Forskrift
Forskrift om vederlag for legehjelp og fysikalsk behandling ved kommunens helsetjeneste.
| Dato | FOR-1984-03-30-820 forskrift/1984-03-30-820 |
|---|---|
| Korttittel | Forskrift om vederlag for legehjelp m.v. |
| Departement | Helse- og omsorgsdepartementet |
| Rettsområde | — |
| Ikrafttredelse | 01.04.1984 |
| Sist endret | FOR-2001-12-21-1479 forskrift/2001-12-21-1479 fra 01.01.2002 |
| Kilde | Dokumentet hos Lovdata |
Om denne utgaven, kilder og historikk
Du leser den gjeldende konsoliderte teksten slik den sist ble hentet fra Lovdata. Eldre utgaver er uverifiserte rekonstruksjoner og dokumenterer ikke sikkert hvilke regler som gjaldt på en bestemt dato; se versjonsoversikten eller git-loggen for rekonstruksjonene.
Kildefil (Markdown) · Git-logg (uverifisert rekonstruksjon) · Atom-feed · Observerte kildeutgaver · Endringshistorikk ·
I
§ 1
Den som har rett til medisinsk stønad etter lov om folketrygd skal betale vederlag for hjelp for lege eller fysioterapeut ansatt i kommunens helsetjeneste, dersom det ikke i forskrifter etter folketrygdlovens § 2-5 er bestemt at det skal ytes fri hjelp. Det samme gjelder for den som har rett til slik stønad i henhold til gjensidighetsavtale med annet land om sosial trygghet, inngått i medhold av lov om folketrygd § 18-12.
Vederlaget skal i det enkelte tilfelle svare til forskjellen mellom den honorarsats som til enhver tid gjelder etter avtale mellom staten og Den norske lægeforening, respektive Norske Fysioterapeuters Forbund, og folketrygdens refusjonssats.
§ 2
Den som ikke har rett til medisinsk stønad etter lov om folketrygd eller gjensidighetsavtale skal betale et vederlag som i det enkelte tilfelle svarer til honorarsatsene som er nevnt i § 1 .
§ 3
Denne forskrift trer i kraft 1. april 1984.
II
(Opphevet fra 1 jan 2002, jf. forskrift 21 des 2001 nr. 1478 )