når det ellers er begått straffbare forhold som vekker stor oppsikt.
§ 7-2 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Dreier det seg om et lovbrudd av særlig alvorlig art, sender statsadvokaten meldingen videre til riksadvokaten og avventer hans forholdsordre.
§ 7-3 overskriften skal lyde:
§ 7-3.Underretning til særskilt myndighet om anmeldelse
§ 7-3 første ledd annet punktum oppheves. Nåværende tredje punktum blir annet punktum.
§ 7-3 første ledd oppheves.
§ 7-3 annet ledd blir nytt første ledd og skal lyde:
Gjelder anmeldelsen overtredelse av bestemmelser hvor det er etablert en særskilt kontrollmyndighet, bør anmeldelsen forelegges vedkommende myndighet før etterforsking iverksettes.
§ 7-4 nytt annet ledd skal lyde:
Etterforsking etter første ledd skal også foretas når en ellers straffbar handling er begått av et barn som var mellom 12 og 15 år på handlingstidspunktet, jf. straffeprosessloven § 224 andre ledd. Riksadvokaten kan gi nærmere retningslinjer om gjennomføringen og om begrensninger i plikten. Det kan også foretas etterforsking når et barn, som ikke er fylt 12 år, har begått en ellers straffbar handling.
§ 7-4 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:
Etterforsking kan også foretas når en ellers straffbar handling er begått av en person som ikke kan straffes på grunn av utilregnelighet.
§ 7-4 nåværende tredje og fjerde ledd blir nye fjerde og femte ledd.
§ 7-4 nytt sjette ledd skal lyde:
Når et barn under 18 år dør plutselig og uventet, skal politiet innlede etterforsking selv om det ikke er grunn til mistanke om straffbart forhold. Det gjelder ikke dersom det er åpenbart at dødsfallet ikke skyldes en straffbar handling. Riksadvokaten kan gi nærmere retningslinjer om hvordan etterforskingen skal skje og om begrensninger i plikten.
§ 7-4 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Påtalemyndigheten kan beslutte å henlegge en anmeldelse uten at det foretas etterforsking når det er klart at det anmeldte forhold ikke er straffbart.
§ 7-5 femte ledd første punktum skal lyde:
Dersom en offentlig tjenestemann i tjenestens medfør erfarer at det er begått en forseelse og mistenkte straks erkjenner forholdet, kan saken av påtalemyndigheten, jf. § 21-1, oversendes tingretten med begjæring om pådømmelse i henhold til tjenestemannens skriftlige innberetning, når mistenkte samtykker i dette.
§ 7-5 femte ledd første punktum skal lyde:
Dersom en offentlig tjenestemann i tjenestens medfør erfarer at det er begått et lovbrudd med strafferamme på fengsel inntil 1 år og mistenkte straks erkjenner forholdet, kan saken av påtalemyndigheten, jf. § 21-1, oversendes tingretten med begjæring om pådømmelse i henhold til tjenestemannens skriftlige innberetning, når mistenkte samtykker i dette.
Ny § 7-6 skal lyde:
§ 7-6.Orientering til fornærmede og etterlatte
Fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte i lovbestemt rekkefølge skal holdes orientert om sakens utvikling og fremdrift med mindre hensynet til etterforskingen eller andre grunner gjør det utilrådelig. Andre fornærmede skal informeres etter behov.
Så langt det er mulig skal fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte i lovbestemt rekkefølge varsles før det holdes pressekonferanse eller opplysninger om saken offentliggjøres på annen måte.
Ny § 8-1a skal lyde:
§ 8-1a.Vurdering av siktedes behov for forsvarer
Dersom siktede ikke benytter seg av retten til å la seg bistå av forsvarer, skal politi og påtalemyndighet fortløpende vurdere om det foreligger særskilte forhold som nevnt i straffeprosessloven § 100 annet ledd, som tilsier at siktede bør ha slik bistand. I så fall skal melding inngis til retten med anmodning om å vurdere oppnevning av offentlig forsvarer for siktede.
§ 8-2 sjuende ledd skal lyde:
Innrømmer mistenkte å ha begått en handling som avhøret gjelder, skal han spørres om han erkjenner seg skyldig til straff. Har han gitt en uforbeholden tilståelse og saken antas å kunne pådømmes etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), skal han gjøres oppmerksom på dette og hva tilståelsesdom innebærer, samt spørres om han samtykker i slik pådømmelse. Han skal også orienteres om at samtykke innebærer at eventuelle borgerlige rettskrav vil kunne bli pådømt av retten.
§ 8-3 tredje ledd skal lyde:
Dersom mistenkte samtykker i pådømmelse etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), jf. § 8-2 sjuende ledd, skal også vergene spørres om de samtykker i slik pådømmelse.
§ 8-3 fjerde ledd skal lyde:
En representant for kommunens barneverntjeneste skal så vidt mulig gis anledning til å være til stede.
§ 8-6 skal lyde:
§ 8-6.Opplysninger som skal gis ved avhør
Fornærmede skal ved første gangs avhør alltid spørres om han eller hun begjærer påtale.
Fornærmede og etterlatte skal gjøres kjent med adgangen til å få fremmet sivile krav i forbindelse med straffesaken. Tilsvarende gjelder ved avhør av andre som kan fremme sivile krav i saken, jf. straffeprosessloven § 3. Hvis de ikke har krav på bistandsadvokat, skal de spørres om de ønsker at påtalemyndigheten fremmer kravet for dem og orienteres om hvilke prosessuelle konsekvenser dette har fremfor at de fremmer kravet selv etter straffeprosessloven § 428. De skal også informeres om at de må gi nærmere opplysninger om grunnlaget for og størrelsen på kravet, samt hvilke bevis de kan oppgi. Det skal opplyses om at fornærmede, hvis tiltale tas ut, vil gis en kort frist til eventuelt å fremme kravet selv eller til å be om endringer i kravet slik det er angitt i tiltalebeslutningen.
Fornærmede som er blitt skadet ved en straffbar voldshandling, skal gjøres kjent med adgangen til å kreve erstatning av staten, og at erstatning kan nektes dersom kravet ikke er forsøkt tatt med i straffesaken. Det samme gjelder for etterlatte.
§ 8-6 første ledd skal lyde:
Første gang fornærmede bli avhørt, skal han spørres om sitt syn på om lovbruddet bør påtales.
§ 8-7 skal lyde:
§ 8-7.Opplysning om rett til advokat
I saker som nevnt i straffeprosessloven § 107a første og annet ledd skal fornærmede og etterlatte før forklaring gis, gjøres kjent med sin rett til å få bistandsadvokat. Det samme gjelder den som et besøksforbud skal beskytte, i saker som nevnt i straffeprosessloven § 107a femte ledd. De skal også gjøres kjent med sin rett til å vente med å forklare seg til advokaten er til stede.
Politiet skal spørre om en bestemt advokat ønskes oppnevnt i saken. Dersom den ønskede advokaten har kontor utenfor rettskretsen, skal politiet opplyse at merutgiftene ved dette kan kreves av den advokaten oppnevnes for. Har fornærmede eller etterlatte ikke ønske om en bestemt advokat, kan politiet vise til oversikten over faste bistandsadvokater ved ting- og lagmannsrettene, jf. straffeprosessloven § 107g.
Det skal gå fram av rapporten om det er gitt slik informasjon som nevnt i første og annet ledd.
§ 8-8 skal lyde:
§ 8-8.Særregler om avhør av fornærmede og pårørende – saker om voldtekt, vold, mv.
I saker om overtredelse av straffeloven § 192 – § 197, § 199, § 200 tredje ledd, § 222 annet ledd og § 342 første ledd bokstav c, jf. straffeprosessloven § 222a, skal fornærmede før forklaring gis, gjøres kjent med sin rett til å få bistand av advokat på det offentliges bekostning, jf. straffeprosessloven kap. 9a. Når en sak om besøksforbud i eget hjem, jf. straffeprosessloven § 222a annet ledd annet punktum, skal bringes inn for retten, skal den som forbudet skal beskytte, gjøres kjent med sin rett til bistand fra advokat, jf. straffeprosessloven § 107. I andre saker hvor det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på legeme eller helbred, skal fornærmede gjøres kjent med at retten på begjæring kan oppnevne bistandsadvokat etter vilkårene i straffeprosessloven § 107a. Fornærmede skal også gjøres kjent med sin rett til å vente med å forklare seg til advokaten er til stede.
I saker hvor noen under 18 år er død som følge av en straffbar handling, skal den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede, gjøres kjent med sin rett til å få bistand av advokat på det offentliges bekostning, jf. straffeprosessloven kap. 9a. Det samme gjelder dersom fornærmede hadde fylt 18 år på handlingstidspunktet og særlige forhold foreligger. I andre tilfeller hvor fornærmede er død eller av andre grunner ikke er i stand til å begjære advokat oppnevnt, skal pårørende gjøres kjent med at retten i særlige tilfelle kan oppnevne advokat til å vareta hensynet til fornærmede og fornærmedes nærmeste.
Politiet skal spørre om en bestemt advokat ønskes oppnevnt i saken. Dersom den ønskede advokaten har kontor utenfor rettskretsen, skal politiet opplyse at merutgiftene ved dette kan kreves av den advokaten oppnevnes for.
Dersom det må antas at fornærmede vil komme inn under ordningen med fri rettshjelp i saker om kvinnemishandling, skal fornærmede gjøres kjent med dette og hva ordningen går ut på.
Det skal gå fram av rapporten om det er gitt slik informasjon som nevnt i foregående ledd.
§ 8-8 skal lyde:
§ 8-8.Gjennomføring av avhøret
Om gjennomføringen av avhøret gjelder reglene om avhør av vitner så langt de passer.
§ 8-9 skal lyde:
§ 8-9.Rett til avhør om lovbruddets virkninger
Dersom bistandsadvokaten anmoder om det, skal politiet gjennomføre et særskilt avhør av fornærmede og etterlatte for å belyse hvilke virkninger lovbruddet har hatt for dem.
I underavsnitt «Avhør av vitne» blir nåværende § 8-5 § 8-10 og skal ha overskriften«Avhør av vitne».
§ 8-11 annet ledd skal lyde:
Rapporten skal angi tjenestedistrikt, tiden og stedet for avhøret, avhørets varighet og hvilken tjenestemann (navn og stilling) som har opptatt forklaringen. Det skal også angis hvem som ellers har vært til stede under avhøret. Videre skal rapporten gi opplysning om hva saken gjelder og avhørtes navn, adresse og stilling. For nærmere personopplysninger om mistenkte skal det vises til personaliarapporten som skal settes opp etter § 8-12. Ved avhør av vitner skal rapporten inneholde de opplysninger som er nevnt i § 8-5 annet ledd. Ved avhør av anonyme vitner etter straffeprosessloven § 234 a skal personopplysninger og andre opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent, protokolleres og oppbevares etter reglene i kapittel 8A.
§ 8-12 annet og tredje ledd skal lyde:
I den grad det anses nødvendig, skal rapporten dessuten inneholde:Foreldrenes navn, mistenktes statsborgerskap, stilling og arbeidssted, formue og inntekt, samlivsforhold og navn på ektefelle og samboende, forsørgelsesbyrde, skolegang og faglig utdannelse, offentlige bevilgninger og sertifikater, vernepliktsforhold, pensjonsrettigheter, tidligere påtaleunnlatelser, straffedommer og forelegg, tidspunkt for eventuell løslatelse fra soning og ikke avgjorte saker.
Er mistenkte under 18 år, skal rapporten også inneholde opplysning om foreldrenes bosted. Dersom foreldrene ikke bor sammen, skal det opplyses hvem som har foreldreansvaret. Etter omstendighetene skal rapporten også gi opplysning om mistenktes personlige forhold, særlig i hjem og skole, og om det har vært truffet tiltak overfor mistenkte med hjemmel i barnevernloven av 17. juli 1992 nr. 100.
§ 8-12 første ledd tredje punktum skal lyde:
Er mistenkte i saken en av barnets foreldre eller foresatte, bør det som regel sørges for at det oppnevnes midlertidig verge (setteverge) for å bistå barnet ved avhøret.
§ 8-12 skal lyde:
§ 8-12.Særregler om avhør av vitne under 16 år og vitne med psykisk utviklingshemming eller annen funksjonsnedsettelse
Etter straffeprosessloven § 239 avhøres vitner under 16 år og vitner med psykisk utviklingshemming eller annen funksjonsnedsettelse ved tilrettelagte avhør i nærmere angitte saker. For tilrettelagte avhør gjelder reglene i straffeprosessloven § 239 til § 239f og forskrift 24. september 2015 nr. 1098 om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør).
Selv om et avhør av et barn under 16 år ikke gjennomføres som tilrettelagt avhør, bør barnets foreldre, en foresatt eller en annen som barnet har tillit til gis anledning til å være til stede under avhøret. Det gjelder ikke dersom vedkommende selv er anmeldt i saken eller andre grunner taler mot det. Er mistenkte i saken en av barnets foreldre eller foresatte, bør det som regel sørges for at det oppnevnes midlertidig verge (setteverge) for å bistå barnet ved avhøret. Det må legges vekt på at avhøret skjer på en hensynsfull måte.
§ 8-13 overskriften skal lyde:
§ 8-13.Hvem kan være til stede ved avhøret
§ 8-13 annet ledd skal lyde:
Er det oppnevnt bistandsadvokat i medhold av straffeprosessloven § 107a, skal advokaten varsles om tidspunktet for avhør av klienten, og om advokatens rett til å overvære avhøret i henhold til straffeprosessloven § 107c annet ledd og § 239d første ledd.
§ 8-15 femte ledd første punktum skal lyde:
I saker om forbrytelse og alvorlig forseelse skal det innhentes utskrift fra reaksjonsregisteret.
§ 8-15 åttende ledd skal lyde:
Personaliarapporten og utskrifter som nevnt i femte ledd annet punktum skal ved arkivering oppbevares som bestemt i politiregisterforskriften § 25-3 første ledd annet punktum.
§ 8-15 femte ledd første punktum skal lyde:
I saker om lovbrudd med strafferamme på fengsel i minst 6 måneder skal det innhentes utskrift fra reaksjonsregisteret.
§ 9-2 annet ledd skal lyde:
Blir det aktuelt å begjære fengsling av en person under 18 år, skal kommunens barneverntjeneste om mulig underrettes om dette.
§ 9-3 skal lyde:
Dersom det er grunn til å anta at saken vil bli avgjort ved påtaleunnlatelse, forelegg eller betinget dom, bør vedkommende ikke begjæres varetektsfengslet med mindre det anses særlig påkrevet.
§ 9-6 skal lyde:
§ 9-6.Underretning om varetektsfengsling mv. av siktede til fornærmede ved visse typer forbrytelser
Politiet skal så snart som mulig underrette fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte i lovbestemt rekkefølge om at siktede er varetektsfengslet og for hvor lang tid.
Likeledes skal fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte i lovbestemt rekkefølge underrettes så snart som mulig dersom siktede løslates eller fengsling forlenges.
§ 9-6 overskriften skal lyde:
§ 9-6.Underretning om varetektsfengsling mv. av siktede til fornærmede ved visse typer lovbrudd
Ny § 9-10 skal lyde:
§ 9-10.Melding til den konsulære stasjon om tvangstiltak mot utlendinger
Blir en utenlandsk statsborger pågrepet eller fengslet, skal han gjøres kjent med at han har rett til å be om at vedkommende konsulære stasjon blir underrettet.
Når siktede ber om det, skal vedkommende konsulære stasjon straks underrettes om pågripelsen eller fengslingen.
§ 10-1 annet ledd skal lyde:
Dette gjelder selv om straff ikke kan idømmes på grunn av bestemmelsene i straffeloven § 44 eller § 46. Det gjelder også når tilstanden har medført at den mistenkte ikke har utvist skyld.
§ 10-1 annet ledd første punktum skal lyde:
Dette gjelder selv om straff ikke kan idømmes på grunn av bestemmelsene i straffeloven § 20 første ledd.
§ 11-1 første ledd skal lyde:
Når det anses nødvendig for å oppklare en straffesak som kan medføre frihetsstraff, kan det tas fingeravtrykk og fotografi av enhver som er mistenkt i saken. Det gjelder selv om straff ikke kan idømmes på grunn av reglene i straffeloven § 44 og § 46. Det gjelder også når tilstanden har medført at den mistenkte ikke har utvist skyld.
§ 11-1 annet ledd oppheves.
§ 11-1 første ledd annet punktum skal lyde:
Dette gjelder selv om straff ikke kan idømmes på grunn av reglene i straffeloven § 20 første ledd.
§ 11-2 skal lyde:
§ 11-2.Adgang til å ta fingeravtrykk og fotografi i registreringsøyemed
Adgangen til å ta fingeravtrykk og fotografi i registreringsøyemed følger av straffeprosessloven § 160 og politiregisterloven § 13 jf. politiregisterforskriften § 46-5.
