De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: Fagskoleloven · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
Loven trer i kraft 1. august 2018.
Loven trer i kraft 1. august 2018.
Loven trer i kraft 1. august 2019.
Loven trer i kraft 1. august 2019.
Overskriften § 5 skal lyde:
§ 5.Akkreditering og kvalitetssikring
Loven trer i kraft 1. juli 2021.
Loven trer i kraft 1. juli 2021.
Delt ikraftsetting av loven. Loven del I med unntak av universitets- og høyskoleloven § 3-9, del II, del V og del VI trer i kraft 1. august 2021. Endringen i universitets- og høyskoleloven § 3-9 trer i kraft 1. august 2022. Loven del III og IV trer i kraft 1. januar 2022.
Delt ikraftsetting av loven. Loven del I med unntak av universitets- og høyskoleloven § 3-9, del II, del V og del VI trer i kraft 1. august 2021. Endringen i universitets- og høyskoleloven § 3-9 trer i kraft 1. august 2022. Loven del III og IV trer i kraft 1. januar 2022.
Delt ikraftsetting av lov 11. juni 2021 nr. 81 om endringer i universitets- og høyskoleloven, utdanningsstøtteloven, fagskoleloven og yrkeskvalifikasjonsloven mv. (formål og oppgaver for universiteter og høyskoler, studentrettigheter, fagskoleutdanningens omfang, behandling av personopplysninger, yr
Delt ikraftsetting av lov 11. juni 2021 nr. 81 om endringer i universitets- og høyskoleloven, utdanningsstøtteloven, fagskoleloven og yrkeskvalifikasjonsloven mv. (formål og oppgaver for universiteter og høyskoler, studentrettigheter, fagskoleutdanningens omfang, behandling av personopplysninger, yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland mv.). Loven del I (opplæringslova), del II (universitets- og høyskoleloven) med unntak av § 3-9, del V (yrkeskvalifikajonsloven) og del VI (fagskoleloven) trer i kraft 1. august 2021. Loven del II (universitets- og høyskoleloven) § 3-9 trer i kraft 1. august 2022. Loven del III (utdanningsstøtteloven) og del IV (studentsamskipnadsloven) trer i kraft 1. januar 2022.
Delt ikraftsetting av lov om endringer i opplæringsloven, universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven (endring av NOKUTs oppgaver, studentrettigheter mv.).
Delt ikraftsetting av lov om endringer i opplæringsloven, universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven (endring av NOKUTs oppgaver, studentrettigheter mv.).
Følgende trer i kraft 1. januar 2023:
Endringsloven del I (lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa) § 3-4a og § 3-4c.
Endringsloven del II (lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler) § 2-1 andre og tredje ledd, § 3-4, § 3-4a, § 3-5h og § 3-7 syvende ledd.
Endringsloven del III (lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning) § 7 og § 7b.
De andre bestemmelsene i loven trer i kraft 1. august 2022.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte ledd.
Nåværende sjette ledd blir nytt sjuende ledd.
Nåværende andre og tredje ledd blir tredje og nytt fjerde ledd.
I lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler § 17-4 nr. 3 skal fagskoleloven § 4 b tredje og nytt fjerde ledd lyde:
NOKUT er faglig uavhengig i følgende oppgaver:akkreditering av institusjoner, fagområder og fagskoleutdanningertilsyn med akkrediterte institusjoner, fagområder og fagskoleutdanningerevalueringer for å vurdere kvaliteten i høyere yrkesfaglig utdanning.
Departementet kan fastsette forskrift om saksbehandlingsregler for NOKUTs virksomhet.
Lova tek til å gjelde 1. august 2024.
Lova tek til å gjelde 1. august 2024.
Delt ikraftsetjing av lov 31. mai 2024 om endringar i lov 8. juni 2018 nr. 28 om fagskoler.
Delt ikraftsetjing av lov 31. mai 2024 om endringar i lov 8. juni 2018 nr. 28 om fagskoler.
Følgande tek til å gjelde 1. august 2024:
Endringslova del I med unntak av § 14a.
Følgande tek til å gjelde 1. august 2025:
Endringslova del I § 14a.
Ikraftsetting av lov 9. juni 2023 nr. 30 om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Loven trer i kraft 1. august 2024.
Ikraftsetting av lov 9. juni 2023 nr. 30 om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Loven trer i kraft 1. august 2024.
