Norges Lover

Forskrift

Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager

DatoFOR-2015-10-09-1166 forskrift/2015-10-09-1166
Korttittel—
DepartementKunnskapsdepartementet
Rettsområde—
Ikrafttredelse01.01.2016
Sist endretFOR-2026-06-29-1440 forskrift/2026-06-29-1440 fra 29.06.2026
KildeDokumentet hos Lovdata
Innhold
Om denne utgaven, kilder og historikk

Du leser den gjeldende konsoliderte teksten slik den sist ble hentet fra Lovdata. Eldre utgaver er uverifiserte rekonstruksjoner og dokumenterer ikke sikkert hvilke regler som gjaldt på en bestemt dato; se versjonsoversikten eller git-loggen for rekonstruksjonene.

Kildefil (Markdown) · Git-logg (uverifisert rekonstruksjon) · Atom-feed · Observerte kildeutgaver · Endringshistorikk ·

§ 1. Vedtak om kommunalt tilskudd

Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte vedtak om tilskudd til private barnehager én gang i året, i samsvar med forskriften her.

Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte nytt vedtak om tilskudd til private barnehager hvis det følger av lokale retningslinjer eller det foreligger store aktivitetsendringer etter § 12 .

Kommunen skal utbetale tilskudd til private barnehager som skal motta tilskudd etter barnehageloven § 19 , forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd.

Endret ved forskrift 27 okt 2021 nr. 3088 (i kraft 1 jan 2022).

§ 2. Kommunens utrednings- og informasjonsplikt

Kommunen skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før det fattes vedtak etter forskriften her.

Kommunen skal begrunne vedtak den fatter etter forskriften her.

Den private barnehagen har rett til å gjøre seg kjent med de dokumentene som ligger til grunn for kommunens vedtak.

§ 3. Driftstilskudd til ordinære barnehager

Kommunen skal gi driftstilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass. Driftstilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige ordinære driftsutgifter per heltidsplass i tilsvarende kommunale ordinære barnehager, fratrukket administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret.

Kommunen skal gi påslag for pensjons- og administrasjonsutgifter, jf. § 4 og § 5 .

Kommunen skal beregne satsene for driftstilskudd i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år. Barn under tre år skal vektes 1,8 ganger høyere enn barn over tre år. Kommunen skal beregne antall heltidsplasser i kommunale barnehager. Kommunen skal gjøre dette på én av følgende måter:

a. De kommunale barnehagenes årsmelding fra året før regnskapsåret og årsmeldingen fra regnskapsåret legges til grunn ved beregningen av heltidsplasser. Årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12 og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12, eller, b. Kommunen kan beregne heltidsplasser ved bruk av egne tellinger av barn i kommunale barnehager. Kommunens tellinger i regnskapsårets sju første måneder viser antallet heltidsplasser i denne perioden. Kommunens tellinger i regnskapsårets fem siste måneder viser antallet heltidsplasser i denne perioden. Barn som fyller tre år i regnskapsåret, regnes som under tre år i årets sju første måneder og over tre år i årets fem siste måneder.

Kommunen skal fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år.

Kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager, skal gi driftstilskuddet ut fra følgende tabell: Kroner per heltidsplass driftsutgifter, inklusive administrasjonspåslag Ordinære barnehager, barn fra null år til to år 326 500 Ordinære barnehager, barn fra tre år til seks år 173 600

Kommuner som ligger i sentralitetssone 5 eller sentralitetssone 6 som ikke har kommunale ordinære barnehager, skal gi driftstilskuddet ut fra følgende tabell: Kroner per heltidsplass driftsutgifter, inklusive administrasjonspåslag Ordinære barnehager, barn fra null år til to år 332 000 Ordinære barnehager, barn fra tre år til seks år 179 000 Med sentralitetssone 5 og sentralitetssone 6 menes kommuner som grupperes i nest-minst sentrale kommuner (klasse 5) eller minst sentrale kommuner (klasse 6) i den siste versjonen av sentralitetsindeksen som utarbeides av Statistisk sentralbyrå (oppdatert juni 2023).

Kommuner i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms som ikke har kommunale ordinære barnehager, skal gi driftstilskuddet ut fra følgende tabell: Kroner per heltidsplass driftsutgifter, inklusive administrasjonspåslag Ordinære barnehager, barn fra null år til to år 339 700 Ordinære barnehager, barn fra tre år til seks år 186 800 Med kommuner i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms menes alle kommuner i Finnmark samt sju kommuner i Nord-Troms (Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord).

Endret ved forskrifter 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017), 24 nov 2017 nr. 1830 (i kraft 1 jan 2018), 30 nov 2018 nr. 1789 (i kraft 1 jan 2019), 18 okt 2019 nr. 1384 (i kraft 1 jan 2020), 23 okt 2020 nr. 2126 (i kraft 1 jan 2021), 18 des 2020 nr. 2859 (i kraft 1 jan 2021), 27 okt 2021 nr. 3088 (i kraft 1 jan 2022, som endret ved forskrift 21 des 2021 nr. 3782 ), 5 okt 2022 nr. 1716 (i kraft 1 jan 2023), 16 okt 2023 nr. 1634 (i kraft 1 jan 2024), 18 okt 2024 nr. 2521 , 6 des 2024 nr. 2950 , 6 des 2024 nr. 2950 (i kraft 1 jan 2025), 1 aug 2025 nr. 1587 , 19 okt 2025 nr. 2058 (i kraft 1 jan 2026).

§ 4. Pensjonspåslag på driftstilskudd

Kommunen skal gi et påslag for pensjonsutgifter på ti prosent av lønnsutgiftene i de kommunale ordinære barnehagene, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget.

Kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter til familiebarnehager på seks prosent av lønnsutgifter i kommunale familiebarnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge på arbeidsgiveravgift på summen av påslaget.

Kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter til åpne barnehager på seks prosent av lønnsutgifter i kommunale åpne barnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge på arbeidsgiveravgift på summen av påslaget.

Endret ved forskrifter 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017), 23 okt 2020 nr. 2126 (i kraft 1 jan 2021), 18 des 2020 nr. 2859 (i kraft 1 jan 2021), 27 okt 2021 nr. 3088 (i kraft 1 jan 2022, som endret ved forskrift 21 des 2021 nr. 3782 ), 16 okt 2023 nr. 1634 (i kraft 1 jan 2024).

§ 4a. Søknadsordning for private barnehager med høye pensjonsutgifter

Private barnehager som samlet over de tre siste årene har mer enn fem prosent høyere utgifter til pensjon enn det de får dekket gjennom pensjonspåslaget etter § 4 , har etter søknad krav på å få dekket utgiftene som overstiger fem prosent. Dersom barnehagen tidligere har fått tilskudd etter søknadsordningen i denne paragrafen eller etter tidligere § 4a, skal dette tilskuddet hensyntas i vurderingen etter første punktum.