Riksadvokaten kan gi nærmere regler om i hvilken utstrekning det skal tas fingeravtrykk og fotografi etter politiregisterforskriften § 46-5 annet ledd.
Når det er behov for det, kan det tas nytt fotografi av siktede som er varetektsfengslet eller som soner en dom eller er idømt forvaring i lukket anstalt.
§ 11-3 skal lyde:
§ 11-3.Fremgangsmåten når det tas fingeravtrykk og fotografi
Fingeravtrykk og fotografi tas av politiet.
Sjefen for Kripos kan gi nærmere regler om hvordan fingeravtrykk og fotografi skal tas.
§ 11-5 skal lyde:
§ 11-5.Føring i fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret
Fingeravtrykk og fotografi som er tatt i samsvar med § 11-2 føres i fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret etter reglene i politiregisterforskriften kapittel 46.
§ 12-1 nytt siste ledd skal lyde:
Begjæringen om rettsmedisinsk bistand skal fremsettes overfor Rettsmedisinsk institutt. Dersom det ved slikt opphold er stor fare for at etterforskningen vil lide, kan likevel den bistand som ikke kan vente, søkes direkte hos den sakkyndige.
§ 13-2 tredje til femte ledd skal lyde:
Politiet skal påse at sakkyndig likundersøkelse foretas når et barn under 18 år dør utenfor helseinstitusjon og dødsårsaken er uviss, med mindre særlige grunner gjør det ubetenkelig å unnlate slik undersøkelse.
Politiet bør også i alminnelighet sørge for at sakkyndig likundersøkelse foretas når dødsårsaken er uviss og dødsfallet har skjedd i fengsel, arrestlokale eller under administrativ frihetsberøvelse.
Bestemmelsene i første til fjerde ledd er ikke til hinder for at sakkyndig likundersøkelse også ellers kan foretas når lovens vilkår er oppfylt.
§ 14-1 tredje ledd oppheves.
§ 14-1 nåværende fjerde ledd blir tredje ledd.
§ 14-1 skal lyde:
§ 14-1.Når skal personundersøkelse foretas
Personundersøkelse av siktede skal som regel foretas når det antas å ha betydning for avgjørelsen om straff eller andre forholdsregler. Ved avgjørelsen om personundersøkelse skal foretas, skal det særlig legges vekt på siktedes alder og miljøforhold, sakens alvor, undersøkelsens betydning for sakens avgjørelse og om undersøkelsen vil kunne føre til en uheldig forsinkelse av saken.
Dersom det tidligere har vært utført personundersøkelse av siktede, bør det innhentes tilleggsopplysninger fra friomsorgskontoret dersom undersøkelsen er eldre enn ett år.
§ 14-3 første og annet ledd skal lyde:
Når det er truffet beslutning om personundersøkelse, skal beslutningen og kopi av de nødvendige dokumenter sendes til vedkommende friomsorgskontor. Dette gjelder også når retten har oppnevnt en bestemt person til å foreta undersøkelsen.
Personundersøkelsen bør som regel utføres ved det friomsorgskontoret der siktede bor eller for et lengre tidsrom oppholder seg.
§ 14-4 skal lyde:
Dersom politiet i en forbrytelsessak som ikke er nevnt i § 22-2 annet ledd første punktum mener saken bør kunne avgjøres ved tilståelsesdom, skal det avvente resultatet av personundersøkelsen før saken sendes statsadvokaten med mindre sakens avgjørelse ellers ville bli forsinket i urimelig grad.
§ 14-4 første ledd skal lyde:
Dersom politiet mener at en forbrytelsessak der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b til d, bør kunne avgjøres ved tilståelsesdom, skal det avvente resultatet av personundersøkelsen før saken sendes statsadvokaten med mindre sakens avgjørelse ellers ville bli forsinket i urimelig grad.
§ 14-4 skal lyde:
§ 14-4.Avgjørelsen av påtalespørsmålet når det er besluttet personundersøkelse
Dersom politiet mener at en sak om lovbrudd der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, bør kunne avgjøres ved tilståelsesdom, skal det avvente resultatet av personundersøkelsen før saken sendes statsadvokaten med mindre sakens avgjørelse ellers ville bli forsinket i urimelig grad.
§ 14-6 skal lyde:
§ 14-6.Underretning til friomsorgskontoret om sakens avgjørelse
Har det vært utført personundersøkelse av siktede, skal politiet underrette vedkommende friomsorgskontor om sakens avgjørelse.
§ 15-1 første ledd skal lyde:
Når vilkårene antas å være til stede for tilståelsesdom, bør saken sendes tingretten med begjæring om rettslig avhør av siktede og mulig pådømmelse.
§ 15-1 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Rettslig avhør av siktede bør normalt begjæres når det er grunn til å anta at saken kan pådømmes i tingretten etter reglene i straffeprosessloven § 6 annet ledd nr. 1.
§ 15-1 annet ledd tredje punktum oppheves.
§ 15-2 overskriften skal lyde:
§ 15-2.Innholdet i begjæringen om rettslig avhør
§ 15-2 annet ledd oppheves.
§ 15-3 første ledd annet punktum oppheves.
§ 15-3 tredje ledd skal lyde:
Tiltalespørsmålet avgjøres etter vanlige regler, se straffeprosessloven § 65 til § 67.
§ 15-4 skal lyde:
Påtalemyndigheten skal møte ved rettsmøte til behandling av spørsmålet om fengsling, med mindre særlige forhold gjør det upåkrevd.
Også ved andre rettsmøter i tingretten utenfor hovedforhandling bør påtalemyndigheten som regel møte. Blir rettsmøte holdt med sikte på tilståelsesdom, jf. straffeprosessloven § 248, gjelder dette likevel bare når det foreligger særlig grunn til at påtalemyndigheten bør møte.
Vedkommende tjenestemann innen påtalemyndigheten avgjør om han selv skal møte eller om dette skal overlates en underordnet tjenestemann. I enklere saker kan det overlates til en polititjenestemann som ikke hører til påtalemyndigheten, å møte i rettsmøter i tingretten utenfor hovedforhandling på vegne av påtalemyndigheten. Dette bør dog ikke gjøres i saker hvor siktede møter med forsvarer eller hvor det kan bli spørsmål om ubetinget frihetsstraff i sak som fremmes etter straffeprosessloven § 248.
§ 16-2 nytt annet ledd skal lyde:
Retten til kopi i første ledd gjelder ikke dokumenter som omhandlet i kapittel 8A.
§ 16-2 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Er det sterke hensyn som taler mot å oversende saksdokumenter, kan de gjøres tilgjengelig for forsvareren på annen forsvarlig og hensiktsmessig måte.
§ 16-4 overskriften skal lyde:
§ 16-4.Fornærmedes og enkelte pårørendes rett til kopi av saksdokumentene
§ 16-4 første ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder andre enn fornærmede som har fremmet borgerlig krav i saken eller den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede i saker som nevnt i straffeprosessloven § 107a annet ledd første og annet punktum.
§ 16-4 annet ledd skal lyde:
I saker hvor det i medhold av straffeprosessloven § 107a er oppnevnt advokat for fornærmede eller den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede i saker som nevnt i straffeprosessloven § 107a annet ledd første og annet punktum, skal kopi av forklaringen til den som advokaten er oppnevnt for, sendes advokaten. Fornærmede eller den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede i saker som nevnt i straffeprosessloven § 107a annet ledd første og annet punktum, må ikke uten politiets samtykke selv gis kopi av egen forklaring i saken.
§ 16-4 skal lyde:
§ 16-4.Fornærmedes og etterlattes rett til kopi av saksdokumentene
Fornærmede og etterlatte i lovbestemt rekkefølge kan få kopi av sakens dokumenter i den grad det er nødvendig for at de skal kunne ivareta sine interesser i saken og det for øvrig anses ubetenkelig. Det samme gjelder andre som har fremmet sivile krav i saken.
Bistandsadvokaten skal få tilsendt kopi av forklaringen til sin klient. Fornærmede og etterlatte må ikke uten politiets samtykke selv gis kopi av egen forklaring i saken.
§ 16-5 annet ledd annet punktum skal lyde:
Er utlånsbegjæringen begrunnet med at dokumentene ønskes benyttet som bevis i en sivil tvist, jf. tvisteloven § 21-5, kan de bare lånes ut etter begjæring av vedkommende domstol.
§ 16-5 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i politiregisterforskriften § 27-2 første ledd gjelder tilsvarende ved utlån av dokumentene i en straffesak som ikke er avsluttet.
§ 16-5 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i politiregisterforskriften § 27-2 fjerde til sjette ledd gjelder tilsvarende.
§ 17-1 annet ledd annet punktum oppheves.
§ 17-1 første ledd skal lyde:
Er det ikke grunnlag for å fortsette en påbegynt etterforsking, kan politiet beslutte å innstille forfølgningen når ikke riksadvokaten har besluttet annet.
§ 17-1 annet ledd oppheves.
§ 17-2 nytt tredje ledd skal lyde:
Underretning kan likevel unnlates, dersom den som forfølgningen har vært rettet mot, ikke har vært siktet, og det kan skade mulighetene for senere å oppklare saken at underretning gis. Det samme gjelder dersom underretning kan skade etterforskingen av andre saker fordi informasjon om saken eller om politiets metodebruk blir kjent.
§ 17-2 første ledd skal lyde:
Innstilles en påbegynt strafforfølgning helt eller delvis, skal det straks gis skriftlig underretning om dette til:den som forfølgningen har vært rettet mot,fornærmede som har inngitt anmeldelse,den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede i saker som nevnt i straffeprosessloven § 107a annet ledd første og annet punktum,andre som har inngitt anmeldelse og som antas å ha rettslig klageinteresse,vedkommende forvaltningsorgan når saken direkte gjelder dets sakområde,advokat som er oppnevnt for fornærmede etter straffeprosessloven § 107a,advokat som er oppnevnt for den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede i saker som nevnt i straffeprosessloven § 107a annet ledd første og annet punktum.
§ 17-2 første ledd bokstav c skal lyde:
etterlatte i lovbestemt rekkefølge,
§ 17-2 første ledd bokstav f skal lyde:
bistandsadvokat.
§ 17-2 første ledd bokstav g oppheves.
§ 17-2 første ledd skal lyde:
Innstilles en påbegynt strafforfølgning helt eller delvis, skal det straks gis skriftlig underretning om dette til:den som forfølgningen har vært rettet motfornærmede som har inngitt anmeldelse,etterlatte i lovbestemt rekkefølge,andre som har inngitt anmeldelse og som antas å ha rettslig klageinteresse,vedkommende forvaltningsorgan når saken direkte gjelder dets saksområde,bistandsadvokat, ogforsvarer for den forfølgningen har vært rettet mot som enten er offentlig oppnevnt eller som har informert politiet om at man har påtatt seg forsvareroppdrag i saken.
§ 17-2 annet ledd annet punktum oppheves.
§ 17-3 nytt annet ledd skal lyde:
Beslutning om å unnlate å underrette om at straffeforfølgning er innstilt, jf. § 17-2 tredje ledd, skal fremgå på samme måte.
§ 17-5 første ledd skal lyde:
Dersom politiet i en forbrytelsessak der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b til d, hvor en person har vært siktet, mener at strafforfølgningen bør tas opp på ny fordi det etter innstilling av saken er oppdaget bevis av vekt, jf. straffeprosessloven § 74 første ledd, skal saken forelegges statsadvokaten så snart det foreligger tilstrekkelige opplysninger til å avgjøre spørsmålet.
§ 17-5 skal lyde:
§ 17-5.Gjenåpning av innstilt strafforfølgning
Dersom politiet i en sak om lovbrudd der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, hvor en person har vært siktet, mener at strafforfølgningen bør tas opp på ny fordi det etter innstilling av saken er oppdaget bevis av vekt, jf. straffeprosessloven § 74 første ledd, skal saken forelegges statsadvokaten så snart det foreligger tilstrekkelige opplysninger til å avgjøre spørsmålet.
§ 17-6 nytt annet punktum skal lyde:
I underretningen skal det opplyses om klageadgangen etter straffeprosessloven § 59a første ledd første punktum nr. 6, muligheten for selv å fremme kravet etter straffeprosessloven § 428 såfremt hovedforhandling blir holdt, og at det vil bli gitt en kort frist for å fremsette slikt krav overfor retten dersom det blir tatt ut tiltale.
§ 18-1 annet og tredje ledd skal lyde:
I tilfelle som nevnt i første ledd bør det også innhentes uttalelse fra vedkommende friomsorgskontor.
Før det eventuelt stilles vilkår om at siktede tar opphold i heim eller institusjon, jf. straffeloven § 37 bokstav e, g og h, må det bringes på det rene om vedkommende heim eller institusjon kan ta imot siktede.
§ 18-2 første ledd tredje punktum skal lyde:
Spørsmålet om påtaleunnlatelse avgjøres likevel av politiet i forbrytelsessaker der påtalekompetansen ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b til d.
§ 18-2 annet ledd første punktum skal lyde:
Mener politiet at en sak om forbrytelse der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b til d, bør avgjøres ved påtaleunnlatelse, skal saken forelegges statsadvokaten til avgjørelse.
§ 18-2 første til tredje skal lyde:
Politiet avgjør spørsmålet om påtaleunnlatelse i saker om lovbrudd der påtalekompetansen ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, hvis ikke tiltalespørsmålet hører under Kongen. I andre saker om lovbrudd avgjøres spørsmålet om påtaleunnlatelse av statsadvokaten, hvis ikke avgjørelsen hører under riksadvokaten eller Kongen.
Mener politiet at en sak om lovbrudd der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, bør avgjøres ved påtaleunnlatelse, skal saken forelegges statsadvokaten til avgjørelse. Foreslås påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69, skal det utferdiges siktelse.
I politiets innstilling bør det gis en nærmere begrunnelse for hvorfor saken bør avgjøres ved påtaleunnlatelse. Det skal også angis hvilke vilkår som eventuelt bør settes for å unnlate påtale. Har den straffbare handlingen påført andre økonomisk skade, skal forslaget inneholde en konkret vurdering av mulig erstatningsvilkår, jf. straffeloven § 35.
§ 18-2 første ledd skal lyde:
Politiet avgjør spørsmålet om påtaleunnlatelse i saker om lovbrudd der påtalekompetansen ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, hvis ikke tiltalespørsmålet hører under riksadvokaten. I andre saker om lovbrudd avgjøres spørsmålet om påtaleunnlatelse av statsadvokaten, hvis ikke avgjørelsen hører under riksadvokaten.
§ 18-2 fjerde ledd skal lyde:
Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder tilsvarende når statsadvokaten avgir innstilling til riksadvokaten.
§ 18-3 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Er siktede under 18 år eller fratatt rettslig handleevne, bør vergene være til stede.
§ 18-3 tredje ledd fjerde punktum oppheves.
§ 18-4 oppheves.
§ 18-5 første ledd skal lyde:
Når saken er avgjort ved påtaleunnlatelse skal det straks gis skriftlig underretning til:fornærmede som har inngitt anmeldelse,den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede i saker som nevnt i straffeprosessloven § 107a annet ledd første og annet punktum,andre som har inngitt anmeldelse og som antas å ha rettslig klageinteresse,vedkommende forvaltningsorgan når saken direkte gjelder dets saksområde,advokat som er oppnevnt for fornærmede etter straffeprosessloven § 107a,advokat som er oppnevnt for den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede i saker som nevnt i straffeprosessloven § 107a annet ledd første og annet punktum.
§ 18-5 første ledd skal lyde:
Når saken er avgjort ved påtaleunnlatelse skal det straks gis skriftlig underretning til:fornærmede som har inngitt anmeldelse,etterlatte i lovbestemt rekkefølge,andre som har inngitt anmeldelse og som antas å ha rettslig klageinteresse,vedkommende forvaltningsorgan når saken direkte gjelder dets saksområde,bistandsadvokat.
I § 18A-1 tredje ledd endres henvisningen til § 8-12 til henvisning til § 8-15.
§ 20-3 første, annet og tredje ledd skal lyde:
Politiet utferdiger forelegg i saker om forseelse, hvis ikke tiltalespørsmålet hører under Kongen. Ved overtredelse av straffeloven § 326, § 327 eller § 330 skal saken i mer alvorlige tilfeller likevel først forelegges statsadvokaten etter reglene i tredje og fjerde ledd nedenfor. Saken skal også forelegges statsadvokaten når den antas å ha særlig stor allmenn interesse eller når overordnet påtalemyndighet ellers har bestemt det.
Politiet kan utferdige forelegg i forbrytelsessaker der påtalekompetansen ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b til d. For saker som antas å ha særlig stor allmenn interesse, gjelder reglene i tredje og fjerde ledd nedenfor tilsvarende.
