De registrerte datoene er ikke verifisert ikrafttredelse. En dato kan være kunngjøringsdato brukt som reserve når virkningstidspunktet ikke er avklart. Kontroller tidspunkt og eventuelle vilkår i kilden.
📡 Siste registrerte kunngjøringer for dokumentet: Atom-feed · 🔍 Se gjeldende tekst: Domstolloven · 📜 Eldre, uverifisert rekonstruksjon: git-logg
Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd og skal lyde:
Førstelagmannen kan tilkalle dommere fra herreds- og byrettene i lagdømmet til å ta sete i retten. Når særlige grunner foreligger, kan førstelagmannen også tilkalle dommere ved herreds- og byrettene og lagmannsretten i et annet lagdømme dersom de er villige til å gjøre tjeneste. Retten kan ikke settes med mer enn en tilkalt dommer eller pensjonist som er konstituert etter § 55 f uten når en av lagmannsrettens dommere uventet får forfall. Til behandling av anke eller kjæremål tilkalles ikke dommere fra den herreds- eller byrett som har behandlet saken i første instans.
Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd og skal lyde:
Domstoladministrasjonen kan oppnevne en særskilt dommer til forhørsdommer i en eller flere bestemte straffesaker eller til å styre skjønn, ekspropriasjonssaker eller saker som reises under ett etter lov om rettergangsmåten for tvistemål § 23 a, når det er påkrevet fordi saken er vidtløftig eller fordi forretningene bør ledes av samme dommer i flere domssokn. For skjønn, ekspropriasjonssaker og saker etter lov om rettergangsmåten for tvistemål § 23 a kan domstoladministrasjonen oppnevne et varamedlem som skal følge forhandlingene og tre inn i retten om formannen får forfall.
Nytt kapittel 1 A skal lyde:
Kapittel 1 A Den sentrale domstoladministrasjonen
§ 33.Domstoladministrasjonen ledes av et styre som sørger for at den sentrale administrasjonen av domstolene skjer på en forsvarlig og hensiktsmessig måte.
Gjennom Stortingets behandling av budsjettproposisjonen gis årlige retningslinjer for domstoladministrasjonens virksomhet og administrasjonen av domstolene.
Kongen i statsråd kan treffe vedtak om domstoladministrasjonens virksomhet og administrasjonen av domstolene. Domstoladministrasjonen skal gis anledning til å uttale seg før det treffes slike vedtak. Stortinget skal underrettes om vedtaket.
§ 33 a.Styret for domstoladministrasjonen består av sju medlemmer med personlige varamedlemmer. Kongen oppnevner tre dommere og to advokater til styret, og Stortinget velger to medlemmer. Kongen kan oppnevne en annen særlig kvalifisert representant for domstolene i stedet for en av de tre dommerne. Kongen fastsetter hvilket medlem som skal være leder for styret for domstoladministrasjonen.
Oppnevning og valg skjer for en periode på fire år med adgang til gjenoppnevning eller gjenvalg for én periode.
Oppnevningen eller valget kan trekkes tilbake dersom et medlem ikke er i stand til eller villig til å utføre vervet på en forsvarlig måte.
Kongen kan avsette styret dersom det ikke følger opp kritikk fra Riksrevisjonen. Styret kan også avsettes hvis det kan bebreides for ikke å følge opp retningslinjer etter § 33 annet ledd eller vedtak av Kongen i statsråd etter § 33 tredje ledd. Det samme gjelder hvis styret ikke følger bestemmelser fastsatt i lov eller forskrift. Kongen skal straks underrette Stortinget om at styret er avsatt.
Direktøren for domstoladministrasjonen eller den direktøren bemyndiger, har møterett i styret, unntatt når styret behandler klager over direktørens vedtak, jf. § 33 b første ledd.
§ 33 b.Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder for domstoladministrasjonens virksomhet. Klageinstans for direktørens vedtak er styret og for styrets vedtak Kongen i statsråd.
Styret har tilsettingsmyndighet for domstoladministrasjonens stillinger. For lederstillinger utenom stillingen som domstoladministrasjonens direktør, avgir direktøren forslag. For andre stillinger avgis innstillingen fra et innstillingsråd etter tjenestemannsloven. Styret kan delegere til direktøren å foreta ansettelser.
Når styret er tilsettingsmyndighet, skal minst to representanter for de ansatte i domstoladministrasjonen tiltre styret. Dette gjelder også når styret behandler slike saker som nevnt i tjenestemannsloven §§ 8 til 10 og §§ 12 til 17 nr. 3.
Styret fastsetter eventuell stillingsinstruks for direktøren og instruks for saksbehandlingen i domstoladministrasjonen.
§ 33 c.Domstoladministrasjonen fremmer forslag til budsjett for domstolene for departementet.
Domstoladministrasjonen fastsetter antall faste dommerstillinger for den enkelte domstol. I tillegg kan det opprettes faste dommerstillinger felles for flere domstoler. Domstoladministrasjonen gir nærmere bestemmelser om organiseringen av disse dommernes tjenester.
§ 33 d.Kongen kan gi nærmere forskrifter om domstoladministrasjonens virksomhet.
Nytt kapittel 6 A skal lyde:
Kapittel 6 A Dommeres sidegjøremål mv.
§ 121 a.Med sidegjøremål forstås medlemskap, verv eller andre engasjementer i eller for foretak, organisasjoner, foreninger eller organ for stat, fylkeskommune eller kommune.
§ 121 b.En dommer i Høyesterett, lagmannsrettene og herreds- og byrettene kan ikke utøve rettshjelp til stadighet eller mot vederlag.
§ 121 c.En dommer i Høyesterett, lagmannsrettene og herreds- og byrettene må søke om godkjenning for sidegjøremålsom kan medføre at dommeren mer enn leilighetsvis kan bli inhabilsom kan medføre at arbeidet i dommerstillingen hemmes eller sinkesi kollegiale forvaltningsorganer hvor det er sannsynlig at avgjørelser kan bli brakt inn for domstolene til overprøvingi privat eller offentlig næringsvirksomheti private tvisteløsningsnemnder ogom oppnevning som medlem av voldgiftsrett.
Unntatt fra godkjenning ervalg eller oppnevning som foretas av Stortinget eller av Kongen i statsrådvalg som stortingsrepresentant, som medlem av Sametinget eller som medlem av folkevalgte organer i kommune eller fylkeskommune ogverv i registrert politisk parti.
Når Kongen i statsråd foretar oppnevninger etter første ledd jf. annet ledd nr. 1, skal det likevel innhentes uttalelse fra domstoladministrasjonen hvis det ikke gjelder oppnevning til granskingskommisjon eller medlem til styret i domstoladministrasjonen, Tilsynsutvalget eller Innstillingsrådet.
§ 121 d.Godkjenning av dommeres sidegjøremål gis av domstoladministrasjonen. Domstoladministrasjonen kan delegere til domstollederen å treffe vedtak i saker om godkjenning.
For saker om godkjenning gjelder forvaltningslovens regler om enkeltvedtak med unntak av at domstoladministrasjonens vedtak ikke kan påklages.
§ 121 e.Sidegjøremål for dommere i Høyesterett, lagmannsrettene og herreds- og byrettene skal registreres. Det samme gjelder opplysning om siste stilling før utnevnelsen eller tilsettingen som dommer.
Unntatt fra registreringen ermedlemskap i politiske partier, i trossamfunn, i interesseorganisasjoner og ideelle foreningerverv og lignende i ideelle foreninger som har færre enn 100 medlemmer ogenkeltstående foredrag, forelesninger og lignende.
Unntaket i annet ledd nr. 1 og 2 gjelder ikke for sidegjøremål i ideelle foreninger hvor medlemmene har særlige gjensidige forpliktelser overfor hverandre (brorskaps- eller søsterforbund).
Investeringer som representerer eierinteresser i selskaper, skal registreres dersom de overstiger en grense som fastsettes av Kongen.
§ 121 f.Registeret over sidegjøremål føres av domstoladministrasjonen.
§ 121 g.En dommer skal melde fra om sidegjøremål til registerføreren snarest mulig, og senest innen en måned etter at dommeren påtok seg sidegjøremålet. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger:dommerens tittel, navn og domstoltilknytninghva gjøremålet består ihvem som eventuelt er oppdragsgivertidspunktet for og varigheten av sidegjøremålet ogom dommeren mottar godtgjøring.
Et registrert sidegjøremål skal slettes når det er gått tre år etter at sidegjøremålet ble avsluttet.
Melding om investering skal inneholde navn og adresse for det selskap som den enkelte investering er foretatt i.
§ 121 h.Enhver har rett til å gjøre seg kjent med opplysningene i registeret. Domstoladministrasjonen bestemmer hvordan opplysningene skal gjøres tilgjengelige for den som ber om det.
§ 121 i.En dommer kan ikke motta lønn eller annen form for godtgjøring fra sin tidligere eller framtidige arbeidsgiver eller sitt tidligere eller framtidige arbeidssted.
§ 121 j.Den som utnevnes i fast dommerstilling, kan ikke ha permisjon fra stilling utenfor domstolene.
§ 121 k.Kongen kan gi nærmere forskrifter om dommeres sidegjøremål.
Nytt kapittel 12 skal lyde:
Kapittel 12. Om klage- og disiplinærordning for dommere
§ 235.Tilsynsutvalget for dommere behandler klager og vurderer disiplinærtiltak mot dommere. Kongen oppnevner fem medlemmer med personlige varamedlemmer til Tilsynsutvalget. Tilsynsutvalget skal bestå av to dommere, en advokat og to medlemmer som representanter for allmennheten. Kongen fastsetter hvilket medlem som skal være leder for Tilsynsutvalget.
Oppnevning og valg skjer for en periode på fire år med adgang til gjenoppnevning eller gjenvalg for én periode.
Oppnevningen og valget kan trekkes tilbake dersom et medlem ikke er i stand til eller villig til å utføre vervet på en forsvarlig måte.
§ 236.Tilsynsutvalget kan treffe vedtak om disiplinærtiltak når en dommer i Høyesterett, lagmannsretten og herreds- og byrettene forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk.
Som disiplinærtiltak kan en dommer gis kritikk eller advarsel.
Tilsynsutvalget kan gi en uttalelse om hva som er god dommerskikk, uten at dommeren ilegges disiplinærtiltak.
Tilsynsutvalget kan ikke vurdere forhold som kan overprøves etter reglene i rettspleielovgivningen for øvrig.
§ 237.Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget harparter, prosessfullmektiger, sakkyndige, vitner og andre personer som mener at en dommer har overtrådt bestemmelsene i § 236 og som selv har vært direkte berørt av dettedepartementetdomstoladministrasjonendomstollederen ved den domstol som dommeren er tilknyttet ogDen Norske Advokatforening eller andre som har en særlig interesse i å få Tilsynsutvalgets vurdering av dommerens atferd.
Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget på grunn av forhold utenfor tjenesten har bare departementet, domstoladministrasjonen og domstollederen ved den domstol som dommeren er tilknyttet.
Tilsynsutvalget kan ta en sak til behandling etter henvendelse fra andre enn de som har klagerett etter første ledd, eller av eget tiltak.
Dommeren må klages inn for Tilsynsutvalget innen tre måneder etter at forholdet som er grunnlag for klagen, fant sted eller etter at klageren ble kjent eller burde vært kjent med dette forholdet. Tilsynsutvalget kan ikke ta en disiplinærsak opp til behandling etter klage eller av eget tiltak når det er gått mer enn ett år siden forholdet fant sted. Kongen kan i forskrift fastsette et annet tidspunkt for fristberegningen.
Tilsynsutvalget kan ikke behandle forhold som en dommer tidligere er straffedømt for.
§ 238.Tilsynsutvalgets avgjørelser om disiplinærtiltak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder for Tilsynsutvalgets saksbehandling med de særregler som følger av denne paragraf og § 239.
En part har rett til å forklare seg muntlig for Tilsynsutvalget. Dette gjelder likevel ikke dersom utvalget finner det åpenbart unødvendig av hensyn til sakens opplysning. Når utvalget finner at det vil være av vesentlig betydning for sakens opplysning, kan utvalget pålegge en part å avgi forklaring for utvalget. Utvalget kan bestemme at partsforklaring gis ved fjernavhør.
Tilsynsutvalget kan bestemme at det skal foretas avhør av vitner og at vitneforklaring gis ved fjernavhør. Bestemmelsene i tvistemålsloven om vitneplikt og vitneførsel gjelder så langt de passer.
Tilsynsutvalget treffer sine vedtak i møte. For at utvalget skal være vedtaksført, må alle medlemmer være til stede. Møtene holdes for lukkede dører. Når det holdes muntlige forhandlinger og utvalget finner det forsvarlig av hensyn til sakens parter, kan utvalget bestemme at forhandlingene skjer for åpne dører. I særlige tilfelle kan utvalget behandle saken skriftlig.
Reglene i kapittel 6 om habilitet gjelder tilsvarende for medlemmene av Tilsynsutvalget.
Tilsynsutvalget kan gi utvalgets leder eller et annet av utvalgets medlemmer myndighet tilå avvise en klage når det ikke foreligger klageadgang etter loven herå avgjøre en klagesak når klagen er åpenbart ubegrunnet.
Tilsynsutvalgets vedtak i disiplinærsaker er offentlige i anonymisert form.
§ 239.Tilsynsutvalgets vedtak kan ikke påklages etter forvaltningslovens regler.
Partene i saken kan bringe Tilsynsutvalgets vedtak inn for herreds- og byretten ved søksmål. Søksmålsfristen er to måneder etter at partene ble underrettet om Tilsynsutvalgets vedtak.
Retten kan bare prøve vedtakets lovlighet. Ved prøving av vedtakets lovlighet skal retten ta stilling til om vedtaket er innholdsmessig lovlig, om det er truffet av den myndighet som kreves etter loven her og om det er blitt til på lovlig måte. Ved behandlingen i herreds- eller byretten og lagmannsretten skal retten settes med meddommere. Tvistemålsloven § 438 kommer ikke til anvendelse.
§ 240.Kongen kan gi nærmere forskrifter om organiseringen og behandlingen av disiplinærsaker i Tilsynsutvalget.
Gjeldende kapittel 12 blir nytt kapittel 13.
Gjeldende § 235 blir ny § 241.
Gjeldende § 236 blir ny § 242.
Overskriften til kapittel 9 skal lyde:
Kapittel 9. Forkynnelser, meddelelser og elektronisk kommunikasjon
Nåværende tredje og fjerde punktum blir nye fjerde og femte punktum.
Nåværende annet og tredje punktum blir nye tredje og fjerde punktum.
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 51 annet ledd lyde:
Til rettsmøter tilkalles et rettsvitne. Det kan tilkalles ett eller to sakkyndige rettsvitner når særskilt kyndighet finnes påkrevd.
Nåværende femte punktum blir nytt sjette punktum.
§§ 153 til 158 oppheves.
Overskriften til kapittel 4 skal lyde:
§§ 79, 80, 81, 82, 83, 84 og 84 a oppheves.
Overskriften til kapittel 5 skal lyde:
§§ 96, 97, 98 og 99 oppheves.
§§ 105 og 114 oppheves.
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 48 første ledd første punktum lyde:
Beslutter en ret etter § 47 at anmode en utenlandsk myndighet om bevisoptagelse, utfærdiges anmodningen av retten selv, men hvis den har flere medlemmer, av rettens leder.
Kapittel 11 ny del IIIa skal lyde:
§ 233a.
Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven for tillatelsesordninger i eller i medhold av dette kapittel, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 andre ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser. Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i denne loven og forvaltningsloven.
Loven del I og III trer i kraft 1. mars 2010. Loven del II trer i kraft straks.
Loven del I og III trer i kraft 1. mars 2010. Loven del II trer i kraft straks.
Opphevelsen av § 131 a oppheves.
Endringen i § 198 tredje ledd oppheves.
De deler av lov 10. desember 2010 nr. 76 om endringer i straffeprosessloven mv. som ikke ble satt i kraft ved kongelig resolusjon 10. desember 2010 nr. 1574, settes i kraft. Endringer i domstolloven § 159a og straffeprosessloven § 42, § 107b, § 109a, § 149a, § 185, § 248, § 271 og § 272 trer i kraft
De deler av lov 10. desember 2010 nr. 76 om endringer i straffeprosessloven mv. som ikke ble satt i kraft ved kongelig resolusjon 10. desember 2010 nr. 1574, settes i kraft. Endringer i domstolloven § 159a og straffeprosessloven § 42, § 107b, § 109a, § 149a, § 185, § 248, § 271 og § 272 trer i kraft 1. september 2011.
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 191 første ledd lyde:
For staten er det statsministeren eller vedkommende departementschef, som tar imot forkyndelser og meddelelser; for en fylkeskommune er det fylkesordføreren; for en kommune er det ordføreren; for en samkommune er det samkommunestyrets leder.
Lov 22. juni 2012 nr. 52 om endringer i utleveringsloven m.m. del I, II, III, IV og V trer i kraft 1. januar 2013.
Lov 22. juni 2012 nr. 52 om endringer i utleveringsloven m.m. del I, II, III, IV og V trer i kraft 1. januar 2013.
Nåværende fjerde ledd blir femte ledd.
Nåværende § 78 annet og tredje punktum blir tredje og fjerde punktum.
I kapittel 4 skal ny § 79 lyde:
§ 79.
Etter anmodning fra en domstol, kommune eller fylkeskommune skal politiet gi opplysning om siktelse, tiltale eller dom mot personer som er aktuelle ved valg av lagrettemedlemmer, meddommere, skjønnsmedlemmer eller jordskiftemeddommere. Dersom det er gitt opplysning om siktelse eller tiltale, skal det også gis underretning om sakens avgjørelse.
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 225 annet ledd tredje punktum lyde:
Et medlem skal være registrert eller statsautorisert revisor.
Bestemmelser i lov 20. juni 2014 nr. 29 om endringer i lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven) og lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) del XIX som gjelder lovens del I til X, del XII til XIV, med unntak av bestemmelsene i § 13-1 til § 13-6, § 14-3, § 15-1 og § 15-2, sam
Bestemmelser i lov 20. juni 2014 nr. 29 om endringer i lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven) og lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) del XIX som gjelder lovens del I til X, del XII til XIV, med unntak av bestemmelsene i § 13-1 til § 13-6, § 14-3, § 15-1 og § 15-2, samt del XV til XVIII, trer i kraft 1. juli 2014.
1. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 51 første ledd lyde:
Konsulretten styres av utsendt utenrikstjenestemann og norsk honorær representant som departementet har gitt myndighet.
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 163 a annet ledd lyde:
Følgende myndigheter foretar forkynning postalt etter reglene i denne bestemmelse: De alminnelige domstoler, jordskifterettene, forbrukertvistutvalget, parkeringsklagenemnda, fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn, namsfogder, politistasjoner med sivile rettspleieoppgaver og fylkesmenn.
Loven trer i kraft fra 1. januar 2016.
Loven trer i kraft fra 1. januar 2016.
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 191 første ledd lyde:
For staten er det statsministeren eller vedkommende departementschef, som tar imot forkyndelser og meddelelser; for en fylkeskommune er det fylkesordføreren; for en kommune er det ordføreren.
Loven trer i kraft straks.
Loven trer i kraft straks.
1. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 165 andre ledd andre punktum lyde:
Overfor de som gjør tjeneste i Forsvaret kan forkynning i straffesaker også skje ved offiser, befal eller militærpoliti.
Ikraftsetting 1. januar 2017 av lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven).
Ikraftsetting 1. januar 2017 av lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven).
Lov 4. september 2015 nr. 90 om endringer i vegtrafikkloven mv. (vilkårsparkering) trer i kraft 1. januar 2017.
Lov 4. september 2015 nr. 90 om endringer i vegtrafikkloven mv. (vilkårsparkering) trer i kraft 1. januar 2017.
Loven trer i kraft 1. januar 2017.
Loven trer i kraft 1. januar 2017.
Delt ikraftsetting av lov om endringer i rettergangslovgivningen mv. (organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet). Lovens del I og del III trer i kraft 1. juni 2017. Lovens del II trer i kraft 1. januar 2018.
Delt ikraftsetting av lov om endringer i rettergangslovgivningen mv. (organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet). Lovens del I og del III trer i kraft 1. juni 2017. Lovens del II trer i kraft 1. januar 2018.
Loven får ikke virkning for lensmannsskjønn som er begjært før ikraftsettingen av lovens del II.
Nåværende femte punktum blir nytt sjette punktum.
Lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. trer i kraft fra 1. juli 2017.
Lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. trer i kraft fra 1. juli 2017.
Delt ikraftsetting av lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering.
Delt ikraftsetting av lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering.
Loven trer i kraft 1. oktober 2017, med unntak av § 10-1 tredje ledd.
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 163 a annet ledd lyde:
Følgende myndigheter foretar forkynning postalt etter reglene i denne bestemmelse: De alminnelige domstoler, jordskifterettene, Forbrukerklageutvalget, Parkeringsklagenemnda, fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn, namsfogder, politistasjoner med sivile rettspleieoppgaver og fylkesmenn.
Lov 16. juni 2017 nr. 58 om endringer i straffeprosessloven mv. (oppheving av juryordningen) trer i kraft 1. januar 2018.
Lov 16. juni 2017 nr. 58 om endringer i straffeprosessloven mv. (oppheving av juryordningen) trer i kraft 1. januar 2018.
Loven får ikke anvendelse i tilfeller der anke til lagmannsretten er fremsatt før 1. januar 2018, jf. straffeprosessloven § 312. Det samme gjelder saker som henvises til ny fullstendig behandling i lagmannsretten dersom gjenåpning er besluttet innen samme tidspunkt, jf. straffeprosessloven § 400. Loven kommer likevel til anvendelse dersom ankeforhandlingen påbegynnes etter 31. desember 2018.
Lovendringene trer i kraft 1. januar 2018.
Lovendringene trer i kraft 1. januar 2018.
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal ny § 132 a lyde:
§ 132 a.
Enhver som søker adgang til domstolens lokaler kan pålegges sikkerhetskontroll etter beslutning fra domstolleder.
Kontrollen skal utføres slik at den ikke medfører unødig ulempe eller skade. Kroppsvisitasjon kan kun gjennomføres etter samtykke.
Personer som ikke vil la seg kontrollere, eller ikke etterkommer anvisninger gitt under kontrollen, kan etter beslutning fra domstolleder eller den domstolleder bemyndiger nektes adgang til domstolens lokaler.
Domstoladministrasjonen kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføring og organisering av sikkerhetskontroller i domstolene. Domstoladministrasjonen avgjør ved hvilke domstoler det skal etableres permanent sikkerhetskontroll.
Delt ikraftsetting av lov 22. juni 2018 nr. 80 om endringer i domstolloven mv. (elektronisk kommunikasjon mv.). Loven trer i kraft 1. september 2018 med unntak av del II, som trer i kraft 1. januar 2019.
Delt ikraftsetting av lov 22. juni 2018 nr. 80 om endringer i domstolloven mv. (elektronisk kommunikasjon mv.). Loven trer i kraft 1. september 2018 med unntak av del II, som trer i kraft 1. januar 2019.
Delt ikraftsetting av lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapitlene 1 til 13, 17 til 24, 26, 27, 30 og 31 trer i kraft fra og med det konstituerende møtet i det enkelte kommunestyret og fylkestinget ved oppstart av valgperioden 2019–2023. Kapitlene 14, 15, 16, 28 o
Delt ikraftsetting av lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapitlene 1 til 13, 17 til 24, 26, 27, 30 og 31 trer i kraft fra og med det konstituerende møtet i det enkelte kommunestyret og fylkestinget ved oppstart av valgperioden 2019–2023. Kapitlene 14, 15, 16, 28 og 29 trer i kraft 1. januar 2020.
Delt ikrafttredelse. Lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 31-6 trer i kraft 1. november 2019.
Delt ikrafttredelse. Lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 31-6 trer i kraft 1. november 2019.
Delt ikraftsetting av lov 22. april 2016 nr. 4 om endringar i kommuneloven mv. (avvikling av samkommunemodellen). Endringsloven romertall I siste setning og romertall II–VII trer i kraft 1. januar 2020.
Delt ikraftsetting av lov 22. april 2016 nr. 4 om endringar i kommuneloven mv. (avvikling av samkommunemodellen). Endringsloven romertall I siste setning og romertall II–VII trer i kraft 1. januar 2020.
Ikraftsetting av lov 21. desember 2020 nr. 173 om endringer i domstolloven. Loven trer i kraft 1. april 2021.
Ikraftsetting av lov 21. desember 2020 nr. 173 om endringer i domstolloven. Loven trer i kraft 1. april 2021.
Lova tek til å gjelde 1. juni 2021.
Lova tek til å gjelde 1. juni 2021.
Loven trer i kraft 1. juli 2021.
Loven trer i kraft 1. juli 2021.
Ikraftsetting av lov 4. juni 2021 nr. 55 om endringer i domstolloven mv. (signatur og elektronisk forkynnelse). Loven trer i kraft 1. desember 2021.
Ikraftsetting av lov 4. juni 2021 nr. 55 om endringer i domstolloven mv. (signatur og elektronisk forkynnelse). Loven trer i kraft 1. desember 2021.
Kapittel 11 med §§ 218, 219 og 220 skal lyde:
11te kapitel. Om advokater.
§ 218.
For å få tillatelse til å være advokat ved Høyesterett, skal søkeren godtgjøre:at vedkommende har advokatbevilling,at vedkommende har vært i virksomheti minst ett år som advokat, elleri minst tre år i stilling som nevnt i advokatloven § 4 første ledd bokstav b.at vedkommende har vist seg skikket for sakførsel ved Høyesterett ved en prøve avlagt for Høyesterett.Minst to av de tre årene nevnt i første punktum nr. 2 bokstav b skal ha vært som advokatfullmektig. For den som i minst to år har vært i virksomhet som statsadvokat eller fullmektig hos riksadvokaten, er ett år som advokatfullmektig tilstrekkelig.
Den som vil avlegge prøve som nevnt i første ledd første punktum nr. 3, skal sende Høyesteretts domstolleder en bekreftelse fra Advokattilsynet om at vedkommende oppfyller vilkårene i første ledd nr. 1 og 2. Prøven omfatter utføringen av to muntlige saker. Minst en av disse skal være en sivil sak for den ankende part, med mindre Høyesteretts ankeutvalg av særlige grunner gir tillatelse til annet. For statsadvokater og fullmektiger hos riksadvokaten kan en straffesak godkjennes som prøvesak selv om vilkårene etter første ledd ikke er oppfylt. I samme sak kan det bare være en prøveadvokat, med mindre Høyesteretts ankeutvalg av særlige grunner gir tillatelse til noe annet.
Avgjørelsen av om prøven er bestått, treffes av alle de høyesterettsdommerne som har vært med i pådømmelsen av de sakene søkeren har utført. Bevitnelse om at prøven er bestått, utferdiges av Høyesteretts domstolleder. Søkere som ikke består prøven, kan ikke avlegge ny prøve før det har gått to år fra rettens avgjørelse. Det kan bare avlegges prøve to ganger.
For behandling av søknader etter første ledd skal saksbehandlingsfrist, som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum, være fire måneder. Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke.
§ 219.
Enhver advokat har rett til å la en autorisert advokatfullmektig opptre for seg i rettergang. Fullmektigen kan ikke opptre for Høyesterett, ved saker som behandles muntlig for lagmannsrett eller ved hovedforhandling for tingrett i saker om straff for forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, uten at vedkommende har tillatelse etter § 218 til å være advokat ved vedkommende rett. Lagmannsretten kan for den enkelte sak tillate at en advokat opptrer ved autorisert fullmektig ved hovedforhandling i andre saker enn saker om straff for forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år. I sivile saker kan fullmektigen opptre for Høyesteretts ankeutvalg når anken gjelder kjennelser og beslutninger avsagt av lagmannsrettene.
§ 220.
En advokat kan ikke møte som prosessfullmektig eller forsvarer når vedkommendes ektefelle, forlovede eller noen som vedkommende er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje eller sidelinjen så nær som søsken, sitter som enedommer eller eneste rettskyndige dommer i retten. Første punktum gjelder ikke når advokaten har åpnet kontor i embetskretsen før dommeren ble ansatt.
§§ 219 a, 219 b og 221 til 234 oppheves.
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal ny § 124 a lyde:
§ 124 a.
Retten kan beslutte offentlig overføring av lyd og bilde fra et rettsmøte (strømming) så langt det ikke gjelder begrensninger i offentligheten for rettsmøtet og hensynet til personvern eller andre hensyn ikke taler avgjørende imot.
Partene skal ha anledning til å uttale seg før retten treffer sin beslutning. Er det oppnevnt bistandsadvokat i saken, skal også bistandsadvokaten få uttale seg om spørsmålet.
Personopplysningsloven gjelder for domstolens behandling av personopplysninger i forbindelse med strømming etter første ledd. Domstolen kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig for å utføre oppgaver i forbindelse med strømming etter første ledd. Domstolen kan blant annet lagre opptak av overføringen.
Departementet kan gi forskrift om strømming etter første ledd, blant annet om behandling av personopplysninger.
Ikraftsetting av lov 18. juni 2021 nr. 122 om endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv.). Loven trer i kraft 1. juli 2022.
Ikraftsetting av lov 18. juni 2021 nr. 122 om endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv.). Loven trer i kraft 1. juli 2022.
Private straffesaker etter straffeprosessloven kapittel 28, som er innkommet ved stevning, erklæring eller er til behandling i en domstol før 1. juli 2022, behandles i henhold til reglene i straffeprosessloven kapittel 28 også etter 1. juli 2022. Dette gjelder også ankebehandling.
Loven trer i kraft 1. juli 2022.
Loven trer i kraft 1. juli 2022.
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 146 andre ledd nytt fjerde punktum lyde:
Når bruk av bestemte elektroniske løsninger i skriftlig kommunikasjon med domstolene er obligatorisk etter § 197 a tredje ledd, skal fristen avbrytes ved bruk av de elektroniske løsningene.
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 12 annet ledd lyde:
Ved anke over dom, kjennelse eller beslutning fra tingretten som har sammenheng med fast eiendom eller rettigheter over fast eiendom, vassdrag og sjø, kan førstelagmannen beslutte at en av de tre dommerne som nevnt i første ledd kan være jordskiftelagdommer. Jordskiftelagdommeren kan være saksforberedende dommer, og lede retten.
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 51 første ledd lyde:
Konsulretten styres av utsendt utenrikstjenesteansatt og norsk honorær representant som departementet har gitt myndighet.
Loven trer i kraft 1. oktober 2023.
Loven trer i kraft 1. oktober 2023.
Delt ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 105 om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (gjennomføringstiden for straffegjennomføring med elektronisk kontroll mv.).
Delt ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 105 om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (gjennomføringstiden for straffegjennomføring med elektronisk kontroll mv.).
Endringene i straffegjennomføringsloven § 10 under del I trer i kraft straks.
Delt ikraftsetting av lov 20. desember 2023 nr. 110 om endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll).
Følgende trer i kraft straks:
endringene i straffeloven § 361 første ledd bokstav a under del II
endringene i straffeprosessloven § 21a tredje ledd, § 28 femte ledd, § 56 første ledd fjerde punktum, § 57 første ledd tredje punktum, § 230 andre ledd første punktum og § 434 sjette ledd under del III
endringene i domstolloven § 41 første ledd under del IV
del XI med unntak av endringene i oreigningslova § 30.
Loven for øvrig trer i kraft 1. september 2024, med unntak av endringene i straffeprosessloven § 184b under del III og endringene i oreigningslova § 30 under del XI.
Kapittel 11 med §§ 218, 219 og 220 skal lyde:
11te kapitel. Om advokater.
§ 218.
For å få tillatelse til å være advokat ved Høyesterett skal søkeren godtgjøre:at vedkommende har advokatbevilling,at vedkommende har vært i virksomheti minst ett år som advokat, elleri minst tre år i stilling som nevnt i advokatloven § 4 første ledd bokstav b,at vedkommende har vist seg skikket for sakførsel ved Høyesterett ved en prøve avlagt for Høyesterett.Minst to av de tre årene nevnt i første punktum nr. 2 bokstav b skal ha vært som advokatfullmektig. For den som i minst to år har vært i virksomhet som statsadvokat eller fullmektig hos riksadvokaten, er ett år som advokatfullmektig tilstrekkelig.
Den som vil avlegge prøve som nevnt i første ledd første punktum nr. 3, skal sende Høyesteretts domstolleder en bekreftelse fra Advokattilsynet om at vedkommende oppfyller vilkårene i første ledd nr. 1 og 2. Prøven omfatter utføringen av to muntlige saker. Minst en av disse skal være en sivil sak for den ankende part, med mindre Høyesteretts ankeutvalg av særlige grunner gir tillatelse til annet. Det er ikke adgang til å møte til prøve i en sak som behandles av Høyesterett i plenum eller storkammer, med mindre Høyesteretts ankeutvalg av særlige grunner gir tillatelse til det. For statsadvokater og fullmektiger hos riksadvokaten kan en straffesak godkjennes som prøvesak selv om vilkårene etter første ledd ikke er oppfylt. I samme sak kan det bare være en prøveadvokat, med mindre Høyesteretts ankeutvalg av særlige grunner gir tillatelse til noe annet.
Avgjørelsen av om prøven er bestått, treffes av alle de høyesterettsdommerne som har vært med i pådømmelsen av de sakene søkeren har utført. Bevitnelse om at prøven er bestått, utferdiges av Høyesteretts domstolleder. Søkere som ikke består prøven, kan ikke avlegge ny prøve før det har gått to år fra rettens avgjørelse. Det kan bare avlegges prøve to ganger.
For behandling av søknader etter første ledd skal saksbehandlingsfrist, som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum, være fire måneder. Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke.
§ 219.
Enhver advokat har rett til å la en autorisert advokatfullmektig opptre for seg i rettergang. Fullmektigen kan ikke opptre for Høyesterett, ved saker som behandles muntlig for lagmannsrett eller ved hovedforhandling for tingrett i saker om straff for forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, uten at vedkommende har tillatelse etter tvisteloven § 3-3 eller straffeprosessloven § 95 til å opptre ved vedkommende rett. Lagmannsretten kan for den enkelte sak tillate at en advokat opptrer ved autorisert fullmektig ved hovedforhandling i andre saker enn saker om straff for forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år. I sivile saker kan fullmektigen opptre for Høyesteretts ankeutvalg når anken gjelder kjennelser og beslutninger avsagt av lagmannsrettene.
§ 220.
En advokat kan ikke møte som prosessfullmektig eller forsvarer når vedkommendes ektefelle, forlovede eller noen som vedkommende er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje eller sidelinjen så nær som søsken, sitter som enedommer eller eneste rettskyndige dommer i retten. Første punktum gjelder ikke når advokaten har åpnet kontor i embetskretsen før dommeren ble ansatt.
§§ 219 a, 219 b og 221 til 234 oppheves.
Delt ikraftsetting av lov 12. mai 2022 nr. 28 om advokater og andre som yter rettslig bistand. Loven trer i kraft 1. januar 2025 med unntak av § 24, § 41 tredje ledd og § 42 andre ledd andre punktum.
Delt ikraftsetting av lov 12. mai 2022 nr. 28 om advokater og andre som yter rettslig bistand. Loven trer i kraft 1. januar 2025 med unntak av § 24, § 41 tredje ledd og § 42 andre ledd andre punktum.
Delt ikraftsetting av lov 25. april 2025 nr. 12 om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven). Loven trer i kraft 1. januar 2026, med unntak av
Delt ikraftsetting av lov 25. april 2025 nr. 12 om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven). Loven trer i kraft 1. januar 2026, med unntak av
lovendringene om utlegg som i saker om utlegg kommer gradvis til anvendelse, og
innkrevingsloven § 21 som trer i kraft 1. januar 2027.
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 70 annet ledd nr. 3 lyde:
ikke være under rekonstruksjonsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene,
Loven trer i kraft 1. juli 2026.
Loven trer i kraft 1. juli 2026.
Loven trer i kraft 1. juli 2026 med følgende unntak:
Loven trer i kraft 1. juli 2026 med følgende unntak:
Endringen i loven del I nr. 16 av rettsgebyrloven § 14 første ledd annet punktum trer i kraft når lov 20. juni 2025 nr. 40 om barn og foreldre trer i kraft.
Endringene i loven del I nr. 30 av utlendingsloven §§ 103b og 104a trer i kraft når §§ 103b og 104a blir tilføyd ved ikrafttredelsen av lov 20. desember 2022 nr. 120 om endringer i utlendingsloven (visitasjon og undersøkelse i forbindelse med registrering av søknad om beskyttelse mv.).
§ 1 skal lyde:
De alminnelige domstoler er:Høyesterettlagmannsrettenetingrettene
Forliksrådene er meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet som angitt i tvisteloven § 6-10.
§ 1 annet ledd skal lyde:
Paa samme maate straffes en utenlandsk militærperson, som er internert her i riket og medvirker til et saadant lovbrud.
§ 1 annet ledd skal lyde:
Paa samme maate straffes en utenlandsk militærperson, som er internert her i riket og medvirker til et saadant lovbrud.
§ 10 annet ledd oppheves.
§ 10 annet ledd femte punktum skal lyde:
I saker hvor retten skal settes med to fagdommere etter straffeprosessloven § 332 første ledd første punktum, kan ikke retten settes med en tilkalt dommer eller pensjonist som er konstituert etter § 55 f, uten når en av lagmannsrettens dommere uventet får forfall.
§ 10 annet ledd skal lyde:
I andre saker end sivile saker kan ogsaa sakkyndige, som ikke er opnævnt, efter omstændighetene tilkjendes saadan godtgjørelse som ovenfor nævnt.
3.I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs gjøres følgende endring:
§ 100 første ledd skal lyde:
Første gang nogen gjør tjeneste som meddommer, skal rettens leder foreholde ham de pligter, som paahviler en meddommer, og ta imot hans forsikring om, at han saavel i denne sak som i alle fremtidige saker vil gi vel agt paa alt, som forhandles i retten, og at han vil dømme saaledes, som han vet sandest og rettest at være efter loven og sakens bevisligheter.
§ 101 annet ledd første punktum skal lyde:
Enhver som er oppført i det seneste manntall for kommunale valg i domssognet, plikter å gjøre tjeneste som rettsvitne, herunder vitne ved tvangsforretning og registreringsforretning, med mindre vedkommende vil være utelukket etter § 110 eller har gyldig fravær.
§ 101 annet og tredje ledd skal lyde:
Enhver som er oppført i det seneste manntall for kommunale valg i domssognet, plikter å gjøre tjeneste som rettsvitne, herunder vitne ved tvangsforretning og registreringsforretning, med mindre vedkommende vil være utelukket etter § 110 eller har gyldig fravær. §§ 71 og 74 gjelder tilsvarende, likevel slik at dommerfullmektiger og ansatte uten dømmende myndighet kan være rettsvitner. Den som har flyttet fra domssognet, kan kreve seg fritatt.
Dersom det trengs særlig kyndighet, kan retten beslutte å oppnevne sakkyndige rettsvitner.
§ 105 annet ledd skal lyde:
Til gyldig forfall medregnes omstendigheter som fører til at vedkommende ikke uten fare for helbred eller velferd eller uten å forsømme viktige og uoppsettelige forretninger eller plikter kunne ha møtt. Som gyldig forfall kan også godtas særlig lang reisetid eller reiselengde mellom bopel og rettssted. For lagrettemedlemmer og meddommere regnes ingen andre offentlige verv som gyldig forfall enn vervet som medlem av fylkesting, militærtjeneste og tjeneste ved høyere rett.
§ 105 skal lyde:
Hvis et lagrettemedlem, en meddommer eller et retsvidne har gyldig fravær, pligter han at melde det i tide.
Til gyldig fravær medregnes omstendigheter som fører til at vedkommende ikke uten fare for helbred eller velferd eller uten å forsømme viktige og uoppsettelige forretninger eller plikter kunne ha møtt. Som gyldig fravær kan også godtas særlig lang reisetid eller reiselengde mellom bopel og rettssted. For lagrettemedlemmer og meddommere regnes ingen andre offentlige verv som gyldig fravær enn vervet som medlem av fylkesting, militærtjeneste og tjeneste ved høyere rett.
§ 105 a første ledd første punktum skal lyde:
Godtgjørelsen til lagrettemedlem, jordskiftemeddommer og meddommer fastsettes av rettens leder etter forskrifter gitt av Kongen.
§ 105 a tredje ledd skal lyde:
Avgjørelser om godtgjørelse etter paragrafen her kan ankes etter reglene i lov av 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. § 12.
§ 105 a første ledd første punktum skal lyde:
Godtgjørelsen til jordskiftemeddommer og meddommer fastsettes av rettens leder etter forskrifter gitt av Kongen.