Kommunen skal legge til grunn barnehagens pensjonsutgifter som fremgår av barnehagens regnskap.

Kommunens plikt til å dekke barnehagens pensjonsutgifter etter første ledd er oppad begrenset til 16 prosent av gjennomsnittlig pensjonsgivende lønn i barnehagen de tre siste årene. Barnehagen skal dokumentere samlet pensjonsgivende lønn i barnehagen for de årene barnehagen søker om dekning for.

Kommunen skal indeksregulere søknadsgrunnlaget etter denne paragrafen med kommunal deflator.

Tilføyd ved forskrift 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017), endret ved forskrifter 23 okt 2020 nr. 2126 (i kraft 1 jan 2021), 18 des 2020 nr. 2859 (i kraft 1 jan 2021), 27 okt 2021 nr. 3088 (i kraft 1 jan 2022), 22 des 2025 nr. 2919 (i kraft 1 jan 2026), 29 juni 2026 nr. 1440 .

§ 4b. Særregel for pensjonstilskudd til private barnehager med historiske forpliktelser basert på avtale om offentlig tjenestepensjon

Private barnehager opplistet i vedlegg I som har historiske pensjonsforpliktelser basert på avtale om offentlig tjenestepensjon, og som har høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom pensjonspåslaget etter § 4 , skal få dekket sine pensjonsutgifter oppad begrenset til 20 prosent av pensjonsgivende lønn i den private barnehagen.

Barnehagen skal dokumentere sine pensjonsutgifter, inkludert betalt premie til offentlig tjenestepensjonsordning.

Barnehagen skal melde fra til departementet uten ugrunnet opphold dersom barnehagens forpliktelser til å betale inn til en avtale om offentlig tjenestepensjon opphører.

Tilføyd ved forskrift 22 des 2025 nr. 2919 (i kraft 1 jan 2026).

§ 5. Administrasjonspåslag på driftstilskudd

Kommunen skal gi påslag for administrasjonsutgifter på 4,3 prosent av gjennomsnittlige brutto driftsutgifter i kommunale ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager.

§ 5a. (Opphevet)

Tilføyd ved forskrift 1 juli 2017 nr. 1089 (i kraft 1 aug 2017), endret ved forskrifter 24 nov 2017 nr. 1830 (i kraft 1 jan 2018), 30 nov 2018 nr. 1789 (i kraft 1 jan 2019), opphevet ved forskrift 18 okt 2019 nr. 1384 (i kraft 1 jan 2020).

§ 6. Kapitaltilskudd til ordinære private barnehager

Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass på 13 200 kroner.

Hvis den private ordinære barnehagen er ny eller har en stor økning i godkjent areal, skal kommunen gi barnehagen kapitaltilskudd per heltidsplass for dette arealet ut fra barnehagens godkjenningsår etter følgende tabell: Godkjenningsår Kroner per heltidsplass 2018–2020 27 100 2021–2023 35 500 2024–2026 41 600

Endret ved forskrifter 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017), 24 nov 2017 nr. 1830 (i kraft 1 jan 2018), 30 nov 2018 nr. 1789 (i kraft 1 jan 2019), 18 okt 2019 nr. 1384 (i kraft 1 jan 2020), 23 okt 2020 nr. 2126 (i kraft 1 jan 2021), 18 des 2020 nr. 2859 (i kraft 1 jan 2021), 25 juni 2021 nr. 2197 , 27 okt 2021 nr. 3088 (i kraft 1 jan 2022), 5 okt 2022 nr. 1716 (i kraft 1 jan 2023), 16 okt 2023 nr. 1634 (i kraft 1 jan 2024), 18 okt 2024 nr. 2521 , 6 des 2024 nr. 2950 , 6 des 2024 nr. 2950 (i kraft 1 jan 2025), 19 okt 2025 nr. 2058 (i kraft 1 jan 2026).

§ 6a. Rett til tilskudd ved ny godkjenning som følge av kravet om samlet barnehageanlegg

Godkjente barnehager som mottar tilskudd og som får ny godkjenning for å oppfylle kravet om samlet barnehageanlegg i barnehageloven § 7b , har rett på tilskudd.

Tilføyd ved 16 des 2022 nr. 2284 (i kraft 1 jan 2023).

§ 7. Tilskudd til familiebarnehager

Kommunen skal gi driftstilskudd til private familiebarnehager per heltidsplass. Driftstilskuddet skal beregnes på samme måte som i § 3 første ledd.

Kommunen skal gi påslag for pensjons- og administrasjonsutgifter, jf. § 4 andre ledd og § 5 .

Kommunen skal beregne satsene for driftstilskudd i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år. Barn under tre år skal vektes 1,25 ganger høyere enn barn over tre år.

Kommunen skal fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år.

Kommuner som ikke har kommunale familiebarnehager, skal gi driftstilskudd til private familiebarnehager etter følgende tabell: Arbeidsgiveravgiftsone Sats for heltidsplass for barn fra null år til to år Sats for heltidsplass for barn fra tre år til seks år Sone I 253 200 200 000 Sone Ia 253 200 200 000 Sone II 246 000 194 100 Sone III 237 300 187 200 Sone IV 234 600 185 000 Sone IVa 240 400 189 700 Sone V 224 000 176 600

Kommuner som ligger i sentralitetssone 5 eller 6, jf. § 3 sjette ledd siste punktum, som ikke har kommunale familiebarnehager, skal gi driftstilskuddet ut fra følgende tabell: Arbeidsgiveravgiftsone Sats for heltidsplass for barn fra null år til to år Sats for heltidsplass for barn fra tre år til seks år Sone I 258 700 205 400 Sone Ia 258 700 205 400 Sone II 251 500 199 700 Sone III 242 800 192 700 Sone IV 240 100 190 600 Sone IVa 245 900 195 200 Sone V 229 600 182 100

Kommuner i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms, jf. § 3 sjuende ledd siste punktum, som ikke har kommunale familiebarnehager, skal gi driftstilskudd til private familiebarnehager etter følgende tabell: Arbeidsgiveravgiftsone Sats for heltidsplass for barn fra null år til to år Sats for heltidsplass for barn fra tre år til seks år Sone I 266 400 213 100 Sone Ia 266 400 213 100 Sone II 259 200 207 400 Sone III 250 500 200 400 Sone IV 248 000 198 300 Sone IVa 253 600 202 900 Sone V 237 300 189 800

Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private familiebarnehager etter følgende tabell: Sats per heltidsplass for barn fra null år til to år 17 000 Sats per heltidsplass for barn fra tre år til seks år 17 000

Endret ved forskrifter 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017), 24 nov 2017 nr. 1830 (i kraft 1 jan 2018), 30 nov 2018 nr. 1789 (i kraft 1 jan 2019), 18 okt 2019 nr. 1384 (i kraft 1 jan 2020), 23 okt 2020 nr. 2126 (i kraft 1 jan 2021), 18 des 2020 nr. 2859 (i kraft 1 jan 2021), 25 juni 2021 nr. 2197 , 27 okt 2021 nr. 3088 (i kraft 1 jan 2022, som endret ved forskrift 21 des 2021 nr. 3782 ), 5 okt 2022 nr. 1716 (i kraft 1 jan 2023), 16 okt 2023 nr. 1634 (i kraft 1 jan 2024), 18 okt 2024 nr. 2521 , 6 des 2024 nr. 2950 , 6 des 2024 nr. 2950 (i kraft 1 jan 2025), 1 aug 2025 nr. 1587 , 19 okt 2025 nr. 2058 (i kraft 1 jan 2026).