Mener politiet at det bør utferdiges forelegg i en forbrytelsessak hvor politiet ikke har kompetanse etter annet ledd første punktum, skal saken sendes statsadvokaten med utferdiget siktelse.
§ 20-3 skal lyde:
§ 20-3.Kompetanse til å utferdige forelegg
Politiet utferdiger forelegg i saker om lovbrudd der påtalekompetansen ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, hvis ikke tiltalespørsmålet hører under Kongen. Ved overtredelse av straffeloven § 156 skal saken i mer alvorlige tilfeller likevel først forelegges statsadvokaten etter reglene i annet og tredje ledd nedenfor. Saken skal også forelegges statsadvokaten når den antas å ha særlig stor allmenn interesse eller når overordnet påtalemyndighet ellers har bestemt det.
Mener politiet at det bør utferdiges forelegg i en sak om lovbrudd der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, skal saken sendes statsadvokaten med utferdiget siktelse.
I politiets innstilling skal det gis uttalelse om størrelsen av boten og den subsidiære frihetsstraff, samt om den inndragning eller de erstatnings- eller omkostningskrav som det kan bli spørsmål om å la forelegget omfatte.
Statsadvokaten avgjør om forelegg skal utferdiges i en sak om lovbrudd der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, hvis ikke tiltalespørsmålet hører under riksadvokaten eller Kongen eller forelegg kan utferdiges av politiet etter første ledd. Har en sak særlig stor allmenn interesse, skal den forelegges for riksadvokaten.
Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder tilsvarende når statsadvokaten og riksadvokaten avgir innstilling til henholdsvis riksadvokaten og Kongen.
§ 20-3 første ledd første punktum skal lyde:
Politiet utferdiger forelegg i saker om lovbrudd der påtalekompetansen ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, hvis ikke tiltalespørsmålet hører under riksadvokaten.
§ 20-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Statsadvokaten avgjør om forelegg skal utferdiges i en sak om lovbrudd der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, hvis ikke tiltalespørsmålet hører under riksadvokaten eller forelegg kan utferdiges av politiet etter første ledd.
§ 20-3 femte ledd skal lyde:
Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder tilsvarende når statsadvokaten avgir innstilling til riksadvokaten.
§ 20-4 annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd gjelder også når det er riksadvokaten som har besluttet å avgjøre saken ved utferdigelse av forelegg.
§ 20-7 første ledd oppheves.
§ 20-7 nåværende annet ledd blir nytt første ledd.
§ 20-7 skal lyde:
§ 20-7.Underretning om vedtatt forelegg
Når saken er avgjort ved vedtatt forelegg, skal det straks gis skriftlig underretning til:fornærmede som har inngitt anmeldelse,etterlatte i lovbestemt rekkefølge,andre som har inngitt anmeldelse og som antas å ha rettslig klageinteresse,vedkommende forvaltningsorgan når saken direkte gjelder dets sakområde,bistandsadvokat.
§ 20-8 første ledd annet punktum skal lyde:
Dersom forelegget ikke vedtas fordi siktede er uenig i botens størrelse, bør saken om mulig sendes tingretten til pådømmelse etter reglene i straffeprosessloven § 248.
§ 20-8 annet ledd tredje punktum oppheves.
§ 20-11 skal lyde:
§ 20-11.Forenklet forelegg
Forenklet forelegg etter vegtrafikkloven § 31b og tolloven § 16-9 utferdiges etter de regler som er gitt i medhold av disse bestemmelsene.
§ 21-1 skal lyde:
§ 21-1.Kompetanse til å begjære en sak pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom)
I sak om forseelse avgjør politiet om saken skal begjæres pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), hvis ikke tiltalespørsmålet hører under Kongen. Ved overtredelse av straffeloven § 324 til § 327 eller § 330 skal saken likevel forelegges statsadvokaten til avgjørelse etter reglene i fjerde ledd. Det samme gjelder når saken antas å ha særlig stor allmenn interesse eller når overordnet påtalemyndighet ellers har bestemt det.
I forbrytelsessaker som nevnt i § 22-2 annet ledd første punktum avgjør politiet om saken skal begjæres pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), hvis ikke tiltalespørsmålet hører under Kongen. Saken skal likevel forelegges statsadvokaten til avgjørelse etter fjerde ledd, når saken antas å ha særlig stor allmenn interesse eller når overordnet påtalemyndighet ellers har bestemt det.
I forbrytelsessaker som ikke er nevnt i § 22-2 annet ledd første punktum avgjør statsadvokaten om saken skal begjæres pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), med mindre tiltalespørsmålet hører under riksadvokaten eller Kongen. Har en sak særlig stor allmenn interesse, skal den forelegges for riksadvokaten.
Mener politiet at en forbrytelsessak som ikke er nevnt i § 22-2 bør avgjøres ved tilståelsesdom, skal saken forelegges statsadvokaten med utferdiget siktelse. Dersom straffeloven § 54 nr. 3 eller § 64 annet ledd eller fengselsloven § 41 kommer til anvendelse, skal kopi av den tidligere dommen vedlegges. I innstillingen skal politiet gi uttalelse om forhold som nevnt i § 21-2. I saker hvor siktede er fengslet må politiet når saken sendes statsadvokaten, sørge for å ta de nødvendige kopier til bruk ved eventuell forlengelse av fengslingen.
Bestemmelsene i fjerde ledd gjelder tilsvarende når statsadvokaten eller riksadvokaten avgir innstilling til henholdsvis riksadvokaten eller Kongen.
§ 21-1 første, annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:
I sak om forseelse avgjør politiet om saken skal begjæres pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), hvis ikke tiltalespørsmålet hører under Kongen. Ved overtredelse av straffeloven § 326, § 327 eller § 330 skal saken likevel forelegges statsadvokaten til avgjørelse etter reglene i fjerde ledd. Det samme gjelder når saken antas å ha særlig stor allmenn interesse eller når overordnet påtalemyndighet ellers har bestemt det.
I forbrytelsessaker der påtalekompetansen ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b til d, avgjør politiet om saken skal begjæres pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom). Saken skal likevel forelegges statsadvokaten til avgjørelse etter fjerde ledd, når saken antas å ha særlig stor allmenn interesse eller når overordnet påtalemyndighet ellers har bestemt det.
I forbrytelsessaker der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b til d, avgjør statsadvokaten om saken skal begjæres pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), med mindre tiltalespørsmålet hører under riksadvokaten eller Kongen. Har en sak særlig stor allmenn interesse, skal den forelegges for riksadvokaten.
Mener politiet at en forbrytelsessak der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b til d, bør avgjøres ved tilståelsesdom, skal saken forelegges statsadvokaten med utferdiget siktelse. Dersom straffeloven § 54 nr. 3 eller § 64 annet ledd eller fengselsloven § 41 kommer til anvendelse, skal kopi av den tidligere dommen vedlegges. I innstillingen skal politiet gi uttalelse om forhold som nevnt i § 21-2. I saker hvor siktede er fengslet må politiet når saken sendes statsadvokaten, sørge for å ta de nødvendige kopier til bruk ved eventuell forlengelse av fengslingen.
§ 21-1 skal lyde:
§ 21-1.Kompetanse til å begjære en sak pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom)
I sak om lovbrudd der påtalekompetansen ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, avgjør politiet om saken skal begjæres pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), hvis ikke tiltalespørsmålet hører under Kongen. Ved overtredelse av straffeloven § 156 skal saken likevel forelegges statsadvokaten til avgjørelse etter reglene i tredje ledd. Det samme gjelder når saken antas å ha særlig stor allmenn interesse eller når overordnet påtalemyndighet ellers har bestemt det.
I saker om lovbrudd der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, avgjør statsadvokaten om saken skal begjæres pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), med mindre tiltalespørsmålet hører under riksadvokaten eller Kongen. Har en sak særlig stor allmenn interesse, skal den forelegges for riksadvokaten.
Mener politiet at en sak om lovbrudd der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, bør avgjøres ved tilståelsesdom, skal saken forelegges statsadvokaten med utferdiget siktelse. Dersom straffeloven § 39 tredje ledd eller § 82 eller straffegjennomføringsloven § 45 kommer til anvendelse, skal kopi av den tidligere dommen vedlegges. I innstillingen skal politiet gi uttalelse om forhold som nevnt i § 21-2. I saker hvor siktede er fengslet må politiet når saken sendes statsadvokaten, sørge for å ta de nødvendige kopier til bruk ved eventuell forlengelse av fengslingen.
Bestemmelsene i tredje ledd gjelder tilsvarende når statsadvokaten eller riksadvokaten avgir innstilling til henholdsvis riksadvokaten eller Kongen.
§ 21-1 første ledd første punktum skal lyde:
I sak om lovbrudd der påtalekompetansen ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, avgjør politiet om saken skal begjæres pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), hvis ikke tiltalespørsmålet hører under riksadvokaten.
§ 21-1 annet ledd første punktum skal lyde:
I saker om lovbrudd der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, avgjør statsadvokaten om saken skal begjæres pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), med mindre tiltalespørsmålet hører under riksadvokaten.
§ 21-1 fjerde ledd skal lyde:
Bestemmelsene i tredje ledd gjelder tilsvarende når statsadvokaten avgir innstilling til riksadvokaten.
§ 21-2 første ledd første punktum skal lyde:
Den som treffer beslutning om å oversende saken til pådømmelse etter reglene i straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom), skal til rettledning for retten som regel uttale seg om hva han mener er passende straff for handlingen og om de vilkår som i tilfelle bør settes for betinget dom.
§ 21-2 første ledd annet punktum skal lyde:
Videre bør han uttale seg om hvorvidt krav som nevnt i straffeprosessloven § 3 skal tas med ved pådømmelsen, og – når det foreligger et tilfelle som nevnt i straffeloven § 39 tredje ledd eller § 82 eller straffegjennomføringsloven § 45 – om hvordan bestemmelsen skal anvendes.
Ny § 21-3 skal lyde:
§ 21-3.Varsel til bistandsadvokat
Fornærmede med bistandsadvokat og bistandsadvokaten skal underrettes om at saken begjæres pådømt etter straffeprosessloven § 248 og gis kopi av siktelsen. Fornærmede med bistandsadvokat har klagerett over siktelsens innhold etter straffeprosessloven § 59a annet ledd annet punktum.
Påtalemyndigheten skal samtidig fastsette en frist for fornærmede for å fremsette krav som nevnt i straffeprosessloven § 3 overfor retten, jf. § 428 første ledd tredje punktum.
Fornærmede skal angi kravets størrelse, dets faktiske og rettslige grunnlag samt hvilke bevis som vil bli ført. Retten sender kopi av kravet til siktede og fastsetter en frist for bemerkninger til kravet.
§ 22-1 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Fremmer påtalemyndigheten krav etter straffeprosessloven § 427, bør det i bevisoppgaven spesifiseres hvilke bevis som knytter seg til kravet.
§ 22-1 annet ledd skal lyde:
Dersom påtalen ikke er ubetinget offentlig, skal det av tiltalebeslutningen fremgå at andre vilkår for påtale er oppfylt.
§ 22-2 skal lyde:
I tilfeller der påtalekompetansen ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, skal spørsmålet om tiltale likevel forelegges statsadvokaten til avgjørelse etter reglene i tredje ledd, når saken har særlig stor allmenn interesse eller når det er bestemt av overordnet myndighet. Spørsmålet om tiltale skal også forelegges statsadvokaten til avgjørelse etter reglene i tredje ledd der saken gjelder overtredelse av straffeloven § 326, § 327 eller § 330.
I sak om forbrytelse der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b til d, avgjør statsadvokaten om det skal utferdiges tiltalebeslutning, med mindre tiltalespørsmålet hører under Kongen eller riksadvokaten eller saken skal forelegges riksadvokaten etter § 22-3.
Mener politiet at det i en sak om forbrytelse der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b til d, er grunn til å reise tiltale, skal saken forelegges statsadvokaten med utferdiget siktelse. I politiets innstilling skal det gis uttalelse om hvilke andre krav enn straff som også bør gjøres gjeldende i saken. Dersom straffeloven § 54 nr. 3 eller § 64 annet ledd eller fengselsloven § 41 kommer til anvendelse, skal kopi av den tidligere dommen vedlegges. I saker hvor siktede er fengslet må politiet når saken sendes statsadvokaten, sørge for å ta de nødvendige kopier til bruk ved eventuell forlengelse av fengslingen.
Bestemmelsene i tredje ledd gjelder tilsvarende når statsadvokaten eller riksadvokaten gir innstilling til henholdsvis riksadvokaten eller Kongen.
§ 22-2 første ledd nytt siste punktum skal lyde:
Spørsmålet om tiltale på bakgrunn av opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 216i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf. § 216m sjette ledd, avgjøres av statsadvokaten.
§ 22-2 første til tredje ledd skal lyde:
I tilfeller der påtalekompetansen ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, skal spørsmålet om tiltale likevel forelegges statsadvokaten til avgjørelse etter reglene i tredje ledd, når saken har særlig stor allmenn interesse eller når det er bestemt av overordnet myndighet. Spørsmålet om tiltale skal også forelegges statsadvokaten til avgjørelse etter reglene i tredje ledd der saken gjelder overtredelse av straffeloven § 156. Spørsmålet om tiltale på bakgrunn av opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 216 i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf. § 216 m sjette ledd, avgjøres av statsadvokaten.
I sak om lovbrudd der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, avgjør statsadvokaten om det skal utferdiges tiltalebeslutning, med mindre tiltalespørsmålet hører under Kongen eller riksadvokaten eller saken skal forelegges riksadvokaten etter § 22-3.
Mener politiet at det i en sak om lovbrudd der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, er grunn til å reise tiltale, skal saken forelegges statsadvokaten med utferdiget siktelse. I politiets innstilling skal det gis uttalelse om hvilke andre krav enn straff som også bør gjøres gjeldende i saken. Dersom straffeloven § 39 tredje ledd eller § 82 eller straffegjennomføringsloven § 45 kommer til anvendelse, skal kopi av den tidligere dommen vedlegges. I saker hvor siktede er fengslet må politiet når saken sendes statsadvokaten, sørge for å ta de nødvendige kopier til bruk ved eventuell forlengelse av fengslingen.
§ 22-2 annet ledd skal lyde:
I sak om lovbrudd der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, avgjør statsadvokaten om det skal utferdiges tiltalebeslutning, med mindre tiltalespørsmålet hører under riksadvokaten eller saken skal forelegges riksadvokaten etter § 22-3.
§ 22-2 fjerde ledd skal lyde:
Bestemmelsene i tredje ledd gjelder tilsvarende når statsadvokaten gir innstilling til riksadvokaten.
§ 22-3 første ledd skal lyde:
Finner statsadvokaten at det kan være grunn til å reise tiltale etter militær straffelov § 79 skal saken sendes til riksadvokaten med en begrunnet uttalelse.
§ 22-4 nytt annet punktum skal lyde:
I de tilfeller statsadvokaten beslutter tiltale, kan det overlates til politiet å utferdige tiltalebeslutningen.
§ 22-4 første punktum skal lyde:
Beslutter riksadvokaten å reise tiltale, kan det overlates til statsadvokaten å utferdige tiltalebeslutningen.
§ 22-7 første ledd og nytt annet ledd skal lyde:
Når tiltalebeslutningen er forkynt for tiltalte, skal pressen på anmodning gis kopi av tiltalebeslutningen, med mindre det er sannsynlig at saken helt eller delvis vil bli ført for lukkede dører.
Ved oversendelse av tiltalebeslutningen til domstolen kan påtalemyndigheten helt eller delvis forby offentlig gjengivelse av tiltalebeslutningen i den utstrekning kopi kan nektes etter første ledd. Et slikt forbud begrenser ikke retten til offentlig å gjengi rettsforhandlinger og rettsavgjørelser i henhold til domstolloven § 129 og § 130.
§ 22-8 første ledd skal lyde:
Er tiltalebeslutning utferdiget eller sak begjært fremmet i henhold til straffeprosessloven § 268, men statsadvokaten senere finner at tiltalebeslutningen bør tilbakekalles helt eller delvis, skal han sende saken til riksadvokaten med begjæring om samtykke dersom spørsmål om tiltale hører under riksadvokaten.
§ 22-8 annet ledd oppheves.
§ 23-1 annet ledd skal lyde:
En sak må ikke begjæres pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom) dersom påtalemyndigheten vil påstå sikring.
§ 23-1 skal lyde:
§ 23-1.Kompetanse til å nedlegge påstand om forvaring eller særreaksjoner
Beslutning om i en straffesak å nedlegge påstand om forvaring etter straffeloven kapittel 7 eller særreaksjoner etter straffeloven kapittel 12 treffes av statsadvokaten. I de saker som omfattes av straffeprosessloven § 64 og § 65, treffes beslutningen av Kongen eller riksadvokaten.
