De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: Ekteskapsloven · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
Følgende forskrifter hjemlet i lov av 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap oppheves:Forskrift av 3. februar 1984 nr. 239 om godkjenning av formen for vigsel i Vennenes Samfunn Kvekerne i Norge.Forskrift av 23. mars 1984 nr. 808 om godkjenning av formen for vigsel: Sikh Center & Gurudwara Organization.For
4. I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap skal § 85 nytt tredje ledd lyde:
Bidraget skal betales på forskudd for hver måned, fra og med den måned kravet oppstår og ut den kalendermåned retten til bidraget faller bort, dersom ikke annet er avtalt eller fastsatt.
22. I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap skal § 83 fjerde punktum lyde:
Bidragsfogdens vedtak kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
Overskriften til § 23 skal lyde:
§ 23.Skilsmisse på grunn av overgrep og tvangsekteskap
I kapittel 5 skal ny § 25 a lyde:
§ 25 a.Virkeområde
Reglene i dette kapitlet kommer til anvendelse i saker:om separasjon og skilsmisse som reises for fylkesmannen, ellerom et ekteskap består eller ikke består, om oppløsning av ekteskap og om separasjon som reises for domstolene (ekteskapssak).
For spørsmål som bringes inn i saken etter § 30 d første ledd bokstav a og c, gjelder § 30 b om norske domstolers kompetanse og § 30 c om verneting tilsvarende. For spørsmål som bringes inn i saken etter § 30 d første ledd bokstav b, gjelder barnelova § 82 om norske domstolers kompetanse og denne lov § 30 c om verneting tilsvarende.
Nåværende tredje og fjerde punktum blir femte og sjette punktum.
Nye §§ 30 a til 30 f skal lyde:
§ 30 a.Fylkesmannens adgang til å opptre for å ivareta offentlige interesser
I saker som anlegges for å få dom for at et ekteskap består eller ikke består, eller for å få det oppløst etter § 24 første ledd, kan fylkesmannen opptre for å ivareta offentlige interesser. Retten skal gi ham melding om saken. Fylkesmannen kan erklære anke og begjære gjenåpning. Ellers er inntreden i saken bare tillatt etter § 30 f.
§ 30 b.Når ekteskapssak kan anlegges i Norge
Dersom ikke annet er fastsatt ved overenskomst med fremmed stat, kan ekteskapssak reises ved norsk domstol:når saksøkte har bopel i riket, ellernår saksøkeren har bopel i riket og enten har bodd her de siste to år eller tidligere har hatt bopel her, ellernår saksøkeren er norsk statsborger og det godtgjøres at hun eller han på grunn av sitt statsborgerskap ikke vil kunne reise sak i det land hvor vedkommende har bopel, ellernår begge ektefeller er norske statsborgere og saksøkte ikke motsetter seg at saken reises for norsk domstol, ellernår det blir søkt om skilsmisse på grunnlag av separasjon som er meddelt her i riket, i løpet av de fem foregående år.
§ 30 c.Verneting
Ekteskapssak anlegges ved saksøktes alminnelige verneting etter tvisteloven § 4-4. I saker som nevnt i § 30 annet ledd annet og tredje punktum, anlegges saken der en av de saksøkte har alminnelig verneting.
Hører saken under norsk domsmyndighet uten at saksøkte har alminnelig verneting i riket, kan saken anlegges i den rettskrets hvor ektefellene hadde sin siste felles bopel eller saksøkeren har bopel.
Blir saken reist av fylkesmannen, kan den anlegges i den rettskretsen hvor en av ektefellene kunne vært saksøkt.
§ 30 d.Inndragning av andre krav i en ekteskapssak
I ekteskapssak kan også behandles:spørsmål om bidrag,spørsmål etter barnelova om felles barn,spørsmål etter ekteskapslovens øvrige bestemmelser med mindre det er begjært offentlig skifte, ogkrav som er en følge av søksmålet.
Hvis ikke spørsmål som nevnt i første ledd bokstav a og b er trukket inn i saken, skal retten av eget tiltak undersøke om partene er uenige om slike spørsmål, og i tilfelle treffe avgjørelse i saken. Det gjelder likevel ikke hvis partene er enige om å holde spørsmålet utenfor, eller den ene parten uteblir, og den møtende ønsker å holde spørsmålet utenfor, eller hvis en av partene er bosatt utenfor riket.
Når spørsmål etter barnelova om felles barn trekkes inn i saken etter første ledd, får saksbehandlingsreglene i barnelova kap. 7 anvendelse for behandlingen av disse spørsmålene.
Ellers kan en ekteskapssak bare forenes med sivile tvister om andre rettsforhold så langt vilkårene i tvisteloven § 15-1 er til stede, og kun i den utstrekning retten tillater det.
§ 30 e.Rettskraft, oppfriskning og gjenåpning
En rettskraftig dom om spørsmål som nevnt i § 25 a første ledd bokstav b (ekteskapssak), virker for og mot alle og legges til grunn i alle forhold hvor spørsmålet har betydning. Går dommen ut på skilsmisse eller på separasjon, gjelder det samme selv om dommen ikke er rettskraftig, hvis ikke annet er bestemt.
Er et ekteskap erklært for ikke å bestå, eller er det oppløst, er oppfriskning for oversittelse av ankefristen og gjenåpning utelukket hvis en av ektefellene har inngått nytt ekteskap før avgjørelsen om oppfriskning eller henvisning til hovedforhandling er forkynt for ham eller henne.
§ 30 f.Parten dør. Barns og arvingers rett til å tre inn i saken
Dør en part før dom er avsagt i en sak om hans eller hennes eget ekteskap, heves saken. Gjelder saken oppløsning av ekteskap etter § 24 første ledd eller spørsmålet om et ekteskap består, eller om en separasjon er uten rettsvirkning etter § 20 annet ledd, kan den likevel fortsettes så vel av som mot den avdødes barn eller arvinger hvis avgjørelsen har rettslig betydning.
Dør parten etter at dom er avsagt, kan under samme betingelse anke og gjenåpning anvendes av eller mot barna eller arvingene hvis dommen går ut på oppløsning av ekteskapet eller på separasjon, eller saken gjelder spørsmålet om ekteskapet består, eller om en separasjon er uten rettsvirkning etter § 20 annet ledd.
Har flere søksmåls- eller ankeberettigede trådt inn i saken, må de opptre i fellesskap. Har en enkelt trådt inn, kan andre søksmåls- eller ankeberettigede slutte seg til.
Nåværende § 1 blir ny § 1 a og nåværende § 1 a blir ny § 1 b.
Nåværende annet punktum blir nytt fjerde punktum.
Nåværende § 95 blir ny § 96.
Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
111. I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap skal § 89 lyde:
§ 89.Bortfall av retten til ektefellepensjon på grunn av lovbrudd mot den avdøde.
Blir en ektefelle eller fraskilt ektefelle dømt til ubetinget fengsel for lovbrudd mot den som har opptjent pensjonsretten, og denne dør som følge av handlingen, faller retten til ektefellepensjon fra annen pensjonsordning enn folketrygden bort. § 88 andre ledd første punktum gjelder tilsvarende.
- I lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte skal § 5 annet ledd lyde:
Fullbyrding i Norge av en utenlandsk straffereaksjon mot en utilregnelig person kan bare skje etter dom på overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62 eller til tvungen omsorg etter straffeloven § 63.
- I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak skal § 58 lyde:
§ 58.Straffeansvar
Styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen eller administrerende direktør som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel inntil tre måneder.
- I lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. skal § 49 lyde:
§ 49.Straff.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller opprettholdt ved loven eller vilkår fastsatt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år dersom forholdet ikke rammes av et strengere straffebud. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel i inntil 2 år anvendes.