§ 8. Tilskudd til åpne barnehager

Kommunen skal gi tilskudd til åpne barnehager per heltidsplass. Tilskuddet skal beregnes ut fra driftsutgifter og kapitalkostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale åpne barnehager, fratrukket pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på driftsutgiftene, og administrasjonsutgifter. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret.

Kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter og administrasjonsutgifter, jf. § 4 tredje ledd og § 5 .

Kommunen skal fastsette én sats for barnehager som har en ukentlig åpningstid på mellom 6 og 15 timer og én sats for barnehager som har åpningstid over 15 timer.

Kommunen beregner tilskudd ut fra hvor mange barn den private barnehagen er godkjent for. Hvis det over tid viser seg at fremmøtet i barnehagen er vesentlig lavere enn dette, kan kommunen legge et lavere barnetall til grunn.

Kommuner som ikke har kommunale åpne barnehager, skal gi tilskudd til private åpne barnehager etter følgende tabell: Arbeidsgiveravgiftsone Åpningstid på 6 til 15 timer Åpningstid på 16 timer eller mer Sone I 26 900 41 300 Sone Ia 26 900 41 300 Sone II 26 300 40 400 Sone III 25 600 39 200 Sone IV 25 400 38 900 Sone IVa 25 900 39 600 Sone V 24 500 37 500

Endret ved forskrifter 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017), 24 nov 2017 nr. 1830 (i kraft 1 jan 2018), 30 nov 2018 nr. 1789 (i kraft 1 jan 2019), 18 okt 2019 nr. 1384 (i kraft 1 jan 2020), 23 okt 2020 nr. 2126 (i kraft 1 jan 2021), 18 des 2020 nr. 2859 (i kraft 1 jan 2021), 27 okt 2021 nr. 3088 (i kraft 1 jan 2022), 5 okt 2022 nr. 1716 (i kraft 1 jan 2023), 16 okt 2023 nr. 1634 (i kraft 1 jan 2024), 18 okt 2024 nr. 2521 , 6 des 2024 nr. 2950 , 6 des 2024 nr. 2950 (i kraft 1 jan 2025), 19 okt 2025 nr. 2058 (i kraft 1 jan 2026).

§ 9. Vedtak om sats

Kommunen skal fatte vedtak om satser til barnehager innen 31. oktober i året før tilskuddsåret.

Dette vedtaket følger reglene om enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b.

§ 10. Indeksregulering av satsgrunnlaget

Kommuner som fastsetter egne satser, jf. § 3 , § 7 og § 8 , skal indeksregulere satsgrunnlaget med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) før kommunen fatter vedtak om tilskudd, jf. § 1 .

Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017).

§ 11. Begrensninger i kommunens plikt til å gi tilskudd

Kommunen skal i beregningen av tilskuddet til den private barnehagen trekke fra et beløp tilsvarende det andre offentlige tilskudd og indirekte offentlig økonomisk støtte dekker av barnehagens drifts-, og administrasjonsutgifter, og kapitalkostnader.

Hvis den private barnehagen har lavere foreldrebetaling enn tilsvarende kommunale barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke denne differansen.

Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd til den private barnehagen for flere barn enn barnehagen er godkjent for.

§ 12. Rapportering av barn i private barnehager

Eier av private barnehager skal hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen per 15. desember. Kommunen skal bruke de private barnehagenes rapportering fra året før tilskuddsåret i utregningen av tilskuddet til de private barnehagene.

Kommunen kan i lokale retningslinjer bestemme at de private barnehagene skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid ved flere tidspunkter i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. De lokale retningslinjene skal fastsettes før tilskuddsåret begynner.

De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt.

Ved rapportering etter andre og tredje ledd gjelder følgende: Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i tilskuddsårets sju første måneder, utløser dette driftstilskudd for småbarnsplass. Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i årets fem siste måneder, utløser dette driftstilskudd for storbarnsplass resten av året.

Åpne barnehager rapporterer etter første ledd om ukentlig åpningstid og hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen. Andre og tredje ledd gjelder for åpne barnehager så langt de passer.

§ 13. Tilbakebetaling av tilskudd

Kommunen kan fatte vedtak om tilbakebetaling mot private barnehager som grunnet feil fra barnehagens side, mottar høyere tilskudd enn den har krav på.

§ 14. Klage til statsforvalteren

Statsforvalteren er klageinstans for kommunens vedtak etter § 1 , § 4a første ledd, § 5a første ledd, § 6 andre ledd, § 9 og § 13 .

Endret ved forskrifter 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017), 1 juli 2017 nr. 1089 (i kraft 1 aug 2017), 18 mai 2021 nr. 1550 (i kraft 1 juni 2021).

§ 15. Refusjon for barn fra andre kommuner

Kommuner som har private barnehager med barn som er folkeregistrert i en annen kommune, har rett til refusjon for barnehageplassen fra kommunen der barnet er folkeregistrert.

Hvis barnet går i ordinær privat barnehage, skal kommunen i beregningen av refusjonskravet bruke satsene for drifts- og kapitaltilskudd i § 3 femte ledd og § 6 andre ledd for kommunen der barnet går i barnehage. Hvis barnet går i privat familiebarnehage skal kommune i beregningen av refusjonskravet bruke satsene for drifts- og kapitaltilskudd i § 7 femte og sjette ledd. Kommunen skal gjøre fratrekk etter § 11 første ledd.

Endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017).

§ 16. Kommunesammenslåing

Ved kommunesammenslåing skal den nye kommunen beregne tilskuddet til private barnehager ut fra den tidligere kommunens regnskap og barnetall i to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført.

§ 17. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 29. oktober 2010 nr. 1379 om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager .

§ 18. Overgangsregler

Søknader om ekstra pensjonstilskudd som gjelder dekning av pensjonsutgifter for tidligere tilskuddsår enn 2026, skal behandles etter § 4a slik den lød i det aktuelle tilskuddsåret.

Tilføyd ved forskrift 25 mars 2026 nr. 478 .