En sak må ikke begjæres pådømt etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom) dersom påtalemyndigheten vil påstå forvaring eller særreaksjon.
§ 23-1 første ledd annet punktum skal lyde:
I de saker som omfattes av straffeprosessloven § 65, treffes beslutningen av riksadvokaten.
§ 23-2 skal lyde:
§ 23-2.Forberedelse av sak hvor det vil bli lagt ned påstand om forvaring og særreaksjoner
Tiltalebeslutningen skal inneholde opplysning om at påtalemyndigheten forbeholder seg retten til å påstå forvaring eller særreaksjon.
I de saker hvor det vil bli lagt ned påstand om forvaring eller særreaksjon bør i den grad det anses nødvendig, dokumentene i eldre saker være vedlagt saksdokumentene.
§ 23-3 skal lyde:
§ 23-3.Ny sak under gjennomføring av forvaring eller særreaksjon
Blir en forvaringsdømt eller særreaksjonsdømt gjenstand for ny straffeforfølgning under gjennomføringen av forvaringen eller særreaksjonen, bør en kopi av den tidligere dommen vedlegges de nye saksdokumentene.
§ 23-4 skal lyde:
§ 23-4.Opphør av særreaksjonene tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg – straffeloven § 65
Domfelte, hans nærmeste pårørende og den faglige ansvarlige ved den institusjon som har behandlingsansvaret for den domfelte, kan begjære opphør av reaksjonen. Påtalemyndigheten fremmer saken for tingretten og behandling av saken skal påskyndes.
Påtalemyndigheten kan til enhver tid beslutte opphør av reaksjonen. Senest 3 år etter siste rettskraftige dom skal påtalemyndigheten enten beslutte opphør av reaksjonen eller bringe saken inn for retten for avgjørelse om reaksjonen skal opprettholdes.
§ 23-5 skal lyde:
§ 23-5.Prøveløslatelse fra forvaring – straffeloven § 44
Når den domfelte eller kriminalomsorgen begjærer løslatelse på prøve, fremmer påtalemyndigheten saken for tingretten. Når påtalemyndigheten samtykker i prøveløslatelse, kan slik løslatelse besluttes av kriminalomsorgen. Behandlingen av en sak om prøveløslatelse skal påskyndes.
Ny § 23-6 skal lyde:
§ 23-6.Brudd på vilkår for prøveløslatelse fra forvaring – straffeloven § 46
Påtalemyndigheten fremmer begjæring om gjeninnsettelse ved brudd på vilkår for prøveløslatelse fra forvaring innen 3 måneder etter at prøvetiden gikk ut. Er den prøveløslatte blitt fulgt opp av kriminalomsorgen, skal kriminalomsorgen gi uttalelse før det blir avsagt dom. Den domfelte skal så vidt mulig få uttale seg.
§ 24-1 tredje ledd første punktum skal lyde:
Saker om forseelse ved tingretten skal som regel føres av politiets tjenestemenn som hører til påtalemyndigheten.
§ 24-1 første ledd skal lyde:
I saker om forbrytelse som etter loven ikke kan medføre fengsel i mer enn 6 år, og der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b til d, avgjør statsadvokaten – hvis ikke annet er bestemt ved instruks – om aktoratet skal utføres av ham, politiet eller av en advokat som er antatt til å føre slike saker.
§ 24-1 tredje ledd skal lyde:
Når politiet har tatt ut tiltale i en sak, skal saken for tingretten som regel føres av en polititjenestemann som hører til påtalemyndigheten.
§ 24-1 første ledd skal lyde:
I saker om lovbrudd som etter loven ikke kan medføre fengsel i mer enn 6 år, og der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, avgjør statsadvokaten – hvis ikke annet er bestemt ved instruks – om aktoratet skal utføres av ham, politiet eller av en advokat som er antatt til å føre slike saker.
§ 25-2 skal lyde:
Dersom påtalemyndigheten akter å føre bevis for at tiltalte tidligere har fått påtaleunnlatelse, forelegg eller dom for straffbart forhold, skal det opplyses om dette i bevisoppgaven.
§ 25-3 første ledd oppheves. Nytt første ledd skal lyde:
Retten skal etter anmodning gis tilgang til alle sakens dokumenter på ethvert trinn av saken.
§ 25-7 overskriften skal lyde:
§ 25-7.Oversendelse av sakens dokumenter til advokat for den fornærmede mv.
§ 25-7 første ledd første punktum skal lyde:
I saker hvor det i medhold av straffeprosessloven § 107a er oppnevnt advokat for fornærmede eller for den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede i saker som nevnt i straffeprosessloven § 107a annet ledd første og annet punktum, skal kopi av tiltalebeslutningen, av bevisoppgaven og så vidt mulig av sakens dokumenter sendes til advokaten når tiltalebeslutningen sendes til forkynning for tiltalte.
§ 25-7 annet ledd skal lyde:
Fornærmede eller den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede i saker som nevnt i straffeprosessloven § 107a annet ledd første og annet punktum må ikke uten påtalemyndighetens samtykke gis kopi av egen eller andres forklaring i saken.
§ 25-7 skal lyde:
§ 25-7.Oversendelse av sakens dokumenter til bistandsadvokaten mv.
I saker hvor det er oppnevnt bistandsadvokat, skal kopi av tiltalebeslutningen, av bevisoppgaven og så vidt mulig av sakens dokumenter sendes til advokaten når tiltalebeslutningen sendes til forkynning for tiltalte. Påtalemyndigheten skal også angi når saken bør behandles. Dokumenter som ikke blir sendt til advokaten, skal gjøres tilgjengelig for denne på hensiktsmessig måte.
Fornærmede og etterlatte må ikke uten påtalemyndighetens samtykke gis kopi av egen eller andres forklaring i saken.
§ 25-8 overskriften skal lyde:
§ 25-8.Underretning om tiltale og dokumentinnsyn til fornærmede mv.
§ 25-8 nytt tredje ledd skal lyde:
Reglene i paragrafen her gjelder tilsvarende for den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede i saker som nevnt i straffeprosessloven § 107a annet ledd første og annet punktum.
§ 25-8 skal lyde:
§ 25-8.Underretning om tiltale og dokumentinnsyn til fornærmede og etterlatte
Fornærmede og etterlatte i lovbestemt rekkefølge skal underrettes om at det er tatt ut tiltale i saken, og om at de kan kreve å gjøre seg kjent med tiltalebeslutningen.
Fornærmede og etterlatte i lovbestemt rekkefølge skal gis underretning om adgangen til dokumentinnsyn etter § 264a tredje ledd.
§ 25-8 annet ledd skal lyde:
Fornærmede og etterlatte i lovbestemt rekkefølge skal gis underretning om adgangen til dokumentinnsyn etter straffeprosessloven § 264a tredje ledd.
§ 25-9 skal lyde:
§ 25-9.Hvordan dokumentene skal gjøres tilgjengelige for fornærmede mv.
Dokumenter i saken som fornærmede eller andre har rett til å gjøre seg kjent med etter straffeprosessloven § 264a, leses opp for ham eller han gis anledning til selv å lese dem i politiets eller forsvarerens nærvær. Han kan få kopi av sakens dokumenter i den grad det er nødvendig for at han skal kunne ivareta sine interesser i saken og det for øvrig anses ubetenkelig.
Ny § 25-10 skal lyde:
§ 25-10.Samtale med aktor før hovedforhandling
Fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte i lovbestemt rekkefølge har rett til å på begjæring få en samtale før hovedforhandlingen med den aktor som skal føre saken.
§ 26-1 annet ledd oppheves. Tredje ledd blir nytt annet ledd.
§ 26-2 første ledd tredje punktum skal lyde:
I forbrytelsessaker der påtalekompetansen ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b til d, gjelder oversendelsesfristen i § 27-1 annet ledd tredje punktum.
§ 26-2 første ledd tredje punktum skal lyde:
I saker om lovbrudd der påtalekompetansen ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd, gjelder oversendelsesfristen i § 27-1 annet ledd tredje punktum.
§ 26-3 tiende ledd oppheves.
§ 26-3 første og annet ledd skal lyde:
Ved forkynning av betinget dom skal domfelte gjøres kjent med hva det betyr at dommen er gjort betinget, hva vilkårene går ut på og følgene av at de ikke blir overholdt, jf. straffeprosessloven § 43 a.
Ved forkynning av dom på samfunnsstraff skal domfelte gjøres nærmere kjent med hva dommen går ut på, og følgene av at samfunnsstraffplikten brytes og av at det begås en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.
§ 26-4 skal lyde:
§ 26-4.Kvartalsinnberetning til statsadvokaten
Ved utgangen av hvert kvartal – eller oftere dersom det begjæres – sender politiet en oppgave til statsadvokaten over de saker om lovbrudd med strafferamme på fengsel i minst 1 år som det har til behandling og som ennå ikke måtte være pådømt, med forklaring om hva som er gjort med dem og når de antas å kunne fremmes til pådømmelse.
Ny § 26-5 skal lyde:
§ 26-5.Underretning om rettskraftig dom
Når dommen er rettskraftig, skal påtalemyndigheten underrette fornærmede og etterlatte med kjent navn og adresse om domsresultatet og om rett til innsyn etter straffeprosessloven § 28, såfremt de ikke har fått beskjed på annen måte.
§ 27-1 fjerde ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende når saken er avgjort ved tilståelsesdom eller fremmet på grunnlag av et ikke-vedtatt forelegg.
§ 27-1 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:
Er tiltalen i en forbrytelsessak tatt ut av politiet etter straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav c eller d, eller av statsadvokaten, avgjør statsadvokaten spørsmålet om anke. I forbrytelsessaker hvor politiet har tatt ut tiltale i medhold av straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav c eller d, kan politiet likevel vedta dom avsagt i første instans. I saker som nevnt i foregående punktum skal politiet innen 14 dager etter at de mottok dommen, vedta eller oversende den til statsadvokaten.
Er tiltalen besluttet av politiet i medhold av straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav a eller b, treffes avgjørelsen om anke av dom avsagt i første instans av politimesteren, jf. straffeprosessloven § 68.
Bestemmelsene i straffeprosessloven § 68 første til tredje ledd og i paragrafen her anvendes tilsvarende når saken er avgjort ved tilståelsesdom eller fremmet på grunnlag av et ikke-vedtatt forelegg.
§ 27-1 overskriften skal lyde:
§ 27-1.Anke over dommer – hovedregel
§ 27-1 annet og tredje ledd skal lyde:
Har politiet tatt ut tiltale etter straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b eller c eller har statsadvokaten tatt ut tiltale, avgjør statsadvokaten spørsmålet om anke. I saker hvor politiet har tatt ut tiltale etter straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b eller c, kan politiet likevel vedta dom avsagt i første instans. I saker som nevnt i foregående punktum skal politiet innen 14 dager etter at de mottok dommen, vedta eller oversende den til statsadvokaten.
Er tiltalen besluttet av politiet i medhold av straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav a, treffes avgjørelsen om anke av dom avsagt i første instans av politimesteren, jf. straffeprosessloven § 68.
§ 27-1 første ledd skal lyde:
I saker hvor tiltale er besluttet av riksadvokaten, treffer riksadvokaten beslutning om anke.
§ 27-1 fjerde ledd skal lyde:
Bestemmelsene i straffeprosessloven § 68 første og annet ledd og i paragrafen her anvendes tilsvarende når saken er avgjort ved tilståelsesdom eller fremmet på grunnlag av et ikke-vedtatt forelegg
§ 27-2 første og annet punktum skal lyde:
Statsadvokaten treffer vedtak om anke i saker der politiet har tatt ut tiltale etter straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav c eller d, og i så fall også for forhold i saken der politiet har tatt ut tiltale etter § 67 annet ledd bokstav a eller b. Riksadvokaten treffer vedtak om anke for forhold som etter ordre fra riksadvokaten er tatt med i tiltale utferdiget av statsadvokaten eller politiet.
§ 27-2 overskriften skal lyde:
§ 27-2.Anke over dommer – enkelte særlige forhold
§ 27-2 første punktum skal lyde:
Statsadvokaten treffer vedtak om anke i saker der politiet har tatt ut tiltale etter straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b eller c, og i så fall også for forhold i saken der politiet har tatt ut tiltale etter straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav a.
§ 27-3 annet ledd første punktum skal lyde:
Beslutning om å erklære fortsatt kjæremål etter straffeprosessloven § 388 treffes alltid av politimesteren i forseelsessaker og i forbrytelsessaker der påtalekompetansen ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b til d.
§ 27-3 skal lyde:
§ 27-3.Anke
Anke mot kjennelse om avvisning erklæres av den som har myndighet til å anke, jf. § 27-1 og § 27-2. Ellers kan den som utfører saken, erklære anke.
Beslutning om å erklære videre anke etter straffeprosessloven § 388 treffes alltid av politimesteren i forseelsessaker og i forbrytelsessaker der påtalekompetansen ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b til d. I andre forbrytelsessaker treffes beslutning om videre anke av statsadvokaten eller riksadvokaten.
§ 27-3 overskriften skal lyde:
§ 27-3.Anke over kjennelser og beslutninger
§ 27-3 annet ledd skal lyde:
Beslutning om å erklære videre anke etter straffeprosessloven § 388 treffes alltid av politimesteren i saker om lovbrudd der påtalekompetansen ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd. I andre saker om lovbrudd treffes beslutning om videre anke av statsadvokaten eller riksadvokaten.
§ 28-2 første ledd annet punktum skal lyde:
Det skal alltid påses at utskrift av reaksjonsregisteret ligger ved, eventuelt sammen med kopi av dommer som kan ha betydning for anvendelsen av straffeloven § 39 tredje ledd og § 82 og straffegjennomføringsloven § 45.
§ 28-3 overskriften skal lyde:
§ 28-3.Innsendelse av anke over dommer
§ 28-5 skal lyde:
§ 28-5.Innsendelse av anke
Anke skal sammen med sakens dokumenter sendes til den rett hvis avgjørelse angripes.
§ 28-5 overskriften skal lyde:
§ 28-5.Innsendelse av anke over kjennelser og beslutninger
Ny § 28-6 skal lyde:
§ 28-6.Underretning om anke
Påtalemyndigheten gir underretning til bistandsadvokat og til fornærmede som har fått behandlet krav etter § 3 i dommen, om at dommen er anket, hvem som har anket og hva det er anket over.
Ny § 28-7 skal lyde:
§ 28-7.Varsel om ankeforhandling i Høyesterett
Påtalemyndigheten skal underrette fornærmede i saker som nevnt i straffeprosessloven § 107a første ledd og etterlatte i lovbestemt rekkefølge om berammelse av hovedforhandling i Høyesterett, selv om bistandsadvokat ikke er oppnevnt for Høyesterett.
§ 29-1 fjerde ledd skal lyde:
Fullbyrding av straff og andre reaksjoner settes i verk av politiet.
§ 29-1 annet ledd annet punktum skal lyde:
Beslutningen treffes likevel av politiet i sak hvor politiet har tatt ut tiltale etter straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b til d.
§ 29-1 fjerde ledd oppheves.
§ 29-1 nåværende femte ledd blir fjerde ledd.
§ 29-1 annet ledd skal lyde:
Statsadvokaten gjør vedtak om fullbyrding av dom. Beslutningen treffes likevel av politiet i sak hvor politiet har tatt ut tiltale etter straffeprosessloven § 67 annet ledd. I sak avgjort ved forelegg treffes beslutningen av politiet.
§ 29-2 skal lyde:
§ 29-2.Underretning til friomsorgskontoret ved dom på samfunnsstraff
Er det gitt dom på samfunnsstraff, skal påtalemyndigheten straks underrette friomsorgskontoret på det sted hvor domfelte oppholder seg, hvis ikke en representant for kontoret var tilstede ved domsavsigelsen.
Så snart dommen er endelig, skal kopi av domsslutningen og personaliarapporten sendes til vedkommende friomsorgskontor med anmodning om at samfunnsstraffen settes i verk. Når påtalemyndigheten har besluttet at iverksetting av samfunnsstraff kan skje før dommen er rettskraftig, skal anmodningen og de nevnte dokumentene sendes straks.
§ 29-3 første ledd annet punktum skal lyde:
Politiet treffer også avgjørelse om fullbyrding av subsidiær fengselsstraff, jf. § 30-4.
§ 29-4 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Dersom det i en forbrytelsessak der påtalekompetansen ikke ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b til d, oppstår spørsmål om en utsettelsesgrunn som ikke har vært forelagt for statsadvokaten, skal politiet utsette iverksettingen av fullbyrdingsordren inntil statsadvokatens nærmere bestemmelse er innhentet, med mindre det finnes utvilsomt at utsettelse vil bli avslått.
§ 29-4 til og med § 29-6 oppheves.
§ 29-9 første ledd tredje punktum skal lyde:
Saken sendes tingretten på domfeltes oppholdssted.