§ 106 innledningen skal lyde:
Ingen kan være dommer:
§ 107 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Beslutningen kan ikke angripes.
§ 107 skal lyde:
Den, som er dommer, kan ikke være sakkyndig i saken.
Den, som er vidne i saken, kan ikke være dommer, saafremt han har hat noget at forklare, som vedkommer saken.
Hvis en dommer forlanges ført som vidne, men ikke har noget at forklare, som vedkommer saken, kan han avgi forklaring herom fra dommersætet. Under samme betingelse kan retten beslutte, at han skal avgi sin forklaring paa forhaand i et retsmøte, som parterne varsles til. Beslutningen kan ikke angripes.
§ 108 første punktum skal lyde:
Dommer kan heller ikke nogen være, når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet.
§ 11 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Hvor saksmengden gjør det påkrevet, kan lagmannsretten etter bestemmelse av domstoladministrasjonen deles i avdelinger.
§ 11 femte ledd skal lyde:
Saker skal fordeles slik at det er tilfeldig hvilken dommer som får den til behandling. Utgangspunktet om tilfeldig saksfordeling kan fravikes dersom saklige grunner tilsier det, herunder for å sikre en rimelig arbeidsfordeling mellom dommerne, eller dersom det er behov for særskilt kompetanse eller erfaring i den enkelte sak. Omfordeling av en sak skal begrunnes skriftlig dersom dommeren som er tildelt saken, motsetter seg omfordelingen.
§ 110 første ledd skal lyde:
Ingen som står i et forhold til saken som nevnt i § 106 nr. 1 til 6, kan delta i saken som protokollsekretær eller utreder, jf. § 61, eller forestå trekning av meddommere.
§ 112 skal lyde:
Naar en enedommer eller leder av retten er i et tilfælde, som er nævnt i § 106 eller § 107, skal han selv træffe de nødvendige forføininger.
Andre tjenestemænd som er i et saadant tilfælde, skal i tide si fra til rettens leder.
§ 113 første ledd annet punktum skal lyde:
Har retten flere medlemmer, bør han si fra til rettens leder, som beslutter, hvad der videre skal foretages.
§ 113 annet ledd skal lyde:
Er et lagrettemedlem, et rettsvitne, en protokollfører eller en annen embets- eller tjenestemann i sådan stilling, skal han si fra til rettens leder.
§ 113 annet ledd skal lyde:
Er et rettsvitne, en protokollfører eller en annen embets- eller tjenestemann i sådan stilling, skal han si fra til rettens leder.
§ 115 skal lyde:
Før forhandlingen i den enkelte sak begynner, skal rettens leder gjøre lagrettemedlemmene eller meddommerne opmerksom på, at de er utelukket fra å gjøre tjeneste, hvis de er i noget tilfelle som er nevnt i § 106 eller § 107, eller hvis der for deres vedkommende foreligger sådanne omstendigheter som omhandlet i § 108, og han skal opfordre dem og partene til å si fra, hvis det måtte være tilfellet.
§ 115 skal lyde:
Før forhandlingen i den enkelte sak begynner, skal rettens leder gjøre meddommerne opmerksom på, at de er utelukket fra å gjøre tjeneste, hvis de er i noget tilfelle som er nevnt i § 106 eller § 107, eller hvis der for deres vedkommende foreligger sådanne omstendigheter som omhandlet i § 108, og han skal opfordre dem og partene til å si fra, hvis det måtte være tilfellet.
§ 117 skal lyde:
Reises spørsmål om utelukking forut for det rettsmøte i Høyesterett hvor saken skal behandles, kan det settes rett til å avgjøre spørsmålet.
Også i andre domstoler kan spørsmål om utelukking avgjøres forut for det rettsmøte hvor saken skal behandles. I så fall kan rettens leder treffe avgjørelsen alene dersom retten har flere medlemmer, men det kan også settes alminnelig rett til å avgjøre spørsmålet på forhånd når det kan gjøres uten vesentlig ulempe eller utgift. Er det spørsmål om å utelukke en enedommer eller domstolens leder eller to av domstolens faste medlemmer, kan enedommeren eller lederen beslutte at spørsmålet isteden skal forelegges for den nærmest overordnede domstol, eller for Høyesteretts ankeutvalg dersom saken står for lagmannsretten.
§ 119 første ledd skal lyde:
Har en part krevd at alle eller de fleste dommerne ved en domstol skal vike sete som ugilde til å delta i behandlingen av en sak, kan den nærmest overordnede domstol, eller Høyesteretts anke utvalg dersom saken står for lagmannsretten, etter søknad fra domstolens formann beslutte at saken skal overføres til en annen domstol av samme orden. Den overordnede domstolens avgjørelse kan ikke angripes.
§ 12 tredje ledd skal lyde:
I saker hvor det blir gitt informasjon som etter sikkerhetsloven er skjermingsverdig, skal det alene delta dommere som har nødvendig klarering og er autorisert for den aktuelle sikkerhetsgrad. Nærmere regler om klarering og autorisasjon kan gis av Kongen.
§ 12 fjerde ledd oppheves.
§ 12 første ledd annet punktum skal lyde:
Istedenfor førstelagmannen eller en lagmann kan en av lagdommerne gjøre tjeneste som rettens leder.
§ 12 a første ledd skal lyde:
Om dødsfall skal den dødes nærmeste slektninger, ektefellen eller andre som har vært til stede, straks gi melding til namsmannen eller lensmannen eller til tingretten.
§ 120 skal lyde:
Hvis den myndighet, som skal opnævne stedfortræder for en utelukket tjenestemand, finder, at utelukkelsen savner grund, kan den anke kjendelsen med opsættende virkning. Avsiges kjendelsen under hovedforhandling, gjælder dette bare, naar saken allikevel utsættes.
Ellers kan en kjendelse, som avgjør, at nogen er ugild, ikke angripes.
En kjendelse, som negter utelukkelse i de tilfælde, som er nævnt i § 110 tredje led, kan heller ikke angripes.
§ 121 b skal lyde:
En dommer i Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, jordskifteoverrettene og jordskifterettene kan ikke utøve rettshjelp til stadighet eller mot vederlag.
§ 121 c første ledd skal lyde:
En dommer i Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, jordskifteoverrettene og jordskifterettene må søke om godkjenning for sidegjøremålsom kan medføre at dommeren mer enn leilighetsvis kan bli inhabilsom kan medføre at arbeidet i dommerstillingen hemmes eller sinkesi kollegiale forvaltningsorganer hvor det er sannsynlig at avgjørelser kan bli brakt inn for domstolene til overprøvingi privat eller offentlig næringsvirksomheti private tvisteløsningsnemnder ogom oppnevning som medlem av voldgiftsrett.
§ 121 c første ledd skal lyde:
En dommer i Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, jordskifteoverrettene og jordskifterettene må søke om godkjenning for sidegjøremålsom kan medføre at dommeren mer enn leilighetsvis kan bli inhabilsom kan medføre at arbeidet i dommerstillingen hemmes eller sinkesi kollegiale forvaltningsorganer hvor det er sannsynlig at avgjørelsen kan bli brakt inn for domstolene til overprøvingi privat eller offentlig næringsvirksomhetom granskingi private tvisteløsningsnemnder ogsom medlem i voldgiftsrett
§ 121 d skal lyde:
Godkjenning av dommeres sidegjøremål gis av domstoladministrasjonen. Domstoladministrasjonen kan delegere til domstollederen å treffe vedtak i saker om godkjenning. For dommere i Høyesterett godkjennes sidegjøremål av justitiarius.
For saker om godkjenning gjelder forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, likevel slik at vedtak av domstoladministrasjonen og vedtak av justitiarius i Høyesterett ikke kan påklages.
§ 121 e første ledd første punktum skal lyde:
Sidegjøremål for dommere i Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, jordskifteoverrettene og jordskifterettene skal registreres.
§ 122 første ledd skal lyde:
Ved retsmøter forstaaes de møter, som en ret holder til forhandling mellem parter eller for at avhøre parter, vidner eller sakkyndige eller undersøke realbevis, eller som loven særskilt har betegnet som retsmøter.
§ 123 første ledd første punktum skal lyde:
Rettens leder aapner, leder og slutter forhandlingen.
§ 123 annet ledd skal lyde:
Har retten flere medlemmer, avgjør den samlede ret indsigelser mot lederens procesledelse.
§ 125 nytt tredje ledd skal lyde:
Muntlige forhandlinger om bevisavskjæring av opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 216 i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf. § 216 m sjette ledd, skal holdes for lukkede dører.
§ 125 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
For øvrig får skjønnslovens bestemmelser om skjønn tilsvarende anvendelse så langt de passer på skiftetakst.
3.I lov 27. mai 1932 nr. 2 om veksler skal § 87 første og annet ledd lyde:
Protest tas opp av namsmannen.
Dersom det er nødvendig for at protesten skal kunne opptas i tide, kan namsmannen ta opp protest utenfor sitt distrikt.
4.I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre skal § 38 tredje ledd første punktum lyde:
Fører dødsfall til at ingen lenger har foreldreansvaret for eit barn, skal namsmannen, lensmannen eller tingretten få opplysning om det i dødsfallsmeldinga.
5.I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr skal § 5 a nr. 3 første punktum lyde:
Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i kapittel 4 og § 25 hos den alminnelige namsmannen eller hos en særskilt namsmann kan påklages til tingretten etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16.
6.I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs skal § 80 fjerde ledd lyde:
Registrerings- og forseglingsforretningene kan overlates til namsmannen eller lensmannen eller til en annen skikket person oppnevnt av retten.
§ 127 nytt annet og tredje punktum skal lyde:
I straffesaker har fornærmede rett til å være til stede med mindre særlige grunner taler mot det. Det samme gjelder etterlatte som nevnt i straffeprosessloven § 93 a annet ledd første punktum.
§ 128 nytt annet punktum skal lyde:
Ved muntlige forhandlinger om bevisavskjæring av opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 216 i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf. § 216 m sjette ledd, skal de tilstedeværende bevare taushet om det som fremkommer der, frem til det eventuelt avsies kjennelse som tillater opplysningene ført som bevis.
§ 129 første ledd skal lyde:
I straffesaker må ingen gjengi offentlig noe av forhandlingene i rettsmøte utenfor hovedforhandlingen, med unntak for saker om tilståelsesdom etter straffeprosessloven § 248.
§ 129 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
Forbud etter annet ledd skal oppheves når det antas at grunnen til forbudet ikke lenger er til stede og kan ankes av dem som har vært til stede under forhandlingen.
§ 130 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Enhver kan anke et forbud eller en nektelse av å oppheve et forbud etter leddet her.
§ 130 annet ledd første punktum skal lyde:
Retten kan forby at rettsavgjørelser gjengis offentlig før avgjørelsen er meddelt partene og fornærmede eller etterlatte i lovbestemt rekkefølge, jf. straffeprosessloven § 93 a annet ledd annet punktum.
§ 130 nytt fjerde ledd skal lyde:
Kjennelse som forbyr bruk av opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 216 i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf. § 216 m sjette ledd, som bevis, kan bare gjengis offentlig i anonymisert form.
Ny § 131 oppheves.
§ 131a nytt fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven for søknad om tillatelse til fotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 andre ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
§ 132 annet ledd skal lyde:
Rettens leder kan begrænse antallet av tilhørere for at hindre, at rummet blir overfyldt.
§ 132 første ledd skal lyde:
Under offentlig retsmøte kan adgang negtes folk under 18 aar og enhver, som fremstiller sig i en saadan tilstand, at hans nærvær vil stride mot rettens værdighet eller god orden. Det samme gjelder i straffesaker enhver som er fradømt stemmerett i offentlige anliggender, eller som i løpet av de siste fem år er idømt frihetstraff for en straffbar handling.
§ 132 første ledd skal lyde:
Under offentlig retsmøte kan adgang negtes folk under 18 aar og enhver, som fremstiller sig i en saadan tilstand, at hans nærvær vil stride mot rettens værdighet eller god orden. Det samme gjelder i straffesaker enhver som er fradømt stemmerett i offentlige anliggender, eller som i løpet av de siste fem år er idømt frihetstraff for en straffbar handling.
§ 133 første ledd første punktum skal lyde:
Rettens leder vaaker over, at forhandlingen foregaar med orden og værdighet.
§ 133 annet ledd skal lyde:
Naar en part eller hans stedfortræder, procesfuldmægtig eller forsvarer er tilrettevist, kan retten beslutte at frata ham ordet, hvis han fremdeles optræder utilbørlig.
§ 133 fjerde ledd skal lyde:
Naar det regnes like med fravær i saken, at en part eller hans stedfortræder eller procesfuldmægtig vises ut eller fratages ordet, bør han først være gjort opmerksom paa denne følge.
§ 14 skal lyde:
I straffesaker sættes lagmandsretten med lagrette eller med meddommere og i sivile saker med meddommere i de tilfælde, som straffeprosessloven og tvisteloven bestemmer.
§ 14 skal lyde:
Lagmannsretten settes med meddommere i de tilfælde som straffeprosessloven, tvisteloven og jordskiftelova bestemmer.
§ 140 annet ledd første punktum skal lyde:
I rettsferiene løper ikke frister for prosesshandlinger som er nødvendige for å avverge fraværsavgjørelser.
§ 140 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Beslutningen kan ikke angripes.
Overskriften til 8de kapittel skal lyde:
Frister
§ 142 skal lyde:
Domstoladministrasjonen kan gi nærmere regler om bruk av kapper og annet antrekk under rettsmøter for dommere og rettens personale for øvrig, advokater og aktor og andre representanter for påtalemyndigheten.
Ny § 143 skal lyde:
Kongen kan i forskrift bestemme at det etableres en prøveordning ved enkelte tingretter og lagmannsretter om bruk av fjernmøteteknologi ved saksforberedende rettsmøter og hovedforhandling i sivile saker, ved rettsmøter om inngåelse av rettsforlik, ved rettsmøter om varetektsfengsling etter straffeprosessloven, ved rettsmøter for behandling av tilståelsessaker etter straffeprosessloven § 248 og ved avhør av vitner, sakkyndige og bruk av tolker i straffesaker og sivile saker.
§ 145 skal lyde:
Naar denne lov eller lovene om rettergangsmaaten for sivile tvister og i straffesaker eller loven om tvangsfuldbyrdelse har fastsat en frist, som maa gives ved indkaldelse til retsmøte eller til møte for dommer, skal til fristen lægges den tid, som antagelig vil gaa med til at reise fra opholdsstedet til retsstedet og til at forberede reisen.
§ 146 skal lyde:
Skal en forkynnelse foregå i løpet av en frist, kreves at skriftet før utløpet av fristen er avgitt til den offentlige tjenestemann som skal utføre forkynnelsen, eller til postoperatør eller den telegraf- eller telefonstasjon som skal utføre forkynnelsen eller bringe skriftet fram til vedkommende tjenestemann. Ved bruk av elektronisk kommunikasjon, avbrytes fristen ved avsendelse til riktig elektronisk adresse.
Skal en meddelelse, begjæring eller erklæring i en sak avgis i løpet av en frist, er det, når ikke annet er bestemt, nok at skriftet før utløpet av fristen er avgitt til postoperatør eller den telegraf- eller telefonstasjon eller offentlige tjenestemann som skal bringe skriftet fram. Det samme gjelder når en frist skal avbrytes ved saksanlegg eller tilsvarende skritt eller ved prosessvarsel til tredjemann. Ved bruk av elektronisk kommunikasjon, avbrytes fristen ved avsendelse til riktig elektronisk adresse.
Kommer ikke skriftet fram, eller blir forkynnelsen ikke utført, må de nevnte rettergangskritt gjentas innen 1 uke etter at vedkommende har fått vite om dette eller burde ha forstått det, eller om den opprinnelige frist er kortere, innen en frist av samme lengde som denne. Ble rettergangskrittet ikke foretatt ved rekommandert brev eller telegram, må det dog i alle slike tilfelle senest være gjentatt innen 1 måned etter det tidspunkt da skrittet opprinnelig skulle vært foretatt, enten ved elektronisk oversendelse som er bekreftet mottatt, ved rekommandert brev eller telegram eller ved bevislig overlevering av skriftet til rette vedkommende på bestemmelsesstedet. Ved bruk av elektronisk kommunikasjon er fristene i første og annet punktum henholdsvis 1 dag og 1 uke.
Kongen kan gi nærmere regler om at avgivelse med virkning etter denne paragraf skal kunne skje også til tjenestemann, postoperatør eller telegraf- eller telefonstasjon i fremmed stat.
§ 15 første ledd annet punktum skal lyde:
Både i sivile tvister og straffesaker må en dommer som etter § 12 første ledd kan gjøre tjeneste som rettens leder, alltid være med.
§ 15 første ledd første punktum skal lyde:
Faar nogen av rettens medlemmer forfald, efterat hovedforhandlingen er begyndt, kan den fortsættes, uten at nogen tilkaldes isteden, saa længe der bare er en meddommer og bare en anden dommer mindre, end der egentlig skulde være.
§ 151 tredje ledd oppheves.
Ny § 159 a skal lyde:
Retten skal sørge for at dom i straffesak blir forkynt etter reglene i annet eller tredje ledd, eller at dommen postforkynnes etter reglene i § 163 a. Om dette ikke lar seg gjennomføre, kan dommen forkynnes ved stevnevitne etter §§ 165 flg.
Dersom dommen skal avsies ved opplesning, kan retten beslutte at forkynnelsen skal skje samtidig med domsavsigelsen (domsforkynnelse). Siktede plikter i så fall å møte til det rettsmøtet hvor dommen avsies. Er siktede til stede når saken tas opp til doms, gjelder reglene i straffeprosessloven § 42 annet ledd. Er siktede ikke til stede, skal retten innkalle ham til domsavsigelsen etter reglene i straffeprosessloven § 86 jf. § 87 første ledd.
Dersom dommen skal avsies ved underskriving, kan retten innkalle siktede til forkynnelse ved rettens kontor eller ved et annet offentlig kontor (fremmøteforkynnelse). Siktede plikter i så fall å møte til forkynnelsen. Er siktede til stede når saken tas opp til doms, gjelder reglene i straffeprosessloven § 42 annet ledd. Er siktede ikke til stede, kan retten innkalle ham til forkynnelse etter reglene i straffeprosessloven § 86 jf. § 87 første ledd. Straffeprosessloven § 89 gjelder tilsvarende.
Annet ledd tredje og fjerde punktum og straffeprosessloven §§ 86 tredje ledd, 88 og 89 gjelder tilsvarende for innkalling til fremmøteforkynnelse.
§ 159 a annet ledd tredje punktum skal lyde:
Er siktede til stede eller deltar i rettsmøtet ved fjernmøteteknikk når saken tas opp til doms, gjelder reglene i straffeprosessloven § 42 annet ledd.
§ 159 a tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Er siktede til stede eller deltar i rettsmøtet ved fjernmøteteknikk når saken tas opp til doms, gjelder reglene i straffeprosessloven § 42 annet ledd.
§ 159 a nytt fjerde ledd skal lyde:
Er siktede forhåndsinnkalt til forkynnelse av dom etter reglene i § 159 b, forkynnes dommen til tid og sted fastsatt i forhåndsinnkallingen med mindre retten finner grunn til å bestemme noe annet.
§ 159 a nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
Ny § 159 b skal lyde:
I saker hvor det antas å være behov for det, kan påtalemyndigheten forut for hovedforhandling eller ankeforhandling fastsette tid og sted for forkynnelse av dom etter reglene i § 159 a annet eller tredje ledd. Siktede blir innkalt ved forkynnelse av forhåndsinnkalling som angir møtested, møtetidspunkt og formålet med innkallingen. Siktede plikter i så fall å møte til forkynnelsen. Straffeprosessloven §§ 86 tredje ledd, 88 og 89 gjelder tilsvarende.
I saker som skal behandles i hovedforhandling, forkynnes forhåndsinnkallingen sammen med tiltalebeslutningen og bevisoppgaven. Forkynnelse av innkalling til hovedforhandling etter straffeprosessloven § 275 fjerde ledd første punktum skal skje samtidig.
I saker som skal behandles i ankeforhandling, forkynnes forhåndsinnkallingen sammen med tiltalebeslutningen, bevisoppgaven, tidligere instansers dommer og påtalemyndighetens eventuelle anke eller motanke. Forkynnelse av innkalling til ankeforhandling skal skje samtidig hvis siktede skal innkalles til den etter reglene i straffeprosessloven kapittel 23.