Følgende trer i kraft 1. november 2024:
Følgende trer i kraft 1. november 2024:
Endringsloven del I (regnskapsloven)
Endringsloven del II (revisorloven) med unntak av § 12-1.
Endringsloven del III (statsforetaksloven)
Endringsloven del IV (aksjeloven)
Endringsloven del V (allmennaksjeloven)
Endringsloven del VI (bustadbyggjelagslova)
Endringsloven del VIII (verdipapirhandelloven)
Endringsloven del IX (samvirkelova)
Endringsloven del X (finansforetaksloven)
Endringsloven del XI (fagskoleloven)
Endringsloven del XII (åpenhetsloven).
Loven trer i kraft 1. august 2025.
Loven trer i kraft 1. august 2025.
Ny § 14 a skal lyde:
§ 14 a.Studentombud
Styret skal sørge for at alle fagskolestudenter har tilgang til et studentombud.
Studentombudet skal gi fagskolestudenter råd og hjelp i saker knyttet til deres studiesituasjon. Studentombudet kan ikke instrueres i sitt virke. Studentombudet har taushetsplikt, jf. forvaltningsloven §§ 13 til 13 e.
Ansettelse på åremål kan benyttes for studentombud. Åremålsperioden kan være fire til seks år. Ingen kan være ansatt på åremål etter denne bestemmelsen i en sammenhengende periode på mer enn tolv år.
Departementet kan gi nærmere forskrift om studentombud.
§ 14 a første ledd skal lyde:
Fagskolestudenter skal ha tilgang til et nasjonalt studentombud.
§ 14 a blir ny § 28 b og skal lyde:
§ 28 b. Nasjonalt studentombud
Fagskolestudenter skal ha tilgang til et nasjonalt studentombud.
Studentombudet skal gi fagskolestudenter råd og hjelp i saker som er knyttet til studiesituasjonen, og bidra til å ivareta studentenes rettssikkerhet overfor fagskolen. Studentombudet kan ikke instrueres i sitt virke. Student-ombudet kan selv bestemme om det skal bistå en student i en sak.
Studentombudet har ikke selv myndighet til å avgjøre saker.
Ansettelse på åremål kan benyttes for studentombud. Åremålsperioden kan være fire til seks år. Ingen kan være ansatt på åremål etter denne bestemmelsen i en sammenhengende periode på mer enn tolv år.
Departementet kan gi forskrift om studentombud.
§ 15 første ledd skal lyde:
Styret har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentorganene, legge forholdene til rette for et godt og inkluderende læringsmiljø. Styret skal innenfor sitt ansvarsområde arbeide for å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 13.
§ 15 femte ledd skal lyde:
Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen. I denne vurderingen skal det legges særlig vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for disse studentene, kostnadene ved tilretteleggingen og institusjonens ressurser. Institusjoner på Svalbard skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen skal ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanningen.
§ 15 nytt sjette ledd skal lyde:
En student har rett til å varsle om kritikkverdige forhold ved fagskolen. Gjengjeldelse mot studenten som varsler, er forbudt.
§ 16 første og andre ledd skal lyde:
Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse.
Søkere uten fullført og bestått videregående opplæring som er 19 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp til kunstfaglige utdanninger på bakgrunn av opptaksprøve dersom de oppfyller spesielle faglige krav bestemt av fagskolen. Fagskoler må søke departementet for å kunne ta opp søkere etter dette unntaket. Departementet skal fastsette i forskrift hvilke utdanninger som er omfattet av unntaket. Departementet kan gi forskrift om krav som må oppfylles for at en utdanning skal kunne omfattes av unntaket, og en øvre grense for hvor mange som kan tas opp gjennom bruk av unntaksordningen over en bestemt periode.
§ 16 overskriften skal lyde:
§ 16. Opptaksgrunnlag
§ 16 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om at fagskolene i særskilte tilfeller kan gi dispensasjon fra kravet om fullført og bestått videregående opplæring ved opptak til en utdanning dersom søkerne har de nødvendige faglige forutsetningene for den aktuelle utdanningen.
Ny § 16 a skal lyde:
§ 16 a.Bruk av falske dokumenter ved opptak til utdanninger
Bruk av falske vitnemål eller andre falske dokumenter ved opptak til fagskoler er forbudt. Tilsvarende gjelder for dokumenter utstedt av falske institusjoner.