§ 29-9 første ledd skal lyde:
Beslutning om å sette frem begjæring om at utsatt straff blir å fullbyrde i medhold av straffeloven § 39 annet og tredje ledd eller at det skal fastsettes nye vilkår for utsettelse av straffens fullbyrding eller at prøvetiden skal forlenges i medhold av straffeloven § 39 første ledd, treffes av politiet i sak hvor politiet treffer vedtak om fullbyrding av dom og av statsadvokaten i sak hvor statsadvokaten treffer slikt vedtak. Det samme gjelder begjæring om fullbyrding av subsidiær fengselsstraff etter straffeloven § 52 første ledd bokstav a og b og § 52 c første ledd bokstav b. Saken sendes tingretten på domfeltes oppholdssted.
§ 30-1 skal lyde:
§ 30-1.Innkreving av bøter og andre pengekrav
Bøter og andre pengekrav til fordel for statskassen innkreves av Statens innkrevingssentral, jf. lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral § 1.
§ 30-2 skal lyde:
§ 30-2.Innkreving av krav tilkjent fornærmede
Statens innkrevingssentral innkrever erstatning og andre pengekrav tilkjent fornærmede eller andre skadelidte i en offentlig straffesak, dersom den berettigede ønsker det.
Dersom fornærmede eller skadelidte er et næringsdrivende foretak som må antas å ha ressurser til selv å tvangsfullbyrde kravet, skal ansvaret for å begjære utleggstrekk eller annen tvangsfullbyrdelse av kravet som regel overlates til vedkommende selv. Det samme gjelder offentlige etater når ikke annet er bestemt av departementet.
§ 30-3 annet ledd nytt sjette punktum skal lyde:
Etter omstendighetene gis også opplysninger om avdragsbetaling, betalingsutsettelse og lignende.
§ 30-4 skal lyde:
§ 30-4.Avdragsvis betaling og fullbyrding av subsidiær fengselsstraff
Statens innkrevingssentral kan gi betalingsutsettelse og inngå avtale om avdragsvis betaling på visse vilkår, jf. lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral § 8.
Bot som ikke betales eller lar seg inndrive ved utleggstrekk eller annen tvangsfullbyrdelse, skal fullbyrdes ved soning av den subsidiære fengselsstraff, jf. § 29-3.
Ved bøtesoning der botlagte har betalt en del av boten, skal frihetsstraffen nedsettes forholdsvis, men slik at del av en dag regnes som en hel dag. Tilbys boten betalt etter at soning er påbegynt, avkortes boten forholdsvis, men bare slik at hele soningsdager tas i betraktning. Avgjørelser etter dette ledd treffes av politiet.
§ 30-5 skal lyde:
§ 30-5.Unnlatt betaling – heftelse og utsettelse av innkreving
Dersom det anses nødvendig, bør påtalemyndigheten begjære heftelse i siktedes formuesgjenstander etter reglene i straffeprosessloven § 217 til § 219.
Søker domfelte om ettergivelse av krav på inndragning eller sakskostnader til det offentlige, kan Statens innkrevingssentral, eller departementet når saken er oversendt dit til behandling, beslutte utsettelse med innkreving til søknaden er avgjort. Tilsvarende gjelder ved fremsettelse av klage på avslag.
§ 30-6 skal lyde:
§ 30-6.Innkreving hvor inndratt beløp er i behold
Er domfelte ilagt inndragning av utbytte etter straffeloven § 67, kan i de tilfeller inndragningsbeløpet er i behold, fullbyrding av andre pådømte pengekrav bare foretas med eller i den skyldiges øvrige midler. Dette gjelder likevel ikke for erstatningskrav til fornærmede eller andre skadelidte der det er avsagt kjennelse etter straffeloven § 75 annet ledd om at det som inndras skal anvendes til dekning av slike krav.
§ 30-7 annet ledd skal lyde:
Krav som etter sin art har samme prioritet, får innbyrdes prioritet etter domstidspunktet eller tidspunktet for vedtakelse av forelegget. Krav av samme art pådømt i felles etterskuddsdom etter straffeloven § 82 jf. straffeprosessloven § 49, har samme prioritet.
§ 30-7 skal lyde:
§ 30-7.Gebyr på bøter ved unnlatt betaling
Blir en bot ikke betalt innen den frist som er nevnt i betalingsanmodningen, sendes purring til bøtelagte med betalingsoppfordring og angivelse av ny frist. Ved utstedelse av purrebrevet ilegges gebyr tilsvarende 1/2 gang rettsgebyret som fastsatt i rettsgebyrloven § 1. Gebyret forfaller til betaling samtidig med boten. Gebyret avrundes til nærmeste ti-krone.
Blir boten ikke betalt innen den frist som er nevnt i purrebrevet, påløper ytterligere gebyr tilsvarende 1 gang rettsgebyret.
Gebyrene tilfaller statskassen.
Ved delinnbetaling fra bøtelagte dekkes bøter før gebyrer.
Dersom boten fullbyrdes ved soning eller faller bort som følge av dødsfall, benådning, foreldelse o.l., bortfaller ubetalte gebyrer.
Når særlige forhold foreligger kan Statens innkrevingssentral ettergi gebyr helt eller delvis. Slike avgjørelser kan ikke påklages.
§ 30-8 skal lyde:
§ 30-8.Informasjon til fornærmede og andre skadelidte
Når erstatnings- og oppreisningskrav er pådømt i straffesak, skal politiet opplyse fornærmede og andre skadelidte som har fått krav pådømt i saken om at Statens innkrevingssentral vil gi nærmere redegjørelse om eventuell innkreving. Politiet kan innhente samtykke til Statens innkrevingssentrals innkreving fra fornærmede. Dersom det i saken er besluttet inndragning av vinning, skal fornærmede og andre skadelidte gjøres kjent med adgangen til å kreve inndragningsbeløpet brukt til dekning av deres erstatningskrav, jf. straffeloven § 75 annet ledd.
Tilsvarende gjelder når betaling av erstatning er satt som vilkår for betinget påtaleunnlatelse.
§ 30-9 oppheves.
§ 30-10 første ledd skal lyde:
Når erstatnings- og oppreisningskrav er pådømt i straffesak, skal politiet opplyse fornærmede og andre skadelidte som har fått krav pådømt i saken om at Statens innkrevingssentral vil gi nærmere redegjørelse om eventuell innkreving. Dersom det i saken er besluttet inndragning av vinning, skal fornærmede og andre skadelidte gjøres kjent med adgangen til å kreve inndragningsbeløpet brukt til dekning av deres erstatningskrav, jf. straffeloven § 37d annet ledd.
§ 30-10 første ledd annet punktum skal lyde:
Dersom det i saken er besluttet inndragning av utbytte, skal fornærmede og andre skadelidte gjøres kjent med adgangen til å kreve inndragningsbeløpet brukt til dekning av deres erstatningskrav, jf. straffeloven § 75 annet ledd.
§ 30-10 oppheves.
§ 30-11 oppheves.
§ 30-12 tredje ledd første punktum skal lyde:
Ved utleggstrekk kan skyldneren eller arbeidsgiveren (kassereren) klage til tingretten over pålegget i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 jf. § 7-26.
§ 30-12 oppheves.
§ 31-1 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Likeledes bør det opplyses om domfelte i tiden fra dommens avsigelse er mistenkt eller siktet eller har vedtatt forelegg for nye straffbare forhold eller om det senere er avdekket straffbare forhold som i tid ligger forut for dommen, jf. straffeloven § 82.
§ 31-1 skal lyde:
§ 31-1.Benådning av straff
Søker en domfelt som er på frifot om benådning for straff, skal det politidistrikt som tidligere har behandlet straffesaken forberede benådningssaken. Gjelder søknaden benådning for flere forhold, skal det politidistrikt som har ansvar for den nyeste straffesaken forberede benådningssaken og innhente relevante opplysninger fra de andre politidistriktene.
Politiet skal påse at benådningssøknaden er undertegnet av søker. Blir søknaden satt fram muntlig, skal den skrives ned, dateres og undertegnes av søker.
Dersom det anses nødvendig, skal søker avhøres for å klarlegge grunnlaget for benådningssøknaden.
Søker skal spesielt oppfordres til å legge fram dokumentasjon for de opplysninger som gis i søknaden eller under avhøret, for eksempel om helse, økonomi, arbeids- og familieforhold. Den som søker om benådning for bøter, skal alltid oppfordres til å legge fram dokumentasjon for økonomiske forhold, (inntekts- og formuesforhold, sosiale stønader, trygdeytelser mv.). Søker skal gjøres kjent med at slik dokumentasjon kan ha avgjørende betydning for benådningssøknadens utfall.
Politiet skal opplyse om hvilken dom eller forelegg søknaden gjelder og vedlegge kopi av disse. Gjelder saken benådning for et forenklet forelegg skal forelegget vedlegges saken sammen med opplysninger om hvilken overtredelse som er begått, når forelegget er ilagt, hvilket politidistrikt som har ilagt forelegget og hvor stor den ilagte boten er. Alle saker skal vedlegges en oppdatert straffattest for søker.
Politiet skal opplyse om søker i tiden fra dommens avsigelse er mistenkt, siktet, domfelt eller har vedtatt forelegg for nye straffbare forhold, eller om det senere er avdekket straffbare forhold som i tid ligger forut for dommen, jf. straffeloven § 82. Kopi av eventuell tilståelse eller vedtatt forelegg i ny sak skal i så fall legges ved dokumentene i benådningssaken. Dersom det har gått lengre tid siden straffen ble ilagt eller idømt, bør det opplyses om grunnen til dette. Politiet skal opplyse om soningstidspunktet er fastsatt eller ikke, og om soningsdatoen hvis denne er fastsatt.
Politiet skal gi supplerende opplysninger om eventuell straffereaksjon mot medskyldige, og om eventuell dom overfor en eller flere av disse er fullbyrdet eller om det er gitt benådning.
I saker hvor politiet tar ut tiltale sender politiet benådningssøknaden, supplerende opplysninger og relevante dokumenter i straffesaken via riksadvokaten til departementet. I andre saker sendes saken via statsadvokaten. De som har saken til behandling skal gi slik uttalelse som saken foranlediger og i alle tilfeller ta stilling til om søknaden anbefales eller ikke.
§ 31-1 åttende ledd skal lyde:
I saker hvor politiet tar ut tiltale sender politiet benådningssøknaden, supplerende opplysninger og relevante dokumenter i straffesaken via riksadvokaten til Kriminalomsorgsdirektoratet. I andre saker sendes saken via statsadvokaten. De som har saken til behandling skal gi slik uttalelse som saken foranlediger og i alle tilfeller ta stilling til om søknaden anbefales eller ikke.
§ 31-2 skal lyde:
§ 31-2.Ettergivelse av inndragning og sakskostnader
Bestemmelsene i § 31-1 får tilsvarende anvendelse så langt de passer når det søkes om ettergivelse av inndragning eller saksomkostninger. Søknaden inngis til Statens innkrevingssentral, som videresender søknaden vedlagt statusrapport for innkrevingen, til politiet. Politiet skal uttale seg om saken og foreta den nødvendige saksforberedelse i henhold til § 31-1. Saken sendes deretter videre i henhold til § 31-1 åttende ledd.
§ 31-2 fjerde punktum skal lyde:
Saken sendes deretter departementet via riksadvokaten eller vedkommende statsadvokatembete.
§ 32-1 til og med § 32-9 oppheves.
§ 32-10 blir § 32-1 og siste ledd skal lyde:
Myndigheten etter første ledd ligger til Det nasjonale statsadvokatembetet.
§ 34-1 annet ledd skal lyde:
Spesialenheten er riksdekkende etterforskings- og påtalemyndighet for saker etter § 34-1 første ledd. Enheten ledes av Sjefen for Spesialenheten for politisaker. Kongen kan utnevne assisterende sjef som etter sjefens fullmakt eller i dennes fravær skal utøve myndighet på sjefens vegne. Etterforskingen utføres av en etterforskingsavdeling, ledet av en etterforskingsleder. Etterforskingslederen skal avgi innstilling til Sjefen for Spesialenheten om hvordan påtalespørsmålet bør avgjøres. Enheten kan knytte til seg personer i form av verv eller ansettelser. For dem som tildeles verv gjelder en karantenetid på to år fra eventuell tidligere ansettelse i politiet eller påtalemyndigheten. For ansettelser i enheten gjelder ikke bestemmelsen om karantenetid. Personer ansatt eller i verv i enheten kan ikke samtidig ha ansettelsesforhold i politiet eller påtalemyndigheten.
§ 34-1 første ledd tredje punktum skal lyde:
Enheten trer ikke i virksomhet i saker som avgjøres med forenklet forelegg, eller som behandles av Politiets sikkerhetstjeneste, jf. Instruks for Politiets sikkerhetstjeneste gitt ved kongelig resolusjon av 19. august 2005 nr. 920.
§ 34-3 skal lyde:
Sjefen for Spesialenheten avgjør påtalespørsmålet unntatt når påtalespørsmålet hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten, jf. straffeprosessloven § 67 sjette ledd. Leder av etterforskingsavdeling har påtalekompetanse tilsvarende politimester på etterforskingsstadiet. Sjefen for Spesialenheten, assisterende sjef og leder av etterforskingsavdeling skal ha juridisk embetseksamen.
Sjefen for Spesialenheten kan delegere sin myndighet til en annen i enheten med juridisk embetseksamen. Tilsvarende kan leder av etterforskingsavdeling delegere sin myndighet til en annen i avdelingen med juridisk embetseksamen.
I saker der enheten tar ut tiltale, utføres aktoratet av Sjefen, assisterende sjef eller en annen i enheten med juridisk embetseksamen Sjefen gir fullmakt.
§ 34-3 første ledd første punktum skal lyde:
Sjefen for Spesialenheten avgjør påtalespørsmålet unntatt når påtalespørsmålet hører under riksadvokaten, jf. straffeprosessloven § 67 sjette ledd.
§ 34-6 første og andre ledd skal lyde:
Sjefen for Spesialenheten fordeler sakene til de enkelte etterforskingsavdelinger. Etterforskingsavdelingen treffer beslutning om iverksettelse av etterforsking når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om en ansatt i politiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten, og foretar og leder etterforskingen. Etterforskingsavdelingen kan selv foreta de etterforskingsskritt den mener er nødvendige. Etterforsking skal som regel iverksettes når det begjæres av en ansatt som det er framsatt mistanke mot.
§ 34-10 skal lyde:
I saker for tingretten avgjør statsadvokaten om aktoratet skal utføres av ham selv, en hjelpestatsadvokat, en statsadvokatfullmektig eller en advokat som er antatt til å føre slike saker. Det samme gjelder i saker som er begjært pådømt etter reglene i straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom) når det foreligger særlige grunn til at påtalemyndigheten bør møte.
§ 35-3 første punktum skal lyde:
Enheten er et sentralt politiorgan innen sitt saklige kompetanseområde, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet § 16.
§ 35-4 første ledd skal lyde:
Enheten skal behandle særlig alvorlige overtredelser av straffeloven § 321 til § 326, § 332 til § 346 og kapittel 30 og 31, skatte- og avgiftslovgivningen, valutalovgivningen, prisloven, verdipapirhandelloven, forurensingsloven, arbeidsmiljøloven og andre lovovertredelser som naturlig faller inn under økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.
§ 35-9 skal lyde:
§ 35-9.Oppbevaring av dokumenter
Når en sak er ferdigbehandlet ved enheten, sendes dokumentene til det stedlige politikammer til oppbevaring etter reglene i politiregisterforskriften § 25-3.
§ 36-2 første ledd skal lyde:
I fredstid avgjør statsadvokaten spørsmålet om tiltale i saker om militære lovbrudd når det ikke hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten. Politiet avgjør spørsmålet om tiltale i saker om militære lovbrudd dersom politiet ellers har slik kompetanse med hjemmel i straffeprosessloven § 67 annet ledd. Generaladvokaten, førstekrigsadvokaten og krigsadvokaten har samme kompetanse som politimesteren til å ta ut tiltale.
§ 36-2 første ledd første punktum skal lyde:
I fredstid avgjør statsadvokaten spørsmålet om tiltale i saker om militære lovbrudd når det ikke hører under riksadvokaten.
§ 36-3 første punktum skal lyde:
I krigstid avgjør generaladvokaten eller førstekrigsadvokaten spørsmålet om tiltale i saker om militære lovbrudd når det ikke hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten.
§ 36-3 første punktum skal lyde:
I krigstid avgjør generaladvokaten eller førstekrigsadvokaten spørsmålet om tiltale i saker om militære lovbrudd når det ikke hører under riksadvokaten.