Vedlegg 1. Liste over private barnehager som omfattes av § 4b om særregel for pensjonstilskudd til private barnehager med historiske pensjonsforpliktelser basert på avtale om offentlig tjenestepensjon

Virksomhetsnr. Navn 916381689 Aglo barnehage Eventyrhuset AS 916381662 Aglo barnehage Sentrum AS 973445936 Andungen barnehage 1. Sa 973597639 Askeladden barnehage 975028852 Bakklandet barnehage 975028860 Barnas Hus barnehage 977010047 Barnehagen Himmelblå 873893362 BARNEHAGEN I BRYNE KYRKJE 974796732 Bekkelaget Kirkes barnehage 914746620 Berg barnehage 973470434 Berg Barnehage SA 973454870 Bergerkollektivet barnehage 975183408 BETANIEN BARNEHAGE 930333263 Betanien barnehage AS 973383531 Bjørset barnehage AS 973383248 BJØRKETUN BARNEHAGE 982367409 Blå Kors barnehage Øvrebø AS 973346504 BMB Barnehage AS 994875698 BOGAFJELL ÅPNE BARNEHAGE 996006344 Byggeklossen Open barnehage 975183874 Byåsen Kirkes barnehage 975314456 BØLER MENIGHETS BARNEHAGE 973782975 Bøler åpen barnehage 995319101 Den Tysk-Norske Barnehagen i Oslo A 875028642 Diakonhjemmet Barnehage Borgenveien AS 975183823 Domkirken barnehage 875183842 Dronning Mauds Minne barnehage 974838028 Eikely Barnehage as 988541222 Engan Gårdsbarnehage AS 975266702 ENGELSRUD BARNEHAGE 985773017 Eplehagen Barnehage (Eidanger Barnehage as) 974703351 Fagerborg menighetsbarnehage 973337491 Festningsgata menighets-barnehage 973337459 Fevik barnehage 988820628 Fitjar Soknerådsbarnehage Stifting 975048179 Fjelltun barnehage AS 973457497 Fossekallen Barnehage Sti 975183939 Fredly Barnehage AS 987532874 FRIDALEN MENIGHETS ÅPNE BARNEHAGE 975183793 Frydenberg barnehage 974294443 Grefsen Kirkes barnehage 973471872 Hagen barnehage SA 973382403 Hasle Barnehage AS 973383191 Haugar barnehage 973469207 Helgerud Menighets barnehage 975315258 Helse Bergen Hf Hunstad barnehage 975315096 Helse Bergen Hf Ravnebjerget barnehage 974737760 Helse Bergen Hf Vinterdalen barnehage 979468105 Helse Bergen Hf Vognstolen barnehage 873885262 Hem barnehage 973456636 Hofmoen barnehage 873349352 HOLMENTOPPEN BARNEHAGE 974102226 Hvitsten Naturbarnehage SA 974305658 Ihle Barnehage 974157187 Imi barnehage 996005364 JESSHEIM ÅPEN BARNEHAGE 973469819 Jondalen barnehage 973454544 Kirkestallen barnehage 874800082 Kirketunet barnehage 973448706 Kirketunet barnehage AS 973352377 Klingen naturbarnehage SA 989536338 KLYVE ÅPEN BARNEHAGE 973817493 Knatten barnehage 982451361 Knøttene åpen barnehage 974998394 Lademoen barnehage 993131075 Lekestua barnehage 994249622 Lillefot barnehage 996000389 LITEN OG STOR ÅPEN BARNEHAGE 974703009 Ljan Kirkes barnehage 981232232 Lommedalen Menighets barnehage 993804703 Lovisenberg Diakonale barnehage AS 975325342 Løkkan barnehage 973269852 Mandal Sanitetsforenings barnehage 994915959 MARIAKIRKEN ÅPEN BARNEHAGE 874116572 Martina Hansens Hospital 973449133 Maurtua Barnehage Bømlo SA 874998362 Midtbyen barnehage 974156318 Misjonshusets Barnehage 983214770 Mølleplassen Spesialbarnehage 972209503 Myre Bedriftsbarnehage AS 980098974 Nedre Stabæk barnehage AS 973304143 Nesttun Indremisjons barnehage 981133234 Nidelven åpen barnehage 994947362 NOA ÅPEN BARNEHAGE 920560504 Noahs Ark barnehage AS 982926610 NOAS ARK OPEN BARNEHAGE 974702843 Nordberg menighetsbarnehage 973479881 Nordstrand Kirkes barnehage 972138487 AS Norrøna barnehage 994915274 NYKIRKEN ÅPEN BARNEHAGE 973469983 NØTTELITEN BARNEHAGE 996004783 OLSVIK MENIGHETS ÅPEN BARNEHAGE 994902903 Osøyro Open barnehage 972517038 PETRINE BARNEHAGE 975185117 Preg barnehager Botne as 874703362 Rishaven menighetsbarnehage AS 973455710 Rosenhagen Steinerbarnehage 974703386 Røa menighetsbarnehage 995119560 Sakkeus Åpen barnehage 974725142 SCHAFTELØKKEN MENIGHETS BARNEHAGE 889857072 Semsløkka barnehage 974224356 Skjoldtun barnehage 979781857 Skogstjerna Natur og menighetsbarnehage 974142740 Solborg barnehage 931679007 Sole Skog Barnehage AS 973448633 Solvang barnehage SA 974857561 Solvang barnehage Førde AS 973382322 Solvangkirkens barnehage 993266361 Starefossen barnehage 981098749 Stiftelsen Gullhaugen steinerbarnehage 973489321 Stiftelsen KF Ansattes Barnehage 973494368 Stiftelsen Norby Gård barnehage 979740530 Stiftelsen Sesam 996000540 Stjernen Åpen barnehage 974798670 Stiftelsen Håholen barnehage 973390953 Stiftelsen Ullevålsletta barnehage 932792257 Store Brevik barnehage AS 985917981 STORHAUG ÅPEN BARNEHAGE 974197901 Svartskog Friluftsbarnehage SA 973456458 Sørbyen barnehage AS 987751894 SØRNES ÅPEN BARNEHAGE 973535765 Tananger Menighetsbarnehage 973772503 TEIE KIRKES BARNEHAGE 996006158 Torridal åpen barnehage 974194678 Torvteigen barnehage AS 975266842 TRIPP TRAPP ÅPEN BARNEHAGE 994274406 Tripp-Trapp Åpen barnehage 974703408 Ullern Menighetsbarnehage Holgerslyst 997019814 Ulriken Kfuk-Kfum Åpen barnehage 974156458 Ulset Barnehage 973334875 Unneland barnehage 972339563 VASSBAKKEN BARNEHAGE SA 983604560 Vike Montessoribarnehage SA 973763881 VONHEIM OPEN BARNEHAGE 973456466 Østenstad Menighetsbarnehage 973458515 Østerhus barnehage 990635498 Øygarden Kfuk-Kfum avd åpen barnehage 990635285 Øygarden Kfuk-Kfum avd Straume 991843876 Øygarden Kfuk-Kfum avd Landro 973454528 Øymark barnehage 972290920 Åkebakke Barnehage 993481947 ÅPEN BARNEHAGE FANA KM 973877070 Åpen barnehage Haugesund

Tilføyd ved forskrift 22 des 2025 nr. 2919 (i kraft 1 jan 2026, korrigert ved kunngjøring 6 jan 2026 nr. 6 ), endret ved forskrift 29 juni 2026 nr. 1440 .