Det foreligger uaktsomhet når den som fisker etter saltvannsfisk eller innlandsfisk burde ha skjønt at det i forhold til redskapets art og fiskeeffekt, tidspunktet for fisket og området det fiskes i og mengdeforholdet mellom anadrome laksefisk og saltvannsfisk eller innlandsfisk på fiskeplassen, var en nærliggende mulighet for fangst av anadrome laksefisk. Det regnes også som uaktsomt å fortsette fisket når fangsten viser seg å inneholde en ikke helt ubetydelig mengde anadrome laksefisk.
Den som krenker en annens rett ved å fiske, straffes med bøter. Forsøk er straffbart.
Gjelder overtredelsen også naturmangfoldloven, skal straffebestemmelsen i naturmangfoldloven § 75 anvendes.
- I lov 29. mai 1992 nr. 50 om inspeksjoner i samsvar med Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE-avtalen) og om immunitet og privilegier for inspektørene m.fl. gjøres følgende endring:
Loven trer i kraft 1. januar 2016.
Loven trer i kraft 1. januar 2016.
I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap skal § 83 nytt fjerde punktum lyde:
Arbeidsgivers opplysningsplikt etter barnelova § 70 sjuende ledd andre punktum gjelder tilsvarende.
Nåværende fjerde og femte punktum blir femte og nytt sjette punktum.
Ikraftsetting 1. januar 2017 av lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven).
Ikraftsetting 1. januar 2017 av lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven).
Delt ikraftsetting av lov 16. juni 2017 nr. 66 om endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene).
Delt ikraftsetting av lov 16. juni 2017 nr. 66 om endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene).
Lovens del I (om endringer i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap) og del II (om endringer i lov 26. april 2002 nr. 12 om notarius publicus) trer i kraft 1. januar 2018.
I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap skal § 26 a lyde:
§ 26 a.Opplysningsplikt til barnevernet
Meklere som arbeider innenfor rammen av denne loven skal i sitt arbeid være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten.
Meklere som arbeider innenfor rammen av denne loven, skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barneverntjenesten uten ugrunnet oppholdnår det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt,når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring,når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd,når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.
Meklere som arbeider innenfor rammen av denne loven, plikter også å gi opplysninger etter pålegg i samsvar med barnevernloven § 6-4.
Lov 20. april 2018 nr. 5 om endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre) trer i kraft 1. juli 2018.
Lov 20. april 2018 nr. 5 om endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre) trer i kraft 1. juli 2018.
Loven trer i kraft 1. juli 2018.
Loven trer i kraft 1. juli 2018.
Ikraftsetting av lov 16. juni 2017 nr. 48 om adopsjon. Loven trer i kraft 1. juli 2018.
Ikraftsetting av lov 16. juni 2017 nr. 48 om adopsjon. Loven trer i kraft 1. juli 2018.
Delt ikraftsetting av loven. Del III om endringer i lov 24. august 2012 nr. 65
Delt ikraftsetting av loven. Del III om endringer i lov 24. august 2012 nr. 65
om bustøtte trer i kraft fra 1. januar 2020.
Skal være lov 24. august 2012 nr. 64. Lovtidend-redaksjonens anm.
I kapittel 15 skal ny § 78 a lyde:
§ 78 a.Tap av retten til deling av felleseie
Blir en ektefelle dømt for en straffbar handling mot den avdøde ektefellen, og handlingen forårsaket dødsfallet, kan retten bestemme at deling av felleseiemidler ikke skal finne sted. Arveloven § 72 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer.
Nåværende del V blir ny del VI.
Nåværende kapittel 18 blir nytt kapittel 19.
Nåværende § 94 blir ny § 110.
Nåværende § 95 blir ny § 111.
Nåværende § 96 blir ny § 112.
2.I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard skal § 12 lyde:
§ 12.
På Svalbard kan meldinger om dødsfall etter arveloven § 89 gis til sysselmannen.
3.I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker skal § 4 første ledd bokstav b lyde:saker som forvaltningsorganet selv behandler eller avgjør i medhold av rettspleielovene (straffeprosesslovene, domstolloven, tvisteloven, voldgiftsloven, tvangsfullbyrdelsesloven, skjønnsloven) eller lover som knytter seg til disse lovene (konkursloven, arvelovens tredje del og gjeldsordningsloven), eller jordskiftelova eller rettsgebyrloven.
4.I lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet skal § 32 nr. 4 annet punktum lyde:
Når Kongen ikke har bestemt annet, gjelder bestemmelsene i arveloven kapittel 17 avsnitt V tilsvarende så langt de passer for tingrettens avgjørelser etter denne paragraf.
Delt ikraftsetting av loven. Loven trer i kraft 1. januar 2021, med unntak av § 6 annet ledd.
Delt ikraftsetting av loven. Loven trer i kraft 1. januar 2021, med unntak av § 6 annet ledd.
Lova tek til å gjelde 1. juni 2021.
Lova tek til å gjelde 1. juni 2021.
I kapittel 3 skal ny § 18 b og ny § 18 c lyde:
§ 18 b.Anerkjennelse av visse ekteskap for parter med tilknytning til Norge på vigselstidspunktet
Et ekteskap som er gyldig inngått etter utenlandsk rett, anerkjennes ikke her i riket dersom minst en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt her i riket på vigselstidspunktet, ogekteskapet ble inngått uten at begge parter var til stede under vigselen,en av partene var under 18 år, elleren av partene allerede var gift.
Statsforvalteren kan likevel anerkjenne ekteskapet dersom sterke grunner taler for det. En part som ønsker ekteskapet anerkjent, må fremsette en begjæring til statsforvalteren om dette. Departementet fastsetter hvilke statsforvaltere som skal behandle slike begjæringer. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om statsforvalterens oppgaver, saksbehandling, samhandling med andre organer og taushetsplikt.
§ 18 c.Anerkjennelse av visse ekteskap for parter uten tilknytning til Norge på vigselstidspunktet
Et ekteskap som er gyldig inngått etter utenlandsk rett mellom parter som verken var norske statsborgere eller fast bosatt her i riket på vigselstidspunktet, anerkjennes ikke her i riket dersom den ene eller begge av partene på dette tidspunktet var under 18 år.
Statsforvalteren kan likevel anerkjenne ekteskapet dersom partene er over 18 år, var over 16 år på vigselstidspunktet og den som var mindreårig på vigselstidspunktet, ønsker ekteskapet anerkjent. Statsforvalteren kan også anerkjenne ekteskapet dersom sterke grunner taler for det. § 18 b andre ledd andre til fjerde punktum gjelder tilsvarende.
Delt ikraftsetting av lov om endringer i ekteskapsloven (ekteskap inngått med mindreårig, etter utenlandsk rett mv.). Endringene i ekteskapsloven § 7 første ledd bokstav b, § 16 fjerde ledd første punktum og § 18b andre ledd fjerde punktum trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av lov om endringer i ekteskapsloven (ekteskap inngått med mindreårig, etter utenlandsk rett mv.). Endringene i ekteskapsloven § 7 første ledd bokstav b, § 16 fjerde ledd første punktum og § 18b andre ledd fjerde punktum trer i kraft straks.
6. I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap skal § 26 a lyde:
§ 26 a.Opplysningsplikt til barnevernet
Meklere som arbeider innenfor rammen av denne loven skal i sitt arbeid være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten.