Dersom en fagskole eller Samordna opptak oppdager at en søker har levert falske vitnemål eller andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt av falske institusjoner i forbindelse med opptak til utdanning, skal forholdet anmeldes til politiet.
Den som har søkt opptak til utdanning etter § 16 ved bruk av falske vitnemål eller andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt fra falske institusjoner, vil få dokumentene inndratt og vil ikke gis opptak til utdanning ved fagskolen i inntil ett år. Vedtak om inndragning og vedtak om karantenetid etter denne bestemmelsen treffes av styret selv eller institusjonens klagenemnd med to tredjedels flertall. Departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av departementet, jf. § 20 femte ledd, er klageinstans.
Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om hva som anses som falske vitnemål, falske dokumenter og dokumenter utstedt fra falske institusjoner etter denne loven.
§ 16 a tredje ledd skal lyde:
Den som har søkt opptak til utdanning etter § 16 ved bruk av falske vitnemål eller andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt av falske institusjoner, skal få dokumentene inndratt og skal ikke gis opptak til utdanning ved fagskolen i inntil ett år. Et opptak som er gitt på grunnlag av dokumenter som nevnt i første punktum, skal annulleres. Vedtak om inndragning og vedtak om karantenetid ved en fagskole skal treffes av styret selv eller institusjonens klagenemnd med to tredjedels flertall. Departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av departementet, jf. § 20 femte ledd, er klageinstans.
Ny § 16 b skal lyde:
§ 16 b. Gjennomføring av opptak
Departementet kan gi forskrift om en nasjonal samordning av opptaket til utdanninger ved fagskoler, og om nasjonale opptaksregler, blant annet om opptaksgrunnlag, rangering av søkerne og klagebehandling.
Den nasjonale opptakstjenesten kan behandle personopplysninger om en søker når det er nødvendig for å behandle en søknad om opptak. Personopplysninger som er nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, kan behandles dersom den registrerte har gitt opplysningene eller tillatelse til å innhente dem.
Departementet kan gi forskrift om behandlingen av personopplysninger ved gjennomføring av opptak, blant annet om formålet med behandlingen, om behandlingsansvar, om hvilke personopplysninger som kan behandles, om bruk av automatiserte avgjørelser, og om adgangen til innhenting, viderebehandling, utlevering og tilgang til personopplysninger.
§ 17 andre ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir andre ledd.
Ny § 17 a skal lyde:
§ 17 a. Studiepoeng
Studiepoeng er en betegnelse på læringsutbytte og normert studietid. Det gis 60 studiepoeng for læringsutbytte oppnådd på bakgrunn av tilsvarende ett års bestått fagskoleutdanning på heltid. Ett års fagskoleutdanning på heltid tilsvarer normalt ti måneder.
Dersom fagskoleutdanningen er inndelt i emner, skal hvert emne tildeles studiepoeng etter den relative vekten det har i arbeidsbelastning for studentene og læringsutbytte innenfor utdanningen. Studiepoeng skal brukes ved vurdering av godskriving av utdanning mellom fagskoler og i karakterutskrifter for gjennomførte emner fra fagskoleutdanning.
Antallet oppnådde studiepoeng skal fremgå av vitnemål og annen dokumentasjon for fullført fagskoleutdanning.
§ 2 nytt andre ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om unntak fra og nødvendige tilpasninger til lovens regler for enkelte institusjoner som tilbyr fagskoleutdanning.
§ 24 nytt sjuende ledd skal lyde:
Dersom fagskolen oppdager at en søker eller student har levert falske vitnemål, andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt av falske institusjoner, jf. første og tredje ledd, skal forholdet anmeldes til politiet.
§ 26 første ledd skal lyde:
Fagskolen skal gjennom hele utdanningen gjøre en løpende skikkethetsvurdering av alle studenter som er omfattet av kravet om slik vurdering. Fagskolen fastsetter i forskrift hvilke utdanninger som er omfattet av skikkethetsvurdering. En skikkethetsvurdering skal vise om en student har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve et yrke.
§ 26 femte ledd skal lyde:
Departementet gir forskrift om skikkethetsvurdering, blant annet om kriterier for vurderingen, saksbehandlingen og skikkethetsnemnd.
§ 27 skal lyde:
§ 27.Krav om politiattest
I utdanninger der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisstudier, skal fagskolen kreve at studentene legger frem politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd. Fagskolen kan kreve politiattest ved opptak og underveis i slike utdanninger.
Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer arbeid, gjelder disse reglene tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning.
Den som ikke fremlegger politiattest etter reglene i denne bestemmelsen og fagskoleforskriften kapittel 4, har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring. Det kan gjøres unntak fra dette dersom årsaken til at søkeren eller studenten ikke fremlegger politiattest ligger utenfor vedkommendes kontroll.
Studenter som ikke kan delta i obligatorisk praksisopplæring eller i klinisk undervisning etter denne bestemmelsen, får ikke vitnemål for fullført grad eller utdanning.
En student som er dømt eller har vedtatt et forelegg for et straffbart forhold som omtalt i politiregisterloven § 39 første ledd eller i regler om krav til politiattester som nevnt i andre ledd, kan utestenges fra praksisstudier eller klinisk undervisning. Studenten kan bare utestenges hvis deltakelse i praksisstudier eller klinisk undervisning må regnes som uforsvarlig på grunn av den kontakten studenten da får med mennesker.
En student som er siktet eller tiltalt for et straffbart forhold som omtalt i politiregisterloven § 39 første ledd eller i regler om krav til politiattester som nevnt i andre ledd, kan utestenges fra praksisstudier eller klinisk undervisning inntil en rettskraftig dom foreligger, eller til saken er henlagt. Studenten kan bare utestenges hvis deltakelse i praksisstudier eller klinisk undervisning må regnes som uforsvarlig på grunn av den kontakten studenten da får med mennesker.
Styret avgjør om en student skal utestenges fra klinisk undervisning eller praksisstudier. Vedtaket skal fattes på grunnlag av uttalelse fra fagskolen. Et vedtak om å utestenge en student etter denne bestemmelsen skal fattes med minst to tredels flertall.
En student kan klage på et vedtak om utestenging etter denne bestemmelsen. Departementet eller det nasjonale klageorganet for fagskoleutdanning er klageinstans, jf. § 20 femte ledd.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen i saker om innhenting og behandling av politiattest.
§ 28 første og andre ledd skal lyde:
En gravid student har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdatoen er i perioden mellom tre uker før fastsatt termindato og seks uker etter fødsel. Barnets andre forelder har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdatoen er innenfor to uker etter fødselen. Departementet kan gi forskrift om rett til utsatt eksamen på grunn av fødsel.
En student som får barn under utdanningen, har rett til permisjon fra utdanningen under svangerskapet og til omsorg for barn. I permisjonsperioden har studenten fortsatt status som student ved fagskolen og har rett til å gjenoppta utdanningen på samme nivå som før permisjonen. Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 12-1 til 12-5 og § 12-7 gjelder så langt de passer.
Ny § 28 a skal lyde:
§ 28 a. Permisjon fra utdanning
Studenter har rett til permisjon fra utdanningen når de er i tjeneste etter forsvarsloven § 17, når de har verv i studentpolitiske eller folkevalgte organer, og når det foreligger andre særlige grunner. Studentene skal få permisjon så lenge behovet tilsier det, og behovet må kunne dokumenteres.
I permisjonsperioden har studenten fortsatt studierett og rett til å gå opp til eksamen ved fagskolen.
Fagskolene kan gi forskrift om permisjon.
§ 33 første ledd skal lyde:
Private fagskoler er regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 og i samsvar med kravet til organisasjonsform etter § 13. Regnskapslovens unntak for små foretak i § 3-1 første ledd andre punktum og andre ledd andre punktum, jf. § 1-6, gjelder ikke for private fagskoler.
§ 33 første ledd annet punktum skal lyde:
Private fagskoler som er små foretak etter regnskapsloven, skal følge reglene i regnskapsloven for mellomstore foretak.
§ 37 første ledd skal lyde:
Departementet kan ilegge private fagskoler overtredelsesgebyr dersom fagskolen eller noen som opptrer på vegne av fagskolen, forsettlig eller uaktsomt overtrer regler som er fastsatt i eller med hjemmel i denne loven.
Ny § 39 a skal lyde:
§ 39 a. Fagskolenes behandling av personopplysninger
Fagskolene kan behandle personopplysninger om søkere og studenter når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter denne loven. Fagskolene kan behandle personopplysninger som er nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, dersom det er nødvendig for å behandle saker etter §§ 25 og 26 eller den registrerte har gitt opplysningene eller tillatelse til å innhente dem.