Merknader til de enkelte bestemmelsene

Merknadene endret ved forskrift 9 des 2016 nr. 1478 (i kraft 1 jan 2017, endringen i merknad til § 3 første ledd var en inkurie og utgår.) Merknadene endret 24 april 2017 uten kunngjøring i Norsk Lovtidend. Merknadene endret ved forskrifter 1 juli 2017 nr. 1089 (i kraft 1 aug 2017), 24 nov 2017 nr. 1830 (i kraft 1 jan 2018). Merknaden til § 5a endret 8. februar 2018 i henhold til melding fra departementet og uten kunngjøring i Norsk Lovtidend. Merknadene endret ved forskrifter 30 nov 2018 nr. 1789 (i kraft 1 jan 2019), 18 okt 2019 nr. 1384 (i kraft 1 jan 2020), 23 okt 2020 nr. 2126 (i kraft 1 jan 2021), 18 des 2020 nr. 2859 (i kraft 1 jan 2021), 19 mars 2021 nr. 801 , 27 okt 2021 nr. 3088 (i kraft 1 jan 2022, som endret ved forskrift 21 des 2021 nr. 3782 ), 5 okt 2022 nr. 1716 (i kraft 1 jan 2023), 16 okt 2023 nr. 1634 (i kraft 1 jan 2024), 18 okt 2024 nr. 2521 , 6 des 2024 nr. 2950 , 6 des 2024 nr. 2950 (i kraft 1 jan 2025), 19 okt 2025 nr. 2058 (i kraft 1 jan 2026), 22 des 2025 nr. 2919 (i kraft 1 jan 2026).

Til§ 1

Første ledd

Forskriften regulerer tilskudd til private barnehager. Med private barnehager menes i forskriften her alle ikke-kommunale barnehager. Det omfatter også statlige og fylkeskommunale barnehager. Barnehagen må være godkjent, jf. barnehageloven § 19 , jf. § 14 og § 15 .

Kommunen skal fatte vedtak om tilskudd til private barnehager uten ugrunnet opphold én gang i året etter reglene som følger av forskriften. Fristen «uten ugrunnet opphold» samsvarer med forvaltningsloven § 11a første ledd. Kommunen skal etter å ha mottatt årsmelding fra barnehagen, beregne tilskuddet til barnehagen på bakgrunn av rapportert barnetall og sats fastsatt i medhold av § 3 , § 7 og § 8 . Kravet til «uten ugrunnet opphold» betyr at kommunen så raskt som mulig etter at barnetallet fra barnehagen foreligger, må fatte vedtak om tilskudd.

Andre ledd

Bestemmelsen slår fast at kommunen har plikt til å fatte nytt vedtak om tilskudd til private barnehager hvis det følger av «lokale retningslinjer» eller det foreligger «store aktivitetsendringer» etter § 12 andre og tredje ledd. Vedtakene er nye vedtak for tiden fremover, og ikke omgjøring av tidligere vedtak. Kommunen kan ikke fatte vedtak som gjøres gjeldende bakover i tid. For å utnytte ledig kapasitet i de private barnehagene vil det være en fordel med flere tellinger og vedtak i løpet av året. Ved ny beregning av tilskudd til den private barnehagen som følge av lokale retningslinjer eller «store aktivitetsendringer», skal det nye barnetallet ganges med satsene fastsatt i medhold av § 3 , jf. § 4 og § 5 , samt § 6 . Satsene for private familiebarnehager er fastsatt i § 7 , jf. § 4 og § 5 og for private åpne barnehager i § 8 , jf. § 4 og § 5 .

Tredje ledd

Tredje ledd fastslår at kommunen skal utbetale tilskudd til barnehager som skal motta tilskudd etter barnehageloven § 19 , forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter vedtak om tilskudd etter første ledd. Bestemmelsen viderefører tidligere § 14 fjerde ledd i barnehageloven . Dette er kun en rettsteknisk endring. Endringen innebærer ingen endring av gjeldende rett.

Til§ 2

Bestemmelsen synliggjør kommunens plikter etter forvaltningsloven § 17 , § 18 , § 24 og § 25 . Kommunen må kunne vise til hvordan tilskuddet er beregnet og sette de private barnehagene i stand til å forstå resultatet av beregningen. Kommunen må vise til de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Dette vil typisk være hvorfor utgifter er tatt med i beregningen eller ikke. Hvis kommuneregnskapet ikke gir tilstrekkelig grunnlag for de private barnehagene til å vurdere om alle relevante driftsutgifter er tatt med i beregningen, må kommunen konkretisere driftsutgiftene slik at det blir mulig.

Til§ 3

Første ledd

Bestemmelsen fastsetter kommunens ansvar for utmåling av driftstilskudd til private ordinære barnehager. Dette tilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige «ordinære driftsutgifter per heltidsplass i ordinære kommunale barnehager». Ordinære driftsutgifter knytter seg til de utgiftene kommunen har til basistilbudet.

Administrasjonsutgiftene som skal trekkes ved beregning av tilskuddssatsen vil være både sektoravhengige og sektoruavhengige utgifter. Sektoravhengige utgifter vil være utgifter kommunen har til fellesadministrasjon av sine barnehager som f.eks. utgifter til enhetsledere. Sektoruavhengige utgifter vil være utgifter knyttet til administrasjonsoppgaver som f.eks. regnskapstjenester, revisjon, IKT mv.

Driftsutgifter knyttet til barnehager i midlertidige lokaler skal inngå i beregningen av driftstilskudd. Utgift til bygging og rivning av midlertidige lokaler skal ikke regnes som en ordinær driftsutgift og vil derfor ikke være en del av beregningsgrunnlaget. Ut over dette vil innholdet i ordinære driftsutgifter etter denne forskriften være tilsvarende som tidligere forståelse av begrepet.

Foreldrebetaling og kostpenger skal trekkes fra ved beregning av tilskuddssatsen

Andre ledd

Bestemmelsen legger til grunn at kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter og administrasjonsutgifter, jf. § 4 første ledd og § 5 .