Meklere som arbeider innenfor rammen av denne loven, skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barnevernstjenesten uten ugrunnet oppholdnår det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt,når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling,når det er grunn til å tro at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring,når et barn har vist alvorlige atferdsvansker ved å begå alvorlige eller gjentatte lovbrudd, ved problematisk bruk av rusmidler, eller ved å ha vist annen form for utpreget normløs atferd,når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.
Meklere som arbeider innenfor rammen av denne loven, plikter også å gi opplysninger etter pålegg i samsvar med barnevernsloven § 13-4.
I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap skal § 12 første ledd bokstav d lyde:
sysselmesteren på Svalbard. Sysselmesteren kan delegere vigselsmyndigheten til ansatte hos Sysselmesteren.
Delt ikraftsetting av lov 18. juni 2021 nr. 97 om barnevern (barnevernsloven). Loven trer i kraft 1. januar 2023, med unntak av § 2-6 og § 15-7 fjerde ledd. Loven § 15-7 fjerde ledd trer i kraft 1. juli 2023.
Delt ikraftsetting av lov 18. juni 2021 nr. 97 om barnevern (barnevernsloven). Loven trer i kraft 1. januar 2023, med unntak av § 2-6 og § 15-7 fjerde ledd. Loven § 15-7 fjerde ledd trer i kraft 1. juli 2023.
Nåværende andre til femte ledd blir tredje til nytt sjette ledd.
Loven trer i kraft 1. september 2023.
Loven trer i kraft 1. september 2023.
Loven trer i kraft 1. oktober 2023.
Loven trer i kraft 1. oktober 2023.
I lov 11. juni 2021 nr. 63 om endringer i ekteskapsloven (ekteskap inngått med mindreårig, etter utenlandsk rett mv.) del I skal ekteskapsloven § 18 b lyde:
§ 18 b. Anerkjennelse av visse ekteskap for parter med tilknytning til Norge på vigselstidspunktet
Et ekteskap som er gyldig inngått etter utenlandsk rett, anerkjennes ikke her i riket dersom minst en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt her i riket på vigselstidspunktet, og et eller flere av følgende forhold foreligger:ekteskapet ble inngått uten at begge parter var til stede under vigselen,en av partene var under 18 år,en av partene allerede var gift,partene er søskenbarn eller nærmere slektninger enn søskenbarn.
Ekteskap etter første ledd bokstav d skal likevel anerkjennes der dette er påkrevd etter EØS-avtalen. Departementet kan gi forskrift om anerkjennelse etter første punktum.
Statsforvalteren kan likevel anerkjenne ekteskapet dersom sterke grunner taler for det. En part som ønsker ekteskapet anerkjent, må fremsette en begjæring til statsforvalteren om dette. Departementet fastsetter hvilke statsforvaltere som skal behandle slike begjæringer. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om statsforvalterens oppgaver, saksbehandling, samhandling med andre organer og taushetsplikt. Departementet kan i forskrift også gi nærmere regler om behandlingen av klager over statsforvalterens vedtak, herunder fastsette hvilket organ som skal være klageinstans.
Delt ikraftsetting av lov 11. juni 2021 nr. 63 om endringer i ekteskapsloven (ekteskap inngått med mindreårig, etter utenlandsk rett mv.). Følgende trer i kraft 1. januar 2025:
Delt ikraftsetting av lov 11. juni 2021 nr. 63 om endringer i ekteskapsloven (ekteskap inngått med mindreårig, etter utenlandsk rett mv.). Følgende trer i kraft 1. januar 2025:
Endringsloven del I (ekteskapsloven) § 4 nytt andre ledd, endringer i § 18a, ny § 18b og ny § 18c.
Delt ikraftsetting av lov 25. juni 2024 nr. 57 om endringer i ekteskapsloven (forbud mot ekteskap mellom nære slektninger). Følgende trer i kraft 1. januar 2025:
Endringsloven del I (ekteskapsloven) § 3 første ledd nytt andre og tredje punktum og § 7 bokstav d andre punktum.
**
I følgende bestemmelser skal formuleringene «har vist alvorlige atferdsvansker» endres til «utsetter sin utvikling for alvorlig fare» og «å ha vist annen form for utpreget normløs atferd» endres til «andre utpreget skadelige handlinger»:
I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 26 a andre ledd bokstav d
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 25-11 andre ledd bokstav d
I lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer § 10 andre ledd bokstav d
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. § 33 andre ledd bokstav d
I lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 45 andre ledd bokstav d
I lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid § 49 andre ledd bokstav d
§ 1 første ledd skal lyde:
Den som er under 18 år, kan ikke inngå ekteskap uten samtykke fra dem eller den som har foreldreansvaret, og tillatelse fra fylkesmannen. Fylkesmannen kan ikke gi tillatelse dersom den som søker, er under 16 år.
§ 1 tredje ledd skal lyde:
Fylkesmannen kan bare gi tillatelse når det foreligger sterke grunner for å inngå ekteskap.
Ny § 1 skal lyde:
§ 1.Kjønn
To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap.
Ny § 1 a skal lyde:
§ 1 a.Frivillighet
Kvinner og menn har samme rett til fritt å velge ektefelle. Ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke.
§ 1 a skal lyde:
§ 1 a.Ekteskapsalder
Den som er under 18 år, kan ikke inngå ekteskap.
§ 10 skal lyde:
Har folkeregisteret eller norsk utenrikstjenestemann funnet at brudefolkene fyller ekteskapsvilkårene etter loven, og det heller ikke foreligger hindringer som nevnt i § 8 eller § 9, skal brudefolkene få en attest for at det ikke er noe til hinder for at ekteskapet blir inngått. Attesten er gyldig i fire måneder etter utstedelsen.
Vedtak om å ikke utstede prøvingsattest kan påklages til fylkesmannen.
§ 10 første ledd første punktum skal lyde:
Har folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenestemann funnet at brudefolkene fyller ekteskapsvilkårene etter loven, og det heller ikke foreligger hindringer som nevnt i § 8 eller § 9, skal brudefolkene få en attest for at det ikke er noe til hinder for at ekteskapet blir inngått.
§ 10 første ledd første punktum skal lyde:
Har folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenesteansatt funnet at brudefolkene fyller ekteskapsvilkårene etter loven, og det heller ikke foreligger hindringer som nevnt i § 8 eller § 9, skal brudefolkene få en attest for at det ikke er noe til hinder for at ekteskapet blir inngått.
§ 12 bokstav a skal lyde:
prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap.
§ 12 nytt andre ledd skal lyde:
Departementet kan ved forskrift gi utfyllende regler om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn.
§ 12 første stykke bokstav c skal lyde:
norsk utenrikstjenestemann, jf. lov om utenrikstjenesten § 14.
§ 12 skal lyde:
§ 12.Vigslere
Vigslere er:prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap.ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet.utsendt utenrikstjenestemann, jf. utenrikstjenesteloven § 14.Sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen kan delegere vigselsmyndighet til tjenestemenn ved sysselmannskontoret.særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år.
Departementet kan gi forskrift om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn.
§ 12 første ledd bokstav a skal lyde:
prester i Den norske kirke og personer som i medhold av trossamfunnsloven er tildelt vigselsrett, når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap.
§ 12 andre ledd oppheves.
§ 12 bokstav c skal lyde:
utsendt utenrikstjenesteansatt, jf. utenrikstjenesteloven § 14.
Ny § 12 a skal lyde:
§ 12 a.Vigsler i kommunen
Kommunen skal ha et tilbud om vigsel for kommunens innbyggere og personer som ikke er bosatt i Norge, men som fyller vilkårene for å inngå ekteskap i Norge etter kapittel 1.
Departementet kan gi forskrift om kommunalt vigselstilbud med regler om at vigselstilbudet skal være tilgjengelig og om betaling for vigsler.