§ 36-12 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom senderstatens militære myndigheter i overensstemmelse med artikkel VII pkt. 3 (c) i Avtale mellom partene i traktaten for det Nordatlantiske område om status for deres styrker av 19. juni 1951 eller tilsvarende folkerettslig bindende statusavtaler for militære styrkemedlemmer og tilhørende personellkategorier, retter anmodning til norske myndigheter om å frafalle førsteretten til jurisdiksjon i en sak om lovbrudd, fremsendes denne anmodning gjennom Forsvarsdepartementet eller den norske militære myndighet som Forsvarsdepartementet bestemmer, til riksadvokaten i saker der påtalekompetansen tilligger riksadvokaten eller Kongen i statsråd, og ellers til statsadvokaten.
§ 36-12 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom senderstatens militære myndigheter i overensstemmelse med artikkel VII pkt. 3 (c) i Avtale 19. juni 1951 nr. 1 mellom partene i traktaten for det Nordatlantiske område om status for deres styrker eller tilsvarende folkerettslig bindende statusavtaler for militære styrkemedlemmer og tilhørende personellkategorier, retter anmodning til norske myndigheter om å frafalle førsteretten til jurisdiksjon i en sak om lovbrudd, fremsendes denne anmodning gjennom Forsvarsdepartementet eller den norske militære myndighet som Forsvarsdepartementet bestemmer, til riksadvokaten i saker der påtalekompetansen tilligger riksadvokaten, og ellers til statsadvokaten.
§ 36-14 første ledd skal lyde:
Når personell som nevnt i § 36-13 er siktet for et lovbrudd som vanligvis fører til fengselsstraff, underretter politiet Forsvarsdepartementet eller den norske militære myndighet som Forsvarsdepartementet bestemmer.
Ny § 36-15 skal lyde:
§ 36-15.Særlig om tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid
Om jurisdiksjon og varetekt for amerikanske styrker og medfølgende gjelder tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021 artikkel XII og XIII.
§ 37-2 første ledd skal lyde:
Sjef og assisterende sjef ved enheten har påtalekompetanse som politimester forutsatt at de har juridisk embetseksamen, jf. straffeprosessloven § 55a første ledd nr. 3.
§ 37-2 annet ledd skal lyde:
Politiinspektører, politiadvokater og politifullmektiger ved enheten har påtalekompetanse forutsatt at de har juridisk embetseksamen og gjør tjeneste i stilling som er tillagt påtalemyndighet, jf. straffeprosessloven § 55a første ledd nr. 3.
§ 37-3 tredje ledd ny bokstav b skal lyde:
Handlinger som er straffbare etter lov 15. mai 2009 nr. 28 om gjennomføring av Konvensjonen om klaseammunisjon.
§ 37-3 tredje ledd gjeldende bokstav b, c, d og e blir ny bokstav c, d, e og f.
§ 37-3 annet og tredje ledd skal lyde:
Det hører under enheten å etterforske følgende lovbrudd begått i utlandet av personer som befinner seg i Norge, unntatt lovbrudd begått av norsk militær personell:Krigsforbrytelser, som definert i Roma-vedtektene av 1998 for Den internasjonale straffedomstol, samt andre krigsforbrytelser i henhold til konvensjoner som Norge har ratifisert.Folkemord, som definert i Roma-vedtektene av 1998 for Den internasjonale straffedomstol.Forbrytelser mot menneskeheten, som definert i Roma-vedtektene av 1998 for Den internasjonale straffedomstol.
Enheten kan etterforske følgende lovbrudd begått i utlandet av personer som befinner seg i Norge:Handling straffbar etter lov 17. juli 1998 nr. 54 angående konvensjon om antipersonellminer § 5.Handlinger som er straffbare etter lov 15. mai 2009 nr. 28 om gjennomføring av Konvensjonen om klaseammunisjon.Åpen etterforsking av terrorhandlinger, jf. straffeloven § 131, § 133, § 134 og § 135.Tortur, jf. straffeloven § 174.Andre alvorlige lovbrudd, når de står i sammenheng med lovbrudd som er nevnt foran.Etter særskilt beslutning av overordnet påtalemyndighet andre alvorlige lovbrudd begått av utlending i utlandet dersom mistenkte befinner seg i Norge.
§ 37-4 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Likeledes skal politimestrene orientere enheten på et tidlig stadium om større saker om organisert og annen alvorlig kriminalitet som etterforskes i distriktet.
§ 38-1 skal lyde:
§ 38-1.Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet
Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet har påtaleansvaret på statsadvokatnivå for saker som Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos) selv behandler, jf. § 37-3.
Det nasjonale statsadvokatembetet har også den overordnede påtalemessige ledelse av straffesaksbehandlingen ved Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos).
Riksadvokaten kan beslutte at statsadvokatembetet skal ha andre nasjonale påtaleoppgaver, herunder ansvar for oppgaver som ikke naturlig hører under noe regionalt statsadvokatembete.
Nytt kapittel 8A skal lyde:
Kap. 8A. Anonym vitneførsel
§ 8A-1.Behandling og oppbevaring av opplysninger ved anonym vitneførsel
Opplysninger om navnet til et anonymt vitne, jf. straffeprosessloven § 130 a eller § 234 a, og andre opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent, skal nedtegnes i et særskilt dokument.
Dokumenter som inneholder opplysninger som nevnt i første ledd, skal behandles og oppbevares etter reglene i beskyttelsesinstruksen på samme måte som dokumenter med beskyttelsesgrad «STRENGT FORTROLIG».
§ 8A-2.Utarbeidelse av protokoll
I saker der politiet vurderer å fremsette begjæring om anonym vitneførsel, skal det føres en protokoll som sikrer notoritet om vitnets identitet og om vitnets kontakt med politiet. I tillegg skal rapporten inneholde en vurdering av hvorfor vitnet ønsker å forklare seg anonymt og av vitnets troverdighet.
Riksadvokaten kan gi nærmere retningslinjer om den praktiske gjennomføringen av bestemmelsene i dette kapitlet.
Overskriften til kapittel 21 skal lyde:
Kap. 21. Tilståelsesdom
Kapittel 34 skal lyde:
§ 34-1.Spesialenheten for politisaker
I saker som gjelder spørsmålet om en ansatt i politiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten, skal etterforskingen foretas og ledes av et eget sentralt organ, Spesialenheten for politisaker. Det samme gjelder saker uten mistanke om straffbar handling i tilfeller som nevnt i § 34-6 andre ledd. Enheten trer ikke i virksomhet i saker som avgjøres med forenklet forelegg, eller som behandles av Politiets sikkerhetstjeneste, jf. overvåkingsinstruksen gitt ved kongelig resolusjon av 19. august 1994 nr. 1302.
Spesialenheten er riksdekkende etterforskings- og påtalemyndighet for saker etter § 34-1 første ledd. Enheten ledes av Sjefen for Spesialenheten for politisaker. Etterforskingen utføres av en etterforskingsavdeling, ledet av en etterforskingsleder. Etterforskingslederen skal avgi innstilling til Sjefen for Spesialenheten om hvordan påtalespørsmålet bør avgjøres. Enheten kan knytte til seg personer i form av verv eller ansettelser. For dem som tildeles verv gjelder en karantenetid på to år fra eventuell tidligere ansettelse i politiet eller påtalemyndigheten. For ansettelser i enheten gjelder ikke bestemmelsen om karantenetid. Personer ansatt eller i verv i enheten kan ikke samtidig ha ansettelsesforhold i politiet eller påtalemyndigheten.
Justis- og politidepartementet har det overordnede administrative ansvaret for Spesialenheten.
Med politi menes i dette kapittel også politihøgskolestudenter under praksis og innkalte mannskaper fra politireserven.
§ 34-2.Forholdet til påtaleinstruksens øvrige regler
Reglene i straffeprosessloven og i påtaleinstruksen kap. 1 til 30 og kap. 33 får tilsvarende anvendelse i saker der etterforskingen ledes av enheten, så langt de passer eller ikke annet følger av reglene i dette kapitlet.
§ 34-3.Påtalekompetanse
Sjefen for Spesialenheten avgjør påtalespørsmålet unntatt når påtalespørsmålet hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten, jf. straffeprosessloven § 67 sjette ledd. Leder av etterforskingsavdeling har påtalekompetanse tilsvarende politimester på etterforskingsstadiet. Sjefen for Spesialenheten og leder av etterforskingsavdeling skal ha juridisk embetseksamen.
Sjefen for Spesialenheten kan delegere sin myndighet til en annen i enheten med juridisk embetseksamen. Tilsvarende kan leder av etterforskingsavdeling delegere sin myndighet til en annen i avdelingen med juridisk embetseksamen.
I saker der enheten tar ut tiltale, utføres aktoratet av Sjefen eller en annen i enheten med juridisk embetseksamen som han eller hun gir fullmakt.
§ 34-4.Politimyndighet
Spesialenhetens sjef og personer ansatt eller i verv i enheten kan tildeles politimyndighet, jf. politiloven § 20 andre ledd.
§ 34-5.Anmeldelse og mistanke
Anmeldelse av en straffbar handling begått i tjenesten av en ansatt i politiet eller påtalemyndigheten skjer til Spesialenheten, eller til politiet eller påtalemyndigheten. Spesialenheten skal straks varsles om anmeldelsen, når det ikke er de selv som har mottatt den. Spesialenheten bør gi underretning til berørt politimester, sjef for vedkommende særorgan eller annen rett instans, når anmeldelse er inngitt til Spesialenheten selv og saken ikke vil bli avvist etter tredje ledd.
Får en embets- eller tjenestemann i politiet eller påtalemyndigheten mistanke om at en annen ansatt har begått en straffbar handling i tjenesten, skal Spesialenheten straks varsles, med mindre forholdet er eller kan ventes å bli avgjort ved forenklet forelegg, eller skal behandles av Politiets sikkerhetstjeneste.
Sjefen for Spesialenheten skal avvise saker som faller utenfor enhetens saklige kompetanseområde, for eksempel fordi det anmeldte forhold ikke er straffbart eller er ikke gjenstand for offentlig påtale.
I andre saker hvor det ikke påvises rimelig grunn til å iverksette etterforsking, for eksempel fordi anmeldelsen er åpenbart grunnløs, kan Sjefen for Spesialenheten henlegge anmeldelsen uten at enheten foretar noen nærmere prøving av realiteten.
§ 34-6.Generelt om etterforskingen
Sjefen for Spesialenheten treffer beslutning om iverksettelse av etterforsking når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om en ansatt i politiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Sjefen for Spesialenheten fordeler sakene til de enkelte etterforskingsavdelinger som foretar og leder etterforskingen. Etterforskingsavdelingen kan selv foreta de etterforskingsskritt den mener er nødvendige. Etterforsking skal som regel iverksettes når det begjæres av en ansatt som det er framsatt mistanke mot.
Selv om det ikke er grunn til mistanke om en straffbar handling, skal etterforsking settes i verk dersom noen dør eller blir alvorlig skadet som følge av politiets eller påtalemyndighetens tjenesteutøvelse, eller noen dør eller blir alvorlig skadet mens de er tatt hånd om av politiet eller påtalemyndigheten.
Leder av etterforskingsavdeling kan beslutte å innhente etterforskingsbistand fra politiet, herunder gi politiet pålegg om iverksetting og gjennomføring av etterforskingsskritt. I sak mot en ansatt i politiet bør slik bistand så vidt mulig innhentes fra et annet politidistrikt enn der mistenkte er ansatt, eller fra politiets særorganer.
Politiet kan på egen hånd foreta etterforskingsskritt når opphold vil kunne skade etterforskingen. Så snart som mulig etter at slike skritt er foretatt, skal Spesialenheten varsles om dette.
§ 34-7.Innstilling om og avgjørelse av påtalespørsmålet. Underretning. Oppbevaring av dokumenter
Når saken er tilstrekkelig klarlagt, skal etterforskingslederen eller den etterforskingslederen gir fullmakt avgi innstilling til Sjefen for Spesialenheten eller den han eller hun gir fullmakt til å avgjøre påtalespørsmålet. Sakens dokumenter skal følge med innstillingen.
Sjefen for Spesialenheten skal sende saken til berørt politimester, sjef for vedkommende særorgan eller annen rett instans dersom det gjennom anmeldelse eller ved enhetens etterforsking, er kommet frem forhold som tilsier at saken bør vurderes administrativt.
Det skal gis underretning om avgjørelsen av påtalespørsmålet i samsvar med reglene i § 17-2.
Dokumenter i saker innenfor enhetens saklige kompetanseområde skal oppbevares ved Spesialenheten. Begjæring om utskrift, utlån eller gjennomsyn av slike dokumenter avgjøres av Sjefen for Spesialenheten eller den han eller hun gir fullmakt.
§ 34-8.Klage til riksadvokaten
Spesialenhetens beslutninger kan påklages til riksadvokaten i samsvar med reglene i straffeprosessloven § 59a.
§ 34-9.Riksadvokatens instruksjonsmyndighet m.m.
Beslutter enheten å iverksette etterforsking, skal den straks varsle riksadvokaten om dette.
Riksadvokaten kan gi Spesialenheten pålegg om iverksetting, gjennomføring og stansing av etterforsking.
I saker med to eller flere mistenkte der ikke alle er ansatt i politiet eller påtalemyndigheten, avgjør riksadvokaten om enheten skal lede etterforskingen av hele saken, eller om ledelsen av etterforskingen skal deles. I saker hvor det er mistanke om at en ansatt i politiet og påtalemyndigheten har begått straffbare handlinger både i og utenfor tjenesten, avgjør riksadvokaten om enheten skal lede etterforskingen av hele saken, eller om ledelsen av etterforskingen og avgjørelsen av påtalespørsmålet skal deles.
§ 34-10.Årlig melding
Spesialenheten skal etter nærmere retningslinjer avgi melding til Justisdepartementet og riksadvokaten om sin virksomhet det foregående år.
Nåværende § 5-15 blir ny § 5-16.
Nytt kapittel 38 skal lyde:
§ 38-1.Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet
Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet har påtaleansvaret på statsadvokatnivå for saker som Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Nye Kripos) selv behandler, jf. § 37-4.
Det nasjonale statsadvokatembetet har også den overordnede påtalemessige ledelse av straffesaksbehandlingen ved Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Nye Kripos).
Riksadvokaten kan beslutte at statsadvokatembetet skal ha andre nasjonale påtaleoppgaver, herunder ansvar for oppgaver som ikke naturlig hører under noe regionalt statsadvokatembete.
Nytt kapittel 9A skal lyde:
§ 9A-1.Oppnevning av forsvarer
En siktet som er pågrepet, skal så vidt mulig ha forsvarer straks det er klart at han ikke vil bli løslatt innen 24 timer etter pågripelsen, jf. straffeprosessloven § 98 første ledd.
Siktede skal spørres om han ønsker forsvarer, og om det eventuelt ønskes en bestemt forsvarer. Svaret skal føres inn i arrestjournalen.
§ 9A-2.Hvem som skal oppnevne forsvarer
Når det skal oppnevnes forsvarer etter straffeprosessloven § 98 første ledd, skal påtalemyndigheten straks avklare om det er tingretten eller påtalemyndigheten som skal foreta oppnevnelsen.
Dersom behovet for forsvarer oppstår innenfor tingrettens åpningstid, og det ikke er noe som tilsier at retten ikke straks kan behandle begjæringen, skal begjæring om oppnevning av forsvarer sendes til tingretten. Sammen med begjæringen skal påtalemyndigheten opplyse om den pågrepne ønsker en bestemt forsvarer.
§ 9A-3.Fritt forsvarervalg
Når påtalemyndigheten skal oppnevne forsvarer, og den pågrepne ber om en bestemt forsvarer, skal denne oppnevnes etter reglene i straffeprosessloven § 102 første ledd.
§ 9A-4.Hvem som ellers skal oppnevnes
Når den pågrepne ikke har bedt om en bestemt forsvarer, eller den som er ønsket er forhindret fra å påta seg vervet, skal påtalemyndigheten oppnevne den forsvarer som står for tur på en liste over faste forsvarere som påtalemyndigheten har innhentet fra den lokale tingretten.
Påtalemyndigheten må sørge for å holde listen over faste forsvarere à jour gjennom kontakt med tingretten.
Alle henvendelser til advokater som ledd i oppnevnelsen av forsvarer skal journalføres hos påtalemyndigheten.
§ 9A-5.Varigheten av oppnevningen
Påtalemyndighetens oppnevning av forsvarer gjelder fra oppnevningen og frem til den pågrepne løslates eller fremstilles for retten, eventuelt frem til retten på et tidligere tidspunkt behandler spørsmål om oppnevnelse av forsvarer, jf. § 9A-7.
§ 9A-6.Orientering til tingretten
Når påtalemyndigheten oppnevner forsvarer, skal den sende kopi av oppnevningen og siktelsen til tingretten.