Tredje ledd

Forskriften fastslår at kommunen skal beregne antallet heltidsplasser i ordinære kommunale barnehager. Dette kan gjøres på to måter. Kommunen kan beregne antallet ut fra et vektet gjennomsnitt av årsmeldingen fra året før regnskapsåret og årsmeldingen fra regnskapsåret. Årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12, og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12. Dette tar hensyn til at det skjer flere endringer i barnetallet i barnehagene ved oppstart av nytt barnehageår i august.

Den andre måten kommunen kan beregne barnetallet på, er gjennom egne tellinger av barn i kommunale barnehager. Ved egne tellinger skal barn som fyller tre år i regnskapsåret regnes som under tre år i regnskapsårets sju første måneder (våren), og over tre år i årets fem siste måneder (høsten). Barnetallet i årsmeldingen fra før regnskapsåret legges til grunn fra 1. januar i regnskapsåret, og frem til første telling på våren. Tellinger på våren legges til grunn fra telletidspunktet og frem til ny telling, eller ut juli dersom kommunen ikke har flere tellinger på våren. I perioden frem til første telling på høsten, legges siste telling fra våren til grunn. Fordi denne tellingen legges til grunn i beregningen for høsten, regnes barn som fyller tre i regnskapsåret som over tre år fra august.

Hvis kommunen ikke har egne tellinger på høsten, skal barnetallet fra årsmeldingen i regnskapsåret legges til grunn for hele høsten i beregningen av barnetallet. Det innebærer at kommunen ikke skal bruke siste telling fra våren for høsten. Dette tar i likhet med et vektet gjennomsnitt av årsmeldingene, høyde for at det skjer flere endringer i barnetallet i barnehagene ved oppstart av nytt barnehageår i august.

Kommunen må ta hensyn til at det skjer endringer i barnetallet i barnehagene ved oppstart av nytt barnehageår i august, når kommunen velger telletidspunkt.

Kommunens tellinger gjelder fra telletidspunktet og frem til neste telling. Det betyr at en telling viser barnetallet for et visst antall dager i regnskapsåret. Kommunen må finne et vektet gjennomsnitt av tellingene. Dette viser gjennomsnittlig antall heltidsplasser i regnskapsåret.

Kommunen skal fastsette tilskuddssatsene i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn under og over tre år. Barn under tre år skal vektes 1,8 ganger høyere enn barn over tre år.

Fjerde ledd

Bestemmelsen slår fast at kommunen skal fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år.

Femte ledd

Det følger av bestemmelsen at kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager, har plikt til å bruke satser fastsatt av departementet for utregning av driftstilskudd til private ordinære barnehager. Departementet fastsetter en sats per heltidsplass for barn over tre år og en sats per heltidsplass for barn under tre år. Departementet fastsetter egne satser for tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms og kommuner i sentralitetssone 5 og 6, se sjette og sjuende ledd.

Til§ 4

Første ledd

Bestemmelsen fastslår at kommunen skal trekke ut kommunens pensjonsutgifter i grunnlaget for beregningen av driftstilskudd etter § 3 første ledd. Påslaget som kommunen skal gi for pensjonsutgiftene, er ti prosent av totale lønnsutgifter i kommunale barnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget.

Andre ledd

Bestemmelsen fastslår at kommunen skal trekke ut kommunens pensjonsutgifter i grunnlaget for beregningen av driftstilskudd til familiebarnehager, jf. § 7 første ledd. Kommunen skal så gi et påslag for pensjonsutgiftene på seks prosent av totale lønnsutgifter i kommunale familiebarnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget.

Tredje ledd

Bestemmelsen fastslår at kommunen skal trekke ut kommunens pensjonsutgifter i grunnlaget for beregningen av tilskudd til åpne barnehager, jf. § 8 første ledd. Kommunen skal så gi et påslag for pensjonsutgiftene på seks prosent av totale lønnsutgifter i kommunale åpne barnehager, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget.

Til§ 4a

Første ledd

Private barnehager som samlet over de tre siste årene har mer enn fem prosent høyere utgifter til pensjon enn det de får dekket gjennom hovedregelen om pensjonspåslag etter § 4 , har etter søknad krav på å få dekket utgiftene som overstiger dette. Det innebærer at kommunen skal vurdere barnehagens gjennomsnittlige utgifter over tre år. Begrensningen om at det er utgiftene som overstiger fem prosent som dekkes, innebærer at utgifter opp til fem prosent høyere enn påslaget ikke dekkes, slik at det kun er det overskytende som dekkes, opp til taket i tredje ledd.

Både private ordinære, åpne og familiebarnehager kan søke. Barnehagen kan søke hvert år, basert på de forrige tre årene. Det innebærer at ved innføring av regelen i 2026 kan barnehagene søke basert på pensjonsutgiftene og pensjonstilskuddet i 2026, 2025 og 2024.

Etter andre punktum skal kommunen ta hensyn til at barnehagen i ett eller flere av årene som skal vurderes etter første punktum, kan ha fått tilskudd gjennom denne søknadsordningen, eller gjennom søknadsordningen i tidligere § 4a . Dersom det er tilfelle, skal beløpet telle med i vurderingen av om barnehagene oppfyller vilkårene i første punktum.

Andre ledd

Etter andre ledd skal kommunen legge til grunn barnehagens pensjonsutgifter som fremgår av barnehagens regnskap. Når kommunen skal vurdere om vilkårene etter første ledd er oppfylt, må kommunen se på pensjonsutgiftene over tre år.

Barnehagens faktiske pensjonsutgifter finner barnehagen i regnskapet. Barnehagen vil normalt finne pensjonsutgiftene i regnskapsskjemaets post 5945 Pensjonsforsikring for ansatte. De ansattes egenandel på post 5947 skal trekkes fra. Den private barnehagen må prisjustere sine pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgiften av pensjonsutgiftene med kommunal deflator.

Dersom barnehagen søker om dekning av pensjonstilskudd, og regnskapet for det siste året barnehagen søker for, ikke er avsluttet, må barnehagen kunne dokumentere pensjonsutgiftene for at kommunen kan ta stilling til om vilkårene er oppfylt. Pensjonsutgiftene kan dokumenteres med samlede fakturaer for innbetalte premier til sine pensjonsleverandører i løpet av det aktuelle året.

Det skal ikke gjøres fratrekk for arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiftene i beregningen her.

Tredje ledd

Etter tredje ledd har den private barnehagen ikke rett på å få dekket mer enn 13 prosent av barnehagens gjennomsnittlige pensjonsgivende lønn for de tre årene det søkes om. Kommunen må beregne den øvre grensen på 13 prosent for hver enkelt barnehage, hvert år barnehagen søker.

Tredje ledd må ses i sammenheng med første ledd første punktum, som innebærer at det kun er utgiftene som overstiger frem prosent som dekkes, inntil taket på 13 prosent av barnehagens pensjonsgivende lønn.