§ 13 første ledd første punktum skal lyde:
En vigsler som nevnt i § 12 bokstav a, kan nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene ikke er medlem av trossamfunnet eller livssynssamfunnet, eller ingen av dem tilhører menigheten.
§ 13 annet ledd skal lyde:
En kirkelig vigsler kan også nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene er skilt og den tidligere ektefellen lever, eller dersom brudefolkene er av samme kjønn.
§ 13 skal lyde:
§ 13.En vigslers adgang til å nekte å foreta vigsler
En vigsler som nevnt i § 12 bokstav a kan nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene ikke er medlem av tros- eller livssynssamfunnet, eller dersom ingen av dem tilhører vigslers menighet, lokallag eller tilsvarende enhet i tros- eller livssynssamfunnet.
Prester i Den norske kirke og vigslere i andre trossamfunn kan også nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene er skilt, og den tidligere ektefellen lever, eller dersom brudefolkene er av samme kjønn.
Vigsler skal praktisere første og andre ledd slik at kvinner og menn likebehandles.
§ 14 første ledd skal lyde:
Før vigsel finner sted, skal vigsleren motta en attest fra folkeregisteret eller norsk utenrikstjenestemann på at ekteskapsvilkårene er prøvet, og at reglene i §§ 6 til 10 er fulgt.
Noverande andre ledd blir oppheva.
Noverande tredje og fjerde ledd blir andre og tredje ledd.
§ 14 første ledd skal lyde:
Før vigsel finner sted, skal vigsleren motta en attest fra folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenestemann på at ekteskapsvilkårene er prøvet og at reglene i §§ 6 til 10 er fulgt.
§ 14 første ledd skal lyde:
Før vigsel finner sted, skal vigsleren motta en attest fra folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenesteansatt på at ekteskapsvilkårene er prøvet og at reglene i §§ 6 til 10 er fulgt.
§ 16 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder dersom ekteskapet ble inngått uten at det forelå gyldig prøvingsattest i henhold til § 10.
§ 16 tredje ledd skal lyde:
Hver av ektefellene kan reise søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig dersom han eller hun er blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd. Dette gjelder uavhengig av hvem som har utøvd tvangen.
§ 16 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Et ekteskap er ugyldig dersom prest i Den norske kirke ikke har fulgt liturgi fastsatt av Kirkemøtet.
§ 16 sjette ledd tredje punktum oppheves.
§ 16 andre ledd første punktum skal lyde:
Fylkesmannen kan likevel etter begjæring fra en av partene godkjenne ekteskapet som gyldig når særlige grunner foreligger.
§ 16 andre stykke skal lyde:
Etter begjæring fra en av partene kan ekteskapet likevel godkjennes som gyldig når særlige grunner foreligger. Slik godkjenning kan også gis når én eller begge parter er død. Departementet fastsetter hvilke fylkesmenn som skal behandle slike begjæringer.
§ 16 første ledd tredje punktum oppheves.
§ 16 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Adgangen til å reise søksmål bortfaller hvis sak ikke er reist innen ett år etter at ektefellen er blitt fri for tvangen.
Ny § 16a skal lyde:
§ 16a.Fylkesmannens adgang til å reise sak om ekteskapets gyldighet.
Fylkesmannen kan reise sak for å få dom for at et ekteskap består eller ikke består.
§ 18 skal lyde:
Slektskap eller andre forhold som fører til ugildhet etter forvaltningsloven § 6, er ikke til hinder for at vigsleren foretar vigsel.
§ 18 a første ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:
En regulert samlivsform i utlandet som i hovedsak har samme rettsvirkninger som ekteskap i inngåelseslandet, anerkjennes som et ekteskap her i landet, når begge parter skriftlig har samtykket til dette. Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om i hvilke tilfeller en regulert samlivsform i utlandet vurderes å ha samme rettsvirkninger som ekteskap i inngåelseslandet.
§ 18 a andre ledd andre punktum skal lyde:
Fylkesmannen kan likevel etter begjæring fra begge parter anerkjenne ekteskapet dersom sterke grunner taler for det.
§ 18 a andre stykke andre og nytt tredje punktum skal lyde:
Etter begjæring fra begge parter kan ekteskapet likevel anerkjennes dersom sterke grunner taler for det. Departementet fastsetter hvilke fylkesmenn som skal behandle slike begjæringer.
§ 18 a skal lyde:
§ 18 a.Anerkjennelse av ekteskap inngått etter utenlandsk rett
Et ekteskap som er inngått etter utenlandsk rett, anerkjennes her i riket dersom ekteskapet er gyldig inngått i vigselslandet. En regulert samlivsform etter utenlandsk rett som i hovedsak har samme rettsvirkninger som ekteskap i inngåelseslandet, anerkjennes som et ekteskap her i landet, når begge parter skriftlig har samtykket til dette. Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om i hvilke tilfeller en regulert samlivsform etter utenlandsk rett vurderes å ha samme rettsvirkninger som ekteskap i inngåelseslandet.
Et ekteskap anerkjennes likevel ikke dersom dette åpenbart ville virke støtende på norsk rettsorden (ordre public).
§ 18 c andre ledd tredje punktum skal lyde:
§ 18 b tredje ledd andre til femte punktum gjelder tilsvarende.
Ny § 18a skal lyde:
§ 18a.Anerkjennelse av ekteskap inngått i utlandet
Et ekteskap som er inngått i utlandet, anerkjennes her i riket dersom ekteskapet er gyldig inngått i vigselslandet. Et ekteskap anerkjennes likevel ikke dersom dette åpenbart ville virke støtende på norsk rettsorden (ordre public).
Et ekteskap som er inngått i utlandet, anerkjennes ikke her i riket dersom minst en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt her i riket på vigselstidspunktet, og:ekteskapet er inngått uten at begge parter var til stede under vigselen,en av partene var under 18 år, elleren av partene allerede var gift.Departementet kan likevel etter begjæring fra begge parter anerkjenne ekteskapet dersom sterke grunner taler for det.
§ 2 skal lyde:
§ 2.Adgangen til å inngå ekteskap for personer som er satt under vergemål
Den som er satt under vergemål, må ha samtykke fra vergen for å inngå ekteskap dersom det faller innenfor vergens oppdrag å gi slikt samtykke. Nekter vergen, kan fylkesmannen likevel gi tillatelse hvis det ikke er rimelig grunn for nektelsen.
§ 23 annet ledd skal lyde:
Krav om skilsmisse etter første ledd må være reist innen seks måneder etter at ektefellen fikk kjennskap til handlingen, og senest to år etter at den fant sted.
§ 23 nytt tredje ledd skal lyde:
En ektefelle kan også kreve skilsmisse dersom han eller hun har blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd. Dette gjelder uavhengig av hvem som har utøvd tvangen. § 16 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 24 overskriften og første ledd skal lyde:
§ 24.Oppløsning av ekteskap som er inngått i strid med §§ 1 a, 3 eller 4
Hver av ektefellene kan kreve ekteskapet oppløst dersom det er inngått i strid med §§ 1 a, 3 eller 4.
§ 25 nytt tredje ledd skal lyde:
Har bevillingsvedtaket vært gjenstand for klage, regnes ikke vedtaket som endelig før etter utløpet av søksmålsfristen i § 29 femte ledd.