§ 9A-7.Klage
Den pågrepne kan bringe en unnlatelse av å oppnevne forsvarer og påtalemyndighetens avgjørelse av hvem som skal oppnevnes, inn for tingretten. Påtalemyndigheten skal være behjelpelig med straks å sende saken til retten.
Retten skal vurdere om påtalemyndighetens beslutning er i samsvar med straffeprosessloven. Retten kan gjøre de endringer i beslutningen som den anser hensiktsmessig.
§ 9A-8.Fastsetting av salær til forsvarer
Tingretten skal motta, kontrollere og honorere arbeidsoppgave og salærkrav fra forsvarer oppnevnt av påtalemyndigheten. Eventuell feilsending av arbeidsoppgave og salærkrav til påtalemyndigheten skal oversendes tingretten, med kopi til forsvareren.
1. I forskrift 28. juni 1985 nr. 1679 om ordningen av påtalemyndigheten (Påtaleinstruksen) skal § 3-5 første ledd annet punktum lyde:
Bestemmelsene i forvaltningslovforskriften § 9 om foreleggelse av saken for Rådet for taushetsplikt og forskning gjelder tilsvarende så langt de passer.
Nytt kapittel 37 skal lyde:
§ 37-1.Den nasjonale enheten for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos)
Den nasjonale enheten for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos) har riksdekkende ansvar som etterforskings-, påtale- og bistandsenhet for visse saker om organisert og annen alvorlig kriminalitet.
Innen sitt område, jf. § 37-3 kan enheten foreta etterforsking av eget tiltak og overta en sak fra andre i samsvar med reglene i dette kapittelet.
Enheten skal gi bistand til politidistriktene og andre sentrale politiorgan etter nærmere retningslinjer av overordnet påtalemyndighet.
Ved etterforsking og øvrige påtalefunksjoner er enheten underlagt Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet.
§ 37-2.Påtalekompetanse
Sjef og assisterende sjef ved enheten har påtalekompetanse som politimester forutsatt at de har juridisk embetseksamen, jf. straffeprosessloven § 55 første ledd nr. 3.
Politiinspektører, politiadvokater og politifullmektiger ved enheten har påtalekompetanse forutsatt at de har juridisk embetseksamen og gjør tjeneste i stilling som er tillagt påtalemyndighet, jf. straffeprosessloven § 55 første ledd nr. 3.
Påtalekompetansen gjelder for hele landet i enhetens egne saker.
§ 37-3.Saklig kompetanse i egne saker
Enheten kan etterforske saker om organisert og annen alvorlig kriminalitet. Ved avgjørelsen av om en slik sak skal etterforskes ved enheten skal det særlig legges vekt på om saken:er av prinsipiell karakter,omfatter personer eller miljøer hvor enheten har særlig erfaring eller kunnskap,strekker seg over flere politidistrikter,ikke naturlig hører under noe politidistrikt,av sikkerhetshensyn bør etterforskes utenfor det distrikt den hører under, ellervil kreve utstrakt internasjonalt samarbeid.
Det hører under enheten å etterforske følgende forbrytelser begått i utlandet av personer som befinner seg i Norge, unntatt forbrytelser begått av norsk militær personell:Krigsforbrytelser, som definert i Roma-vedtektene av 1998 for Den internasjonale straffedomstol, samt andre krigsforbrytelser i henhold til konvensjoner som Norge har ratifisert.Folkemord, som definert i Roma-vedtektene av 1998 for Den internasjonale straffedomstol.Forbrytelser mot menneskeheten, som definert i Roma-vedtektene av 1998 for Den internasjonale straffedomstol.
Enheten kan etterforske følgende forbrytelser begått i utlandet av personer som befinner seg i Norge:Handling straffbar etter lov 17. juli 1998 nr. 54 angående konvensjon om antipersonellminer § 5.Åpen etterforsking av terrorhandlinger, jf. straffeloven § 147a og § 147b.Tortur, jf. straffeloven § 117a.Andre alvorlige forbrytelser, når de står i sammenheng med forbrytelser som er nevnt foran.Etter særskilt beslutning av overordnet påtalemyndighet andre alvorlige forbrytelser begått av utlending i utlandet dersom mistenkte befinner seg i Norge.
Enheten kan etterforske alvorlig IKT-kriminalitet. Ved avgjørelse av om en slik sak skal etterforskes ved enheten skal det legges særlig vekt på om sakener av prinsipiell karakter,vil kreve utstrakt internasjonalt samarbeid,ikke naturlig hører under noe politidistrikt, ellerer særlig kompetanse- eller teknologikrevende.
Avgjørelse av om enheten skal etterforske en sak som nevnt i første, annet og fjerde ledd treffes av sjef eller assisterende sjef. En statsadvokat ved Det nasjonale statsadvokatembetet treffer beslutning om inntak av saker som nevnt i tredje ledd etter samråd med sjef eller assisterende sjef ved enheten. Før statsadvokaten treffer beslutning om å ta inn en sak som nevnt i tredje ledd bokstav b) skal det innhentes uttalelse fra Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste. Avgjørelse av om enheten skal sette i verk etterforsking treffes skriftlig.
Riksadvokaten kan gi nærmere regler om inntak av saker ved enheten, herunder beslutte at enheten skal etterforske andre sakstyper eller enkeltsaker riksadvokaten overlater til enheten, jf. straffeprosessloven § 59.
§ 37-4.Om overtakelse av saker og om underretning
Politimestrene, sjefene for politiets særorganer, statsadvokatene i regionene og Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) kan anmode enheten om å overta en sak som nevnt under § 37-3. Avslås anmodningen, kan spørsmålet bringes inn for Det nasjonale statsadvokatembetet, eventuelt riksadvokaten til avgjørelse.
Enheten kan også selv anmode om å overta en sak som er under behandling i et eller flere politidistrikter eller ved et annet særorgan. Anmodningen rettes, via Det nasjonale statsadvokatembetet, til statsadvokaten i regionen. Statsadvokaten avgjør om saken skal overføres fra et politidistrikt til enheten etter å ha innhentet uttalelse fra politimesteren. Avslår den regionale statsadvokaten å overføre saken, kan spørsmålet bringes inn for riksadvokaten.
Enheten skal senest når den setter i verk etterforsking orientere berørte politimestre, statsadvokatembeter og Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) om saken og senere om opplysninger som fremkommer under etterforskingen og som skjønnes å være av betydning for lokalt politi, statsadvokatembete eller rådet. Likeledes skal politimestrene orientere enheten på et tidlig stadium om større saker om organisert og annen alvorlig kriminalitet som etterforskes i distriktet, jf. § 5-10 C nr. 11.
§ 37-5.Felles etterforskingsgrupper
Enheten og det stedlige politi eller statsadvokat kan, hvor det er hensiktsmessig, avtale å opprette en etterforskingsgruppe bestående av personer fra berørte politidistrikter og enheten. Tilsvarende grupper kan opprettes i samråd med andre særorgan.
§ 37-6.Bistandssaker
Enheten kan på anmodning fra en politimester, sjef for et særorgan eller en statsadvokat yte bistand under etterforsking av saker om organisert og annen alvorlig kriminalitet.
§ 37-7.Utvidet saklig kompetanse
Dersom det i en sak enheten etterforsker, fremkommer opplysninger om straffbare forhold som ikke hører inn under enhetens arbeidsområde, kan disse etterforskes og iretteføres av enheten når det er mest hensiktsmessig. Avgjørelsen om dette treffes av en statsadvokat ved Det nasjonale statsadvokatembetet i samråd med sjef eller assisterende sjef ved enheten.
Enheten kan også behandle andre saker enn nevnt i § 37-3 etter riksadvokatens nærmere beslutning, jf. straffeprosessloven § 59.
I § 4-1 tredje ledd annet punktum, § 5-10 første ledd bokstav A nr. 4 og 5, § 11a-6 sjette ledd annet punktum, § 17-5 og § 27-4 skal uttrykket «gjenopptakelse» endres til «gjenåpning».
I § 8-2 syvende ledd tredje punktum, § 8-7 annet ledd tredje punktum og fjerde ledd tredje punktum skal uttrykket «borgelige rettskrav» endres til «sivile krav».
Nytt kapittel 11a skal lyde:
§ 11a-1.Sentralt DNA-register
Ved Kripos føres et sentralt DNA-register som består av et identitetsregister, et etterforskningsregister og et sporregister.
Med DNA-profil menes i dette kapittelet resultatet av en analyse av biologisk materiale for å fastslå en persons identitet. DNA-profilen uttrykkes ved en tallkombinasjon. Profiler registrert i DNA-registeret omtales som identitetsprofiler, etterforskningsprofiler og sporprofiler.
I identitetsregisteret kan registreresden som er ilagt en straff for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff. Registrering kan først skje når avgjørelsen er rettskraftig eller saken er endelig avgjort. Handling som det er utferdiget forenklet forelegg for, gir ikke grunnlag for registreringden som ikke kan dømmes til straff for en handling som kvalifiserer for registrering på grunn av reglene i straffeloven § 44 eller § 46. Det samme gjelder når tilstanden har medført at vedkommende ikke har utvist skyldden som arbeider eller oppholder seg i Norge og som har begått en handling som kunne ha medført frihetsstraff om den hadde vært begått i Norge, og som i utlandet er ilagt en straff som svarer til dem som er nevnt i straffeloven § 15den som begjærer det av grunner som finnes fyllestgjørende.
I etterforskingsregisteret registreres alle DNA-profiler som er fremstilt på grunnlag av biologisk materiale innhentet i medhold av straffeprosessloven § 158 første ledd. Så snart politiet har truffet vedtak om registrering i identitetsregisteret, skal vedkommendes DNA-profil overføres fra etterforskingsregisteret til identitetsregisteret.
I sporregisteret kan det registreres opplysninger om personer med ukjent identitet når opplysningene antas å ha tilknytning til uoppklart straffesak.
Blandingsprofil kan registreres i sporregisteret dersom profilen bare består av uidentifiserte personer. Tilsvarende gjelder dersom profilen delvis er identifisert og den som identifiseres er død. Dersom profilen delvis er identifisert og den som identifiseres er i live, skal det innhentes skriftlig samtykke fra vedkommende for å kunne legge blandingen inn i registeret.
§ 11a-2.Eliminasjonsregisteret
Ved Kripos føres et eliminasjonsregister. I eliminasjonsregisteret kan det registreres opplysninger innhentet i medhold av straffeprosessloven § 158 annet ledd om ansatte i politiet, analyseinstitusjoner og andre med kjent identitet som regelmessig kommer i kontakt med åsteder og bevismateriale. Profiler registrert i eliminasjonsregisteret omtales som eliminasjonsprofiler.
Formålet med registrering er å unngå at profilen til personer som ikke har tilknytning til den straffbare handling, blir registrert i sporregisteret.
Registrering i eliminasjonsregisteret er frivillig og forutsetter skriftlig samtykke fra den registrerte.
Det biologiske materialet skal destrueres når formålet med undersøkelsen er oppnådd. Politiet må slette eliminasjonsprofilen når formålet med undersøkelsene er oppnådd eller referansepersonen trekker samtykket tilbake.
Analyseinstitusjonen kan oppbevare profilene utelukkende for det formål å dokumentere sin virksomhet. Opplysningene kan ikke brukes til andre formål.
§ 11a-3.Søk i registeret
Profiler i identitetsregisteret, etterforskningsregisteret og sporregisteret er gjensidig søkbare.
DNA-profil fra uidentifisert lik kan søkes mot identitetsregisteret og etterforskningsregisteret med henblikk på identifisering. DNA-profil fra uidentifisert lik kan søkes mot sporregisteret hvis det er holdepunkter for at avdøde kan ha vært involvert i straffbare forhold.
DNA-profil fra identifisert lik kan søkes mot sporregisteret dersom det er skjellig grunn til mistanke om at avdøde kan ha begått en straffbar handling som etter loven kunne ha medført frihetsstraff.
§ 11a-4.Referanseprøver fra personer med lovlig tilknytning til åstedet eller gjenstanden
Opplysninger fra referansepersoner med lovlig tilknytning til åstedet eller gjenstanden kan innhentes i medhold av straffeprosessloven § 158 annet ledd dersom vedkommende skriftlig samtykker. Profiler som behandles etter denne bestemmelsen omtales som referanseprofiler.
Formålet er å unngå at profilen til personer som ikke har tilknytning til den straffbare handling, blir registrert i sporregisteret.
Det biologiske materialet skal destrueres når formålet med undersøkelsen er oppnådd. Politiet må slette referanseprofilen når formålet med undersøkelsene er oppnådd eller referansepersonen trekker samtykket tilbake.
Analyseinstitusjonen kan oppbevare profilene utelukkende for det formål å dokumentere sin virksomhet. Opplysningene kan ikke brukes til andre formål.
§ 11a-5.Fremgangsmåten ved behandling av referanseprøver
Er det innhentet referanseprøver skal disse sendes til analyse sammen med det øvrige spormaterialet i saken.
Dersom det foreligger referanseprøver i saken skal analyseinstitusjonen sammenlikne disse med sporprofilene før analyseresultatet sendes til Kripos for registrering.
Dersom det ikke foreligger referanseprøver i saken skal spormaterialet analyseres og sporprofilen oversendes Kripos straks for registrering i sporregisteret.
Referanseprøver som innhentes i ettertid skal sammenliknes med sporprofilene i saken. Dersom disse samsvarer med uidentifiserte profiler som Kripos har mottatt, skal analyseinstitusjonen skriftlig varsle Kripos slik at profilen slettes fra sporregisteret.
Før sporprofiler registreres i sporregisteret skal det foretas søk i eliminasjonsregisteret.
§ 11a-6.Informasjonsplikt og innsynsrett
Den som blir registrert i identitetsregisteret skal gis melding om dette uten ugrunnet opphold.
Den registrerte har rett til å få opplyst hvilke opplysninger som er registrert om ham selv i identitetsregisteret eller etterforskningsregisteret. Andre kan ikke gis opplysninger om registerets innhold.
§ 11a-7.Utlevering av opplysninger
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger fra DNA-registeret utleveres til utenlandsk politimyndighet eller annen utenlandsk myndighet som er ansvarlig for DNA-registrering.
Opplysningene i DNA-registeret kan utleveres til forskning når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser. Beslutning om utlevering av opplysningene til forskning treffes av Riksadvokaten. Dersom slikt samtykke gis skal det samtidig fastsettes vilkår som anses nødvendig for å sikre en forsvarlig behandling av opplysningene. Bestemmelsen i § 3-5 gjelder tilsvarende.
§ 11a-8.Sletting og destruering
Identitetsprofil skal slettes hvis den registrerte rettskraftig frifinnes etter gjenopptakelse. For øvrig skal identitetsprofil slettes senest 5 år etter at politiet får melding om dødsfallet fra folkeregisteret.
Opplysningene i etterforskningsregisteret skal slettes når den registrerte rettskraftig frifinnes eller saken avsluttes på annen måte uten at vilkårene for registrering i identitetsregisteret er oppfylt. Dette gjelder likevel ikke dersom vilkårene for registrering i forbindelse med en annen sak er til stede.
Biologisk materiale som har vært analysegrunnlag for DNA-profiler skal destrueres så snart registrering av profilen har funnet sted. Spormateriale som antas å ha tilknytning til uoppklart straffesak kan oppbevares så lenge det finnes hensiktsmessig.
§ 11a-9.Klage
Påtalemyndighetens avgjørelse om behandling av opplysninger, innsyn og sletting i DNA-registeret og eliminasjonsregisteret kan påklages til nærmeste overordnet påtalemyndighet. Reglene i forvaltningsloven kapittel VI gjelder så langt de passer.
§ 11a-10.Behandlingsansvar med videre
Sjefen for Kripos er behandlingsansvarlig for DNA-registeret og eliminasjonsregisteret. Bare den behandlingsansvarlige eller den han bemyndiger har tilgang til registeret.
Databehandler, herunder analyseinstitusjoner, kan ikke behandle opplysninger på annen måte enn det som følger av skriftlig avtale eller instruks. Opplysningene kan heller ikke uten slik avtale overlates til andre for lagring eller behandling.
Analyseinstitusjonen skal gjennomføre analyse av det materialet som oversendes fra politiet. Oppdraget skal gis skriftlig. Oppdragsgiver er ansvarlig for at vilkårene for innhenting og analyse av materialet er til stede.
§ 11a-11.Oppbevaring og utskrift av DNA-profil
DNA-profil kan bare oppbevares hos behandlingsansvarlig og den som foretar DNA-analysen med mindre noe annet er særskilt bestemt.
Det kan gis utskrift av DNA-profil dersom dette er nødvendig i forbindelse med bruk av DNA-spor i etterforskingen eller iretteføringen av en straffesak.
§ 11a-12.Utfyllende retningslinjer
Riksadvokaten kan gi nærmere retningslinjer til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapittelet, herunder om hvilke straffbare forhold som skal prioriteres i forbindelse med registrering i DNA-registeret.