Barnehagen har etter tredje ledd andre punktum en plikt til å dokumentere samlet pensjonsgivende lønn for de årene barnehagen søker om dekning for, slik at kommunen kan beregne den øvre grensen i hver konkret sak.

Fjerde ledd

Både barnehagens pensjonstilskudd, lønn, pensjonsutgifter og innvilget søknadsbeløp for tidligere år skal indeksjusteres med kommunal deflator før kommunen beregner hva barnehagen har rett på å få dekket etter regelen.

Til§ 4b

Første ledd

Private barnehager som ikke får dekket sine pensjonsutgifter etter hovedregelen, og som har eller har hatt avtale om offentlig tjenestepensjon, skal få dekket sine merutgifter til pensjon etter denne regelen. Samlet tilskudd er begrenset oppad til 20 prosent av pensjonsgivende lønn i barnehagen. Regelen gjelder for barnehager som til enhver tid er opplistet i vedlegg I. Tilskuddet skal være inkl. arbeidsgiveravgift.

Andre ledd

Dersom barnehagen har høyere pensjonsutgifter enn den får dekket gjennom pensjonstilskuddet, må den kunne dokumentere dette overfor kommunen. Dokumentasjon kan bestå av årsoppgave eller kontoutdrag fra pensjonsleverandør, eller av terminvise fakturaer.

Tredje ledd

Barnehagen må så snart den ikke lenger betaler premie basert på avtale om offentlig tjenestepensjon, melde fra om dette til departementet. Særregelen er forbeholdt et fåtall barnehager og er begrunnet i historiske avtaler om offentlig tjenestepensjon. Når barnehagen ikke lenger betaler på en slik avtale, kvalifiserer den ikke til å omfattes av særregelen, og skal tas ut av listen i vedlegg I.

Til§ 5

Kommunen skal gi et påslag for administrasjonsutgifter på 4,3 prosent av gjennomsnittlige driftsutgifter i kommunale ordinære-, familie- og åpne kommunale barnehager. Grunnlaget for beregningen av påslaget for administrasjonsutgifter skal være brutto driftsutgifter, medberegnet pensjonspåslaget etter § 4 .

Til§ 6

Første ledd

Bestemmelsen slår fast at kommunen har plikt til å gi kapitaltilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass.

Andre ledd

Hvis den private barnehagen enten er «ny» eller har «stor økning i godkjent areal» fastsetter bestemmelsen at kommunen skal gi barnehagen kapitaltilskudd per heltidsplass for dette arealet ut fra barnehagens godkjenningsår. Det er barnehagens godkjenning etter barnehageloven § 14 som avgjør godkjenningsåret. Vilkåret er ment å sikre at barnehagens økte kapitalkostnader skyldes faktiske forhold med barnehagens lokaler. Typisk vil oppføring av nye bygg, totalrenoveringer av gamle bygg og lignende føre til at det bygget må godkjennes etter en konkret vurdering i henhold til barnehageloven § 14 . Godkjenningen knytter barnehagen til godkjenningsår i tabellen også for vedtak fremover i tid. Det betyr at hvis barnehagen har godkjenning fra 2018, så får barnehagen tilskudd for godkjenningsåret 2018 i årene fremover.

Til§ 7

Første ledd

Bestemmelsen tilsvarer § 3 første ledd. Se merknadene til § 3 første ledd.

Andre ledd

Bestemmelsen legger til grunn at kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter og administrasjonsutgifter, jf. § 4 andre ledd og § 5 .

Tredje ledd

Bestemmelsen tilsvarer i det vesentlige § 3 tredje ledd. Barn under tre år skal imidlertid vektes 1,25 ganger høyere enn barn over tre år. Se for øvrig merknader til § 3 tredje ledd.

Fjerde ledd

Bestemmelsen slår fast at kommunen skal fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år.

Femte ledd

Det følger av bestemmelsen at kommuner som ikke har kommunale familiebarnehager, har plikt til å bruke satser fastsatt av departementet i utregningen av driftstilskudd til private familiebarnehager. Departementet fastsetter en sats per heltidsplass for barn over tre år og en sats per heltidsplass for barn under tre år. Departementet fastsetter egne satser for tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms og for kommuner i sentralitetssone 5 og 6, se sjette og sjuende ledd.

Syvende ledd

Bestemmelsen slår fast at kommunen skal gi kapitaltilskudd ut fra sats fastsatt av departementet. Reglene i forskriften § 6 om kapitaltilskudd gjelder ikke for familiebarnehager.

Åttende ledd

Bestemmelsen slår fast at kommunen skal gi kapitaltilskudd ut fra sats fastsatt av departementet.

Til§ 8

Første ledd

Bestemmelsen slår fast at kommunen skal gi tilskudd til åpne barnehager per heltidsplass. Bestemmelsen tilsvarer § 3 første ledd.

Andre ledd

Bestemmelsen legger til grunn at kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter og administrasjonsutgifter, jf. § 4 tredje ledd og § 5 .

Tredje ledd

Bestemmelsen angir at kommunen skal fastsette én sats for barnehager som har en ukentlig åpningstid på mellom 6 til 15 timer og én sats for barnehager som har åpningstid over 15 timer. Satsen er felles for drift og kapital. Den skiller ikke på tilskudd til barn under og over tre år, slik som for ordinære barnehager og familiebarnehager. Reglene i forskriften § 6 om kapitaltilskudd gjelder ikke for åpne barnehager.

Fjerde ledd

Kommunen skal ta utgangspunkt i det antallet barn barnehagen er godkjent for, og som barnehagen skal rapportere om etter § 12 femte ledd.

Hvor mange barn barnehagen er godkjent for, fastsettes av kommunen ut fra lokalenes størrelse og kravet om at personalet skal drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet, jf. barnehageloven § 14 .

Hvis det over tid viser seg at fremmøtet er vesentlig lavere enn det som følger av godkjenningen, kan kommunen legge et lavere barnetall til grunn ved beregningen av tilskudd. Kommunen kan gjøre dette ved å fastsette egne rapporteringstidspunkt for åpne barnehager, jf. § 12 andre ledd. Disse rapporteringene fra barnehagen kan være basert på føring av antall barn over en periode som er representativ for barnehagens aktivitetsnivå.

Femte ledd

Det følger av bestemmelsen at kommuner som ikke har kommunale åpne barnehager, har plikt til å bruke satser fastsatt av departementet i utregningen av tilskudd til private åpne barnehager.

Til§ 9

Første ledd

Bestemmelsen fastslår at kommunen har plikt til å fatte vedtak om satser for tilskudd innen 31. oktober året før tilskuddsåret. Kommunene er likevel etter forvaltningsloven forpliktet til å fatte vedtak uten ugrunnet opphold.

