Forskrift
Forskrift om beregning av arbeidsavklaringspenger etter EØS-avtalen
| Dato | FOR-2017-12-13-2099 forskrift/2017-12-13-2099 |
|---|---|
| Korttittel | — |
| Departement | Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
| Rettsområde | — |
| Ikrafttredelse | 01.01.2018 |
| Sist endret | FOR-2025-02-19-252 forskrift/2025-02-19-252 fra 19.02.2025 |
| Kilde | Dokumentet hos Lovdata |
Innhold
Om denne utgaven, kilder og historikk
Du leser den gjeldende konsoliderte teksten slik den sist ble hentet fra Lovdata. Eldre utgaver er uverifiserte rekonstruksjoner og dokumenterer ikke sikkert hvilke regler som gjaldt på en bestemt dato; se versjonsoversikten eller git-loggen for rekonstruksjonene.
Kildefil (Markdown) · Git-logg (uverifisert rekonstruksjon) · Atom-feed · Observerte kildeutgaver · Endringshistorikk ·
§ 1. Virkeområde
Denne forskriften inneholder bestemmelser om beregning av arbeidsavklaringspenger for personer som omfattes av EØS-avtalen vedlegg VI nr. 1 og 2 (Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger og Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 987/2009 om regler for gjennomføring av forordning (EF) nr. 883/2004 – mfl.). Bestemmelsene gjelder tilsvarende i tilfeller hvor tilsvarende regler kommer til anvendelse etter særskilt avtale med annet land.
Endret ved forskrift 19 feb 2025 nr. 252 .
§ 2. Arbeidsperioder i andre medlemsland
Ved beregningen av inntektsavhengige ytelser skal det tas hensyn til arbeidsperioder i andre medlemsland i de tre siste kalenderårene forut for det året da arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten (inntektsgrunnlagsårene). Det er et vilkår at vedkommende har hatt pensjonsgivende inntekt i Norge i disse årene eller i året da arbeidsevnen ble nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid.
Arbeidsperioder i andre medlemsland skal dokumenteres ved innhenting av opplysninger fra kompetent institusjon eller trygdeordning på relevant EØS-blankett.
§ 3. Beregnet inntekt for arbeidsperioder i andre medlemsland
Det skal beregnes en inntekt for arbeidsperioder i andre medlemsland i inntektsgrunnlagsårene. Den beregnede inntekten for den enkelte perioden fastsettes ved å gange periodens varighet med norsk inntektsnivå etter annet til fjerde ledd.
Det inntektsnivået som skal legges til grunn ved beregningen etter første ledd, skal være gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt i Norge i inntektsgrunnlagsårene. Ved beregningen av gjennomsnittsinntekten ses det bort fra perioder da stønadsmottakeren ikke har vært medlem av folketrygden. Gjennomsnittsinntekten fastsettes som uke-, måneds- eller årsinntekt, alt ettersom de utenlandske arbeidsperiodene er angitt i uker, måneder eller år.
Dersom stønadsmottakeren ikke hadde pensjonsgivende inntekt i Norge i inntektsgrunnlagsårene, men hadde slik inntekt i året da arbeidsevnen ble nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid, skal denne inntekten, omgjort til uke-, måneds- eller årsinntekt, legges til grunn som inntektsnivå ved beregningen etter første ledd. Bestemmelsene i annet ledd første og annet punktum gjelder tilsvarende.
Bestemmelsene i folketrygdloven § 11-19 annet ledd gjelder tilsvarende ved beregningene etter annet og tredje ledd.
§ 4. Grunnlaget for inntektsavhengige ytelser
I saker som omfattes av § 1 skal beregnet inntekt etter § 3 likestilles med pensjonsgivende inntekt i Norge ved anvendelsen av bestemmelsene i folketrygdloven § 11-19 . Dersom det i ett eller flere av inntektsgrunnlagsårene foreligger både inntekt i Norge og beregnet inntekt etter § 3 , skal disse inntektene summeres. Den inntekten som skal regnes med for hvert enkelt av de tre årene kan etter dette bare bestå av inntekt i Norge, bare beregnet inntekt etter § 3 eller en kombinasjon.
§ 5. (Opphevet)
Opphevet ved forskrift 4 mars 2024 nr. 379 .
§ 6. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2018.