§ 11a-13.Overgangsregler
Når vilkårene for øvrig er oppfylt kan DNA-profiler innhentet før lov 18. januar 2008 nr. 3 om utvidelse av DNA-registeret og lov 27. juni 2008 nr. 67 om DNA-etterforskningsregisteret trer i kraft, registreres i etterforskningsregisteret.
Det kan innhentes biologisk materiale og foretas registrering i identitetsregisteret av personer som får rettskraftig dom etter ikrafttredelsen av lovene nevnt i første ledd.
Nytt kapittel 7A skal ha overskriften«Enkelte særlige rettigheter for fornærmede og etterlatte».
I kapittel 8, underavsnittet «Avhør av mistenkte (siktede)» skal § 8-5 lyde:
§ 8-5.Underretning til fornærmede om at mistenkte er avhørt
Fornærmede med bistandsadvokat skal i alminnelighet varsles når den mistenkte er avhørt første gang.
Nytt underavsnitt med § 8-6 til § 8-8 skal ha overskriften:«Avhør av fornærmede og etterlatte»
Nåværende § 8-6 blir § 8-11.
Nåværende § 8-7 og § 8-8 oppheves.
Nåværende § 8-9 blir § 8-12. § 8-12 annet ledd skal lyde:
I en sak om seksuallovbrudd bør avhør av vitne under 16 år fortrinnsvis begjæres foretatt av dommeren utenfor rettsmøte etter reglene i straffeprosessloven § 239. Samme fremgangsmåte kan brukes ved avhør av vitne med psykisk utviklingshemming eller tilsvarende funksjonssvikt. Fremgangsmåten bør også overveies i saker om andre straffbare forhold når hensynet til vitnet tilsier det. Gjentatt avhør skal i slike tilfeller så vidt mulig unngås. Fornærmede mellom 14 og 16 år skal gjøres kjent med at de har rett til å avgi forklaring i hovedforhandlingen, dersom de ønsker det.
Nåværende § 8-10 blir § 8-13 og skal lyde:
§ 8-13.Hvem kan være til stede ved avhøret eller observasjonen
Politiet kan tillate at forsvareren er til stede ved avhør av vitne dersom dette kan skje uten skade for etterforskingen.
Er det oppnevnt bistandsadvokat i medhold av straffeprosessloven § 107a, skal advokaten varsles om tidspunktet for avhør av klienten, og om advokatens rett til å overvære avhøret eller observasjonen i henhold til forskrift 2. oktober 1998 nr. 925 om dommeravhør og observasjon.
Dersom fornærmede ønsker det og ikke særlige grunner taler mot det, kan en person fornærmede har tiltro til være til stede ved avhøret. Politiet kan nekte fornærmede å ha til stede en person som selv er vitne i saken, jf. § 8-11 første ledd.
Fornærmede skal før avhøret tar til gjøres kjent med sin rett etter tredje ledd.
I underavsnittet «Utarbeidelse av rapport og bruk av lydopptak» blir § 8-11 til § 8-13 § 8-14 til § 8-16.
I § 8-14 annet ledd endres henvisningen til § 8-12 til henvisning til § 8-15.
I § 8-14 annet ledd endres henvisningen til § 8-5 annet ledd til henvisning til § 8-10 annet ledd.
I § 8-14 sjette ledd endres henvisningen til § 8-13 sjette ledd til henvisning til § 8-16 sjette ledd.
Overskriften til kap. 26 skal lyde:
«Hovedforhandlingen. Saksbehandling etter domsavsigelse».
Påtaleinstruksen § 2-7 skal lyde:
Lensmennenes og politistasjonssjefenes påtalekompetanse
Bestemmelsene om påtalemyndighetens kompetanse i § 7-4 tredje ledd og § 7-5 annet ledd første punktum og i kap. 10 og 17 til 22 gjelder ikke for lensmennene og politistasjonssjefene. § 18A-1, § 18A-2 og § 18A-4 gjelder likevel tilsvarende for lensmennene og politistasjonssjefene så langt de passer. Lensmennene og politistasjonssjefene kan bare beslutte pågripelse, ransaking og beslag når det ikke er anledning til å innhente beslutning fra overordnet påtalemyndighet. Det samme gjelder begjæring om rettslig avhør, jf. straffeprosessloven § 237 første ledd.1
I forskrift 28. juni 1985 nr. 1679 om ordningen av påtalemyndigheten skal ny § 32-2 lyde:
§ 32-2.Bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart
I samsvar med straffeprosessloven § 4a om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten ved skipsfart kan påtalemyndigheten:samtykke til at utenlandsk myndighet border et norsk fartøy og i den forbindelse gjør bruk av tvangsmidler,anmode utenlandske myndigheter om tillatelse til å borde fartøy som fører denne statens flagg,anmode utenlandske myndigheter om å borde et norsk fartøy,etterkomme anmodning fra utenlandske myndigheter om bording av fartøy som fører denne statens flagg eller av statsløse fartøy.
Myndigheten etter første ledd ligger til Det nasjonale statsadvokatembetet. Utenriksdepartementet skal informeres om saken så snart som mulig.
Kapittel 5 oppheves.
Kapittel 11a oppheves.
Kapittel 23 overskriften skal lyde:
Kap. 23. Forvaring og særreaksjonene overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg.
I forskrift 28. juni 1985 nr. 1679 om ordningen av påtalemyndigheten skal nytt kapittel 36 lyde:
§ 36-1.Påtalemyndighetens fagansvar for straffesaker med tilknytning til Forsvaret
Riksadvokaten har innen saksfeltet fagansvar overfor militærpolitiet og er kontaktpunkt for Forsvaret i spørsmål som gjelder militær strafferett og -prosess. Enkeltsaker med tilknytning til Forsvaret følger de alminnelige reglene for og den alminnelige geografiske organiseringen av påtalemyndigheten.
§ 36-2.Forkynnelse i straffesaker med tilknytning til Forsvaret
I saker med tilknytning til Forsvaret forkynner politiet, befal, offiser eller militærpolitiet i samsvar med domstolloven § 165 overfor militært tilsatte og vernepliktige. I alminnelige straffesaker utføres forkynnelsen av politiet med mindre politiet ber de militære myndigheter om å forkynne.
§ 36-3.Pågripelse i saker innenfor militære statusavtaler
Pågripes en person som antas å oppholde seg i Norge på slike vilkår at de kommer inn under en folkerettslig bindende statusavtale for militære styrkemedlemmer og tilhørende personellkategorier, skal den pågrepne avkreves opplysninger om navn, adresse, fødselsdato, statsborgerskap og stilling for å avgjøre om den pågrepne hører til en personellkategori som kommer inn under statusavtalen.
Politiet underretter omgående senderstatens militære myndigheter om pågripelsen dersom disse er til stede i området. Også Forsvarsdepartementet eller den norske militærmyndighet som Forsvarsdepartementet bestemmer, underrettes straks.
Gir senderstatens militære myndigheter uttrykk for at de vil innfinne seg hos politiet, skal den pågrepne ikke avkreves forklaring ut over det som følger av første ledd.
Politiet skal orientere den pågrepne om at det ikke er noen plikt til å gi politiet opplysninger utover det som følger av første ledd.
Underretningsplikten etter andre ledd gjelder ikke når noen bringes inn etter politiloven § 8.
Innbringes noen etter politiloven § 9, underrettes den innbragtes militære avdeling.
En motorvognfører kan tvangsmessig fremstilles for blodprøvetaking etter vegtrafikkloven § 22a uten underretning til senderstaten.
§ 36-4.Siktelse i saker innenfor militære statusavtaler
Når en person som angitt i § 36-3, er siktet for lovbrudd som vanligvis fører til fengselsstraff, underretter politiet Forsvarsdepartementet eller den norske militære myndigheten som Forsvarsdepartementet bestemmer.
§ 36-5.Jurisdiksjonsoverføring
Dersom senderstatens militære myndigheter i overensstemmelse med artikkel VII pkt. 3 (c) i Avtale 19. juni 1951 nr. 1 mellom partene i traktaten for det Nordatlantiske område om status for deres styrker, eller tilsvarende folkerettslig bindende statusavtaler for militære styrkemedlemmer og tilhørende personellkategorier, retter anmodning til norske myndigheter om å frafalle førsteretten til jurisdiksjon i en sak om lovbrudd, fremsendes denne anmodning gjennom Forsvarsdepartementet eller den norske militære myndighet som Forsvarsdepartementet bestemmer, til riksadvokaten i saker der påtalekompetansen tilligger riksadvokaten og ellers til statsadvokaten. Beslutning om jurisdiksjonsoverføring treffes av statsadvokaten, men av riksadvokaten dersom statsadvokaten ikke har påtalekompetanse.
Til jurisdiksjonsoverføringen kan knyttes det vilkår at senderstaten reagerer disiplinært eller strafferettslig i saken. Det bør tas forbehold om at norske myndigheter kan ta tilbake saken såfremt det ikke reageres som nevnt.
§ 36-6.Særlig om tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid
Om jurisdiksjon og varetektsfengsling av medlem av amerikanske styrker og medfølgende gjelder tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021 artikkel XII og XIII.
Justis- og beredskapsdepartementet har i dag vedtatt at forskrift 24. mai 2024 nr. 823 trer i kraft 1. september 2024, samtidig med delvis ikrafttredelse av lov 20. desember 2023 nr. 110, jf. kgl. res. 24. mai 2024 nr. 811.
Justis- og beredskapsdepartementet har i dag vedtatt at forskrift 24. mai 2024 nr. 823 trer i kraft 1. september 2024, samtidig med delvis ikrafttredelse av lov 20. desember 2023 nr. 110, jf. kgl. res. 24. mai 2024 nr. 811.
Ny §§ 9-4a til 9-4e skal lyde:
§ 9-4a.Undersøkelse av om varetekt kan gjennomføres med elektronisk kontroll
Dersom påtalemyndigheten vurderer at oppholdspåbud med elektronisk kontroll kan ivareta formålene med varetektsfengsling, skal påtalemyndigheten så snart som mulig ta kontakt med kriminalomsorgen for å igangsette undersøkelser av om vilkårene for slik gjennomføring er oppfylt. Tilsvarende gjelder dersom retten pålegger påtalemyndigheten å initiere slike undersøkelser.
Undersøkelser etter første ledd første punktum skal ikke igangsettes dersom dette vil gå ut over etterforskning som kan føre til at fengsling likevel ikke er nødvendig eller blir helt kortvarig.
Som del av undersøkelser etter første ledd, kan påtalemyndigheten også overlate til kriminalomsorgen å innhente samtykke etter straffeprosessloven § 184b annet ledd.
Dersom påtalemyndigheten, etter at den siktede er varetektsfengslet, vurderer at oppholdspåbud med elektronisk kontroll kan ivareta formålene med varetektsfengsling, skal påtalemyndigheten snarest mulig og senest innen en uke bringe spørsmålet om overføring til oppholdspåbud med elektronisk kontroll inn for retten. Dersom siktede er under 18 år, eller dersom siktedes helsetilstand gjør det nødvendig, skal spørsmålet bringes inn for retten uten ugrunnet opphold.
§ 9-4b.Orientering til barnevernstjenesten om mindreårige hustandsmedlemmer
Begjæres det varetekt som oppholdspåbud med elektronisk kontroll etter straffeprosessloven § 184b, og noen av siktedes husstandsmedlemmer er under 18 år, skal kommunens barnevernstjeneste om mulig underrettes om dette.
§ 9-4c.Fremstilling
Siktede kan fremstilles dersom ikke sikkerhetsmessige eller kapasitetsmessige hensyn taler mot.
§ 9-4d.Tilbaketrekking av samtykke, brudd på vilkår eller manglende egnethet under gjennomføringen av varetekt med elektronisk kontroll
Dersom et samtykke etter straffeprosessloven § 184b annet ledd trekkes etter at fengslingskjennelsen er avsagt, må påtalemyndigheten uten ugrunnet opphold vurdere om siktede skal løslates eller pågripes for innsetting i fengsel. Det samme gjelder dersom siktede bryter vilkårene for gjennomføringen, begår nye straffbare forhold under gjennomføringen, eller dersom gjennomføring med oppholdspåbud med elektronisk kontroll ikke lenger anses egnet.
En beslutning om innsettelse i fengsel etter første ledd, må skje innenfor rammene fastsatt i fengslingskjennelsen. For øvrig gjelder reglene om pågripelse i straffeprosessloven kapittel 14.
§ 9-4e.Meldeplikt ved fremstilling, pågripelse, fengsling e.l.
Påtalemyndigheten skal straks orientere kriminalomsorgen dersom siktede skal fremstilles, eller blir pågrepet, fengslet eller på annen måte innbrakt av politiet, og dette kan få betydning for gjennomføringen av varetekt med elektronisk kontroll.
§ 11a-2 første ledd bokstav a, b og c skal lyde:
DNA-profilen til følgende personer skal registreres i identitetsregisteret:Personer som er straffedømt for overtredelse eller forsøk på overtredelse av straffeloven § 192, § 195, § 197, § 199 eller medvirkning til slike overtredelser jf. § 205 og § 231, § 233 eller § 268 jf. § 267.Personer som er frifunnet for overtredelse eller forsøk på overtredelse av straffeloven § 192, § 195, § 197, § 199 eller medvirkning til slike overtredelser jf. § 205 og § 231, § 233 eller § 268 jf. § 267 på grunn av strafferettslig utilregnelighet eller som har fått saken henlagt på grunn av strafferettslig utilregnelighet.Personer som har fått dom på overføring til tvungent psykisk helsevern eller dom på tvungen omsorg på grunn av overtredelse eller forsøk på overtredelse av § 192, § 195, § 197, § 199 jf. § 205 og § 231, § 233 eller § 268 jf. § 267.
§ 11a-4 første til tredje ledd skal lyde:
DNA-profil fra ethvert åstedsfunn kan søkes mot DNA-profilene i identitetsregisteret og sporregisteret. DNA-profil fra et uidentifisert lik kan søkes mot profilene i identitetsregisteret.
Ved registreringen av en ny DNA-profil i identitetsregisteret eller sporregisteret skal det søkes om det finnes tilsvarende DNA-profiler i sporregisteret.
DNA-profilen til uregistrert person med kjent identitet kan kobles til sporregisteret hvis det er skjellig grunn til mistanke om at vedkommende har begått en straffbar handling eller det foreligger skriftlig samtykke.
§ 18A-1 tredje ledd første punktum skal lyde:
Før en sak kan besluttes overført til megling i konfliktråd, skal det foreligge en formell anmeldelse fra fornærmede.
§ 18A-1 første ledd skal lyde:
Med mindre saken omfattes av straffeprosessloven § 65 eller annet er bestemt av riksadvokaten, treffes beslutning om overføring til megling i konfliktråd av påtalemyndigheten i politiet.
§ 18A-2 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
For skadelidte over 15 år gjelder straffeprosessloven § 93g annet ledd tilsvarende.
§ 18A-3 andre ledd første punktum skal lyde:
Dersom konfliktrådet gir melding om at en inngått avtale er brutt, avgjør påtalemyndigheten etter innstilling fra konfliktrådet om bruddet er så vesentlig at det skal åpnes for ny straffeforfølgning etter konfliktrådsloven § 21.
§ 7A-1 skal lyde:
§ 7A-1.Kontaktperson i politiet
Politiet skal oppnevne en kontaktperson for fornærmede med bistandsadvokat og for etterlatte i lovbestemt rekkefølge. Kontaktpersonen skal blant annet ha ansvaret for at fornærmede og etterlatte får den informasjonen de har krav på etter § 7-6.
§ 7A-2 skal lyde:
§ 7A-2.Rett for fornærmede og etterlatte til å utpeke en stedfortreder
Fornærmede og etterlatte i lovbestemt rekkefølge kan utpeke en stedfortreder som på deres vegne kan utøve retten til innsyn og til å motta informasjon fra politi og påtalemyndighet.
Hvis det er oppnevnt bistandsadvokat, skal politi og påtalemyndighet gi all skriftlig informasjon både til bistandsadvokaten og stedfortrederen. Muntlig informasjon behøver bare gis til bistandsadvokaten. Stedfortrederen kan få samme informasjon ved å henvende seg til politi eller påtalemyndighet.
§ 7A-3 skal lyde:
§ 7A-3.Varsel om rekonstruksjoner og lignende
Skal fornærmede eller etterlatte delta ved åstedsbefaringer, rekonstruksjoner eller andre etterforskingsskritt, skal bistandsadvokaten varsles. Bistandsadvokaten har rett til å være til stede.
Fornærmede og etterlatte i lovbestemt rekkefølge skal også ellers varsles om rekonstruksjoner dersom slik underretning vil være av betydning for dem.
I § 8-1 tredje ledd endres henvisningen til § 8-12 til henvisning til § 8-15.