Vedtaket skal inneholde kommunens satsberegning eller opplyse om at kommunen vil benytte satser fastsatt av departementet. Det må fremkomme i vedtaket at den endelige satsen kan bli justert på bakgrunn av eventuelle endringer i kommunal deflator og maksimalprisen.

Andre ledd

Vedtaket følger reglene for enkeltvedtak etter forvaltningsloven , noe som blant annet innebærer klageadgang for de private barnehagene.

Til§ 10

Kommunen som fastsetter egne satser skal indeksregulere satsene etter § 3 , § 7 og § 8 med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren. For det første året er det den sist justerte deflatoren som brukes, og for det andre året er det den som kunngjøres i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet som brukes. Dette fastsettes av Finansdepartementet, og offentliggjøres årlig i Nasjonalbudsjettet

Til§ 11

Kommunen skal gjøre fratrekket etter første ledd før kommunen fatter vedtak om tilskuddet etter § 1 . Indirekte økonomisk støtte kan for eksempel være at barnehagen får gratis lokaler eller lokaler med husleie under markedsleie av kommunen.

Tilskudd til for eksempel barn med særlige behov, eller annen økonomisk støtte som ikke går til det ordinære tilbudet i barnehagen, skal holdes utenfor beregningen av tilskudd etter § 1 og skal heller ikke trekkes fra ved tildeling av tilskudd.

Til§ 12

Første ledd

Ingen merknader.

Andre ledd

Kommunen kan bestemme hyppigheten på rapporteringer i lokale retningslinjer. Det skal rapporteres om antall barn, barnas alder og oppholdstid. Kommunen kan bestemme at en økning eller reduksjon av et visst antall barn skal føre til at tilskuddet endres for tiden fremover. Det kan også fastsettes at en viss økning eller reduksjon av barn som er over eller under tre år, utløser endringer i tilskuddet.

Dersom kommunen fastsetter lokale retningslinjer, skal disse fastsettes før tilskuddsåret begynner og ikke endres i løpet av tilskuddsåret.

Tredje ledd

Hvis den private barnehagen har «store aktivitetsendringer», medfører det at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. I den konkrete vurderingen av om det foreligger «store aktivitetsendringer» må det tas høyde for barnehagens størrelse og barnetall. Opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe er eksempel på «store aktivitetsendringer». Kommunen kan ikke fastsette en fast grense for hva som er «store aktivitetsendringer», da dette er en konkret vurdering som skal gjøres på bakgrunn av den enkelte endringen.

Fjerde ledd

Hvis et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapporteres i tilskuddsårets sju første måneder, utløser dette sats for småbarnsplass. Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i årets fem siste måneder, utløser dette sats for storbarnsplass resten av året. Kommunen har ikke adgang til å fravike dette ved rapporteringer etter andre og tredje ledd.

Der kommunene har flere rapporteringstidspunkter i lokale retningslinjer eller ved «store aktivitetsendringer», gjelder vedtakene som fattes fra det aktuelle tidspunktet og tiden fremover. Vedtakene er ikke omgjøring av tidligere vedtak.

Femte ledd

Bestemmelsen angir hva åpne barnehager skal rapportere om, mens § 8 angir hvordan kommunen beregner tilskuddet. I motsetning til ordinære barnehager og familiebarnehager, får åpne barnehager tilskudd med utgangspunkt i hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen, se § 8 tredje ledd, og ikke antall barn med barnehageplass som går i barnehagen.

På grunn av organiseringen som åpne barnehager har, blir rapporteringen etter § 12 første ledd annerledes for denne gruppen barnehager. De skal rapportere om ukentlig åpningstid og hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen, jf. barnehageloven § 14 .

Andre og tredje ledd gjelder for åpne barnehager så langt de passer. Det betyr at kommunen kan fastsette egne rapporteringstidspunkter etter andre ledd for åpne barnehager. Slike rapporteringer fra barnehagen kan være basert på føring av antall barn over en periode som er representativ for barnehagens aktivitetsnivå. Åpne barnehager plikter å melde fra om store aktivitetsendringer, jf. tredje ledd.

Til§ 13

Barnehagen har ikke rett til å beholde tilskudd den urettmessig har mottatt når dette skyldes feil fra barnehagens side. Slike feil kan for eksempel være feilrapportering av barnetall eller aldersfordeling av barn over og under tre år. Kommunen bestemmer om den vil fatte vedtak om tilbakebetaling.

Bestemmelsen omfatter ikke for mye utbetalt tilskudd som alene skyldes feil fra kommunens side.

Til§ 14

Bestemmelsen i forskriften § 14 fastsetter at statsforvalteren er klageinstans på kommunens vedtak om tildeling av kommunalt tilskudd til private barnehager etter § 1 , vedtak om sats etter § 9 og vedtak om tilbakebetaling av tilskudd etter § 13 .

Statsforvalteren er klageinstans for vedtak som gjelder søknad om økt tilskudd etter § 4a første ledd (pensjon) og § 6 andre ledd (kapital). Disse vedtakene kan, avhengig av når barnehagen søker og kommunens behandlingstid, være en del av vedtaket etter § 1 eller et eget vedtak.

Bestemmelsen innebærer at det gjøres unntak fra hovedregelen i forvaltningsloven § 28 om at kommunens eget klageorgan er klageinstans. For øvrig gjelder reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven .

Endret ved forskrift 18 mai 2021 nr. 1550 (i kraft 1 juni 2021).

§ 15Refusjon for barn fra andre kommuner

Kommuner som har private barnehager med barn som er folkeregistrert i en annen kommune, har rett til refusjon for barnehageplassen fra kommunen der barnet er folkeregistrert.

Kommunen skal bruke satser for drift og kapital fastsatt av departementet i beregningen av refusjonskravet, og gjøre fratrekk etter § 11 første ledd.

Første ledd

Bestemmelsen regulerer tilfeller der barn som er folkeregistrert i én kommune, går i en privat barnehage i en annen kommune. Kommunen der barnet er folkeregistrert blir i slike tilfeller refusjonspliktig overfor kommunen der barnet faktisk går i barnehage (vertskommunen).

Bestemmelsen om refusjon omhandler ikke tilfellene hvor barnet har plass i en kommunal barnehage i vertskommunen.

Andre ledd

Kommunen skal bruke satser fastsatt av departementet ved beregningen av refusjonskravet. Kommunen skal gjøre fratrekk etter reglene i § 11 første ledd.

Til§ 16

Bestemmelsen slår fast at kommuner som slår seg sammen, skal bruke de tidligere kommunenes regnskap og barnetall i tilskuddsberegningen til private barnehager frem til den nye kommunen har et eget regnskap og barnetall. Den nye kommunen har et eget regnskap og barnetall som kan brukes til tilskuddsberegning to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført.

Til§ 17

Ingen merknader.