Forkynnelse av forhåndsinnkalling kan skje sammen med forelegg som trer i stedet for tiltalebeslutning, jf. straffeprosessloven § 268.
Forhåndsinnkalling og dokumenter som nevnt i annet, tredje og fjerde ledd skal forkynnes personlig for siktede, og ellers etter reglene for stevnevitneforkynnelse så langt de passer. Siktede skal samtidig gjøres kjent med at han plikter å møte etter innkalling til hoved- eller ankeforhandling og forkynnelse av dom, og kan pågripes om han ikke møter. Siktede skal også opplyses om at saken vil kunne fremmes i hans fravær. I tillegg skal siktede opplyses om regelen i straffeprosessloven § 310 annet ledd annet punktum om at ankefristen løper fra det varslede forkynnelsestidspunktet, selv om siktede ikke møter. Det skal fremgå av bevitnelsen etter § 177 at opplysninger som nevnt er gitt.
§ 16 tredje ledd oppheves.
6.I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gjøres følgende endring:
§ 163 a annet ledd skal lyde:
Følgende myndigheter foretar forkynning postalt etter reglene i denne bestemmelse: De alminnelige domstoler, jordskifterettene, forbrukertvistutvalget, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn, namsfogder og fylkesmenn.
§ 163 a fjerde ledd skal lyde:
Advokater som skal innkalle vitner etter tvisteloven § 13-3 ved forkynning av vitnestevning, kan forkynne vitnestevningen gjennom posten, enten i vanlig brev vedlagt mottakskvittering eller i rekommandert brev.
§ 163 a skal lyde:
§ 163 a.
Offentlige myndigheter som nevnt i annet ledd kan forkynne dokumenter ved direkte oversendelse til den som skal motta forkynningen. Oversendelsen kan enten skje elektronisk ved bruk av en betryggende teknisk løsning som gir bevis for at dokumentet er mottatt av rette vedkommende, ved vanlig brev vedlagt mottakskvittering eller ved rekommandert brev. Forliksrådets dokumenter kan også forkynnes i vanlig brev uten mottakskvittering.
Følgende myndigheter kan foreta forkynning etter første ledd: de alminnelige domstoler, jordskifterettene, Forbrukerklageutvalget, Husleietvistutvalget, Parkeringsklagenemnda, fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn og fylkesmenn.
En domstol kan pålegge en klager eller en saksøker å fremskaffe motpartens adresse. Forliksrådet skal foreta en rutinemessig kontroll av klagemotpartens adresse opp mot folkeregisteret eller det elektroniske adresseregisteret til Posten Norge AS.
Advokater som skal innkalle vitner etter tvisteloven § 13-3 eller straffeprosessloven § 110 ved forkynning av vitnestevning, kan forkynne vitnestevningen ved oversendelse som nevnt i første ledd annet punktum.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om postforkynning.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om elektronisk forkynning, herunder om hvilke krav som skal stilles til den tekniske løsningen for at den skal anses som betryggende.
§ 163 a annet ledd skal lyde:
Følgende myndigheter kan foreta forkynning etter første ledd: de alminnelige domstoler, jordskifterettene, Forbrukerklageutvalget, Husleietvistutvalget, Parkeringsklagenemnda, fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, påtalemyndigheten, namsfogder og statsforvaltere.
Ny § 163 b skal lyde:
Forkynnelse etter § 163 a kan skje ved elektronisk oversendelse gjennom en betryggende teknisk løsning som, når oversendelsen åpnes, automatisk sender en melding til avsenderen om åpningen. Meldingen anses som mottakskvittering. Forkynnelsestidspunktet skal fastsettes til dagen meldingen om åpningen ble sendt.
Forkynnelse etter § 163 a kan også skje ved elektronisk oversendelse gjennom en betryggende teknisk løsning som ikke automatisk sender en melding til avsenderen ved åpning av oversendelsen. Den som mottar en forkynnelse, skal bekrefte mottaket snarest mulig og senest innen en frist som er angitt i oversendelsen. Bekreftelsen skal gis gjennom den samme løsningen som ble brukt for oversendelsen. Dersom det ikke er mulig å bruke den samme løsningen, skal det gis bekreftelse på en annen måte som gir bevis for at oversendelsen er mottatt. Bekreftelsen anses som mottakskvittering. Forkynnelsestidspunktet skal fastsettes til dagen bekreftelsen ble gitt.
Retten kan pålegge den som skal motta en forkynnelse etter første eller annet ledd å være tilgjengelig for forkynnelse i et bestemt tidsrom. Pålegget skal gis i rettsmøte og føres inn i rettsboken. Er et slikt pålegg gitt, og mottaket av oversendelsen ikke bekreftes etter første eller annet ledd, skal forkynnelsestidspunktet fastsettes til utløpet av tidsrommet som ble fastsatt i pålegget. Forkynnelsen skal likevel ikke anses som skjedd dersom det er grunn til å tro at adressaten hadde gyldig fravær.
§ 163a annet ledd skal lyde:
Følgende myndigheter foretar forkynning postalt etter reglene i denne bestemmelse: De alminnelige domstoler, jordskifterettene, forbrukertvistutvalget, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn og fylkesmenn.
§ 163a annet ledd skal lyde:
Følgende myndigheter foretar forkynning postalt etter reglene i denne bestemmelse: De alminnelige domstoler, jordskifterettene, forbrukertvistutvalget, fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn, namsfogder, politistasjoner med sivile rettspleieoppgaver og fylkesmenn.
§ 164 skal lyde:
Kongen kan bestemme at det som skal forkynnes kan meddeles per telefaks eller ved andre kommunikasjonsmidler til den som skal utføre forkynnelsen, og fastsette nærmere regler om dette. Det kan også bestemmes at meddelelsen kan sendes via annen myndighet. Første og annet punktum gjelder også for dokumenter som meddeles fra utenlandsk myndighet og som skal forkynnes i Norge.
§ 165 annet ledd første punktum skal lyde:
Istedenfor stevnevitne kan offentlige myndigheter bruke en ansatt ved politiet eller i kriminalomsorgen når det gjelder forkynning i straffesaker.
§ 178 første og annet ledd skal lyde:
Når en forkynning etter særskilt lovbestemmelse kan foregå gjennom rekommandert brev, må en offentlig tjenestemann innlevere til tilbyder av posttjenester det eksemplar eller den avskrift som skal overleveres til vedkommende. Tjenestemannen gir skriftet eller omslaget påtegning om når det er innlevert til tilbyderen av posttjenester. § 162 siste ledd gjelder tilsvarende.
Forkynningen ansees for utført to uker etter innleveringen til tilbyderen av posttjenester, hvis ikke vedkommende har fått brevet tidligere.
§ 18 første ledd første punktum skal lyde:
For hvert lagsokn fastsetter domstoladministrasjonen ett eller flere rettssteder.
§ 180 tredje ledd skal lyde:
Ellers foregår forkynnelse for personer, som har kjent bopel eller oppholdssted i utlandet, på den måte, som der er hjemlet, eller gjennom vedkommende norske utenriksstasjon, hvis den fremmede lovgivning ikke er til hinder. Dokumenter som skal forkynnes av norsk utenriksstasjon, kan forkynnes postalt etter reglene i § 163 a første ledd første punktum.
§ 181 skal lyde:
§ 181.
Kan forkynnelse ikke gjennomføres etter bestemmelsene i dette kapittel, kan retten i sivile saker bestemme at det som skal forkynnes skal stilles til rådighet ved rettens kontor eller hos annen offentlig myndighet eller på annet sted. En melding om dette og om det sentrale innholdet skal kunngjøres på rettsstedet.
Gjelder forkynningen et dokument hvorved sak reises, skal det så vidt mulig også gis melding om at dokumentet kan hentes på rettens kontor på vedkommendes siste kjente oppholdssted. Dokumentene skal helt eller delvis gjengis i Norsk lysingsblad og i en eller flere aviser som er alminnelig lest på det siste kjente bosted eller oppholdssted i Norge eller i utlandet. Har retten opplysninger om hvor vedkommende kan oppholde seg, bør vedkommende dessuten forsøkes varslet ved rekommandert brev eller ved kunngjøring i avis som er alminnelig lest på stedet.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om adgangen til å kunngjøre meldinger på nettsted i tillegg til eller i stedet for kunngjøring etter bestemmelsene foran.
Forkynning etter denne bestemmelse anses gjennomført fire uker etter offentlig kunngjøring på rettsstedet eller på nettsted, hvis ikke retten har besluttet en lenger tid for forkynning eller mottakeren tidligere har meldt seg og mottatt dokumentet.
§ 19 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Hvor saksmengden gjør det påkrevet, kan herreds- og byrettene etter bestemmelse av domstoladministrasjonen deles i avdelinger.
§ 19 fyrste leddet skal lyde:
Tingrettene skal ha en sorenskriver som leder og så mange tingrettsdommere som til enhver tid er bestemt. Det kan også utnevnes en nestleder. Har lederen og nestlederen forfall, skal den eldste av de andre dommerne gjøre tjeneste, så lenge ingen annen er oppnevnt.
§ 19 femte ledd skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler om fordelingen av sakene i tingrettene, herunder om fordelingen mellom rettsstedene.
§ 19 fjerde og femte ledd skal lyde:
Hvor saksmengden gjør det påkrevet, kan tingrettene etter bestemmelse av domstoladministrasjonen deles i avdelinger. I så fall kan det utnevnes en dommer som leder for hver avdeling. Domstolens leder fordeler sakene mellom avdelingene og treffer bestemmelse om dommernes tjenestegjøring. Avdelingslederen fordeler sakene mellom dommerne i avdelingene. Første ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for avdelingene. Domstolens leder kan bemyndige avdelingsledere til å utføre de oppgaver som etter andre lovbestemmelser er tillagt denne.
Saker skal fordeles slik at det er tilfeldig hvilken dommer som får den til behandling. Utgangspunktet om tilfeldig saksfordeling kan fravikes dersom saklige grunner tilsier det, herunder for å sikre en rimelig arbeidsfordeling mellom dommerne, eller dersom det er behov for særskilt kompetanse eller erfaring i den enkelte sak. Omfordeling av en sak skal begrunnes skriftlig dersom dommeren som er tildelt saken, motsetter seg omfordelingen.
§ 193 annet ledd første punktum skal lyde:
Forkynnelser og meddelelser om anke mot avgjørelser som avslutter en sak eller en selvstendig del av en sak, eller om oppfriskning eller gjenåpning kan ikke rettes til prosessfullmektigen, med mindre prosessfullmakten uttrykkelig hjemler det eller tillike bemyndiger til å foreta de nevnte rettergangsskritt.
§ 195 første ledd annet punktum skal lyde:
Rettens beslutning kan ikke angripes.
§ 195 annet ledd skal lyde:
Forpliktelsen varer til saken er avgjort ved rettskraftig dom. Etterkommer parten ikke forpliktelsen, kan forkynningen foregå gjennom rekommandert brev til partens siste kjente adresse, og forkynningen ansees da for utført når brevet er innlevert til tilbyder av posttjenester.
§ 197 nytt annet ledd skal lyde:
Forkynning av tiltalebeslutning og innkalling til hovedforhandling i straffesaker kan sendes til siktedes offentlig oppnevnte forsvarer med anmodning om at denne forestår forkynning overfor siktede etter reglene i § 179.
Ny § 197 a skal lyde:
Kongen kan ved forskrift bestemme at kommunikasjon med domstolene som etter loven skal skje skriftlig, også kan skje elektronisk.
Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra lovbestemte krav til skriftlig kommunikasjon med domstolene når kommunikasjonen skjer elektronisk.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om elektronisk kommunikasjon med domstolene, herunder regler om signering, autentisering, integritet og konfidensialitet og regler som stiller krav til produkter, tjenester og standarder som er nødvendige for slik kommunikasjon.
§ 197 a skal lyde:
§ 197 a.
Skriftlig kommunikasjon med domstolene kan skje elektronisk når den tekniske løsningen som benyttes er betryggende.
Kreves det med hjemmel i lov underskrift på dokumenter som skal kommuniseres elektronisk, er elektronisk signering likestilt med underskrift når den tekniske løsningen som benyttes sikrer notoritet for signaturen. Det samme gjelder der det med hjemmel i lov kreves underskrift på rettens skriftlige avgjørelser.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om hva som kan anses som en betryggende teknisk løsning og at bruk av bestemte elektroniske løsninger skal være obligatorisk i skriftlig kommunikasjon med domstolene.
Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra lovbestemte krav til skriftlig kommunikasjon med domstolene når kommunikasjonen skjer elektronisk.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om elektronisk kommunikasjon med domstolene, herunder regler om signering, autentisering, integritet og konfidensialitet og regler som stiller krav til produkter, tjenester og standarder som er nødvendige for slik kommunikasjon.
§ 197 a annet ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder der det med hjemmel i lov kreves underskrift på rettens skriftlige avgjørelser, rettsforlik og rettsbøker.
§ 197 a femte ledd skal lyde:
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om elektronisk kommunikasjon med domstolene, herunder regler om signering og fremgangsmåter for signering, integritet og konfidensialitet og regler som stiller krav til produkter, tjenester og standarder som er nødvendige for slik kommunikasjon.
§ 199 skal lyde:
Med bøter straffes den som bevirker at noe som er forhandlet i rettsmøte for lukkede dører, og som skal holdes hemmelig, blir kjent for uvedkommende, eller at noe blir gjengitt offentlig i strid med § 129 eller § 130.
§ 199 skal lyde:
Med bøter straffes den som bevirker at noe som er forhandlet i rettsmøte for lukkede dører, og som skal holdes hemmelig, blir kjent for uvedkommende, eller at noe blir gjengitt offentlig i strid med § 129 eller § 130.
§ 2 skal lyde:
Særdomstoler er:jordskifterettene;de skjønnsretter som er nedsatt etter plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 60;de overordentlige domstoler, som nedsettes etter § 29;konsulrettene i utlandetRiksretten.
For de domstoler som er nevnt under nr. 1-4, gjelder denne lov om ikke annet er bestemt. For Riksretten gjelder den ikke.
§ 2 skal lyde:
De alminnelige domstoler, jordskifterettene, forbrukertvistutvalget, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn og fylkesmenn, jf. domstolloven § 163a annet ledd, advokater som forkynner vitnestevninger, jf. § 163a fjerde ledd, og norske utenriksstasjoner, jf. § 180 tredje ledd, omfattes av ordningen.
§ 2 skal lyde:
En utenlandsk militærperson, som under internering her i riket overtræder nogen forskrift, som er git av en offentlig myndighet angaaende interneringen, straffes med arrest eller fængsel indtil 6 maaneder.
§ 2 skal lyde:
En utenlandsk militærperson, som under internering her i riket overtræder nogen forskrift, som er git av en offentlig myndighet angaaende interneringen, straffes med arrest eller fængsel indtil 6 maaneder.
§ 2 første ledd skal lyde:
Registrering og forsegling foretas av tingretten, av namsmannen eller lensmannen eller av en annen skikket person oppnevnt av tingretten.
§ 20 annet ledd oppheves.
§ 20 tredje ledd første punktum skal lyde:
Dessuten kan Kongen oppnevne en særskilt dommer til en eller flere bestemte straffesaker eller til å styre skjønn, ekspropriasjonssaker eller saker som reises under ett etter lov om rettergangsmåten for tvistemål § 23 a, når det er påkrevet fordi saken er vidtløftig eller fordi forretningene bør ledes av samme dommer i flere domssokn.
§ 20 annet ledd skal lyde:
Domstoladministrasjonen kan oppnevne en særskilt dommer til en eller flere bestemte straffesaker eller til å styre skjønn, ekspropriasjonssaker eller saker som reises under ett etter tvisteloven § 4-5 første ledd, når det er påkrevet fordi saken er vidløftig eller fordi forretningene bør ledes av samme dommer i flere domssokn. For skjønn, ekspropriasjonssaker og saker etter tvisteloven § 4-5 første ledd kan domstoladministrasjonen oppnevne et varamedlem som skal følge forhandlingene og tre inn i retten om formannen får forfall.
§ 20 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir første ledd.
§ 200 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
Erstatningssøksmål om en tjenestemanns eller det offentliges ansvar i anledning av rettslige avgjørelser kan ikke reises uten atavgjørelsen er opphevet eller forandret,avgjørelsen er bortfalt med den virkning at rettidig anke mot den ikke kunne tas under behandling eller avgjøres, ellertjenestemannen ved dom er kjent skyldig i straffbart forhold ved avgjørelsen.
For krav om at staten erstatter sakskostnader på grunn av feil ved rettens behandling, gjelder tvisteloven § 20-12.
§ 202 første til tredje ledd skal lyde:
En part som åpenbart uten grunn har anlagt søksmål eller latt det komme til søksmål eller erklært anke over dom eller begjært opfriskning eller gjenåpning, skal pålegges å erstatte det offentlige helt eller delvis utgiftene ved saken; ved siden herav kan han straffes med bøter.
Det samme gjælder en partshjelper, stedfortreder, procesfuldmægtig eller retslig medhjælper.
Straff av bøter kan også ilegges en part, partshjelper, stedfortreder, prosessfullmektig eller rettslig medhjelper, når han unødig vidløftiggjør saken, eller når han ved falske eller åpenbart intetsigende påstander eller påskudd eller ved annen uredelighet har søkt å hindre sakens rette oplysning eller å trekke den utilbørlig i langdrag.
§ 203 skal lyde:
Den, som aapenbart uten grund har erklært anke over kjennelse eller beslutning, kan straffes med bøter. Hvis anken efter loven har opsættende virkning, kan det ogsaa paalægges ham helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt ved utsættelsen. § 202 andet led faar tilsvarende anvendelse.
§ 205 skal lyde:
Uteblir et vidne uten gyldig fravær, eller har det forsømt at melde sit fravær i tide, eller forlater det retsstedet uten tilladelse, før møtet er slut, kan det straffes med bøter og paalægges helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt.
Har vidnet faat ny indkaldelse eller opfordring til at møte, og det uteblir igjen, kan det ilægges straf og erstatningsansvar én gang til.
Like med uteblivelse uten gyldig fravær regnes det, at et vidne maa vises bort, fordi det er beruset.
§ 206 første ledd skal lyde:
Straffes med bøter kan dessuten den som i en sak om utlegg eller arrest unnlater å gi namsmyndigheten opplysninger som vedkommende er pålagt å gi etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12.
§ 206 første ledd annet punktum skal lyde:
Straffes med bøter kan dessuten den som i en sak om utlegg eller arrest unnlater å gi namsmyndigheten opplysninger som vedkommende er pålagt å gi etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12.
§ 206 første ledd andre punktum skal lyde:
Straffes med bøter kan dessuten den som i en sak om utlegg eller arrest unnlater å gi namsmyndigheten opplysninger som vedkommende er pålagt å gi etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-7 annet ledd.
§ 207 skal lyde:
Unnlater eller nekter et vitne å etterkomme et pålegg fra retten om å undersøke registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, brev eller andre ting eller å gjøre og ta med seg opptegnelser, regnes det likt med uteblivelse uten gyldig fravær.
§ 208 skal lyde:
Negter en sakkyndig eller en retstolk at overta hvervet, og han ikke opgir nogen grund eller bare opgir en grund, som er forkastet ved retskraftig kjendelse, eller uteblir han fra et retsmøte uten gyldig fravær eller uten at melde sit fravær i tide, eller forlater han retsstedet uten tilladelse, før møtet er slut, eller gjør han sig skyldig i andet forsømmelig eller utilbørlig forhold, kan han straffes med bøter og paalægges helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt.
§ 209 skal lyde:
Undlater nogen, som ikke er part, at efterkomme et paalæg fra retten om at fremlægge eller gi tilgang til realbevis, og han ikke opgir nogen grund eller bare opgir en grund, som er forkastet ved retskraftig kjendelse, kan han ilægges straf og erstatningsansvar efter samme regler som for negtet vidnesbyrd.
§ 21 tredje ledd skal lyde:
I saker hvor det blir gitt informasjon som etter sikkerhetsloven er skjermingsverdig, skal det alene delta dommere som har nødvendig klarering og er autorisert for den aktuelle sikkerhetsgrad. Nærmere regler om klarering og autorisasjon kan gis av Kongen. Om klarering og autorisasjon av meddommere gjelder § 91 annet ledd.
§ 21 fjerde ledd oppheves.
§ 21 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Retten settes med meddommere i de tilfelle som tvisteloven og straffeprosessloven bestemmer.