§ 26 første ledd skal lyde:
Ektefeller med felles barn under 16 år, skal i saker om separasjon og skilsmisse etter §§ 20 og 22 møte til mekling før saken bringes inn for retten eller fylkesmannen, jf § 27. Formålet med meklingen er å komme fram til en avtale om foreldreansvaret, samværsretten eller om hvor barnet eller barna skal bo fast, hvor det legges vekt på hva som vil være den beste ordningen for barnet/barna. Barneloven §§ 52 til 54 gjelder tilsvarende. Departementet fastsetter ved forskrift nærmere regler om hvem som kan foreta mekling etter første punktum, og om godkjenning av slike instanser.
§ 26 fjerde ledd skal lyde:
Den som foretar mekling, har taushetsplikt om det som kommer fram om personlige forhold i forbindelse med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjelder tilsvarende.
§ 26 andre ledd skal lyde:
Den som skal godkjennes som mekler, skal legge frem politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om kravet om politiattest.
§ 26 skal lyde:
§ 26. Mekling mv.
Ektefeller med felles barn under 16 år, skal i saker om separasjon og skilsmisse etter §§ 20 og 22 delta i mekling før saken bringes inn for retten eller statsforvalteren, jf. § 27. Barneloven kapittel 10 gjelder tilsvarende.
Mekling etter første ledd kreves ikke når saken allerede er brakt inn for retten med påstand om skilsmisse etter § 23 eller oppløsning etter § 24. Mekling og orientering er heller ikke nødvendig når sak reises av vergen etter § 28 andre ledd.
§ 27 annet ledd bokstav c skal lyde:
når sak om separasjon eller skilsmisse blir reist av vergen etter § 28.
Ny § 28 skal lyde:
§ 28.Partsrettigheter for umyndig ektefelle mv.
Sak for fylkesmannen om separasjon eller skilsmisse og ekteskapssak for domstolene reises av eller mot en ektefelle personlig også når han eller hun er umyndig. Når sak er reist, kan vergen opptre til støtte for den umyndige. Vergen skal varsles om saken av fylkesmannen. Er sak reist for domstolene, skal stevning også forkynnes for vergen.
En verge kan fremme sak på vegne av en ektefelle som mangler rettslig handleevne, dersom det er påtrengende nødvendig av hensyn til denne ektefellen. Disse sakene behandles i alle tilfeller av domstolene, som også avgjør om det er grunnlag for saksanlegget.
Dersom en myndig ektefelle har fått oppnevnt hjelpeverge i medhold av vergemålsloven §§ 90 a flg., og det faller innenfor hjelpevergens oppdrag å opptre i eller fremme sak om separasjon eller skilsmisse eller ekteskapssak, gjelder reglene i første og annet ledd tilsvarende for hjelpevergen.
For behandling av spørsmål om bidrag og andre økonomiske spørsmål i forbindelse med ekteskapssak gjelder tvisteloven § 2-3. Dette gjelder også for en hjelpeverge hvis det faller innenfor hjelpevergens oppdrag å tre inn i saken.
§ 28 skal lyde:
§ 28.Partsrettigheter for ektefelle under vergemål mv.
Sak for fylkesmannen om separasjon eller skilsmisse og ekteskapssak for domstolene reises av eller mot en ektefelle personlig også når han eller hun er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne etter vergemålsloven § 22. Når sak er reist, kan vergen opptre til støtte for denne ektefellen. Vergen skal varsles om saken av fylkesmannen. Er sak reist for domstolene, skal stevning også forkynnes for vergen.
En verge kan fremme sak på vegne av en ektefelle som mangler rettslig handleevne, dersom det er påtrengende nødvendig av hensyn til denne ektefellen. Disse sakene behandles i alle tilfeller av domstolene, som også avgjør om det er grunnlag for saksanlegget.
Dersom en ektefelle er satt under vergemål uten å være fratatt rettslig handleevne, og det faller innenfor vergens oppdrag å opptre i eller fremme sak om separasjon eller skilsmisse eller ekteskapssak, gjelder reglene i første og annet ledd tilsvarende for vergen.
§ 29 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Begjæring om oppreisning for oversittelse av klagefristen må settes fram så snart som mulig, og senest én måned etter at klagefristen løp ut. Er det gitt skilsmissebevilling, er oppreisning utelukket dersom en av ektefellene i mellomtiden har inngått nytt ekteskap.
§ 29 fjerde ledd skal lyde:
Dør en av partene under saken, gjelder § 30 f tilsvarende ved klage over fylkesmannens avgjørelser.
§ 29 nytt femte ledd skal lyde:
Søksmål om gyldigheten av et vedtak om separasjon eller skilsmisse kan bare reises når parten fullt ut har benyttet sin adgang til å klage over avgjørelsen. Søksmål må reises innen én måned etter det endelige vedtaket ble forkynt for parten, og må rettes både mot staten ved departementet og den andre ektefellen. Er det gitt skilsmissebevilling, kan det ikke gis oppfriskning for oversittelse av søksmålsfristen dersom den ene av ektefellene i mellomtiden har inngått nytt ekteskap. § 30 e annet ledd gjelder tilsvarende. Inngår en av ektefellene ekteskap etter at søksmål er reist, skal saken heves.
Ny § 29 a skal lyde:
§ 29 a.Innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret
Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av taushetsplikt, gi de opplysningene som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter loven her.
§ 3 andre ledd første punktum skal lyde:
For adoptivbarn gjelder forbudet overfor både den opprinnelige slekt og adoptivforeldrene og deres slekt.
§ 3 første ledd nytt andre og tredje punktum skal lyde:
Ekteskap kan heller ikke inngås mellom andre beslektede dersom disse er søskenbarn eller nærmere slektninger enn søskenbarn. Statsforvalteren kan gi samtykke til ekteskap etter andre punktum dersom sterke grunner taler for det.
§ 30 skal lyde:
§ 30.Partene i en ekteskapssak
Ekteskapssak kan bare reises for domstolene av en av ektefellene selv eller av den som påstår å være eller ikke være saksøktes ektefelle, når ikke annet framgår av loven.
Reises slik sak av den ene ektefellen, stevnes den andre ektefellen som motpart. Blir saken reist av andre, stevnes begge ektefeller som motparter. Blir sak om oppløsning reist på grunn av tidligere ekteskap, skal også ektefellen i det tidligere ekteskapet stevnes som motpart.
§ 30 b bokstav e skal lyde:
når det blir søkt om skilsmisse på grunnlag av separasjon som er meddelt her i riket, i løpet av de fem foregående år, eller
§ 30 b ny bokstav f skal lyde:
når ekteskap er inngått her i landet, og det godtgjøres at saksøkeren ikke vil kunne reise sak i det landet han eller hun er statsborger eller har bopel.
§ 30 d tredje ledd skal lyde:
Når spørsmål etter barnelova om felles barn trekkes inn i saken etter første ledd, får saksbehandlingsreglene i barnelova kapittel 10 til 13 anvendelse for behandlingen av disse spørsmålene.
§ 30 d femte ledd tredje punktum skal lyde:
For spørsmål som bringes inn i saken etter første ledd bokstav b, gjelder barnelova § 15-5 om norske domstolers kompetanse tilsvarende, med mindre noe annet følger av overenskomst med annen stat.
§ 32 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Bestemmelsene i arveloven kapittel 17 avsnitt V får tilsvarende anvendelse.
§ 4 annet punktum oppheves.
§ 4 nytt andre ledd skal lyde:
Når et ekteskap inngått etter utenlandsk rett ikke anerkjennes her i riket, gjelder første ledd tilsvarende. Partene i et slikt ekteskap kan likevel gifte seg med hverandre dersom lovens øvrige vilkår for inngåelse av ekteskap er oppfylt. Statsforvalteren kan etter begjæring gi tillatelse til at en part i et ekteskap som nevnt i første punktum kan gifte seg med en annen når særlige grunner taler for det. Departementet fastsetter hvilke statsforvaltere som skal behandle slike begjæringer.