Departementet kan gi forskrift om fagskolenes behandling av personopplysninger, blant annet om formålet med behandlingen, hvilke personopplysninger som kan behandles, bruk av automatiserte avgjørelser og om innhenting, viderebehandling, utlevering og tilgang til personopplysninger.
§ 4 skal lyde:
§ 4.Grunnleggende krav til fagskoleutdanning
Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning skal gi kompetanse som kan tas i bruk for å løse oppgaver i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak.
Fagskoleutdanning skal være praksisnær og imøtekomme behovet for kvalifisert arbeidskraft i samfunnet.
Fagskoleutdanning skal bygge på kunnskap og erfaring fra ett eller flere yrkesfelt og være i samsvar med relevante pedagogiske, etiske, kunstfaglige og vitenskapelige prinsipper.
Ny § 4 a skal lyde:
§ 4 a.Krav til fagskoleutdanningens innhold og omfang
Fagskoleutdanning skal ha et innhold og omfang som tilsvarer inntil to års utdanning på fulltid. Departementet kan, etter søknad fra styret for fagskolen, vedta at det kan gis fagskoleutdanning som i innhold og omfang tilsvarer inntil tre års utdanning på fulltid. Departementet kan gi forskrift om krav til innhold og omfang for treårige fagskoleutdanninger.
For å få akkreditert utdanninger på mindre enn et halvt års omfang må fagskolen fra før tilby minst én akkreditert fagskoleutdanning på 60 studiepoeng eller mer som det er uteksaminert kandidater fra i minst to år.
§ 4 a første ledd tredje punktum skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om vilkår for å opprette utdanning som i innhold og omfang tilsvarer mellom to og tre års utdanning på fulltid.
Ny § 4 b skal lyde:
§ 4 b. NOKUTs myndighet, formål og faglig uavhengige oppgaver
Formålet med virksomheten til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) etter denne loven er å bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere yrkesfaglig utdanning. I tillegg skal virksomheten stimulere til kvalitetsutvikling som sikrer fagskoleutdanning av høy kvalitet.
NOKUTs styre er regulert i universitets- og høyskoleloven § 16-4.
NOKUT er faglig uavhengig i følgende oppgaver:akkreditering av fagområder og fagskoleutdanningertilsyn med akkrediterte fagområder og fagskoleutdanningerevalueringer for å vurdere kvaliteten i høyere yrkesfaglig utdanning.
§ 41 skal lyde:
§ 41.Deling av opplysninger om vitnemål og karakterer
Fagskoler kan oversende vitnemål og karakterer til den nasjonale databasen for vitnemål og dokumentasjon av kompetanse, jf. opplæringslova § 3-14 andre ledd jf. første ledd.
Fagskoler kan dele en persons fødselsnummer, D-nummer og informasjon som kan identifisere at den nasjonale databasen som nevnt i første ledd eller fagskolen har opplysninger om personens utdanningsresultater, automatisk med en portal for deling av vitnemål og dokumentasjon om oppnådd kompetanse, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-14. Opplysninger om vitnemål og karakterer kan bare deles når den registrerte har bestemt det.
§ 41 andre ledd første punktum skal lyde:
Fagskoler kan dele en persons fødselsnummer, D-nummer og informasjon som kan identifisere at den nasjonale databasen som nevnt i første ledd eller fagskolen har opplysninger om personens utdanningsresultater, automatisk med en portal for deling av vitnemål og dokumentasjon om oppnådd kompetanse, jf. universitets- og høyskoleloven § 15-1.
§ 42 skal lyde:
§ 42.Rapportering til database for statistikk om fagskoleutdanning
Personopplysninger som nevnt i annet og tredje ledd kan behandles i en database for statistikk om fagskoleutdanning for å legge til rette for å utarbeide statistikk og gjennomføre utredninger og forskning, og for departementets forvaltning og ansvar for fagskoleutdanning.
For søkere til og studenter ved fagskoler kan følgende personopplysninger behandles:fødselsnummermidlertidig fødselsnummernavnstatsborgerskapopplysninger knyttet til utdanningen som studieprogresjon og karakterer.
For ansatte ved fagskoler kan følgende personopplysninger behandles:fødselsnummerID-type og ID-nummernavnstatsborgerskapopplysninger knyttet til stillingsforhold og finansiering av stillingen.