§ 21 tredje ledd skal lyde:
I saker hvor det blir gitt informasjon som etter sikkerhetsloven er skjermingsverdig, skal det alene delta dommere som har nødvendig klarering og er autorisert for den aktuelle sikkerhetsgrad. Nærmere regler om klarering og autorisasjon kan gis av Kongen. Om klarering og autorisasjon av meddommere gjelder § 91 første ledd bokstav e.
§ 210 første punktum skal lyde:
Straf og erstatningsansvar efter §§ 205, 206, 207 og 209 kan ogsaa ilægges parter og stedfortredere, naar de efter tvisteloven § 23-1 eller § 23-2 pligter at møte, avgi forklaring eller forsikring, eller naar de efter samme lovs § 26-8 annet ledd pligter at fremlægge eller gi tilgang til realbevis.
§ 210 skal lyde:
Straf og erstatningsansvar efter §§ 205, 206, 207 og 209 kan ogsaa ilægges parter og stedfortredere, naar de efter tvisteloven § 23-1 eller § 23-2 pligter at møte, avgi forklaring eller forsikring, eller naar de efter samme lovs § 26-8 annet ledd pligter at fremlægge eller gi tilgang til realbevis. Straff etter § 206 kan også ilegges en saksøkt som i en sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring unnlater å gi namsmyndighetene opplysninger som vedkommende er pålagt å gi etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-9 første ledd.
§ 210 andre punktum skal lyde:
Straff etter § 206 kan også ilegges en saksøkt som i en sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring unnlater å gi namsmyndighetene opplysninger som vedkommende er pålagt å gi etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-7 første ledd.
§ 213 første ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Forliksrådet kan ikke ilegge straff eller erstatning etter dette kapitlet. Spørsmål om ansvar i anledning en sak for forliksrådet kan bringes inn for tingretten.
§ 213 tredje ledd skal lyde:
Hvis de lovbrud, som er nævnt i § 200 og §§ 205-212, er begaat ved en anden ret end den, som har hovedsaken til behandling, kan det overlates til den at ilægge erstatningsansvar.
§ 213 tredje ledd skal lyde:
Hvis de lovbrud, som er nævnt i § 200 og §§ 205-212, er begaat ved en anden ret end den, som har hovedsaken til behandling, kan det overlates til den at ilægge erstatningsansvar.
§ 213 fjerde ledd skal lyde:
Spørsmål om ansvar i anledning av en sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring for namsfogden kan bringes inn for tingretten.
§ 217 første ledd skal lyde:
Avgjørelser, som ilægger straf eller erstatning paa den maate, dette kapitel tillater, eller som forkaster en begjæring om at ilægge erstatning eller straf i andre tilfælde, end §§ 202 og 203 nævner, kan ankes. Hvis saken er avgjort ved dom, er bevisbedømmelsen i hovedsaken bindende for ankedomstolen.
§ 217 tredje ledd skal lyde:
Ankes en kjendelse, som ilægger nogen straf, fordi han har negtet at efterkomme en retsavgjørelse, kan ankedomstolen ogsaa prøve rigtigheten av den avgjørelse, som ikke er efterkommet.
Ny § 217 a i kapittel 10 skal lyde:
Hvis en advokat eller advokatfullmektig ilegges straff eller erstatning etter dette kapittelet, skal den domstol som avgjør spørsmålet om straff eller erstatning, varsle Advokattilsynet om avgjørelsen. Det skal opplyses om avgjørelsen er rettskraftig.
Ny § 217 a i kapittel 10 skal lyde:
Hvis en advokat eller advokatfullmektig ilegges straff eller erstatning etter dette kapittelet, skal den domstol som avgjør spørsmålet om straff eller erstatning, varsle Advokattilsynet om avgjørelsen. Det skal opplyses om avgjørelsen er rettskraftig.
§ 218 annet ledd nr. 4 oppheves. Nåværende nr. 5 blir nr. 4.
§ 218 annet ledd nr. 1 annet punktum oppheves.
§ 218 andre ledd nr. 1 skal lyde:
Den som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, men ikke har advokatbevilling, kan yte rettshjelp.
§ 219 skal lyde:
Kongen kan bestemme at den som vil yte rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1, 3 og 4 skal stille sikkerhet for erstatningsansvar vedkommende kan pådra seg under utøvelsen av rettshjelpvirksomheten. Kongen gir nærmere regler om sikkerhetsstillelsen og kan pålegge den som yter sikkerhet å gi Tilsynsrådet for advokatvirksomhet opplysninger om erstatningskrav som fremsettes. For rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1 kan Kongen gi bestemmelser om meldeplikt og om plikt for rettshjelperen til på forhånd å godtgjøre at vilkårene for å yte rettshjelp er oppfylt, herunder å fremlegge politiattest. I tillatelser etter § 218 annet ledd nr. 3 og 4 kan det stilles vilkår og begrensninger.
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fører tilsyn med rettshjelpvirksomhet som utøves i medhold av § 218 annet ledd nr. 1, 3 og 4, jf. § 225. Kongen kan gi forskrift om plikt for den som utøver slik rettshjelpvirksomhet, til å holde Tilsynsrådet orientert om virksomheten. Kongen kan videre bestemme at den som utøver slik virksomhet skal betale bidrag til Tilsynsrådet. Skyldig bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 219 første ledd tredje punktum skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om regnskaps- og revisjonsplikt for den som driver rettshjelpsvirksomhet, og om behandlingen av betrodde midler.
§ 219 første ledd nytt femte punktum skal lyde:
Med hensyn til organisering av slik rettshjelpsvirksomhet gjelder §§ 219 a og 219 b.
§ 219 tredje ledd skal lyde:
Advokatbevillingsnemnden kan nedlegge forbud mot at en person som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, yter rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1, og kan tilbakekalle tillatelser gitt i medhold av § 218 annet ledd nr. 3 og 4, dersom vedkommende har gjort eller gjør seg skyldig i forhold som gjør vedkommende uskikket eller uverdig til å yte rettshjelp eller vedkommende overtrer bestemmelser gitt i medhold av første eller annet ledd eller vilkår eller begrensninger som nevnt i første ledd fjerde punktum.
Ny § 219 a skal lyde:
Dersom annet ikke følger av lov, kan rettshjelpsvirksomhet som nevnt i § 218 annet ledd nr. 1, bare organiseres som enkeltpersonforetak som innehas av en rettshjelper eller som selskap i samsvar med denne paragraf.
Rettshjelpsvirksomhet kan på selskapets vegne bare utøves av personer som har tillatelse etter § 218 annet ledd nr. 1 i henhold til erklæring fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, jf. advokatforskriften § 1-1. Slik virksomhet kan likevel utøves på selskapets vegne av en person som har adgang til det i medhold av annet enn tillatelse som nevnt i første punktum, når det er stilt sikkerhet for det ansvar vedkommende kan pådra seg etter § 219 b.
For selskaper som driver rettshjelpsvirksomhet, skal foretaksnavnet inneholde ordet rettshjelp eller rettshjelper.
§ 231 annet, fjerde og sjette ledd gjelder tilsvarende så langt det passer.
Ny § 219 b skal lyde:
§ 232, med unntak av fjerde og sjuende ledd, gjelder tilsvarende så langt det passer.
For selskaper der en person yter rettshjelp på selskapets vegne i samsvar med § 219 a annet ledd annet punktum, kan vedkommende utpekes som ansvarlig for oppdrag vedkommende har adgang til å utføre. I så fall gjelder § 232, unntatt tredje og fjerde ledd, tilsvarende så langt det passer.
§ 22 skal lyde:
§ 22.
Rikets inndeling i domssogn for tingrettene (rettskretser) bestemmes av Kongen. Endringer i rettskretsene skal forelegges for Stortinget.
§ 220 andre ledd nr. 1 og 2 skal lyde:
at vedkommende har bestått juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, og
at vedkommende i til sammen minst to år etter embetseksamen eller mastergrad har vært i virksomhet som autorisert fullmektig hos en advokat som selv utøver advokatvirksomhet, som dommer eller dommerfullmektig, i en stilling ved påtalemyndigheten der behandling av rettssaker inngår som en vesentlig del, eller som universitetslærer i rettsvitenskap.
som autorisert fullmektig hos en advokat som selv utøver advokatvirksomhet,
som dommer eller dommerfullmektig,
i en stilling ved påtalemyndigheten der behandling av rettssaker inngår som en vesentlig del, eller
som universitetslærer i rettsvitenskap.
§ 220 fjerde ledd skal lyde:
Advokatbevilling kan bare gis til personer som har fylt 20 år og som godtgjør ved ordinær politiattest at de har ført en hederlig vandel. Videre må det ikke foreligge noe forhold som etter § 230 ville ført til at advokatbevillingen ville blitt satt ut av kraft eller kalt tilbake. Er en tidligere advokatbevilling kalt tilbake av grunner som nevnt i § 230 første ledd nr. 2 til 4, må ny bevilling ikke gis før det forhold som førte til tilbakekallingen er brakt i orden.
§ 221 annet ledd skal lyde:
Den som vil avlegge prøve, må sende Høyesteretts domstolleder erklæring fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet om at vedkommende kan få tillatelse hvis prøven bestås. Prøven omfatter utføringen av to muntlige saker. Minst en av disse må være en sivil sak for den ankende part med mindre Høyesteretts ankeutvalg av særlige grunner gir tillatelse til annet. For statsadvokat og fullmektig hos riksadvokaten kan en straffesak godkjennes som prøvesak selv om vilkårene etter første ledd nr 1 og 2 ikke er oppfylt. I samme sak kan det bare være en prøveadvokat, med mindre Høyesteretts ankeutvalg av særlige grunner gir tillatelse til annet.
§ 223 første ledd skal lyde:
Enhver advokat har rett til å ha en autorisert fullmektig til å opptre for seg i rettergang. Fullmektigen kan ikke opptre for Høyesterett, ved saker som behandles muntlig for lagmannsrett eller ved hovedforhandling for tingrett i saker om straff for forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, uten at vedkommende har tillatelse etter § 221 eller § 220 til å være advokat ved vedkommende rett. Lagmannsretten kan for den enkelte sak tillate at en advokat opptrer ved autorisert fullmektig ved hovedforhandling i andre saker enn saker om straff for forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år. I sivile saker kan fullmektigen opptre for Høyesteretts ankeutvalg når anken gjelder kjennelser og beslutninger avsagt av lagmannsrettene.
§ 223 første ledd skal lyde:
Enhver advokat har rett til å ha en autorisert fullmektig til å opptre for seg i rettergang. Fullmektigen kan ikke opptre for Høyesterett, ved hovedforhandling for lagmannsrett eller ved hovedforhandling for tingrett i saker om straff for lovbrudd som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, med mindre vedkommende har tillatelse etter § 221 eller § 220 til å være advokat ved vedkommende rett. Lagmannsretten kan for den enkelte sak tillate at en advokat opptrer ved autorisert fullmektig ved hovedforhandling i andre saker enn saker om straff for lovbrudd som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år.
§ 223 andre ledd andre punktum skal lyde:
Fullmektigen må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, og det må godtgjøres ved politiattest at vedkommende har ført en hederlig vandel.
§ 223 annet ledd skal lyde:
Autorisasjon gis av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Fullmektigen må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, og det må godtgjøres ved ordinær politiattest at vedkommende har ført en hederlig vandel. Videre må det ikke foreligge noe forhold som etter § 230 ville ført til at autorisasjonen ville blitt satt ut av kraft eller kalt tilbake. Er en tidligere autorisasjon kalt tilbake av grunner som nevnt i § 230 første ledd nr 4, jf. femte ledd, må ny autorisasjon ikke gis før det forhold som førte til tilbakekallingen er brakt i orden.
§ 223 første ledd skal lyde:
Enhver advokat har rett til å ha en autorisert fullmektig til å opptre for seg i rettergang. Fullmektigen kan ikke opptre for Høyesterett, ved saker som behandles muntlig for lagmannsrett eller ved hovedforhandling for tingrett i saker om straff for lovbrudd som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, uten at vedkommende har tillatelse etter § 221 eller § 220 til å være advokat ved vedkommende rett. Lagmannsretten kan for den enkelte sak tillate at en advokat opptrer ved autorisert fullmektig ved hovedforhandling i andre saker enn saker om straff for lovbrudd som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år. I sivile saker kan fullmektigen opptre for Høyesteretts ankeutvalg når anken gjelder kjennelser og beslutninger avsagt av lagmannsrettene.
§ 224 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om regnskaps- og revisjonsplikt for den som driver advokatvirksomhet.
§ 228 første ledd nr. 1 skal lyde:
advokaten dør eller blir fradømt retten til å utøve advokatvirksomhet etter straffeloven § 56 eller vedkommendes advokatbevilling blir tilbakekalt eller frakjent etter domstolloven § 230.
§ 228 første ledd nr. 1 skal lyde:
advokaten dør eller blir fradømt retten til å utøve advokatvirksomhet etter straffeloven § 56 eller vedkommendes advokatbevilling blir tilbakekalt eller frakjent etter domstolloven § 230,
§ 23 skal lyde:
I de domssogn, hvor domstoladministrasjonen finner det påkrevet, skal dommerfullmektiger ansettes.
Fullmektigen kan på dommerens vegne utføre hans forretninger. Dog kan han ikke lede hovedforhandling eller avsi dom uten etter særskilt bemyndigelse eller i uforutsette forfallstilfeller. Bemyndigelse gis av domstoladministrasjonen eller av domstollederen etter nærmere bestemmelse gitt av domstoladministrasjonen.
§ 230 første ledd tredje punktum oppheves. Fjerde punktum blir nytt tredje punktum.
§ 230 femte ledd skal lyde:
Blir en advokat siktet for et lovbrudd som kan medføre tap av advokatbevilling, kan Advokatbevillingsnemnden bestemme at bevillingen skal tre ut av kraft inntil saken er endelig avgjort.
§ 230 fjerde ledd skal lyde:
Blir en advokat siktet for et lovbrudd som kan medføre tap av advokatbevilling, kan Advokatbevillingsnemnden bestemme at bevillingen skal tre ut av kraft inntil saken er endelig avgjort.
§ 234 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
reglene om organisering av rettshjelpsvirksomhet i §§ 219 a og 219 b, forutsatt at reglene er overtrådt gjentatte ganger eller at overtredelsen er grov.
§ 234 skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil tre måneder eller begge deler straffes den som yter rettshjelp uten å ha rett til dette.
Med bøter eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler straffes den som overtrertaushetsplikt etter § 218 tredje ledd, bestemmelse om sikkerhetsstillelse i medhold av § 219 første ledd første punktum eller § 222, eller vilkår eller begrensninger som nevnt i § 219 første ledd fjerde punktum, ellerreglene om organisering av advokatvirksomhet i § 231 til § 233, forutsatt at reglene er overtrådt gjentatte ganger eller at overtredelsen er grov.reglene om organisering av rettshjelpsvirksomhet i §§ 219 a og 219 b, forutsatt at reglene er overtrådt gjentatte ganger eller at overtredelsen er grov.
Den som uaktsomt overtrer bestemmelsene som nevnt i første eller annet ledd straffes med bøter.
§ 234 fjerde ledd oppheves.
- I lov 17. mars 1916 om straffebestemmelser for utenlandske militærpersoner som er internert her i riket under krig mellem fremmede magter gjøres følgende endringer:
§ 234 skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil tre måneder eller begge deler straffes den som yter rettshjelp uten å ha rett til dette.
Med bøter eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler straffes den som overtrertaushetsplikt etter § 218 tredje ledd, bestemmelse om sikkerhetsstillelse i medhold av § 219 første ledd første punktum eller § 222, eller vilkår eller begrensninger som nevnt i § 219 første ledd fjerde punktum, ellerreglene om organisering av advokatvirksomhet i § 231 til § 233, forutsatt at reglene er overtrådt gjentatte ganger eller at overtredelsen er grov.reglene om organisering av rettshjelpsvirksomhet i §§ 219 a og 219 b, forutsatt at reglene er overtrådt gjentatte ganger eller at overtredelsen er grov.
Den som uaktsomt overtrer bestemmelsene som nevnt i første eller annet ledd straffes med bøter.
- I lov 17. mars 1916 om straffebestemmelser for utenlandske militærpersoner som er internert her i riket under krig mellem fremmede magter gjøres følgende endringer:
§ 235 første ledd skal lyde:
Tilsynsutvalget for dommere behandler klager og vurderer disiplinærtiltak mot dommere. Tilsynsutvalget skal bestå av to dommere fra Høyesterett, lagmannsrettene eller tingrettene, en advokat og to medlemmer som representanter for allmennheten. Når Tilsynsutvalget behandler saker som gjelder en jordskifteoverdommer eller en jordskiftedommer, deltar en dommer ved jordskifteoverretten eller jordskifteretten i stedet for en dommer. Kongen oppnevner medlemmene av Tilsynsutvalget med personlige varamedlemmer, og fastsetter hvilket medlem som skal være leder for Tilsynsutvalget.
§ 236 første ledd skal lyde:
Tilsynsutvalget kan treffe vedtak om disiplinærtiltak når en dommer i Høyesterett, lagmannsretten, tingretten, jordskifteoverretten eller jordskifteretten forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk.
§ 238 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Bestemmelsene i tvisteloven om vitneplikt og vitneførsel gjelder så langt de passer.
§ 239 tredje ledd fjerde punktum oppheves.
§ 241 første ledd skal lyde:
Når denne eller annen lov krever juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap for utnevning til embete eller tilsetting i stilling, kan vedkommende styresmakt i særlige tilfelle godta tilsvarende juridisk eksamen i utlandet, såfremt det godtgjøres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk rett. Avgjørelsen tas etter en samlet vurdering av den avlagte eksamen og vedkommendes virksomhet, særlig her i landet, eventuelt supplert med en prøve.
§ 25 skal lyde:
Domstoladministrasjonen fastsetter ett eller flere faste rettssteder for herreds- og byrettene.
Dersom ikke staten stiller rettslokale til rådighet, skal vedkommende kommune eller kommuner skaffe rettslokale og nødvendige andre rom på rettssted som nevnt i første ledd, og dessuten sørge for oppvarming, lys, renhold og utstyr i rommene. Utgiftene til dette dekkes i alle tilfelle av vedkommende kommune eller kommuner. Mellom flere kommuner fordeles utgiften i forhold til folkemengden ved siste folketelling. Domstoladministrasjonen kan i særlige tilfelle fastsette en annen fordelingsmåte.
Rettslokalene må være godkjent av domstoladministrasjonen.
Når det er hensiktsmessig, kan rett settes på andre steder.
§ 25 første ledd skal lyde:
Kongen fastsetter hvor tingrettene skal ha sine faste rettssteder. Endringer i de faste rettsstedene skal forelegges for Stortinget.
§ 25 annet ledd oppheves.
4.I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endring:
§ 25 fjerde ledd oppheves. Nåværende femte ledd blir fjerde ledd.
§ 25 femte ledd skal lyde:
Saker i tingrettene og jordskifterettene skal behandles ved rettsstedet i den delen av rettskretsen hvor sakene geografisk hører hjemme. Når det er hensiktsmessig, kan saker behandles på andre faste rettssteder i rettskretsen eller rett settes på andre steder enn de faste rettsstedene.
§ 26 tredje ledd annet punktum oppheves.
5.I lov 16. juni 1961 nr. 12 om ymse beitespørsmål gjøres følgende endring:
§ 27 skal lyde:
I hver kommune skal det være et forliksråd.
Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Blant medlemmene og blant varamedlemmene skal det være både kvinner og menn. Varamedlemmene tilkalles i den rekkefølge oppnevnelsen viser.
Kommunestyret velger et av medlemmene til formann. Har denne forfall, trer den av de andre som er nevnt først i oppnevnelsen og som kan gjøre tjeneste, i dennes sted.
Med samtykke fra departementet kan kommunestyret fastsette at forliksrådet skal ha to eller flere avdelinger. Hver avdeling velges etter annet og tredje ledd. Den ene formannen velges som leder for domstolen. Den andre formannen, eller de andre formennene i den rekkefølge kommunen har fastsatt, er lederens stedfortreder som leder for domstolen.
Arbeids-, skyss- og kostgodtgjørelse til medlemmene og varamedlemmene fastsettes i samsvar med forskrift gitt av Kongen. For bestemte kommuner kan departementet fastsette at formannen og i tilfelle også de øvrige medlemmene skal ha et midlertidig tilsettingsforhold etter tjenestemannsloven.