§ 43 tredje ledd skal lyde:
Ved opphør av uskiftet skal delingen skje etter reglene i arveloven § 29 tredje ledd dersom det ikke i ektepakten er bestemt en mer lik fordeling av formuen.
§ 47 skal lyde:
§ 47.Personer med manglende rettslig handleevne
En ektefelle som er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må ha samtykke av verge for å inngå avtaler i samsvar med reglene i §§ 42 til 46. Det samme gjelder en ektefelle som er satt under vergemål uten å være fratatt rettslig handleevne, dersom det faller innenfor vergens oppdrag å gi slikt samtykke.
§ 54 første ledd femte punktum skal lyde:
Kreves det for en ektefelle samtykke av verge, må dette samtykket gis på samme måte.
§ 55 annet ledd skal lyde:
En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.
§ 57 første ledd bokstav c tredje punktum skal lyde:
Kravet avgjøres ved dom av den tingretten som delingen hører under.
§ 57 første ledd bokstav c fjerde punktum oppheves. Femte og sjette punktum blir fjerde og femte punktum og skal lyde:
Reglene om behandling av skiftetvister gjelder så langt de passer. En dom om deling skal tinglyses etter reglene for ektepakter.
§ 57 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Dersom ektefellen er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må vergen samtykke.
§ 6 andre ledd skal lyde:
Prøvingen foretas av folkeregisteret eller av norsk utenrikstjenestemann på det stedet der en av brudefolkene bor, eller om ingen av brudefolkene har bopel her i landet, på det stedet der en av dem oppholder seg. Norsk utenrikstjenestemann prøver kun ekteskapsvilkårene for norske borgere som er fast bosatt i embetsdistriktet, og bare i de tilfeller der prøvingen ikke kan foretas av norsk folkeregister.
§ 6 andre ledd skal lyde:
Prøvingen foretas av folkeregistermyndigheten eller av norsk utenrikstjenestemann. Norsk utenrikstjenestemann prøver kun ekteskapsvilkårene for norske borgere som er fast bosatt i embetsdistriktet, og bare i de tilfeller der prøvingen ikke kan foretas av norsk folkeregistermyndighet.
§ 6 andre ledd skal lyde:
Prøvingen foretas av folkeregistermyndigheten eller av norsk utenrikstjenesteansatt. Norsk utenrikstjenesteansatt prøver kun ekteskapsvilkårene for norske borgere som er fast bosatt i embetsdistriktet, og bare i de tilfeller der prøvingen ikke kan foretas av norsk folkeregistermyndighet.
§ 69 første ledd første punktum skal lyde:
Blir ikke ektefellene enige om verdien av eiendeler som den enkelte skal beholde etter § 66 eller overta etter § 67, fastsettes verdien etter begjæring ved skiftetakst.
§ 69 annet ledd annet punktum skal lyde:
I andre tilfeller skal verdsettelsen knyttes til verdien på det tidspunktet det blir bestemt hvem som skal overta eiendelen, hvis ikke noe annet blir avtalt.
§ 7 bokstav e annet ledd skal lyde:
Bevis for at den tidligere ektefellen eller den registrerte partneren er død, føres som regel ved attest fra en innenlandsk eller utenlandsk offentlig myndighet. Kan slik attest ikke skaffes, kan partene legge sine opplysninger og bevis fram for vedkommende tingrettsdommer, jf skifteloven § 8 andre jf første ledd. Hører skiftet ikke under norsk tingrett, kan spørsmålet bringes inn for tingrettsdommeren på det stedet der ekteskapsvilkårene prøves. Retten avgjør ved kjennelse om bevisene skal godtas. Kjennelsen kan påkjæres av den som avgjørelsen går mot. Er bevisene godtatt, skal retten gi melding til fylkesmannen, som kan påkjære kjennelsen.
§ 7 ny bokstav l skal lyde:
Hver av brudefolkene skal hver for seg erklære på ære og samvittighet at ekteskapet blir inngått av egen fri vilje, og at de anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse.
§ 7 bokstav a første punktum skal lyde:
Hver av dem skal legge fram fødselsattest fra folkeregisteret, når prøvingen ikke foretas av folkeregisteret.
§ 7 bokstav h andre punktum skal lyde:
Folkeregisteret eller norsk utenrikstjenestemann kan gjøre unntak fra kravet i første punktum når særlige grunner taler for det.
§ 7 bokstav e annet ledd femte og sjette punktum skal lyde:
Kjennelsen kan ankes av den som avgjørelsen går mot. Er bevisene godtatt, skal retten gi melding til fylkesmannen, som kan anke kjennelsen.
§ 7 bokstav a første punktum skal lyde:
Hver av dem skal legge fram fødselsattest fra folkeregistermyndigheten når prøvingen ikke foretas av folkeregistermyndigheten.
§ 7 bokstav h andre punktum skal lyde:
Folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenestemann kan gjøre unntak fra kravet i første punktum når særlige grunner taler for det.
§ 7 bokstav e første ledd første punktum skal lyde:
Hver av brudefolkene skal erklære skriftlig på ære og samvittighet om han eller hun har inngått ekteskap eller registrert partnerskap tidligere, eller om han eller hun sitter i uskiftet bo etter en tidligere samboer etter arveloven § 28 c.
§ 7 bokstav c skal lyde:
Er noen av brudefolkene satt under vergemål og det faller innenfor vergens oppdrag å samtykke til ekteskap, skal det godtgjøres at det er gitt samtykke eller tillatelse til ekteskapet etter § 2 første punktum, jf. andre punktum.
§ 7 bokstav b skal lyde:
Er noen av brudefolkene under 18 år, skal det godtgjøres at det er gitt samtykke og tillatelse til ekteskapet etter § 1 a.
§ 7 bokstav e første og annet ledd skal lyde:
Hver av brudefolkene skal erklære skriftlig på ære og samvittighet om han eller hun har inngått ekteskap eller registrert partnerskap tidligere, eller om han eller hun sitter i uskiftet bo etter en tidligere samboer etter arveloven § 32. I tilfelle skal det legges fram bevis for at det tidligere ekteskapet eller det registrerte partnerskapet er opphørt ved død eller ved skilsmisse, eller oppløst etter § 24.
Bevis for at den tidligere ektefellen eller den registrerte partneren er død, føres som regel ved attest fra en innenlandsk eller utenlandsk offentlig myndighet. Kan slik attest ikke skaffes, kan partene legge sine opplysninger og bevis fram for vedkommende tingrettsdommer, jf. arveloven § 84 første ledd. Hører skiftet ikke under norsk tingrett, kan spørsmålet bringes inn for tingrettsdommeren på det stedet der ekteskapsvilkårene prøves. Retten avgjør ved kjennelse om bevisene skal godtas. Kjennelsen kan ankes av den som avgjørelsen går mot. Er bevisene godtatt, skal retten gi melding til fylkesmannen, som kan anke kjennelsen.
§ 7 første ledd bokstav b oppheves.
§ 7 første ledd bokstav h annet punktum skal lyde:
Folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenesteansatt kan gjøre unntak fra kravet i første punktum når særlige grunner taler for det.
§ 7 bokstav d andre punktum skal lyde:
Ved ekteskap mellom personer nevnt i § 3 første ledd andre punktum eller mellom adoptivbarn og en av de opprinnelige adoptivforeldrene eller dennes slektning, skal brudefolkene i tilfelle legge fram tillatelse av statsforvalteren som nevnt i § 3 første ledd tredje punktum eller andre ledd andre punktum.