Fagskoler skal rapportere personopplysninger som nevnt i annet og tredje ledd til databasen for statistikk om fagskoleutdanning. Departementet kan fastsette frister for rapporteringen, og at rapporteringen skal skje elektronisk. Departementet kan gi fagskoler fritak fra plikten til å rapportere opplysninger om søkere.
Personopplysningene i databasen kan utleveres og sammenstilles til forskning og utredning i samsvar med formålet i første ledd. Opplysningene kan også utleveres til andre departementer, statlige organer og fylkeskommuner som etter personopplysningsloven har adgang til å behandle slike opplysninger.
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse er behandlingsansvarlig for personopplysningene i databasen. Departementet kan gi forskrift om behandlingen av opplysninger i databasen.
§ 5 femte og nytt sjette ledd skal lyde:
Fagskoler skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i disse systemene.
Departementet gir forskrift omvilkår for akkreditering av fagskoleutdanningvilkår for akkreditering av fagområdesaksbehandlingsregler for NOKUTs akkrediteringsarbeid ogkrav til kvalitetssikringssystemer og kvalitetsarbeid.
§ 5 skal lyde:
§ 5. Akkreditering og kvalitetssikring
Akkreditering er et vedtak basert på en faglig vurdering av om en fagskole eller en fagskoleutdanning oppfyller vilkår gitt i eller med hjemmel i denne loven. Akkreditering er et vilkår for å kunne tilby fagskoleutdanning. Akkreditert fagskoleutdanning skal være i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. NOKUT kan akkreditere utdanninger, fagområder og institusjoner.
Fagskoler som får akkreditering for fagområde, har fullmakt til selv å opprette og endre fagskoleutdanninger innenfor disse fagområdene.
Fagskoler som får institusjonsakkreditering, har fullmakt til selv å opprette og endre fagskoleutdanninger på alle fagområder.
Dersom NOKUT avviser eller avslår en søknad om akkreditering, kan NOKUT i særskilte tilfeller bestemme at fagskolen mister retten til å få behandlet søknader om akkreditering i inntil to år.
Fagskoler skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i disse systemene.
Departementet gir forskrift omvilkår for akkreditering av fagskoleutdanningvilkår for akkreditering av fagområdevilkår for institusjonsakkrediteringkrav til kvalitetssikringssystemer og kvalitetsarbeid.
Ny § 5 a skal lyde:
§ 5 a. Tilsynsmyndighet og fagskolenes ansvar ved tilsyn
NOKUT skal føre tilsyn med fagskolers kvalitetsarbeid og med at fagskoler oppfyller vilkårene for akkreditering.
Fagskoler skal legge til rette for at NOKUT skal kunne utføre tilsyn. NOKUT kan kreve nødvendige og relevante opplysninger og redegjørelser for å kunne utføre tilsyn.
Fagskolens styre skal iverksette tiltak for å sikre at de berørte studentene ved en fagskoleutdanning som blir nedlagt etter tilsyn, får gjennomført påbegynt utdanning på en tilfredsstillende måte. Tiltakene skal være godkjent av NOKUT.
Departementet kan gi forskrift om NOKUTs tilsyn.
Ny § 5 b skal lyde:
§ 5 b. Tilsyn med kvalitetsarbeid
Ved tilsyn med fagskolens kvalitetsarbeid kan NOKUT pålegge fagskolen å rette opp forhold innen en gitt frist dersom kvalitetsarbeidet ikke er tilfredsstillende.
Dersom forholdene fortsatt ikke er tilfredsstillende etter fristens utløp, kan NOKUT etter nytt tilsyn vedta at fagskolen ikke får behandlet nye søknader om akkreditering. NOKUT kan også trekke tilbake institusjonsakkrediteringen eller akkreditering av berørte fagområder og fagskoleutdanninger.
Fagskolen kan kreve et nytt tilsyn med kvalitetsarbeidet ett år etter at vedtaket etter andre ledd ble fattet. Dersom NOKUT i tilsynet kommer til at forholdene er tilfredsstillende, får fagskolen tilbake akkrediteringene og kan igjen få behandlet søknad om akkreditering.
Ny § 5 c skal lyde:
§ 5 c. Tilsyn med akkreditering
Ved tilsyn med om vilkårene for akkreditering er oppfylt, kan NOKUT pålegge fagskolen å rette mangelfulle forhold innen en gitt frist. For fagskoler med fagområde- eller institusjonsakkreditering kan NOKUT samtidig vedta at akkrediteringen midlertidig trekkes tilbake.