I lensmannsdistrikter er lensmannen sekretariat for forliksrådet. I namsfogddistrikter er namsfogden sekretariat. Kongen kan ved forskrift gi regler om forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet.
Kommuner som har samme sekretariat for forliksrådet og dessuten ligger i samme domssogn, kan med tilslutning av minst 2/3 av hver av kommunestyrenes medlemmer beslutte å ha felles forliksråd dersom kommunene samtidig er enige om hvor mange medlemmer og varamedlemmer hver kommune skal velge, og om hvordan det skal sikres at det blant både medlemmene og varamedlemmene er både kvinner og menn.
§ 27 sjette ledd skal lyde:
Den alminnelige namsmannen er sekretariat for forliksrådene i sitt distrikt. Kongen kan ved forskrift gi regler om forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet.
§ 27 sjette ledd første punktum skal lyde:
Namsfogden er sekretariat for forliksrådene i sitt distrikt.
§ 28 skal lyde:
Forliksrådene skal holde møte en gang i måneden og oftere dersom saksmengden krever det. Forliksrådet kan unnlate å holde møte i juli. Forliksrådet kan også unnlate å holde møte en måned dersom det til møtet ikke foreligger saker til behandling. Møtene holdes på det sted i forliksrådskretsen som forliksrådet fastsetter.
§ 28 første ledd fjerde punktum oppheves.
§ 28 nytt annet ledd skal lyde:
Møtene holdes hos sekretariatet. Ligger sekretariatet utenfor forliksrådskretsen, holdes møtene i forliksrådskretsen dersom forliksrådet bestemmer det.
§ 3 første ledd skal lyde:
De strafbare handlinger, som omhandles i §§ 1 og 2, er militære lovbrud.
§ 3 første ledd skal lyde:
De strafbare handlinger, som omhandles i §§ 1 og 2, er militære lovbrud.
§ 3 skal lyde:
§ 3.
Høyesterett har sitt sete i rikets hovedstad når ikke særlige forhold er til hinder. Retten skal ha en justitiarius og nitten andre dommere.
§ 30 skal lyde:
Naar en overordentlig domstol nedsættes eller naar en særskilt dommer opnævnes efter § 20 til at utføre forretninger i flere domssogn, skal det, hvis ikke loven gir regler om det, tillike bestemmes, hvilken domstol skal behandle anke og begjæring om gjenåpning.
§ 32 skal lyde:
Ektefeller, foreldre og barn, søsken eller noen, som er i like så nært svogerskap, må ikke samtidig sitte i retten som dommere eller lagrettemedlemmer og heller ikke som rettsvitner.
§ 32 skal lyde:
Ektefeller, foreldre og barn, søsken eller noen, som er i like så nært svogerskap, må ikke samtidig sitte i retten som dommere eller som rettsvitner.
§ 33 a første ledd annet punktum skal lyde:
Kongen oppnevner to dommere, en jordskiftedommer eller jordskifteoverdommer og to advokater til styret, og Stortinget velger to medlemmer.
§ 33 a første ledd skal lyde:
Styret for domstoladministrasjonen består av ni medlemmer med personlige varamedlemmer. Kongen oppnevner tre dommere, en jordskiftedommer eller jordskifteoverdommer, en representant fra de øvrige tilsatte i domstolene og to advokater til styret, og Stortinget velger to medlemmer. Kongen fastsetter hvilket medlem som skal være leder for styret for domstoladministrasjonen.
§ 33 c annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
For Høyesterett fastsetter Kongen antall dommerstillinger.
§ 33 c annet ledd fjerde punktum oppheves.
§ 36 annet ledd første punktum skal lyde:
Ved denne prøvelse lægger retten i sivile tvister og private straffesaker saksøkerens fremstilling til grund, saalænge det ikke er godtgjort, at den er urigtig.
§ 36 annet ledd skal lyde:
Ved denne prøvelse lægger retten i sivile tvister saksøkerens fremstilling til grund, saalænge det ikke er godtgjort, at den er urigtig. Ellers foretar retten de nødvendige undersøkelser uten at være bundet ved parternes anførsler.
2.I lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. gjøres følgende endring:
§ 37 skal lyde:
Har en domstol tat en sak til behandling, og saken ikke hører under norsk domsmyndighet, kan vedkommende regjeringsdepartement paa det offentliges vegne fremsætte indsigelse og erklære anke til Høiesteret for at faa saksbehandlingen og avgjørelsen kjendt ugyldig. For denne anke gjælder ingen tidsfrist eller ankesum.
§ 38 tredje til femte punktum skal lyde:
Dersom den domstol som i tilfelle skal overta saken, motsetter seg overføring, avgjøres spørsmålet av den domstol som er nærmest overordnet den domstol som saken er brakt inn for, eller av Høyesteretts ankeutvalg dersom saken står for lagmannsretten. Søknad om overføring har bare oppsettende virkning når retten bestemmer det. Beslutninger etter denne paragraf kan ikke angripes.
§ 39 oppheves.
§ 4 første punktum skal lyde:
Når saksmengden gjør det påkrevd, kan Høyesterett etter bestemmelse av domstoladministrasjonen deles i flere avdelinger.
§ 4 annet ledd annet punktum skal lyde:
Utenfor hovedforhandling skal siktedes navn bare oppgis i saker som behandles etter straffeprosessloven § 248 (tilståelsesdom) og straffeloven § 54.
§ 4 skal lyde:
Når saksmengden gjør det påkrevd, kan Høyesterett, for saker som skal avgjøres av fem dommere, deles i flere avdelinger etter bestemmelse av Kongen. For saker som skal avgjøres av tre dommere, kan Høyesterett nedsette ett eller flere utvalg, som betegnes som Høyesteretts ankeutvalg. Høyesteretts domstolleder leder behandlingen i avdelinger og utvalg og behandlingen av saker i storkammer eller plenum, som hun eller han er med i. Ellers ledes behandlingen av eldste dommer som er med.
§ 4 skal lyde:
En utenlandsk militærperson, som under internering her i riket gjør sig skyldig i noget lovbrud mot militær tugt og orden, som ikke er strafbart efter § 1 eller § 2, kan straffes disciplinært med revselse.
§ 4 skal lyde:
En utenlandsk militærperson, som under internering her i riket gjør sig skyldig i noget lovbrud mot militær tugt og orden, som ikke er strafbart efter § 1 eller § 2, kan straffes disciplinært med revselse.
§ 4 skal lyde:
§ 4.
Når saksmengden gjør det påkrevd, kan Høyesterett, for saker som skal avgjøres av fem dommere, deles i flere avdelinger etter bestemmelse av høyesterettsjustitiarius. For saker som skal avgjøres av tre dommere, kan Høyesterett nedsette ett eller flere utvalg, som betegnes som Høyesteretts ankeutvalg. Høyesterettsjustitiarius leder behandlingen i avdelinger og utvalg og behandlingen av saker i storkammer eller plenum, som hun eller han er med i. Ellers ledes behandlingen av eldste dommer som er med.
§ 41 første ledd skal lyde:
Har en rett feilaktig begynt å behandle en sak uten meddommere eller med oppnevnte meddommere istedenfor uttrukne, skal feilen så vidt mulig rettes ved at domstolens sammensetning uten opphold forandres, og forhandlingen gjentas i den utstrekning som anses påkrevet.
§ 43 første ledd annet punktum skal lyde:
I andre saker end straffesaker foregaar bevisoptagelsen efter reglerne i tvisteloven.
§ 43 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Også i de her nevnte tilfelle gjelder reglene om bevisopptak i sivile tvister når ikke annet er bestemt ved lov.
§ 45 første ledd annet punktum skal lyde:
Anke kan erklæres baade av parterne og av den ret, som har stillet anmodningen.
§ 46 annet ledd annet punktum skal lyde:
Når hensiktsmessighetsvurderinger tilsier at flere domstoler er kompetente, avgjør departementet ved hvilken rett handlingen skal finne sted.
§ 46 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Rettens avgjørelse kan ankes av vedkommende regjeringsdepartement.
§ 46 første ledd skal lyde:
Retsanmodninger fra utenlandske domstoler eller andre utenlandske myndigheter skal bare efterkommes, naar de blir sendt gjennem vedkommende norske regjeringsdepartement, hvis ikke andet er bestemt av Kongen, eller følger av overenskomst med fremmed stat.
§ 46 fjerde ledd annet punktum oppheves.
§ 47 annet ledd skal lyde:
Før beslutningen treffes, skal retten i sivile tvister gi motparten høve til å uttale seg og i straffesaker påtalemyndigheten, siktede og forsvareren dersom forsvarer er oppnevnt.
§ 47 nytt siste ledd skal lyde:
For bevisopptak i straffesak ved utenlandsk myndighet gjelder også lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v. § 23 b.
§ 48 første ledd annet punktum skal lyde:
Anmodningen sendes gjennem vedkommende regjeringsdepartement, hvis ikke andet er bestemt av Kongen eller følger av overenskomst med fremmed stat
§ 5 skal lyde:
I saker som etter lov skal avgjøres av Høyesteretts ankeutvalg, settes Høyesterett med tre dommere. Det kan bestemmes at slike saker skal avgjøres i avdeling med fem dommere.
I andre saker enn etter første ledd første punktum settes Høyesterett med fem dommere.
I særlig tidkrevende saker kan det bestemmes at ytterligere en eller to dommere følger forhandlingene og deltar i avgjørelsen i tilfelle forfall.
I saker etter første og annet ledd som er av særlig viktighet, kan det bestemmes at saken, eller rettsspørsmål i den, skal avgjøres av Høyesterett i storkammer, satt med 11 dommere. Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på om det oppstår spørsmål om å sette til side en rettsoppfatning Høyesterett har lagt til grunn i en annen sak, eller om saken reiser spørsmål om konflikt mellom lover, provisoriske anordninger eller stortingsbeslutninger og Grunnloven eller bestemmelser Norge er bundet av i internasjonalt samarbeid. I helt særlige tilfeller kan det bestemmes at saken, eller rettsspørsmål i saken, skal avgjøres av Høyesterett i plenum, som da består av alle Høyesteretts dommere som ikke er ugilde eller har forfall.
Får noen av rettens medlemmer forfall i saker etter fjerde ledd, kan retten avgjøre saken så lenge det er minst fem dommere tilbake. Er det ved avgjørelsen et like antall dommere, fratrer yngste dommer.
§ 51 a første ledd annet punktum skal lyde:
Rettens beslutning om at et tolkningsspørsmål skal eller ikke skal forelegges for EFTA-domstolen, kan ikke angripes ved anke.
§ 52 skal lyde:
Ved dommere forstaaes i denne lov, naar ikke andet er sagt eller fremgaar av sammenhængen, alle de medlemmer av en domstol, som kan træffe eller være med i dømmende avgjørelser, baade de som er fast ansat, og de som bare gjør tjeneste for en tid eller i en enkelt sak. Som dommere regnes også medlemmer av forliksrådet. Lagrettemedlemmer kaldes ikke dommere.
§ 52 tredje punktum oppheves.
Fjerde kapittel overskriften skal lyde:
4de kapittel. Utvalg av meddommere
§ 53 første ledd annet punktum skal lyde:
For meddommere og skjønnsmedlemmer gjelder ikke krav om statsborgerskap forutsatt at de fyller vilkårene i § 65.
§ 53 første ledd skal lyde:
Dommere må være norske statsborgere, menn eller kvinner, som er vederheftige, og som ikke er fradømt stemmerett i offentlige anliggender. For meddommere gjelder kravene etter § 70, og for skjønnsmedlemmer kravene etter skjønnsprosessloven § 14.
§ 54 skal lyde:
Høyesterettsdommere, førstelagmenn og lagmenn må ha fylt 30 år og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.
Lagdommere og tingrettsdommere må ha fylt 25 år og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.
Dommerfuldmægtiger maa ha fyldt 21 aar og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.
§ 55 skal lyde:
Dommere til Høyesterett, lagmannsrettene og herreds- og byrettene utnevnes som embetsmenn av Kongen etter Grunnloven § 21.
Til dommere bør utnevnes personer som tilfredsstiller høye krav til faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper. Dommere bør rekrutteres blant jurister med forskjellig yrkesbakgrunn.
En dommer er uavhengig i sin dømmende virksomhet. En dommer skal utføre sin dommergjerning upartisk og på en måte som inngir alminnelig tillit og respekt.
Dommere kan ikke sies opp eller forflyttes mot sin vilje og kan bare avskjediges etter rettergang og dom.
§ 55 første og annet ledd skal lyde:
Dommere til Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, jordskifteoverrettene og jordskifterettene utnevnes som embetsmenn av Kongen etter Grunnloven § 21.
Til dommere bør utnevnes personer som tilfredsstiller høye krav til faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper. Dommere til Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene bør rekrutteres blant jurister med forskjellig yrkesbakgrunn.
§ 55 nytt fjerde ledd skal lyde:
Tilsettingsmyndigheten kan kreve fremleggelse av uttømmende politiattest i forbindelse med utnevning av faste og midlertidige dommere og tilsetting av dommerfullmektiger.
§ 55 oppheves.
Ny § 55 a skal lyde:
Innstillingsrådet for dommere skal avgi innstilling i forbindelse med dommerutnevnelse og foreta enkelte konstitusjoner etter nærmere bestemmelser i §§ 55 e og 55 f. Kongen oppnevner sju medlemmer med personlige varamedlemmer til Innstillingsrådet. Innstillingsrådet skal bestå av tre dommere, en advokat, en jurist ansatt i det offentlige og to medlemmer som ikke er jurister. Kongen fastsetter hvilket medlem som skal være leder for Innstillingsrådet.
Oppnevningen skal skje for en periode på fire år med adgang til gjenoppnevning for én periode.
Oppnevningen kan trekkes tilbake dersom et medlem ikke er i stand til eller villig til å utføre vervet på en forsvarlig måte.
Direktøren for domstoladministrasjonen eller den direktøren bemyndiger, har møterett i Innstillingsrådet.
§ 55 a første ledd skal lyde:
Innstillingsrådet for dommere skal avgi innstilling i forbindelse med dommerutnevnelse og foreta enkelte konstitusjoner etter nærmere bestemmelser i §§ 55 e og 55 f. Innstillingsrådet skal bestå av tre dommere fra Høyesterett, lagmannsrettene eller tingrettene, en advokat, en jurist ansatt i det offentlige og to medlemmer som ikke er jurister. Når Innstillingsrådet behandler saker som gjelder utnevnelse eller konstitusjon av jordskifteoverdommere og jordskiftedommere, deltar en dommer ved jordskifteoverretten eller jordskifteretten og en jordskiftekandidat i stedet for henholdsvis en dommer og juristen ansatt i det offentlige. Kongen oppnevner medlemmene av Innstillingsrådet med personlige varamedlemmer, og fastsetter hvilket medlem som skal være leder for Innstillingsrådet.
Ny § 55 b skal lyde:
Kongen innhenter innstilling fra Innstillingsrådet for dommere før en dommer blir utnevnt etter § 55.
Innstillingsrådet innhenter de opplysninger som er nødvendige, for å gi innstilling. Til dommerembeter i herreds- og byretten og i lagmannsretten gir domstollederen skriftlig uttalelse.
Innstillingsrådet gir en begrunnet innstilling av tre kvalifiserte søkere til ledige dommerembeter. Dersom Innstillingsrådet ikke innstiller tre søkere, skal dette begrunnes.
Til ledig embete som høyesterettsdommer gir høyesterettsjustitiarius muntlig eller skriftlig uttalelse direkte til departementet etter at Innstillingsrådet har gitt sin innstilling.
Om habilitet for medlemmene av Innstillingsrådet gjelder §§ 106 og 108.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om behandlingen av innstillingssaker.
Reglene i denne paragrafen gjelder ikke for utnevning av høyesterettsjustitiarius.
§ 55 b annet ledd annet punktum skal lyde:
Til dommerembeter i tingretten, i lagmannsretten, i jordskifteretten og i jordskifteoverretten gir domstollederen skriftlig uttalelse.
Ny § 55 c skal lyde:
Dersom Kongen vurderer å utnevne en søker som ikke er innstilt, skal det bes om en uttalelse fra Innstillingsrådet om denne søkeren. En søker som innstilles av et mindretall av Innstillingsrådet, skal anses som innstilt.
Ny § 55 d skal lyde:
Midlertidige dommere til Høyesterett, lagmannsrettene og herreds- og byrettene kan bare konstitueres eller tilsettes i de tilfeller som er nevnt i §§ 55 e til 55 g.
§ 55 d skal lyde:
Midlertidige dommere til Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, jordskifteoverrettene og jordskifterettene kan bare konstitueres eller tilsettes i de tilfeller som er nevnt i §§ 55 e til 55 g.
55 e første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Konstitusjon av dommer til jordskifteoverrett eller jordskifterett kan skje for inntil fire år.
Ny § 55 e skal lyde:
En dommer som er utnevnt etter § 55 kan ved siden av sin faste stilling konstitueres som dommer ved en sideordnet domstol for inntil to år vedledighet eller fravær i dommerstillinginhabilitetbehov for ekstra dommere elleromorganisering av domstoler.
En dommer eller en pensjonert dommer kan likevel alltid konstitueres ved en annen domstol for å foreta vigsler. Slik konstitusjon gjøres av domstollederen der vigselen skal foretas.
Beslutning om konstitusjon som nevnt i første ledd, gjøres av Innstillingsrådet for dommere. Innstillingsrådet kan delegere til domstoladministrasjonen å foreta konstitusjonen. Konstitusjoner med varighet inntil tre måneder kan foretas av domstollederen.
§ 55 e annet ledd skal lyde:
En dommer eller en pensjonert dommer, med unntak av dommer i jordskifteoverrettene og jordskifterettene, kan likevel alltid konstitueres ved en annen domstol for å foreta vigsler. Slik konstitusjon gjøres av domstollederen der vigselen skal foretas.
Ny § 55 f skal lyde:
Dersom behov som nevnt i § 55 e første ledd ikke dekkes ved konstitusjon ved siden av fast dommerstilling etter § 55 e tredje ledd eller ved en flyttbar dommer etter § 33 c annet ledd, kan ny dommer konstitueres for inntil to år.
Beslutning om konstitusjon som nevnt i første ledd, gjøres av Innstillingsrådet for dommere, men av Kongen dersom konstitusjonen har lengre varighet enn ett år eller konstitusjonen gjelder Høyesterett. Innstillingsrådet kan delegere til domstoladministrasjonen å foreta konstitusjon. Før Kongen beslutter konstitusjon for en annen domstol enn Høyesterett, skal Kongen innhente innstilling fra Innstillingsrådet. Til konstitusjon som høyesterettsdommer gir høyesterettsjustitiarius muntlig eller skriftlig uttalelse direkte til departementet.
§ 55 f første ledd nytt annet punktum skal lyde:
§ 55 e første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
Ny § 55 g skal lyde:
Dommerfullmektiger tilsettes for inntil to år av domstollederen.
Domstollederen kan forlenge dommerfullmektigens tjeneste, men samlet tjeneste kan ikke overstige tre år. Departementet kan fastsette unntak for varigheten av dommerfullmektigenes funksjonstid.
Departementet kan gi nærmere bestemmelser om tilsetting av dommerfullmektiger.
Ny § 55 h skal lyde:
En midlertidig dommer, herunder dommerfullmektig, kan ikke sies opp eller forflyttes mot sin vilje og kan bare avskjediges etter rettergang og dom i den perioden konstitusjonen eller tilsettingen gjelder for. Dersom en konstitusjon eller tilsetting har vart i mer enn ett år, skal den midlertidige dommeren ha minst en måneds varsel før stillingen opphører. Etter utløpet av perioden fratrer midlertidige dommere uten oppsigelse eller avskjed.
§ 55 h første ledd første punktum skal lyde:
En midlertidig dommer, herunder dommerfullmektig og jordskiftedommer med allment løyve etter jordskifteloven § 7 fjerde ledd, kan ikke sies opp eller forflyttes mot sin vilje og kan bare avskjediges etter rettergang og dom i den perioden konstitusjonen eller tilsettingen gjelder for.
Ny § 55 i skal lyde:
Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder for utnevning av faste og midlertidige dommere.
Offentlige søkerlister til dommerstillinger skal inneholde samtlige søkeres navn og alder og fullstendige opplysninger om deres utdannelse og praksis i offentlig og privat virksomhet.
