Forskrift
Forskrift om definisjon av marin gassolje i svalbardmiljøloven § 82a
| Dato | FOR-2021-12-13-3514 forskrift/2021-12-13-3514 |
|---|---|
| Korttittel | Forskrift om definisjon av marin gassolje i svalbardmiljøloven § 82a |
| Departement | Klima- og miljødepartementet |
| Rettsområde | — |
| Ikrafttredelse | 01.01.2022 |
| Sist endret | — |
| Kilde | Dokumentet hos Lovdata |
Om denne utgaven, kilder og historikk
Du leser den gjeldende konsoliderte teksten slik den sist ble hentet fra Lovdata. Eldre utgaver er uverifiserte rekonstruksjoner og dokumenterer ikke sikkert hvilke regler som gjaldt på en bestemt dato; se versjonsoversikten eller git-loggen for rekonstruksjonene.
Kildefil (Markdown) · Git-logg (uverifisert rekonstruksjon) · Atom-feed (alle) · Observerte kildeutgaver ·
§ 1. Formål
Denne forskriften har til formål å gi en definisjon av marin gassolje som er tillatt for petroleumsbasert drivstoff i bruk eller om bord på skip som anløper territorialfarvannet ved Svalbard, ved å angi en øvre grense for viskositet, tetthet og stivnepunkt.
§ 2. Definisjon av marin gassolje
Med marin gassolje (MGO) som er tillatt etter svalbardmiljøloven § 82a , menes drivstoff som har
a. kinematisk viskositet ved 40 °C ≤ 6,000 cSt b. tetthet ved 15 °C ≤ 890,0 kg/m 3 og c. stivnepunkt vintergrad ≤ –6 °C eller d. stivnepunkt sommergrad ≤ 0 °C
eller er angitt som DMA, DMX, DMZ, DFA, eller DFZ og karakterisert som Marine Distillate fuels i standarden ISO 8217:2017. Drivstoff karakterisert som DMB, DFB eller Marine Residual Fuels i ISO 8217:2017 er forbudt å bruke eller ha om bord. Gasser og andre drivstoff som møter kravene til viskositet, tetthet og stivnepunkt i første ledd, er tillatt.
§ 3. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2022.