Dersom fristen for å rette forholdene er utløpt og vilkårene fortsatt ikke er oppfylt, kan NOKUT etter nytt tilsyn trekke tilbake akkrediteringen. Dersom NOKUT vurderer at det er uforholdsmessig å trekke tilbake akkrediteringen, kan NOKUT i stedet vedta at fagskolen ikke får behandlet søknader om akkreditering i inntil ett år.
Dersom en fagskole fratas en akkreditering etter denne paragrafen, kan NOKUT i særskilte tilfeller vedta at fagskolen ikke får behandlet nye søknader om akkreditering i inntil to år.
§ 7 skal lyde:
§ 7.Generell godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning
NOKUT avgjør etter søknad fra enkeltpersoner om utdanning fra en utenlandsk fagskole eller en annen yrkesfaglig utdanning fra utlandet på tilsvarende nivå, skal gis en generell godkjenning slik at den ut fra nivå og omfang godkjennes som likestilt med akkreditert fagskoleutdanning. Klageinstansen kan ikke overprøve NOKUTs vurdering av den avlagte utdanningens nivå og omfang.
Ved vurdering av søknad om godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning etter første ledd kan det også behandles personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10.
NOKUT kan fatte vedtak om godkjenning ved helt eller delvis automatisert saksbehandling. Søkeren kan kreve at vedtaket overprøves manuelt av NOKUT.
Dersom NOKUT oppdager at en søker har levert falske vitnemål, andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt fra falske institusjoner, skal forholdet anmeldes til politiet.
NOKUT kan dele fødselsnummer, D-nummer og informasjon om at en person har godkjenningsvedtak hos NOKUT, automatisk med en portal for deling av vitnemål og dokumentasjon om oppnådd kompetanse, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-14. Vedtak kan bare deles når den registrerte har bestemt det.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandling og klageadgang i saker om godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning.
§ 7 skal lyde:
§ 7.Generell godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning
Den som har utdanning fra en utenlandsk fagskole eller en annen yrkesfaglig utdanning fra utlandet på tilsvarende nivå, kan søke departementet om å få en generell godkjenning av utdanningen. Slik godkjenning innebærer at utdanningen i nivå og omfang godkjennes som sidestilt med akkreditert fagskoleutdanning.
Vedtak om generell godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning kan påklages til klagenemnda nevnt i § 7 a.
Dersom den som behandler søknad om godkjenning, oppdager at en søker har levert falske vitnemål, andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt fra falske institusjoner, skal forholdet anmeldes til politiet.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandling og klageadgang i saker om generell godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning.
§ 7 nytt tredje ledd skal lyde:
Den som har søkt om godkjenning ved å bruke falske vitnemål, andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt av falske institusjoner, skal få dokumentene inndratt og skal ikke få godkjent utdanningen. Det kan gis en karantenetid i inntil ett år. En godkjenning som er gitt på grunnlag av dokumenter som nevnt i første punktum, skal annulleres. Departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av departementet, jf. § 20 femte ledd, er klageinstans.
Ny § 7 a skal lyde:
§ 7 a.Klagenemnd for godkjenning av utenlandsk utdanning og opplæring
Departementet kan opprette en nasjonal klagenemnd som skal behandle vedtak om godkjenning av utenlandsk utdanning og opplæring.
Ny § 7 b skal lyde:
§ 7 b.Behandling av søknader om godkjenning
Ved vurdering av søknader om godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning etter § 7 kan det også behandles personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10.
Vedtak om godkjenning kan fattes ved helt eller delvis automatisert saksbehandling. Søkeren kan kreve at vedtaket overprøves manuelt.
Fødselsnummer, D-nummer og informasjon om at en person har godkjenningsvedtak etter første ledd, kan deles automatisk med en portal for deling av vitnemål og dokumentasjon om oppnådd kompetanse, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-14. Vedtak kan bare deles når den registrerte har bestemt det.
§ 7 b tredje ledd første punktum skal lyde:
Fødselsnummer, D-nummer og informasjon om at en person har godkjenningsvedtak etter første ledd, kan deles automatisk med en portal for deling av vitnemål og dokumentasjon om oppnådd kompetanse, jf. universitets- og høyskoleloven § 15-1.