Innstillingsrådets innstilling uten begrunnelse er offentlig. Det samme gjelder anmodning om tilleggsvurdering etter § 55 c, men uten at søkerens navn er offentlig, og Innstillingsrådets tilleggsinnstilling.
Ny § 55 j skal lyde:
Domstoladministrasjonen avgjør søknader om permisjon fra faste og midlertidige dommere. Permisjoner med varighet inntil tre måneder avgjøres av domstollederen.
§ 56 skal lyde:
Forliksrådsmedlemmer må ha fylt 25 år. For øvrig gjelder § 70 annet ledd nr. 1 om en øvre aldersgrense og §§ 71-74 tilsvarende for forliksrådsmedlemmer.
Som forliksrådsmedlemmer skal bare velges personer som anses særlig egnet til oppgaven, og som behersker norsk skriftlig og muntlig godt.
Den som ikke bor i kommunen, kan nekte å ta i mot valg.
§ 57 femte ledd oppheves.
§ 57 første ledd skal lyde:
Forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer velges av kommunestyret selv. Valget foregår innen 15. oktober året etter hvert kommunestyrevalg og gjelder for fire år fra 1. januar det påfølgende år.
§ 57 tredje ledd oppheves.
7.I lov 9. juni 1972 nr. 31 om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i Sverige gjøres følgende endring:
§ 59 tredje ledd første punktum skal lyde:
Har noen forfall så forliksrådet ikke kan holde beslutningsdyktig møte, kan fylkesmannen oppnevne stedfortredere for den enkelte sak eller for inntil tre måneder.
§ 59 første ledd skal lyde:
Når et forliksrådsmedlem eller varamedlem dør eller flytter fra kommunen, eller når det opplyses at vedkommende mangler noen av de betingelser som nevnt i §§ 53 eller 56 første ledd, eller vedkommende ellers blir varig forhindret fra å gjøre tjeneste, foretar kommunestyret nytt valg av medlem eller varamedlem for den tid som er igjen. Valget foretas som flertallsvalg.
§ 6 skal lyde:
Avgjørelse om at Høyesterett skal ha en annen sammensetning enn den som følger av § 5 første ledd første punktum, treffes før saken er fordelt til forberedende dommer, av Høyesteretts domstolleder. Etter fordeling treffes avgjørelsen av ankeutvalget, men slik at domstollederen treffer eventuell avgjørelse om at saken skal behandles i storkammer eller plenum.
Avgjørelse om at Høyesterett skal ha en annen sammensetning enn den som følger av § 5 annet ledd, treffes av domstollederen før den muntlige ankeforhandling er begynt, eller i skriftlige saker før partene har inngitt sitt siste skriftlige innlegg. Etter dette tidspunkt, kan to av avdelingens fem dommere kreve at avgjørelsen skal treffes med en sammensetning etter § 5 fjerde ledd. Domstollederen avgjør da om retten skal settes med 11 eller med alle Høyesteretts dommere.
Når det er truffet avgjørelse om at Høyesterett skal settes i storkammer, kan Høyesteretts domstolleder i stedet bestemme at avgjørelsen skal treffes av Høyesterett i plenum. Det skal gjøres hvis minst seks av Høyesteretts dommere krever det. Vedtak etter første punktum og krav etter annet punktum må i tilfelle settes fram før ankeforhandlingen eller den avsluttende skriftlige behandlingen i den forsterkede rett påbegynnes.
§ 6 første ledd første punktum skal lyde:
Avgjørelse om at Høyesterett skal ha en annen sammensetning enn den som følger av § 5 første ledd første punktum, treffes før saken er fordelt til forberedende dommer, av høyesterettsjustitiarius.
§ 6 tredje ledd første punktum skal lyde:
Når det er truffet avgjørelse om at Høyesterett skal settes i storkammer, kan høyesterettsjustitiarius i stedet bestemme at avgjørelsen skal treffes av Høyesterett i plenum.
§ 60 skal lyde:
Alle dommere unntatt meddommere og skjønnsmenn skal gi skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter. Forsikringen sendes til domstoladministrasjonen eller til fylkesmannen for så vidt gjelder forsikring for dommere i forliksrådet. Kongen fastsetter hvordan forsikringen skal lyde.
§ 60 første punktum skal lyde:
Alle dommere unntatt meddommere og skjønnsmedlemmer skal gi skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter.
§ 62 annet ledd skal lyde:
Etter bestemmelser gitt av domstoladministrasjonen kan domstollederen for kortere eller lengre tid eller for den enkelte sak oppnevne stedfortredere for domstolens tjenestemenn.
§ 63 skal lyde:
I ethvert lensmannsdistrikt og i enhver kommune eller del av kommune som ikke hører til lensmannsdistrikt, skal det være ett hovedstevnevitne og så mange hjelpestevnevitner som herreds- eller byretten fastsetter. Ligger avgjørelsen under flere retter, treffes den av domstoladministrasjonen i tilfelle av uenighet.
Som hovedstevnevitne har lensmannen uten særskilt godtgjøring rett og plikt til å gjøre tjeneste i sitt distrikt. Ellers tilsetter formannskapet hovedstevnevitnet og dennes hjelpestevnevitner.
Arbeids-, skyss- og kostgodtgjørelse til hovedstevnevitne og hjelpestevnevitne fastsettes av kommunestyret. Godtgjørelsen utredes av kommunekassen. Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om godtgjørelsen.
Andre hovedstevnevitner enn lensmenn og alle hjelpestevnevitner må godkjennes av vedkommende rett. Ligger avgjørelsen under flere retter, treffes den av domstoladministrasjonen i tilfelle av uenighet.
Disse bestemmelsene gjør ingen forandring i de regler, som gjelder om antakelse av særskilte stevnevitner ved de store fiskerier.
Ved Høyesterett kan det ansettes et eller flere stevnevitner til å utføre forkynnelser i den by hvor Høyesterett holdes.
Stevnevitner skal angi forsikring til vedkommende rett om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter. Kongen fastsetter hvordan forsikringen skal lyde.
§ 63 skal lyde:
I lensmannsdistrikter er lensmannen hovedstevnevitne. I namsfogddistrikter er namsfogden hovedstevnevitne.
Hjelpestevnevitner for hovedstevnevitnet må godkjennes av tingretten. Ligger avgjørelsen under flere retter, treffes den ved uenighet av domstoladministrasjonen.
Ved Høyesterett kan det ansettes et eller flere stevnevitner til å utføre forkynnelser i den kommunen der Høyesterett har sete.
Stevnevitner skal avgi forsikring til vedkommende rett om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter som stevnevitne. Kongen fastsetter hvordan forsikringen skal lyde.
§ 63 første ledd skal lyde:
Hovedstevnevitne er den som er utpekt som namsmann etter politiloven § 17.
§ 63 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Med politimesterens samtykke kan det oppnevnes hjelpestevnevitner fra andre lensmannskontorer og politistasjoner i namsmannsdistriktet.
2.I lov 21. februar 1930 om skifte gjøres følgende endringer:
§ 63 første ledd skal lyde:
Namsfogden er hovedstevnevitne i sitt distrikt.
§ 63 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Med politimesterens samtykke kan det oppnevnes hjelpestevnevitner fra andre politistasjoner i namsfogddistriktet.
§ 63 a tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Taushetsplikten gjelder heller ikke om det som er framkommet i de deler av et saksdokument som allmennheten kan gis innsyn i etter reglene i tvisteloven kapittel 14.
Overskriften til 4de kapittel skal lyde:
Utvalg av lagrettemedlemmer, meddommere og skjønnsmedlemmer.
§ 63 a annet ledd skal lyde:
Forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og straffeloven § 209 får tilsvarende anvendelse.
§ 63a annet ledd skal lyde:
Forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og straffeloven § 209 får tilsvarende anvendelse.
§ 64 skal lyde:
I hvert lagsogn skal det for lagmannsrettssaker være to utvalg av lagrettemedlemmer og meddommere, ett for kvinner og ett for menn.
Lagmannsrettens leder fastsetter antallet utvalgsmedlemmer slik at det kan forventes at hvert medlem skal gjøre tjeneste i to saker per år. Deretter fordeler lagmannsrettens leder utvalgsmedlemmene mellom lagsognets kommuner etter folketallet. Hver kommune skal likevel ha minst ett medlem i hvert utvalg. Senest 1. juli det året valget foretas, jf. § 66, underretter lagmannsrettens leder kommunene om fordelingen.
§ 64 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Senest 1. mars det året valget foretas, jf. § 66, underretter lagmannsrettens leder kommunene om fordelingen.
§ 64 første ledd skal lyde:
I hvert lagsogn skal det for lagmannsrettssaker være to utvalg av meddommere, ett for kvinner og ett for menn.
§ 65 skal lyde:
I hvert domssogn skal det for tingrettssaker være to utvalg av meddommere, ett for kvinner og ett for menn.
Domstollederen fastsetter antallet utvalgsmedlemmer slik at det kan forventes at hvert medlem skal gjøre tjeneste i to saker per år. Deretter fordeler domstollederen utvalgsmedlemmene mellom domssognets kommuner etter folketallet. Hver kommune skal likevel ha minst ett medlem i hvert utvalg. Senest 1. juli det året valget foretas, jf. § 66, underretter domstollederen kommunene om fordelingen.
§ 65 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Senest 1. mars det året valget foretas, jf. § 66, underretter domstollederen kommunene om fordelingen.
§ 66 skal lyde:
Utelukket fra valg er:Stortingets representanter og vararepresentanter,statsrådets medlemmer,øvrighetspersoner,embetsmenn i dømmende stilling,tjenestemenn ved påtalemyndigheten, politiet og fengslene,prester i statskirken og prester eller forstandere i registrerte trossamfunn,praktiserende advokater.
§ 66 skal lyde:
Medlemmene til utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere velges av kommunestyret selv hvert fjerde år. Valget foretas innen 15. oktober året etter hvert kommunestyrevalg, og gjelder for fire år fra 1. januar det påfølgende år.
Er en kommune delt mellom flere domssogn, velges medlemmer til utvalgene særskilt for hver del av kommunen blant dem som er bosatt i vedkommende del. Bestemmelsene i §§ 64 og 65, begges annet ledd, og § 76 får i slike tilfeller tilsvarende anvendelse for så vidt angår de enkelte deler av kommunen. Sletting etter § 76 skal også foretas når noen som er innført i fortegnelsene, ikke er valgbar etter dette ledd første punktum.
Skal deling gjennomføres i løpet av en valgperiode, skal det for den tiden som gjenstår av perioden, foretas særskilte valg som nevnt i annet ledd første punktum. Valget foregår da etter nærmere regler som fastsettes av Domstoladministrasjonen. Fra delingen opphører funksjonstiden for dem som tidligere var valgt fra kommunen.
§ 66 første ledd annet punktum skal lyde:
Valget foretas innen 1. juli året etter hvert kommunestyrevalg, og gjelder for fire år fra 1. januar det påfølgende år.
§ 66 første ledd første punktum skal lyde:
Medlemmene til utvalgene av meddommere velges av kommunestyret selv hvert fjerde år.
§ 66 a oppheves.
§ 66 a skal lyde:
Oppstår i løpet av valgperioden særlige forhold som medfører at behovet for medlemmer til utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere er klart større enn først beregnet, kan domstollederen bestemme at det skal velges flere medlemmer til utvalgene for resten av perioden. Domstollederen fastsetter antallet medlemmer som skal velges, og fordeler disse mellom kommunene i sognet ut fra behov regnet etter folketall.
Kommunen gjennomfører valget innen tre måneder etter at underretning fra domstollederen er mottatt. Valget gjelder fra det tidspunkt domstollederen bestemmer.
§ 66 a første ledd første punktum skal lyde:
Oppstår i løpet av valgperioden særlige forhold som medfører at behovet for medlemmer til utvalgene av meddommere er klart større enn først beregnet, kan domstollederen bestemme at det skal velges flere medlemmer til utvalgene for resten av perioden.
§ 67 skal lyde:
Utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere skal ha en allsidig sammensetning, slik at de best mulig representerer alle deler av befolkningen. Kommunen skal oppfordre allmennheten til å foreslå kandidater til valget.
§ 67 første punktum skal lyde:
Utvalgene av meddommere skal ha en allsidig sammensetning, slik at de best mulig representerer alle deler av befolkningen.
§ 68 skal lyde:
Formannskapet eller det faste utvalg kommunestyret har tildelt oppgaven, forbereder valget, avgjør begjæringer om fritak fra valg og avgir forslag til valg i samsvar med § 67. Forslaget legges ut til alminnelig ettersyn i minst to uker. I kunngjøringen om dette oppfordres enhver som har noe å innvende mot forslaget, om å melde det til kommunen innen en fastsatt frist.
Etter å ha avgjort innvendinger og fritaksbegjæringer som er kommet inn etter kunngjøringen som nevnt i første ledd siste punktum, velger kommunestyret selv det antallet medlemmer til hvert av utvalgene som er bestemt etter §§ 64 og 65.
Ingen kan velges til mer enn ett av utvalgene.
§ 69 skal lyde:
Fortegnelse over de valgte lagrettemedlemmer og meddommere føres av kommunen. Fortegnelsene skal inneholde utvalgsmedlemmenes fulle navn, adresse, fødselsnummer, telefonnummer, yrke og stilling.
Gjenpart av fortegnelsene sendes vedkommende domstol. Domstoladministrasjonen kan gi nærmere forskrift om fortegnelsene.
§ 69 annet ledd skal lyde:
Gjenpart av fortegnelsen sendes vedkommende domstol innen 15. september året etter hvert kommunestyrevalg. Ved valg etter § 66 a er fristen to uker etter at valget er foretatt. Domstoladministrasjonen kan gi nærmere forskrift om fortegnelsene.
§ 69 første ledd første punktum skal lyde:
Fortegnelse over de valgte meddommere føres av kommunen.
§ 7 skal lyde:
Når Høyesterett skal treffe avgjørelser som ikke gjelder de enkelte rettssaker, skal fem dommere være med ved avgjørelsen hvis ikke annet er bestemt ved lov.
I de avgjørelser som er nevnt i § 8 annet punktum, skal alle dommere være med, men avgjørelse kan treffes selv om noen av dommerne har forfall.
§ 70 skal lyde:
Den som velges, må ha tilstrekkelige norskkunnskaper, og for øvrig være personlig egnet til oppgaven.
I tillegg må vedkommendevære over 21 år og under 70 år, ved valgperiodens start,ikke være fradømt stemmeretten i offentlige anliggender,ikke være under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene,stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen, ogvære statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i riket de tre siste år før valgdagen.
§ 71 fyrste leddet fyrste punktumet skal lyde:
I hvert domssogn skal det være to alminnelige utvalg av meddommere for tingrettssaker, ett for kvinner og ett for menn.
§ 71 første ledd annet punktum skal lyde:
Til hvert av utvalgene velges to ganger så mange meddommere som det antas at det i løpet av ett år vil falle rettsdager i sivile tvister og straffesaker med meddommere fra disse utvalgene.
§ 71 skal lyde:
Utelukket fra valg på grunn av stilling er:Stortingets representanter og vararepresentanter,statsrådets medlemmer, statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved Statsministerens kontor,fylkesmenn og assisterende fylkesmenn,utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene,ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet og kriminalomsorgen,ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen og dens styre,ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen,praktiserende advokater og advokatfullmektiger,kommunens administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet i kommuner med et parlamentarisk styringssystem) og andre kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget.
§ 71 nr. 5 skal lyde:
ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet og kriminalomsorgen og personer som er tildelt begrenset politimyndighet,
§ 72 skal lyde:
I de kommuner som domstoladministrasjonen bestemmer, skal det være et særskilt utvalg av meddommere, som har særlig kyndighet i handel, regnskap, finansvesen, skatt og avgift, sjøvesen, saltvannsfiske som ikke er laksefiske, industri, håndverk og bygningsvesen. Hvilke av disse bedrifter utvalget skal omfatte, og antall av meddommere for hver bedrift, bestemmer likeledes domstoladmininstrasjonen.
Hvor særlige forhold gjør det påkrevet, kan domstoladministrasjonen bestemme at det i utvalget skal opptas et bestemt antall meddommere som er bosatt i en tilstøtende kommune, men har sin virksomhet i den kommune som utvalget opprettes for. Valget foretas i bostedskommunen etter reglene i §§ 74 og 75.
Før domstoladministrasjonen treffer bestemmelse etter denne paragraf skal uttalelse innhentes fra kommunen eller kommunene.
§ 72 skal lyde:
Utelukket fra valg på grunn av vandel er:den som er idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn ett år,den som er idømt forvaring eller særreaksjoner etter straffeloven §§ 39 – 39 c,den som er idømt ubetinget fengselsstraff i ett år eller mindre, og det ved valgperiodens start er mindre enn 15 år siden dommen var rettskraftig,den som er idømt betinget fengselsstraff, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig,den som er idømt eller har vedtatt bøtestraff for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig eller vedtakelsen,den som har fått betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden avgjørelsen var rettskraftig.
Dom på samfunnsstraff medfører utelukkelse etter første ledd nr. 1 eller 3, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Ved delvis betinget fengselsstraff vurderes hver del for seg etter første ledd.
§ 72 første ledd nr. 2 skal lyde:
den som er idømt forvaring eller særreaksjoner etter straffeloven §§ 62-65
§ 72 første ledd nr. 2 skal lyde:
den som er idømt forvaring eller særreaksjoner etter straffeloven § 40 eller §§ 62 til 65,
§ 72 andre ledd første punktum skal lyde:
Dom på samfunnsstraff eller ungdomsstraff medfører utelukkelse etter første ledd nr. 1 eller 3, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen.
§ 73 skal lyde:
Kommunen skal kontrollere at ingen velges i strid med §§ 70-72.
§ 73 nytt annet ledd skal lyde:
For kontroll etter § 72 kan det foretas vandelsvurdering etter reglene i politiregisterloven § 45.
§ 74 skal lyde:
En person kan kreve seg fritatt fra valg dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommere i to perioder tidligere.
Avgjørelse om fritak treffes av kommunen.
§ 75 skal lyde:
De fritak for å overta ombud som er gitt i andre lover, gjelder ikke for vervet som lagrettemedlem eller meddommer.
§ 75 skal lyde:
De fritak for å overta ombud som er gitt i andre lover, gjelder ikke for vervet som meddommer.
§ 76 skal lyde:
Når et utvalgsmedlem dør eller flytter fra kommunen, skal kommunens administrasjonssjef slette vedkommende fra utvalget. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke oppfyller valgbarhetsvilkårene etter §§ 70-72. Når et medlem av utvalgene til lagmannsretten har flyttet til en annen kommune i lagsognet, overføres vedkommende til fortegnelsen for den nye kommunen.
Den som er kommet i en situasjon som nevnt i § 74 første ledd, kan kreve seg slettet fra utvalget.
Den som mener seg urettmessig innført eller ikke innført i et utvalg, eller som mener seg urettmessig slettet eller nektet slettet fra et utvalg, kan påklage avgjørelsen til den domstolen som fortegnelsen gjelder. Domstolen treffer sin avgjørelse ved kjennelse.
Endelig beslutning om sletting etter paragrafen her meddeles domstolen uten opphold.
§ 76 første ledd tredje punktum skal lyde:
Utvalgsmedlem som flytter til en annen kommune i sognet, overføres til fortegnelsen for den nye kommunen.
§ 76 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Bestemmelsen i § 73 annet punktum gjelder tilsvarende.
§ 76 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Bestemmelsen i § 73 annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 77 skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om at Domstoladministrasjonen hvert halvår skal kontrollere om medlemmene av utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere og skjønnsmedlemmer er innført i fortegnelsen i strid med § 72, herunder om adgang for Domstoladministrasjonen til å be om opplysninger fra strafferegisteret.
§ 77 skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om at Domstoladministrasjonen hvert halvår skal kontrollere om medlemmene av utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere og skjønnsmedlemmer er innført i fortegnelsen i strid med § 72, herunder om adgang for Domstoladministrasjonen til å begjære vandelsvurdering etter reglene i politiregisterloven § 45.
§ 77 skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om at Domstoladministrasjonen hvert halvår skal kontrollere om medlemmene av utvalgene av meddommere og skjønnsmedlemmer er innført i fortegnelsen i strid med § 72, herunder om adgang for Domstoladministrasjonen til å begjære vandelsvurdering etter reglene i politiregisterloven § 45.