§ 7 h skal lyde:
En utenlandsk statsborger som ikke er fast bosatt i Norge, skal legge fram dokumentasjon fra myndighetene i sitt hjemland om at det ikke er noe til hinder for at han eller hun inngår ekteskap i Norge, eller dersom slik dokumentasjon ikke kan legges fram, dokumentasjon som viser at han eller hun ikke er registrert som gift eller registrert partner i sitt hjemland. Folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenestemann kan gjøre unntak fra kravet i første punktum når særlige grunner taler for det. Departementet gir forskrift om når en utenlandsk statsborger skal anses for å være fast bosatt i Norge.
§ 77 tredje ledd skal lyde:
Om forholdet ellers mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger, herunder om retten til å overta eiendeler ved delingen, gjelder reglene i arveloven.
§ 8 nytt femte ledd skal lyde:
Første, annet og fjerde ledd gjelder tilsvarende for den som har sittet i uskiftet bo etter en tidligere samboer etter arveloven § 28 c.
§ 8 fjerde ledd skal lyde:
Erklæring som nevnt i første ledd kan ikke gis av noen som er under 18 år eller fratatt rettslig handleevne, hvis ikke vergen har gitt samtykke til privat skifte etter skifteloven § 53 første ledd nr. 3 eller § 79.
§ 8 fjerde og femte ledd skal lyde:
Erklæring som nevnt i første ledd kan ikke gis av noen som er under 18 år eller fratatt rettslig handleevne, hvis ikke vergen har gitt samtykke til privat skifte etter § 96 første ledd første punktum bokstav c.
Første, annet og fjerde ledd gjelder tilsvarende for den som har sittet i uskiftet bo etter en tidligere samboer etter arveloven kapittel 6.
§ 83 skal lyde:
§ 83. Fastsettelse av bidrag.
Partene kan inngå avtale om bidrag. Dersom partene ikke er enige om bidragsspørsmålet, kan hver av dem kreve at det avgjøres av domstolene. Dersom begge parter ønsker det, kan spørsmålet isteden avgjøres av Arbeids- og velferdsetaten. Arbeidsgivers opplysningsplikt etter barnelova § 9-5 syvende ledd andre punktum gjelder tilsvarende. Arbeids- og velferdsetatens vedtak kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Partene kan kreve avgjørelse av bidragsspørsmålet selv om de tidligere har inngått avtale om det.
§ 84 tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsene i barnelova § 74 tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 84 skal lyde:
§ 84. Endring av fastsatt bidrag.
Hver av partene kan kreve at bidrag som er fastsatt av Arbeids- og velferdsetaten eller domstol, blir endret eller opphevet dersom særlige grunner foreligger. Når sterke grunner taler for det, kan avgjørelsen også gjelde bidrag som er forfalt før krav om endring ble satt fram. Bestemmelsene i barnelova § 9-9 tredje ledd gjelder tilsvarende. Hver av partene kan kreve endringskravet avgjort av Arbeids- og velferdsetaten hvis bidraget er fastsatt av Arbeids- og velferdsetaten. Hvis begge partene ønsker det, skal endringskravet avgjøres av domstolen. Er bidraget fastsatt av domstol, gjelder § 83 andre og tredje punktum.
§ 85 andre ledd skal lyde:
Reglene i barnelova § 78 om gjennomføring av bidrag gjelder tilsvarende.
§ 85 andre ledd skal lyde:
Reglene i barnelova § 9-13 om gjennomføring av bidrag gjelder tilsvarende.
§ 9 første punktum skal lyde:
Dersom vigsleren, folkeregisteret eller norsk utenrikstjenestemann har grunn til å tro at noen av brudefolkene på grunn av alvorlig sinnslidelse eller alvorlig psykisk utviklingshemning mangler rettslig handleevne, kan det kreves lagt fram attest fra en offentlig lege eller fra en annen lege som en offentlig lege utpeker.
§ 9 første punktum skal lyde:
Dersom vigsleren, folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenestemann har grunn til å tro at noen av brudefolkene på grunn av alvorlig sinnslidelse eller alvorlig psykisk utviklingshemning mangler rettslig handleevne, kan det kreves lagt fram attest fra en offentlig lege eller fra en annen lege som en offentlig lege utpeker.
§ 9 første punktum skal lyde:
Dersom vigsleren, folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenesteansatt har grunn til å tro at noen av brudefolkene på grunn av alvorlig sinnslidelse eller alvorlig psykisk utviklingshemning mangler rettslig handleevne, kan det kreves lagt fram attest fra en offentlig lege eller fra en annen lege som en offentlig lege utpeker.
§ 90 tredje punktum skal lyde:
Reglene om registrering i arveloven § 91 får tilsvarende anvendelse så langt de passer.
§ 91 annet punktum skal lyde:
Når det er åpnet offentlig skifte, treffer den tingrett som skifter boet avgjørelsen, jf skifteloven § 57.
§ 91 første punktum skal lyde:
Er det etter at separasjon er krevd eller søksmål om skilsmisse er reist, grunn til å frykte at en ektefelle vil unndra eiendeler fra delingen eller på annen måte gjøre det vanskelig å oppfylle den andre ektefellens rettigheter etter kapitlene 12 til 14, kan vedkommende ektefelle kreve midlertidig forføyning etter tvisteloven kapittel 32 og 34.
§ 91 annet punktum skal lyde:
Når det er åpnet offentlig skifte, treffer den tingrett som skifter boet avgjørelsen, jf § 104.
Etter § 93 skal ny del V lyde:
§ 94.Kapitlets virkeområde. Skifteformene
Er ektefellene i en situasjon som nevnt i § 57, gjelder reglene i dette kapitlet for fremgangsmåten ved delingen.
Deling av formuen kan skje ved privat skifte eller offentlig skifte.
§ 95.Fremgangsmåten ved privat skifte
Hvis det ikke åpnes offentlig skifte etter § 96, gjennomfører ektefellene selv oppgjøret.
§ 96.Åpning av offentlig skifte
Har ektefellene formue som er felleseie, skal det åpnes offentlig skiftehvis en ektefelle krever det,hvis det kreves av en arving eller kreditor som har rett til å kreve deling etter § 57,hvis en ektefelle er fratatt rettslig handleevne, med mindre vergen skriftlig samtykker i at boet skiftes privat,hvis en ektefelle er fraværende utenfor riket eller hans eller hennes oppholdssted ikke er kjent.Krav etter første punktum bokstav a og b kan fremmes inntil bindende avtale om oppgjøret er inngått mellom ektefellene.
Har ektefellene fullstendig særeie, skal det åpnes offentlig skifte hvis begge ektefellene krever det. Ektefellene må kreve offentlig skifte innen to år etter at ekteskapet ble oppløst, jf. § 25.
Det kan ikke åpnes offentlig skifte hvis det ikke stilles fullgod sikkerhet for skifteomkostningene.
§ 97.Stedlig og internasjonal kompetanse
Hvis ikke noe annet er fastsatt ved overenskomst med fremmed stat, kan det kreves skiftebehandling i Norge når en av ektefellene har sitt vanlige bosted her. Hvis ingen av ektefellene har sitt vanlige bosted her, men minst en av dem har en annen klar tilknytning til Norge, kan det skiftes her hvis ektefellene i fellesskap begjærer det og skiftemyndigheten finner det hensiktsmessig. Skiftebehandling for norsk skiftemyndighet gjennomføres etter norsk lov.