§ 78 skal lyde:
Når retten finner at noen med urette er innført i fortegnelsen eller skulle vært slettet etter § 76, skal domstolen av eget tiltak slette vedkommende fra fortegnelsen. Beslutningen kan bringes inn for overordnet domstol. Kommunen varsles om slettingen.
§ 78 nytt annet punktum skal lyde:
Retten kan i den forbindelse begjære at det foretas vandelsvurdering etter reglene i politiregisterloven § 45.
§ 79 første punktum skal lyde:
Etter anmodning fra en domstol, kommune eller fylkeskommune skal politiet gi opplysning om siktelse, tiltale eller dom mot personer som er aktuelle ved valg av meddommere, skjønnsmedlemmer eller jordskiftemeddommere.
Femte kapittel overskriften skal lyde:
5te kapittel. Uttaking av meddommere og rettsvitner
§ 8 skal lyde:
Høyesteretts domstolleder leder rettens forretninger, fastsetter tiden for dens møter og for behandlingen av sakene og fordeler forretningene mellom rettens medlemmer og i tilfelle dens avdelinger og utvalg. Alminnelige regler om dette kan fastsettes i en forretningsorden.
Har domstollederen forfall, gjør eldste dommer tjeneste så lenge ingen annen er oppnevnt.
§ 8 første ledd første punktum skal lyde:
Høyesterettsjustitiarius leder rettens forretninger, fastsetter tiden for dens møter og for behandlingen av sakene og fordeler forretningene mellom rettens medlemmer og i tilfelle dens avdelinger og utvalg.
§ 8 annet ledd skal lyde:
Har justitiarius forfall, gjør eldste dommer tjeneste så lenge ingen annen er oppnevnt.
§ 84 skal lyde:
Nærmere forskrifter om fortegnelsene kan domstoladministrasjonen gi.
§ 84 a annet ledd annet punktum skal lyde:
Valget foregår i dette tilfelle etter nærmere regler som fastsettes av domstoladministrasjonen.
§ 85 skal lyde:
Lagrettemedlemmer, meddommere og varamedlemmer for meddommere trekkes til den enkelte sak etter reglene i §§ 86-92, med mindre vilkårene for tilkalling etter § 93 er til stede.
Utfallet av trekningen og de avgjørelser som er truffet etter § 91, nedtegnes og oppbevares blant sakens dokumenter.
Fagkyndige meddommere oppnevnes etter reglene i § 94.
§ 85 første ledd skal lyde:
Meddommere og varamedlemmer for meddommere trekkes til den enkelte sak etter reglene i §§ 86-92, med mindre vilkårene for tilkalling etter § 93 er til stede.
§ 86 skal lyde:
Trekningskretsen er for tingretten domssognet og for lagmannsretten lagsognet. Domstoladministrasjonen kan ved forskrift dele lagsogn og domssogn i flere trekningskretser.
Lagrettemedlemmer, meddommere og varamedlemmer for meddommere skal på tilfeldig måte trekkes blant alle som er registrert i utvalgene i den trekningskretsen der rettsmøtet skal holdes. Domstollederen kan beslutte at varamedlemmer for meddommere skal trekkes fra den kommune hvor rettsmøtet skal holdes eller de nærmeste kommuner.
Når et lagsogn eller domssogn er delt i flere trekningskretser, og det foreligger særlige grunner, kan en dommer i den enkelte sak beslutte at lagrettemedlemmer, meddommere og varamedlemmer for meddommere skal trekkes fra en annen trekningskrets eller andre kretser innenfor domssognet eller lagsognet. Når det er nødvendig for å få uhildete meddommere eller lagrettemedlemmer, kan en dommer likeledes beslutte at det skal trekkes fra utvalg utenfor domssognet, lagsognet eller lagdømmet. Retten kan be vedkommende domstol foreta trekning utenfor domssognet eller lagdømmet eller gjøre det selv.
Den som har gjort tjeneste som lagrettemedlem eller meddommer, eller som har møtt frem til rettsmøte som lagrettemedlem, meddommer eller varamedlem for slik uten å gjøre tjeneste, deltar ikke i trekningen til andre saker før domstolen neste gang begynner å trekke fra hele utvalget. I trekningen deltar heller ikke den som er trukket ut til å gjøre tjeneste som lagrettemedlem, meddommer eller varamedlem til et rettsmøte som ennå ikke er holdt. Dersom det etter dette ikke er minst dobbelt så mange igjen i utvalget som det antallet som skal trekkes, skal det trekkes fra hele utvalget.
§ 86 annet til fjerde ledd skal lyde:
Meddommere og varamedlemmer for meddommere skal på tilfeldig måte trekkes blant alle som er registrert i utvalgene i den trekningskretsen der rettsmøtet skal holdes. Domstollederen kan beslutte at varamedlemmer for meddommere skal trekkes fra den kommune hvor rettsmøtet skal holdes eller de nærmeste kommuner.
Når et lagsogn eller domssogn er delt i flere trekningskretser, og det foreligger særlige grunner, kan en dommer i den enkelte sak beslutte at meddommere og varamedlemmer for meddommere skal trekkes fra en annen trekningskrets eller andre kretser innenfor domssognet eller lagsognet. Når det er nødvendig for å få uhildete meddommere, kan en dommer likeledes beslutte at det skal trekkes fra utvalg utenfor domssognet, lagsognet eller lagdømmet. Retten kan be vedkommende domstol foreta trekning utenfor domssognet eller lagdømmet eller gjøre det selv.
Den som har gjort tjeneste som meddommer, eller som har møtt frem til rettsmøte som meddommer eller varamedlem for slik uten å gjøre tjeneste, deltar ikke i trekningen til andre saker før domstolen neste gang begynner å trekke fra hele utvalget. I trekningen deltar heller ikke den som er trukket ut til å gjøre tjeneste som meddommer eller varamedlem til et rettsmøte som ennå ikke er holdt. Dersom det etter dette ikke er minst dobbelt så mange igjen i utvalget som det antallet som skal trekkes, skal det trekkes fra hele utvalget.
§ 86 a første ledd skal lyde:
Hvor de stedlige forhold gjør det hensiktsmessig, kan domstoladministrasjonen bestemme at et lagsokn eller et domssokn skal deles i loddtrekningskretser.
§ 86 a fjerde ledd skal lyde:
Rettens avgjørelse etter denne paragraf kan ikke angripes.
§ 86 a oppheves.
§ 87 første ledd første punktum skal lyde:
Meddommere av de særlige utvalg i lagsognet eller rettskretsen oppnevnes av rettens leder blant dem som er særlig kyndige i den bedrift eller i den gren av bedriften som det er spørsmål om, idet reglene i § 86 a får tilsvarende anvendelse.
§ 87 skal lyde:
Når en sak skal behandles med lagrette, skal en dommer eller en av domstolens tjenestemenn i god tid før hovedforhandlingen trekke åtte lagrettemedlemmer fra hvert av utvalgene etter § 64.
I saker som nevnt i straffeprosessloven § 355 annet ledd kan det trekkes ni lagrettemedlemmer fra hvert av utvalgene.
Dersom en sak omberammes eller utsettes til ny behandling, beslutter en dommer om det skal trekkes nye lagrettemedlemmer til saken.
§ 87 oppheves.
§ 88 skal lyde:
Når en sak skal behandles med meddommere, skal en dommer eller en av domstolens tjenestemenn i god tid før hovedforhandlingen trekke ut meddommere og varamedlemmer for disse, like mange fra hvert av utvalgene etter § 64 for lagmannsretten og § 65 for tingretten. Dersom det skal trekkes et ulikt antall meddommere eller varamedlemmer, skal det trekkes lodd om hvilket utvalg den siste meddommeren eller det siste varamedlemmet skal trekkes fra.
Det skal trekkes to varamedlemmer for meddommerne. En dommer kan likevel beslutte at det bare skal trekkes ett varamedlem. For saker der hovedforhandlingen antas å kunne avvikles i løpet av én dag, kan en dommer beslutte at det ikke skal trekkes varamedlemmer. Domstollederen bestemmer om varamedlemmer for meddommere skal pålegges å møte til rettsmøtet når de varsles om trekningen. En dommer kan fravike en slik beslutning i den enkelte sak.
Dersom varamedlemmer skal følge forhandlingene, skal det trekkes lodd om personvalget, likevel slik at det så langt mulig blir like mange kvinner og menn.
Dersom det er besluttet at en sak skal behandles med lagrette og lagrettemedlemmene er trukket ut, men det senere besluttes at saken skal behandles i meddomsrett, kan meddommere og varamedlemmer trekkes blant de uttrukne lagrettemedlemmene. Dersom ankeforhandlingen er begynt, kan meddommerne trekkes blant de lagrettemedlemmene som gjør tjeneste. Første ledd annet punktum og tredje ledd gjelder tilsvarende.
Når en sak omberammes eller utsettes til ny behandling, beslutter en dommer om det skal trekkes nye meddommere og varamedlemmer til saken.
§ 88 fjerde ledd oppheves. Nåværende femte ledd blir fjerde ledd.
§ 89 skal lyde:
Hvis ikke annet er bestemt ved lov, skal meddommere til rettsmøter under de store havfiskerier tas ut etter regler som gis av domstoladministrasjonen.
§ 89 skal lyde:
Ved trekningen kan en dommer bestemme at de samme lagrettemedlemmene eller meddommerne skal gjøre tjeneste i flere saker, dersom sakene skal behandles i umiddelbar sammenheng og det må antas at de til sammen ikke vil vare i mer enn ti dager. Dersom det foreligger tungtveiende grunner, kan de samme lagrettemedlemmene eller meddommerne pålegges å gjøre tjeneste i flere saker i umiddelbar sammenheng også når det må antas at sakene vil vare i mer enn ti dager. Domstollederen kan treffe en generell beslutning etter første punktum for foreleggssaker som skal behandles i umiddelbar sammenheng samme dag.
§ 89 første og annet punktum skal lyde:
Ved trekningen kan en dommer bestemme at de samme meddommerne skal gjøre tjeneste i flere saker, dersom sakene skal behandles i umiddelbar sammenheng og det må antas at de til sammen ikke vil vare i mer enn ti dager. Dersom det foreligger tungtveiende grunner, kan de samme meddommerne pålegges å gjøre tjeneste i flere saker i umiddelbar sammenheng også når det må antas at sakene vil vare i mer enn ti dager.
§ 90 skal lyde:
Den som har gyldig fravær, plikter ikke å gjøre tjeneste som lagrettemedlem, meddommer eller rettsvitne. Det samme gjelder den som har gjort tjeneste som lagrettemedlem eller meddommer i 15 dager eller mer i løpet av samme år som saken skal behandles, eller som har gjort tilsvarende tjeneste i 60 dager eller mer i valgperioden. Den som mener å ha gyldig fravær eller rett til fritak etter denne bestemmelsen, skal straks gi domstolen melding om dette og om begrunnelsen.
Gyldig fravær foreligger hvis sykdom eller andre hindringer gjør det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å møte. Offentlige verv, unntatt militærtjeneste og tjeneste for høyere rett, skal vanligvis ikke regnes som gyldig fravær for lagrettemedlemmer og meddommere.
Dersom det ved trekningen er på det rene at det foreligger forhold som nevnt i første ledd, foretas ny trekning. Ellers gjelder § 92.
Beslutning om det foreligger gyldig fravær tas av en dommer, eller av en tjenestemann ved domstolen etter retningslinjer gitt av domstollederen.
Avgjørelse av spørsmål om gyldig fravær som er tatt av en tjenestemann, kan kreves forelagt for en dommer. Dommerens avgjørelse kan bringes inn for overordnet domstol.
§ 90 første og annet ledd skal lyde:
Den som har gyldig fravær, plikter ikke å gjøre tjeneste som meddommer eller rettsvitne. Det samme gjelder den som har gjort tjeneste som meddommer i 15 dager eller mer i løpet av samme år som saken skal behandles, eller som har gjort tilsvarende tjeneste i 60 dager eller mer i valgperioden. Den som mener å ha gyldig fravær eller rett til fritak etter denne bestemmelsen, skal straks gi domstolen melding om dette og om begrunnelsen.
Gyldig fravær foreligger hvis sykdom eller andre hindringer gjør det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å møte. Offentlige verv, unntatt militærtjeneste og tjeneste for høyere rett, skal vanligvis ikke regnes som gyldig fravær for meddommere.
§ 91 annet ledd skal lyde:
Lagrettemedlemmer og meddommere som skal delta i en sak hvor det blir gitt informasjon som etter sikkerhetsloven er skjermingsverdig, skal forbigås dersom de ikke kan klareres og autoriseres for den aktuelle sikkerhetsgrad. Nærmere regler om klarering og autorisasjon kan gis av Kongen.
§ 91 første ledd første punktum skal lyde:
Treffer loddet et lagrettemedlem eller en meddommer, som etter § 106 eller § 107 ville være utelukket fra å gjøre tjeneste i noen av sakene, eller som har meldt eller vites å ha gyldig fravær, skal han forbigås.
§ 91 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Avgjørelsen treffes av rettens leder eller en annen dommer.
§ 91 skal lyde:
Et lagrettemedlem, en meddommer eller et varamedlem skal ikke gjøre tjeneste dersom vedkommendeskulle vært slettet etter § 76,ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper,er siktet for et straffbart forhold, uten at siktelsen har ført til et forelegg,er utelukket fra å gjøre tjeneste etter § 106 eller § 107 ellerskal delta i en sak hvor det blir gitt informasjon som etter sikkerhetsloven er skjermingsverdig, og ikke kan klareres og autoriseres for den aktuelle sikkerhetsgrad.
Dersom det ved trekningen er på det rene at det foreligger et forhold som nevnt i første ledd, foretas ny trekning. Ellers gjelder § 92.
Det kan overlates til en av domstolens tjenestemenn å treffe beslutning etter første ledd bokstav a og c. For øvrig skal beslutning etter første ledd tas av en dommer.
Den det gjelder, kan forlange forbigåelsesspørsmålet forelagt en dommer når det er avgjort av en tjenestemann. Dommerens avgjørelse kan bringes inn for overordnet domstol.
§ 91 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i § 78 annet punktum gjelder tilsvarende.
§ 91 nytt femte ledd skal lyde:
Bestemmelsen i § 79 gjelder tilsvarende.
§ 91 første ledd innledningen skal lyde:
En meddommer eller et varamedlem skal ikke gjøre tjeneste dersom vedkommende
§ 92 skal lyde:
Dersom en uttrukket meddommer ikke kan gjøre tjeneste eller ikke møter, skal et varamedlem av samme kjønn innkalles. Er dette varamedlemmet forhindret fra å gjøre tjeneste, eller er det trukket bare ett varamedlem og dette ikke er av samme kjønn som den meddommeren som er forhindret, skal det trekkes en ny meddommer, med mindre dette ville medføre uforholdsmessig ulempe. I andre tilfeller skal det varamedlemmet som står til disposisjon, gjøre tjeneste.
Dersom det ikke er trukket varamedlemmer for meddommerne, skal det i tilfeller som nevnt i første ledd første punktum trekkes en ny meddommer av samme kjønn som den meddommeren som ikke skal gjøre tjeneste.
Hvis domstolen innkaller et varamedlem til å gjøre tjeneste, kan det trekkes et nytt varamedlem.
§ 93 skal lyde:
Dersom det i løpet av de to siste virkedagene før rettsmøtet eller samme dag som rettsmøtet skal holdes, blir klart at en meddommer ikke møter eller kan gjøre tjeneste, og det heller ikke er trukket et varamedlem som kan gjøre tjeneste, kan retten tilkalle en meddommer fra utvalgene som kan møte. Innkalling av varamedlem kan unnlates dersom slik innkalling ville innebære en uforholdsmessig ulempe. Første og annet punktum gjelder også etter at retten er satt, i tilfeller der retten har, men ikke benytter adgangen til å fortsette forhandlingene med færre medlemmer etter § 15 første ledd og § 21 andre ledd siste punktum. Forhandlingene må i så fall gjentas i nødvendig omfang.
Dersom det i samme tidsrom som etter første ledd første punktum blir klart at antallet lagrettemedlemmer som møter og kan gjøre tjeneste i en sak er mindre enn tolv, eller når lagretten skal settes med flere enn ti lagrettemedlemmer, mindre enn fjorten, uten at lagrettelisten i sin helhet er ugyldig, kan retten tilkalle det nødvendige antallet lagrettemedlemmer fra utvalgene som kan møte på kort varsel. Tilkalling kan unnlates dersom partene er villige til ikke å skyte ut flere enn at det blir tilbake minst ti lagrettemedlemmer som kan gjøre tjeneste, eller i tilfelle det nødvendige større antall. Første ledd tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.
Beslutning om tilkalling etter denne paragrafen kan tas av en dommer eller en av domstolens tjenestemenn. Beslutning om tilkalling etter første ledd tredje punktum tas av den eller de fagdommere som deltar i rettsmøtet.
Tilkallingen skal så langt råd er skje tilfeldig. Det skal så vidt mulig tilkalles et lagrettemedlem eller en meddommer av samme kjønn som den som opprinnelig var trukket ut.
§ 93 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir annet ledd. Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd, og skal lyde:
Tilkallingen skal så langt råd er skje tilfeldig. Det skal så vidt mulig tilkalles en meddommer av samme kjønn som den som opprinnelig var trukket ut.
§ 94 skal lyde:
Ved oppnevning av fagkyndige meddommere skal retten oppnevne personer som har særskilt kyndighet innenfor det saken gjelder, og som fyller vilkårene etter loven her for å være meddommer. Den øvre aldersgrensen etter § 70 annet ledd nr. 1 og § 70 nr. 4 gjelder ikke ved oppnevning av fagkyndige meddommere.
Skal det oppnevnes mer enn én fagkyndig meddommer, skal det så vidt mulig oppnevnes like mange av hvert kjønn. Retten skal oppnevne et eller flere varamedlemmer for de fagkyndige meddommerne, med mindre den finner dette åpenbart unødvendig. Ved forfall gjelder § 92.
§ 95 første ledd første punktum skal lyde:
Rettens leder sørger for at de lagrettemedlemmer eller meddommere som er trukket ut, får meddelse om det.
§ 95 tredje ledd skal lyde:
Viser det seg at et lagrettemedlem eller en meddommer har gyldig fravær eller at vedkommende skulle vært slettet av fortegnelsen etter § 81 første, annet eller tredje ledd, eller er siktet for en straffbar handling som kan antas å medføre frihetsstraff eller tap av offentlig stemmerett, eller melder forfall eller nekter å møte, trekkes et nytt lagrettemedlem eller ny meddommer i vedkommendes sted.
§ 95 skal lyde:
Retten sørger for at lagrettemedlemmer, meddommere og varamedlemmer snarest mulig gis melding om at de er trukket ut. De skal også få opplyst hvem som er sakens parter, tid og sted for rettsmøtet og forventet varighet av tjenesten. Dersom det er trukket ut varamedlemmer for meddommere, og disse ikke innkalles til å møte, skal de på samme tidspunkt gis melding om å holde seg klare til å møte på kort varsel.
Senest dagen før hovedforhandlingen skal partene meddeles en liste over de lagrettemedlemmene som skal gjøre tjeneste i saken. For saker som skal behandles med meddommere, skal partene ved henvendelse til domstolen få opplyst hvem som er trukket ut som meddommere og varamedlemmer.
§ 95 første ledd første punktum skal lyde:
Retten sørger for at meddommere og varamedlemmer snarest mulig gis melding om at de er trukket ut.
§ 95 annet ledd første punktum oppheves. Nåværende annet punktum blir eneste punktum.
§ 97 første punktum skal lyde:
Er antallet av de lagrettemedlemmer som møter og kan gjøre tjeneste i en sak, mindre enn 12, eller når lagretten skal settes med flere enn 10 lagrettemedlemmer, mindre enn 14, varamedlemmene iberegnet, uten at lagrettelisten i sin helhet er ugyldig, tilkaller rettens leder det nødvendige antall blant de utvalgsmedlemmer som hurtigst kan komme til stede.
§ 98 skal lyde:
Varamedlemmene for meddommere kan etter omstendighetene innkalles til rettsmøtet eller varsles om å holde seg ferdige til å møte. Møter alle meddommere, kan varamedlemmene straks fritas for å være til stede.
Uteblir en meddommer, eller må han fratre, kan rettens leder i ethvert tilfelle tilkalle en av de meddommere som bor nærmest rettstedet.
§ 99 tredje ledd første punktum skal lyde:
Rettens leder lar snarest mulig sette opp en liste over de lagrettemedlemmer eller meddommere som har gjort tjeneste.