Skiftebehandling foretas ved norsk domstol i den rettskretsender ektefellene hadde sitt siste felles bosted hvis noen av dem ved skiftets åpning bor i rettskretsen,der en av dem bor, hvis de ikke har hatt felles bosted i riket, eller ingen av dem bor i den rettskretsen der de hadde sitt siste felles bosted,der en av dem oppholder seg, hvis ingen av dem har bosted i riket,der en fast eiendom som omfattes av skiftet, ligger, og ektefellene ikke har hatt felles bosted i riket,der ektefellene har avtalt at skiftet skal behandles, forutsatt at avtalen er inngått etter at tvisten har oppstått.
Er mer enn én tingrett kompetent til å gjennomføre skiftet, foretas det ved den tingretten som først mottar skiftebegjæring.
§ 98.Tingrettens saklige kompetanse
Tingretten behandler alle spørsmål om offentlig skifte skal åpnes, og om skiftets gjennomføring og slutning etter de saksbehandlingsregler som er gitt i dette kapitlet.
§ 99.Forberedende rettsmøte
Før det åpnes offentlig skifte skal retten innkalle partene til et forberedende rettsmøte, med mindre retten finner at et slikt møte vil ha liten hensikt. I møtet skal det gis veiledning om reglene som gjelder for oppgjøret, og om mulig skal spørsmål partene tvistes om, avklares. Dommeren kan mekle mellom partene.
Kommer partene til enighet, og dommeren finner det ubetenkelig, kan det i rettsmøtet inngås rettsforlik.
Forberedende rettsmøte etter denne paragrafen er ikke offentlig, og allmennheten har ikke rett til innsyn etter tvisteloven kapittel 14, med mindre retten bestemmer noe annet.
§ 100.Gjennomføring av skiftet
Tingretten avgjør om den skal gjennomføre skiftet selv, eller om den skal oppnevne en bostyrer. Hvis det oppnevnes bostyrer, gjelder reglene i arveloven §§ 148 til 157 så langt de passer.
Når det ikke oppnevnes bostyrer, kan retten engasjere en medhjelper til gjennomføringen av skiftet.
Retten kan innkalle partene til skiftesamling hvis en ektefelle krever det, eller hvis retten ellers finner det hensiktsmessig. Arveloven § 140 gjelder tilsvarende så langt den passer.
§ 101.Hva skiftebehandlingen omfatter
Offentlig skifte etter § 96 første ledd omfatter eiendeler som er felleseie, og særeiemidler som er av betydning for delingen av felleseiet mellom ektefellene, jf. særlig § 58 tredje ledd bokstav c, § 63 og § 73.
Offentlig skifte etter § 96 annet ledd omfatter begge ektefellenes særeiemidler.
Under offentlig skifte kan tingretten, hvis en av ektefellene krever det, også behandle:rett til bidrag etter kapittel 16,spørsmål om gyldigheten av en ektepakt og hva som hører til en ektefelles særeie, og spørsmål om tolkingen av ektepakten og om den helt eller delvis skal settes til side, jf. § 46 annet ledd,spørsmål om bruksrett til felles bolig og leien for slik bruksrett etter § 68,andre krav som er nødvendige for gjennomføringen av skiftet.
§ 102.Partenes råderett over egne eiendeler
At delingen foregår for retten, har ikke betydning for en ektefelles råderett over egne eiendeler, unntatt når det er truffet beslutning etter § 91.
§ 103.Dekning av felles gjeld
Er det gjeld som begge ektefellene er ansvarlige for, skal retten, hvis en av dem krever det, sørge for at den delen av gjelden som faller på den andre, blir dekket under oppgjøret eller sikret etter reglene i § 64.
§ 104.Midlertidige avgjørelser
Når det er åpnet offentlig skifte, treffer retten avgjørelse om midlertidig forføyning etter reglene i § 91. Retten kan også av eget tiltak treffe slik avgjørelse.
§ 105.Skiftetvister
For tvister under offentlig skifte gjelder reglene i arveloven § 168 annet til fjerde ledd, § 169, § 170 og § 173 tilsvarende så langt de passer.
§ 106.Tilbakelevering
Offentlig skiftebehandling skal avsluttes hvis den grunnen som ledet til offentlig skifte, ikke lenger er til stede. Ektefellene gjennomfører da den videre delingen, jf. § 95. Tvist som er reist under skiftebehandlingen, fortsetter likevel etter reglene i § 105.
Tilbakeleveringen skjer ved kjennelse. Kjennelsen skal straks meddeles ektefellene og kreditorer som har meldt krav under skiftet. Har det vært tvist om tilbakeleveringen, skal kjennelsen forkynnes for den tapende part.
§ 107.Innstilling
Offentlig skiftebehandling skal innstilles hvis det viser seg at det beløpet som er stilt som sikkerhet for skifteomkostningene, ikke er tilstrekkelig til å dekke skifteomkostningene, og det ikke stilles ytterligere sikkerhet. Skiftebehandlingen skal også innstilles hvis det viser seg at felleseiet eller særeiemidlene allerede er skiftet.
Innstilling av skiftebehandlingen skjer ved kjennelse. § 106 annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 108.Fastsettelse av booppgjøret
Det offentlige skiftet avsluttes ved at det fastsettes et booppgjør. Den som gjennomfører skiftebehandlingen, utarbeider et utkast til booppgjør. Booppgjøret skal inneholde en oppstilling over fordelingen av ektefellenes eiendeler og gjeld.
Utkastet til booppgjør skal sendes ektefellene. Ektefellene skal gis en frist på minst to uker til å påpeke feil ved utkastet.
Booppgjøret fastsettes av tingretten ved kjennelse.
Kjennelsen skal straks meddeles ektefellene. Er en av ektefellene under vergemål eller forsvunnet, gjelder arveloven § 161 annet og tredje ledd tilsvarende.
Reglene i arveloven § 162 gjelder tilsvarende for adgangen til anke og omgjøring av kjennelsen.
§ 109.Plikt til å sørge for tinglysing eller registrering
Retten skal sørge for at overføring av fast eiendom som ledd i booppgjøret tinglyses i grunnboken. Om en ektefelle gis rett til pant i fast eiendom eller realregistrerbart løsøre, skal retten sørge for at pantet tinglyses eller registreres. Gebyr for tinglysing eller annen registrering i et realregister dekkes av ektefellene i fellesskap.
§ 93 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom det pågår sak om kravet eller sak for domstolene etter kapittel 5, treffes midlertidig avgjørelse etter § 92 av den retten som behandler saken.
Ny § 95 skal lyde:
§ 95.Overgangsregler for registrert partnerskap
Et registrert partnerskap har med de unntak som følger av denne bestemmelsen, samme rettsvirkninger som et ekteskap.
Bestemmelser i norsk lovgivning som omhandler ekteskap og ektefeller, gjelder tilsvarende for registrert partnerskap og registrerte partnere. Adopsjonslovens regler om ektefeller skal likevel ikke gjelde for registrerte partnere. Den ene registrerte partneren kan likevel adoptere den andre partnerens barn, jf. adopsjonsloven § 5 a annet ledd.
En sak om oppløsning av registrert partnerskap som er inngått her i landet, kan alltid reises for norsk domstol.
Et partnerskap som er inngått i utlandet, anerkjennes her i riket dersom partnerskapet er gyldig inngått i inngåelseslandet. Et partnerskap anerkjennes likevel ikke dersom dette åpenbart ville virke støtende på norsk rettsorden (ordre public). § 18 a annet ledd gjelder tilsvarende.
Et partnerskap som er registrert her i landet og ikke oppløst, vil etter samtykke fra begge partnerne gjelde som et ekteskap. Partnerne skal i så fall fremsette en begjæring overfor folkeregistermyndigheten om at partnerskapet skal gjelde som ekteskap. Folkeregistermyndigheten skal på grunnlag av begjæringen registrere partnerne som gift, og gi partnerne en datert bekreftelse.